AnonymBruker Skrevet 9. juli #22 Skrevet 9. juli Nei, aldri. Håper jeg slipper. Anonymkode: 1cadd...a96
AnonymBruker Skrevet 11. juli #23 Skrevet 11. juli Jeg var 16 år når jeg måtte si til min far at faren hans var død. Anonymkode: 589e6...70d
AnonymBruker Skrevet 11. juli #24 Skrevet 11. juli AnonymBruker skrev (På 29.6.2026 den 10.59): Jeg tenker ikke da på som en del av jobben din, men som privatperson? Jeg måtte gjøre det for første gang nå nylig, da jeg oppdaget at bestevennen til min venn ble funnet død. Det første jeg tenkte var at "nå ødelegger jeg livet til Kåre for alltid", og var helt skjelven da jeg skulle ringe min venn, men var rolig og saklig og sa det slik som det var. Vondt å høre at min venn knakk sammen, men det var det ikke noe annen vei utenom😐 Anonymkode: 6d008...0ed Jeg gjorde det til mamma og min storesøster. Jeg sa det ansikt til ansikt til min mamma, og jeg sa det på melding til min storesøster. Bestemor hadde gått bort. Anonymkode: 0de69...460 1
AnonymBruker Skrevet 11. juli #25 Skrevet 11. juli Jeg måtte fortelle datteren min at en god venninne hun hadde på vårt feriested hadde tatt livet sitt. Det var ganske grusomt. Jeg fortalte også når bestefaren døde, men det var ikke så uventet, bare trist. Anonymkode: 9ffff...095 1
Lidhun Skrevet 13. juli #26 Skrevet 13. juli Jeg har gitt dødsbudskap til mine barn flere ganger, både vedrørende besteforeldre/oldeforeldre, men også yngre folk som var svært uventede dødsfall. Jeg ringte også rundt til flere i slekta, samt hans venner, når min far døde.
Helene Skrevet 13. juli #27 Skrevet 13. juli Ja har gjort det 3 ganger. Den ene gangen var ikke så viktig for min datter, men måtte fortelle til en venninne at en felles venninne hadde gått bort. Så var det dengang min søster tok livet sitt. Det var kjempetøft. Nå sist var det faren til min datter som døde. Familien hans ringte meg, og jeg måtte fortelle datter om dette. Det er nok verst for datteren da jeg var ferdig med mannen for mange år siden. Men det var vondt å fortelle. Nå var der og omstendigheter jeg måtte fortelle om. Mannen hadde dødd av hjerteinfarkt, alene i sin leilighet. Han har sikkert ligget i 3 uker før han ble funnet. Broren hadde prøvd å ringe gjentatte ganger. Til slutt reiste de inn, de bor i en annen by. Politi og brannvesen måtte bryte seg inn i leiligheten, hvor de fant han død. Sikkert ikke noe vakkert syn som møtte dem. Alt dette måtte jeg fortelle datter. Det gjorde meg skikkelig vondt. At jeg måtte fortelle har med språk å gjøre. Farsfamilien er fransk. Datter behersker ikke språket fullt ut, mens jeg snakker det flytende.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå