Gå til innhold

Hva er det vondeste du har opplevd?


Fremhevede innlegg

Skrevet (endret)

- Å se mamma svinne hen av kreft. At hun ble tynnere og tynnere og kastet opp alt hun fikk i seg av næring. 

- Utroskap fra eksen. Og at han ikke brydde seg om hvordan jeg hadde det. 

- Bilulykken i september i fjor, hvor jeg kjørte på en dame (hun overlevde) og mistet førerkortet i 3 mnd. Med påfølgende tlf hit og dit, bot på 14 000,- og skader på bilen min, som jeg er så glad i. Dessuten fikk jeg ikke tatt service og EU kontroll når jeg skulle, p.g.a dette. Jeg hadde IKKE skyld i ulykken, men som bilfører er det jeg som må ta støyten 😥 

Endret av Mardina
  • Liker 1
  • Hjerte 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet
Mardina skrev (2 minutter siden):

- Å se mamma svinne hen av kreft. At hun ble tynnere og tynnere og kastet opp alt hun fikk i seg av næring. 

- Utroskap fra eksen. Og at han ikke brydde seg om hvordan jeg hadde det. 

- Bilulykken i september i fjor, hvor jeg kjørte på en dame (hun overlevde) og mistet førerkortet mitt i 3 mnd. Med påfølgende tlf hit og dit, bot på 14 000,- og skader på bilen min, som jeg er så glad i. Jeg hadde IKKE skyld i ulykken, men som bilfører er det jeg som må ta støyten 😥 

Hvordan kunne du få bot og straff om du ikke hadde skyld??

Anonymkode: cc437...c5c

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvordan kunne du få bot og straff om du ikke hadde skyld??

Anonymkode: cc437...c5c

Fordi det er dessverre sånn systemet fungerer. Bilfører får alltid skylden når sånne ting skjer. 

Skrevet

Selv kommer jeg fra en mor som har manipulativ schizofreni og alkohol assosiert demens og en far som er emosjonell umoden og eller har narrsistiske trekk. Når far tok kontakt med meg i en alder av 23 fordi han ville bli kjent med meg så lot jeg det, han og stefamilien hans lot meg falle inn i en illusjon av familie. Det er bare dem siste 3 årene jeg har sett og akseptert virkeligeten for det den er. Alt basert på mønstre over flere tiår og mange meldinger som jeg har fra dem som profesjonelle har lest, dem mener at det ligger mye i det jeg selv har sett. Jeg hadde en fastlege en gang som sa til meg "Han burde klare å være faren din også når han klarer å være bonusfar for andre". Han har to stedøtre. Jeg hadde også en psykolog som sa til meg på den siste timen "Du har opplevd mye som ingen fortjener å oppleve, samtidig så har du stor omsorgsevne for andre mennesker". Hun avsluttet timen med å tørke en tåre fra et av øynene sine, det er medmennskelighet. 

Mor har barn med 4 menn, en av dem er den dømte barnevakten, en barnevakt som selv misbrukte sine egne barn ifølge det jeg fikk høre i rettsalen.  Jeg kuttet helt kontakt med mor for 2 år siden for min egen helse og liv. Jeg ble seksuelt misbrukt en gang når jeg var 13 år av en dømt pedofil, en barnevakt som mor stolte på ifølge papirene fra barnevernet. Jeg var i en rettsprosess som varte i over 2 år for bare 2 år siden, jeg vant både i tingretten og lagmansretten, høyesterett tok det ikke videre. Jeg har kommet meg videre fra akkurat den hendelsen fordi jeg ble hørt, trodd og vant. 

Når jeg tar opp ting, blir jeg møtt med forsvar, karakterangrep, manipulasjon, avisning, omsorgssvikt, skyld, skam,  emosjonell utpressing, gaslighting og stillhet som straff. Jeg har fått høre at jeg lager mine egne falske virkelighetsoppfatninger og at han ikke forstår det og at jeg blir mer og mer lik mor som er schizofren, og at det er skremmende og mye annet bullshit. Jeg har vært den som har holdt freden innad stefamilien hans uten å angripe noen av dem.  Far svarer ikke når jeg sier god farsdag til ham eller tar kontakt ellers, så jeg har distansert meg. Det er sannsynlig at jeg ikke kommer til å ønske ham god farsdag videre, sende gaver eller skrive noe som helst når han sender julegave og bursdagsgave gjennom Vipps. Slike mennesker klarer ikke å se innover seg selv, tar ikke ansvar for sine egne handlinger og det er noe man ikke kan fikse alene. 

Jeg har minimal kontakt med far og hans stefamilie, en familie som har alltid støttet opp under hans mønster, en famillie som jeg trodde var ekte og trygg men viste seg å være annet. En far som har stadig utført karakterdrap på meg, sammenlignet meg med mor og sa selv at han forventer seriøsitet og ærlighet men så lenge det ikke rokker ved hans eget selvbilde. En stemor som forventer at jeg skal gjøre meg selv liten for å holde på freden. Jeg angrep dem aldri, jeg var bare seriøs og ærlig. Far var aldri der i min oppvekst og til og med ikke nå som jeg er voksen, han har aldri vært der for meg på ekte måter som voksne barn fortjener. 

Jeg fikk KPTSD og ble ufør av alt dette. 

Jeg gikk rett i sorg, aldri vært sint eller bitter sånn sett men blir alikavel kalt sint og bitter. 

Dette er det vondeste jeg har opplevd.

  • Hjerte 1
Skrevet

Det må være ulykken som skadet meg for livet og å miste håret.

Anonymkode: d168e...a4f

  • Hjerte 2
Skrevet

Ørebetennelse

Anonymkode: 65e37...66c

Skrevet

Det verste jeg har opplevd er nok årene jeg var samboer med en mann som var ekstremt kontrollerende og utsatte meg for psykisk vold. Bruddet var også forferdelig, og jeg slet veldig i etterkant. 

Anonymkode: 82e7b...b45

  • Hjerte 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 timer siden):

At min søster har fått seg mann som ikke vil ha noe med meg å gjøre uten at jeg får så mye som ett hint om hvorfor...fra å være min beste venninne til at vi overhodet ikke har kontakt, ikke en gang en melding her og der...

Anonymkode: 51b5f...c2d

Høres ut som en psykopat som isolerer venninna di. Det har neppe med deg personlig å gjøre.

Anonymkode: b872b...e5f

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet
Mardina skrev (5 timer siden):

Fordi det er dessverre sånn systemet fungerer. Bilfører får alltid skylden når sånne ting skjer. 

Dette høres nå helt sinnsykt ut.

Anonymkode: cc437...c5c

Skrevet

Jo mer jeg skrev jo verre ble jeg psykisk. Jeg orker ikke å gi det energi. 

Anonymkode: e782f...1aa

AnonymBruker
Skrevet

Utroskap. 

Kom fullstendig uventet, jeg trodde vi hadde det bra sammen og elsket hverandre. Jeg hadde aldri trodd eksmannen min kunne gjøre noe slikt, og jeg stolte fult og helt på han. Dette ødela meg psykisk over en svært lang periode, og jeg føler meg fortsatt ikke som meg selv igjen, til tross for det er 2 år siden. 

Anonymkode: 92ab8...8c4

AnonymBruker
Skrevet
Mardina skrev (21 timer siden):

Bilulykken i september i fjor, hvor jeg kjørte på en dame (hun overlevde) og mistet førerkortet i 3 mnd. Med påfølgende tlf hit og dit, bot på 14 000,- og skader på bilen min, som jeg er så glad i. Dessuten fikk jeg ikke tatt service og EU kontroll når jeg skulle, p.g.a dette. Jeg hadde IKKE skyld i ulykken, men som bilfører er det jeg som må ta støyten 😥 

Dette er min største skrekk… ❤️

Anonymkode: 3cb3a...4af

AnonymBruker
Skrevet

14-dagers tverrfaglig utredning for langvarig utmattelse (ME/CFS) ved barneavdeling for nevrofag. Datteren min, far og jeg ble behandlet med aggresjon og ville påstander fra helsepersonell der vi forventet å få hjelp. Senere skjønte jeg at alle pårørende og pasienter beskrives likt. Det var vanvittig skremmende at ansatte på et sykehus nærmest var fiendtlig fordi et barn hadde en bestemt diagnose.
 

Hun har ellers ikke vært mye syk før dette, men vi har aldri opplevd noe slikt av helsepersonell.

Etterpå har jeg lest og hørt om flere titalls med helt like erfaringer. Og lest at dette er vanlig i Norge pga funksjonell tilnærming (en revitaliserert, utskjelt 50-talls psykiatri).  I Danmark stemte et samlet folketing for at funksjonelle tilnærmingen ikke skulle brukes.

Verre enn min beste venninnes dødsfall og alt annet jeg har opplevd. Det har blitt sendt utallige klager til sykehuset, statsforvalteren og barneombudet fra andre i flere tiår, ingen tas hensyn til. Å stå der med et sykt barn og få «helsehjelp» som om vi var på 50-tallet eller hos en kvakksalver var surrealistisk i 2026. Vi klager ikke engang fordi vi ikke greier mer. 

Dette handler om makt, og at et nettverk av mektige institusjoner, noen få psykiatere og fagpersoner tror på denne faglig sterkt kritiserte funksjonelle tilnærmingen som de kaller biopsykososial. 

Ingen tro på at de nye retningslinjene som kommer til jul blir noe bedre. Det verste er at BUP, pediatere, allmennleger og fysioterapeuter nå har fått veiledere i funksjonell tilnærming fra samme miljø, dette vil ramme mange flere barn og foreldre andre steder enn på sykehuset de stammer fra. Og på områder uten dokumentasjon for at tilnærmingen virker (brukes på andre tilstander enn de som faktisk er funksjonelle). At ikke helseministeren forstår dette er utrolig. 

Anonymkode: 0d8d9...ef1

AnonymBruker
Skrevet

Min svoger fikk akutt psykose, og gjorde alt i sin makt å skåne min søster og deres barn fra den amerikanske etterrettningen… å se hva hans sykdom gjorde mot familien hans i mangemangemange år etterpå var hjerteskjærende. Når en bare kan stå på sidelinja, og ikke ha mulighet til å hjelpe noe særlig er helt forferdelig. Å se noen man er glad i ikke få den hjelpen de trenger fordi systemet er dårlig. 

Anonymkode: d8f10...02d

Skrevet

Mobbing i barndommen. 

AnonymBruker
Skrevet
UnknownUser0 skrev (På 29.6.2026 den 16.25):

Selv kommer jeg fra en mor som har manipulativ schizofreni og alkohol assosiert demens og en far som er emosjonell umoden og eller har narrsistiske trekk. Når far tok kontakt med meg i en alder av 23 fordi han ville bli kjent med meg så lot jeg det, han og stefamilien hans lot meg falle inn i en illusjon av familie. Det er bare dem siste 3 årene jeg har sett og akseptert virkeligeten for det den er. Alt basert på mønstre over flere tiår og mange meldinger som jeg har fra dem som profesjonelle har lest, dem mener at det ligger mye i det jeg selv har sett. Jeg hadde en fastlege en gang som sa til meg "Han burde klare å være faren din også når han klarer å være bonusfar for andre". Han har to stedøtre. Jeg hadde også en psykolog som sa til meg på den siste timen "Du har opplevd mye som ingen fortjener å oppleve, samtidig så har du stor omsorgsevne for andre mennesker". Hun avsluttet timen med å tørke en tåre fra et av øynene sine, det er medmennskelighet. 

Mor har barn med 4 menn, en av dem er den dømte barnevakten, en barnevakt som selv misbrukte sine egne barn ifølge det jeg fikk høre i rettsalen.  Jeg kuttet helt kontakt med mor for 2 år siden for min egen helse og liv. Jeg ble seksuelt misbrukt en gang når jeg var 13 år av en dømt pedofil, en barnevakt som mor stolte på ifølge papirene fra barnevernet. Jeg var i en rettsprosess som varte i over 2 år for bare 2 år siden, jeg vant både i tingretten og lagmansretten, høyesterett tok det ikke videre. Jeg har kommet meg videre fra akkurat den hendelsen fordi jeg ble hørt, trodd og vant. 

Når jeg tar opp ting, blir jeg møtt med forsvar, karakterangrep, manipulasjon, avisning, omsorgssvikt, skyld, skam,  emosjonell utpressing, gaslighting og stillhet som straff. Jeg har fått høre at jeg lager mine egne falske virkelighetsoppfatninger og at han ikke forstår det og at jeg blir mer og mer lik mor som er schizofren, og at det er skremmende og mye annet bullshit. Jeg har vært den som har holdt freden innad stefamilien hans uten å angripe noen av dem.  Far svarer ikke når jeg sier god farsdag til ham eller tar kontakt ellers, så jeg har distansert meg. Det er sannsynlig at jeg ikke kommer til å ønske ham god farsdag videre, sende gaver eller skrive noe som helst når han sender julegave og bursdagsgave gjennom Vipps. Slike mennesker klarer ikke å se innover seg selv, tar ikke ansvar for sine egne handlinger og det er noe man ikke kan fikse alene. 

Jeg har minimal kontakt med far og hans stefamilie, en familie som har alltid støttet opp under hans mønster, en famillie som jeg trodde var ekte og trygg men viste seg å være annet. En far som har stadig utført karakterdrap på meg, sammenlignet meg med mor og sa selv at han forventer seriøsitet og ærlighet men så lenge det ikke rokker ved hans eget selvbilde. En stemor som forventer at jeg skal gjøre meg selv liten for å holde på freden. Jeg angrep dem aldri, jeg var bare seriøs og ærlig. Far var aldri der i min oppvekst og til og med ikke nå som jeg er voksen, han har aldri vært der for meg på ekte måter som voksne barn fortjener. 

Jeg fikk KPTSD og ble ufør av alt dette. 

Jeg gikk rett i sorg, aldri vært sint eller bitter sånn sett men blir alikavel kalt sint og bitter. 

Dette er det vondeste jeg har opplevd.

Barnevakten som var skyld i at et barn døde? 

Anonymkode: 2a41f...e33

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...