Har du en psykisk lidelse?

[AnonymBruker]

Nja. Jeg er autist, men det er jo strengt tatt ikke en psykisk lidelse. 

Så har jeg kompleks PTSD, depresjon og er utbrent som følge av det. Påvirker ved at det meste oppleves mer krevende enn det burde. 

Anonymkode: 7ec90...d31

[AnonymBruker]

Nei, jeg har ikke det nå. Men var alvorlig syk med anoreksi og depresjon som ung. Er heldigvis frisk. Mannen min derimot har kompleks ptsd og Adhd. 

Anonymkode: 835f5...425

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hvordan påvirker det?

Anonymkode: e5649...4eb

Jeg er ufør, klarer bare å være med venner noen ganger i året, er veldig mye sliten for kroppen blir så stresset av at jeg bor nær andre. Føler meg ofte overveldet.

Anonymkode: f6366...efa

[AnonymBruker]

Angst, depresjoner. Har vært utsatt for mobbing i barndommen og har en veldig sterk sårbarhet der. Jeg hadde en bipolardiagnose, men den ble fjernet fordi de var tvil om hypomane episoder. 

Så nå står jeg bare igjen med udefinert angst, depresjon og personlighetsforstyrrelse.  Jeg er ikke verdt en dritt i det offentlige psykiatrisk helsevesenet føles det som. Har feil diagnoser.  I det private har jeg brukt store midler på psykiatrisk hjelp.

Anonymkode: 49200...c1c

[AnonymBruker]

Ja, OCD. Usikker på hvor mye det faktisk påvirker meg, har aldri hatt et liv uten. Jeg ble diagnostisert tidlig barndom.

Anonymkode: 4ae02...f91

[AnonymBruker]

Ja, PTSD. Etter et forhold med voldtekt og psykisk mishandling, anmeldte han til politiet, saken ble selvsagt henlagt. Jeg sitter igjen med PTSD og må gå i behandling hver uke, og går på AAP. Han er ute på byen hver uke og fortsetter sitt vanlige liv

Anonymkode: d31a7...148

[AnonymBruker]

Angst, depresjon, unnvikende pf, som ble til blandet pf. Er nå frisk fra alle av de. 

Har hatt stor nytte av gruppeterapi for personlighets problematikken. 

Merker lite til gamle problemer i hverdagen nå, angsten og katastrofe tanker kan dukke opp i perioder med mye stress, men ikke uhåndterlig slik det var før. 

Anonymkode: 0230c...142

[AnonymBruker]

KPTSD: påvirker meg i hverdagen ved at jeg dissosierer når jeg føler meg utrygg i en relasjon. Da «skrur jeg av» egne følelser og handler på automatikk, og kan si ting jeg ikke har helt kontroll på. For min del handler det som oftest om å si det den andre vil høre. Det gjør det vanskelig å sette grenser. Jeg blir veldig sliten av en del relasjoner og situasjoner, isolerer meg gjerne når det blir for mye. Det gjør også at enkelte ting, som f.eks. nærhet, er krevende og kan vekke ganske sterke reaksjoner i meg. 
 

ADHD: påvirker meg aller mest ved at jeg ikke kommer i gang med ting eller får fullført noe. Jeg har også veldig dårlig impulskontroll. Litt ekstra sensitiv. Glemmer ting og ødelegger en del. 
 

tilbakevendende depresjon: påvirker meg ved at alt blir meningsløst og mørkt. Jeg mister all motivasjon til alt, vil helst bare dø. Blir negativ og nedstemt. Blir veldig sliten

Anonymkode: ec52e...dd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

KPTSD: påvirker meg i hverdagen ved at jeg dissosierer når jeg føler meg utrygg i en relasjon. Da «skrur jeg av» egne følelser og handler på automatikk, og kan si ting jeg ikke har helt kontroll på. For min del handler det som oftest om å si det den andre vil høre. Det gjør det vanskelig å sette grenser. Jeg blir veldig sliten av en del relasjoner og situasjoner, isolerer meg gjerne når det blir for mye. Det gjør også at enkelte ting, som f.eks. nærhet, er krevende og kan vekke ganske sterke reaksjoner i meg. 
 

ADHD: påvirker meg aller mest ved at jeg ikke kommer i gang med ting eller får fullført noe. Jeg har også veldig dårlig impulskontroll. Litt ekstra sensitiv. Glemmer ting og ødelegger en del. 
 

tilbakevendende depresjon: påvirker meg ved at alt blir meningsløst og mørkt. Jeg mister all motivasjon til alt, vil helst bare dø. Blir negativ og nedstemt. Blir veldig sliten

Anonymkode: ec52e...dd9

Må bare si at det har hjulpet en del med medisiner både for depresjon og ADHD. Og terapi og å jobbe med det indre barnet hjelper meg å jobbe med KPTSD. Det blir stadig bedre og bedre 

Anonymkode: ec52e...dd9

[AnonymBruker]

Dere som har Ptsd, hva slags hjelp får dere? Får dere mer hjelp enn pasienter som da "bare" har angst og depresjoner? 

Jeg har lurt litt på om jeg burde vært utredet for ptsd om det ville gitt et klarere bilde av problemene mine.

Anonymkode: 49200...c1c

[Rosakatt]

Ocd og generell angst pluss pluss. Det har gjort meg isolert og redd for det meste, så har bare gått å savnet å leve men samtig føle frykt av eventyret å gå ut med søppla. Det å gå til skogkanten alene er ikke helt utenkelig, men det føles som 90 prosent sjangse å bli overfallt. Så det er trist for jeg elsker å sanse og kjenne solen på huden og vinden i håret. Mental helse er en forferdelig ting, klem till dere alle 💖

Ikke lege, pasient! Så egen erfaring.
PS: Håper dette kan hjelpe noen der ute. Jeg tok nettop blodprøver og fikk vite jeg har manglet på alle områder relatert til mental helse. Håper det vil bedre noe og oppfordrer dere andre til å sjekke det samme, om så det er en sjangse. Også om dere ikke har ocd. Da kroppen om den har vitamin mangel kan være i frykt og flykt modus nettop av denne årsaken eller i andre tilstander, så greit å få fylt opp lagrene også jobbe med det mentale fra et mulig bedre ståsted når det er gjort. Jeg har nettop begynt med vitamin tilskudd, så jeg vet ikke resultatet enda. 

Og PS igjen, les dere opp om dere finner ut dere må ha tilskudd, for det er ting som ikke skal taes sammen eller taes sammen med ulike matvarer eller drikker for det hindrer opptak. Multivitamin kan feile om det inneholder stoffer som blokkerer hverandres inntak. Og pass på for høye doser av ting som man ikke tisser ut, og pass på at du får høye nok doser til å faktisk øke. Så sjekk hos lege, så sjekk blodprøvene selv om du får dem på app, for det er stor sjangse de ikke forteller om alt som er lavere enn det bør være. Å er noen redd tabeletter finns det måter rundt, som jeg for eksempel knuser d vitamin og folat, tar flytende jern, sugetabelett for b 12 og brustabelett for magnesium. Og om du må ta d vitamin som mange må og som er relatert til ocd, om du får tilfeldige smerter, sjekk om du bør ta magnesium også. Magnesium lagret er skjult? Så for meg sto det jeg har, men d vitaminen tok alt jeg hadde å det tok noen dager før rare smerter rundt om kroppen oppsto, som forsvant da jeg begynte med magnesium og ventet noen dager med d vitaminene. Så mye sånnt rart man må sjekke og ikke får beskjed fra legen om i min erfaring. 

[veronica<3]

Tråden er ryddet for latterliggjøring.

veronica<3, mod.

[AnonymBruker]

Ble først diagnosert med bipolar 2 i tjueåra… så angst, depresjon, «mono-polar», men nå, 20+ år  har jeg endelig fått diagnosen jeg har mistenkt selv i lengre tid (etter at medisinsk utdannende i nær relasjon hadde sterk mistanke om feil diagnose). Jeg har ADHD, med tilleggsdiagnoser angst og depresjon. Som visstnok er veldig normalt med sent diagnosert kvinner med adhd. 
 

påvirker meg i høyeste grad i hverdagen. Jeg kan ikke jobbe fullt, 80% fungerer så vidt. Jeg skulle vært mer sykemeldt enn jeg er, men har jo dette fantastiske «flink pike» syndromet så godt innprentet at legen min omtrent må tvinge meg til sykemelding når det har gått for langt. Og da har samboer/mamma tvunget meg til legen først. Klarer  ikke bruke sykemeldingen til å hente meg inn, slik jeg skal, fordi jeg konstant har angst og panikk for hva sjefen, folk og staten skal tro om meg. Går tilbake på jobb lenge før jeg er «på beina» igjen og kaver meg gjennom livet konstant gispende etter luft. 
 

Det var en slags lettelse å få diagnosert adhd, fordi «alt» falt på plass. Men den er bittert også. Tenk om jeg kunne fått rett diagnose tidligere. Kanskje jeg hadde fått fullført utdannelsen min? Hatt bedre jobb/lønn (jobber i et utakknemlig lavtlønnet yrke siden jeg ikke har mer enn vgs og et par år på UiO uten ferdig grad)? Fungert bedre i forhold? Jeg er samboer nå med en som har AuDHD. Det er til tider krevende 🫣, men også takknemlig da vi forstår hverandre på et annet nivå. 
 

men ja det påvirker hverdagen min i aller høyeste grad. Fra jobb til privatliv, hobby, sinnsstemning, energi, økonomi… absolutt alt egentlig. 
 

nå er jeg ikke medisinert, enda, venter på utprøving der. Forhåpentligvis i løpet av sensommer/høst. Da jeg nettopp fikk diagnosen for et par uker siden. Jeg er spent, men også skeptisk. 

Anonymkode: 87bba...0f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.6.2026 den 9.12):

Isåfall, hvilken? og hvordan påvirker det deg i hverdagen? 

Anonymkode: 3a03b...c4a

Både og. Jeg havner lett i fight or flight (psykisk), men det er pga en fysisk årsak/sykdom. 

Anonymkode: 7432f...203

[AnonymBruker]

Alvorlig og samnensatt angst, Jeg er ufør så klarer ikke å ivareta meg selv økonomisk og tåler lite ekstra belastning. I skrivende stund er jeg i dårlig forfatning som følge av langvarig og høy belastning..

Anonymkode: 5b876...5a7

[Plexi]

Heldigvis ikke, men for en 4-5 år siden hadde jeg en del måneder jeg fikk føle på depresjon etter først å blitt oppmerksom på at helsa ikke var helt der den skulle i form av et TIA/drypp  (lite, ingen ettervirkninger)  og deretter tap av en forelder noen måneder etter.  Dette gjorde meg brutalt klar over min egen dødelighet og jeg slet en stund. 
Det var ikke et godt sted å være...

[AnonymBruker]

PTSD. Fikk det etter å ha blitt utsatt for grov fysisk vold på jobb.

I hverdagen fungerer jeg fint. Jobber 100%, har gjort det hele tiden, og lever stort sett som før, men jeg kan i enkelte situasjoner gå i fys og koble ut. Men det er lengre og lengre mellom hver gang det skjer. 

Anonymkode: e0c39...2e4

[Purple_Pixiedust]

Shizoaffektiv og ruslidelse. 

Det går opp og ned. Ble skrevet ut i dag etter nesten 4 mnd innlagt på akuttpsykiatrisk. Håper på en god sommer. 

[AnonymBruker]

Har hatt flere og har flere og de har påvirket livet forskjellig over tid. Det som er relevant nå er;

KPTSD
Er ufør hovedsakelig på grunn av det. Ødelagt livet mitt helt. Enslig, barnløs og alene og er dømt til et liv alene. Fungerer ikke med andre mennesker, stoler ikke på noen, slipper ingen inn, ingen relasjoner betyr noe på grunn av frykt og gammel lærdom. Har ingen ekte relasjoner og er ikke i stand til å elske noen eller å være nær noen. 

OCD
Styrer hele meg, såpass mye at jeg ikke vet hva som er meg og hva som er OCD lengre. Sliter med tvangstanker og tvangshandlinger hver dag, hele dagen. Orker ikke å utdype, blir for langt. 

Spiseforstyrrelse (Anoreksi og bulimi, svinger imellom de to)
Ødelegger livet mitt fysisk, psykisk, sosialt og økonomisk. Har tatt over livet mitt de siste 6-7 årene. Lever isolert og i hemmelighet, skjøvet familie og venner unna meg i frykt for å bli oppdaget og tvunget i behandling igjen. 

Tilbakevennende depressiv lidelse.
Sier seg selv, dømt til et liv med evig depresjon som aldri går over men som svinger fra ille til enda verre. Mitt beste er andres verste, evig følelse av tomhet, meningsløshet og håpløshet. KPTSD forsterker disse følelsene så klart, men selv uten det så vil jeg alltid ha det på grunn av denne diagnosen. 


Når jeg isolerer meg fra alt og alle, så føler jeg meg frisk i min egen lille syke verden. Slik har det vært de siste to årene nå. Hver dag handler om tvangstanker/tvangshandlinger, mat og å komme meg til neste dag. Monoton og meningsløst hverdag og liv. 

Anonymkode: 14a48...b5e

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Har hatt flere og har flere og de har påvirket livet forskjellig over tid. Det som er relevant nå er;

KPTSD
Er ufør hovedsakelig på grunn av det. Ødelagt livet mitt helt. Enslig, barnløs og alene og er dømt til et liv alene. Fungerer ikke med andre mennesker, stoler ikke på noen, slipper ingen inn, ingen relasjoner betyr noe på grunn av frykt og gammel lærdom. Har ingen ekte relasjoner og er ikke i stand til å elske noen eller å være nær noen. 

OCD
Styrer hele meg, såpass mye at jeg ikke vet hva som er meg og hva som er OCD lengre. Sliter med tvangstanker og tvangshandlinger hver dag, hele dagen. Orker ikke å utdype, blir for langt. 

Spiseforstyrrelse (Anoreksi og bulimi, svinger imellom de to)
Ødelegger livet mitt fysisk, psykisk, sosialt og økonomisk. Har tatt over livet mitt de siste 6-7 årene. Lever isolert og i hemmelighet, skjøvet familie og venner unna meg i frykt for å bli oppdaget og tvunget i behandling igjen. 

Tilbakevennende depressiv lidelse.
Sier seg selv, dømt til et liv med evig depresjon som aldri går over men som svinger fra ille til enda verre. Mitt beste er andres verste, evig følelse av tomhet, meningsløshet og håpløshet. KPTSD forsterker disse følelsene så klart, men selv uten det så vil jeg alltid ha det på grunn av denne diagnosen. 


Når jeg isolerer meg fra alt og alle, så føler jeg meg frisk i min egen lille syke verden. Slik har det vært de siste to årene nå. Hver dag handler om tvangstanker/tvangshandlinger, mat og å komme meg til neste dag. Monoton og meningsløst hverdag og liv. 

Anonymkode: 14a48...b5e

Høres virkelig forferdelig ut. ❤️