Mailen jeg ikke kan sende:

[Moens]

Fyyy søren så rare enkelte folk er her inne. 

Noen bruker skriving for å bearbeide sorg, tap, sinne og andre følelser. Han skal ikke sende. Dette var for han selv. Ikke for henne.

Av og til lurer jeg på hvordan verdenen hadde blitt om vi var litt mer romslig med hverandre og holdt godt kjeft når vi ikke hadde noe fornuftig å si 🤔

Endret i går, 06:28 av Moens

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har og en, som aldri forsvinner fra mitt hjerte. Selv om jeg ikke klarte å se en framtid med han, da vi hadde forskjellige ønsker. Og her er det 12 år siden. Problemet er at vi hadde det så utrolig bra, at jeg finner jo ikke en annen mann jeg har det så bra med. Så her er jeg langvarig singel.

Anonymkode: 6da7a...065

Samme her. Er bare 2 år inne i løpet,men har samtidig levd en god stund og er godt voksen. Henter frem minnene iblandt, og lar det bli med det.

Anonymkode: b9193...142

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Takk. Hun trengte mer av meg enn jeg gav, delvis på grunn av jobb og familie. I tillegg nedprioriterte jeg henne over jobb en for lang periode. Etter noen år innså jeg at det ikke var verdt å bruke så mye tid på jobb, og at jeg heller ville bruke alt overskuddet på oss. Det var for sent.

Samtidig så var vi ikke helt på bølgelengde når det kom til det emosjonelle. Hun forstod ikke intuitivt mine behov og gjorde en del valg som såret meg uten at det var med vilje. Så det ble en negativ spiral den siste tiden i lag.

 

Til dere som ville blokkert om dere fikk denne mailen: Jeg tror dere har misforstått poenget. Denne teksten er skrevet av meg, for meg. Det er ikke en tekst jeg kommer til å sende henne. Jeg vil jo ikke ha henne tilbake, og hvis jeg hadde ønsket at vi gjenopptok kontakten, hadde jeg startet en helt vanlig samtale på snapchat.

Anonymkode: 248d7...f00

Forstår. 

Vel, til neste gang håper jeg du har lært at den man elsker viser man at man elsker og prioriterer. Ellers ryker neste forhold også. 

Og du, INGEN forstår intuiativt hva andre trenger. Selv en partner er ikke tankeleser, og man kan ikke forvente det. Man MÅ kommunisere sine behov, til og med når man har vært gift 20 år. 

Største kvinnefeil i forhold er ofte at man tror hinting er tilstrekkelig, fordi det ofte er tilstrekkelig mellom kvinner, men menn kan så definitivt kommunisere for dårlig også. Intuisjon bør man virkelig aldri satse på. 

Anonymkode: 4cfca...931

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Takk. Hun trengte mer av meg enn jeg gav, delvis på grunn av jobb og familie. I tillegg nedprioriterte jeg henne over jobb en for lang periode. Etter noen år innså jeg at det ikke var verdt å bruke så mye tid på jobb, og at jeg heller ville bruke alt overskuddet på oss. Det var for sent.

Samtidig så var vi ikke helt på bølgelengde når det kom til det emosjonelle. Hun forstod ikke intuitivt mine behov og gjorde en del valg som såret meg uten at det var med vilje. Så det ble en negativ spiral den siste tiden i lag.

 

Til dere som ville blokkert om dere fikk denne mailen: Jeg tror dere har misforstått poenget. Denne teksten er skrevet av meg, for meg. Det er ikke en tekst jeg kommer til å sende henne. Jeg vil jo ikke ha henne tilbake, og hvis jeg hadde ønsket at vi gjenopptok kontakten, hadde jeg startet en helt vanlig samtale på snapchat.

Anonymkode: 248d7...f00

Jeg hadde ikke blokkert. 

Teksten var fin. 

Hilsen kvinne 48

Anonymkode: 276aa...1e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Forstår. 

Vel, til neste gang håper jeg du har lært at den man elsker viser man at man elsker og prioriterer. Ellers ryker neste forhold også. 

Og du, INGEN forstår intuiativt hva andre trenger. Selv en partner er ikke tankeleser, og man kan ikke forvente det. Man MÅ kommunisere sine behov, til og med når man har vært gift 20 år. 

Største kvinnefeil i forhold er ofte at man tror hinting er tilstrekkelig, fordi det ofte er tilstrekkelig mellom kvinner, men menn kan så definitivt kommunisere for dårlig også. Intuisjon bør man virkelig aldri satse på. 

Anonymkode: 4cfca...931

Jeg ser at intuitivt ble feil ord å bruke her. Jeg sa veldig tydelig hva jeg trengte, både ansikt til ansikt og over tekst, og hvordan handlingene hennes fikk meg til å føle. Med intuitivt, så mener jeg at det virket som at hun ikke klarte å koble ordene mine til følelser og handlinger. For eksempel skulle vi tilbringe en helg på hotell i lag, noe hun hadde ønsket lenge og jeg hadde planlagt for oss. Jeg hadde booket alt, valgt ut restauranter hun kom til å sette pris på og betalte for alt. Likevel tilbragte hun såpass mye tid med venner i tiden før helgen at hun var helt utslitt, slik at vi tilbragte mesteparten av helgen i senga på hotellet og så på serier.

Det er jo koselig det og, men når hun valgte å prioritere venner slik at hun ikke orket annet enn å slappe av i sofaen med meg gang på gang, så føltes ikke det noe godt. Det siste året var det mer regelen enn unntaket at hun var utslitt og jeg gjorde alt av husarbeid, matlaging og handling når vi var i lag.

I ettertid har jeg tenkt på om det kunne vært en form for hevn at jeg prioriterte jobb over henne i en for lang periode, men da vi pratet under bruddet så forklarte hun at hun ikke hadde skjønt hvor sårende det var for meg. Til tross for at jeg hadde forklart henne det mange ganger. Hun slet også gjennom hele forholdet vårt å prate om følelser om det ikke var i nuet. Det har kanskje noe med at hun ikke hadde en indre stemme eller indre bilder. Når hun leste noe så kunne hun ikke se det for seg, men jeg vet ikke hva det heter.

Anonymkode: 248d7...f00

[AnonymBruker]

Jeg syns du skriver kjempe fint, selv om personlig har jeg tenkt nei rundt hvor mye du egentlig ser for deg å kunne nyte sansene med disse andre, men forstår det er for å fortelle hvor mye du vil ha henne, eller forteller du om en frustrasjon for deg selv? 

Har du vurdert om det at du ser på snap minnen hver dag og dyrker denne veien i hjernen din, så hvordan skal du kunne gå videre? Er det kjærlighet eller er det dette?

Tror det heter afantasi det hun har. Er en sjangse at det er derfor, også så tilfeldig at du er så god til å formidle. Så det ble en skjevfordeling eller du følte du dro mye av lasset på den biten, så ensomt for deg både mentalt og fysisk? Er du så god til å formidle nettop fordi hun ikke har indre bilder? Men hun vil jo ikke se det for seg? Men prøver du i ekstra stor grad å fortelle for å kompensere til henne? 

Anonymkode: 9040c...7db

[AnonymBruker]

Vondt med sånne følelser..

Jeg har også en mann i livet, jeg har det litt sånn med.

Det kan ikke bli oss... men det er nå 5 år siden bruddet, og jeg kommer bare ikke over han. Jeg tenker på han hver dag.

Anonymkode: e4328...294

[Lur Venn]

Kom deg videre, slutt å torturere deg selv 

[AnonymBruker]

Virker som du dyrker sorgen, det er ikke bra. Glem snap og minner, kom deg videre! Om du ikke klarer det alene, oppsøk hjelp.

Kvinne 54 år.

Anonymkode: 91b98...6aa

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg ser at intuitivt ble feil ord å bruke her. Jeg sa veldig tydelig hva jeg trengte, både ansikt til ansikt og over tekst, og hvordan handlingene hennes fikk meg til å føle. Med intuitivt, så mener jeg at det virket som at hun ikke klarte å koble ordene mine til følelser og handlinger. For eksempel skulle vi tilbringe en helg på hotell i lag, noe hun hadde ønsket lenge og jeg hadde planlagt for oss. Jeg hadde booket alt, valgt ut restauranter hun kom til å sette pris på og betalte for alt. Likevel tilbragte hun såpass mye tid med venner i tiden før helgen at hun var helt utslitt, slik at vi tilbragte mesteparten av helgen i senga på hotellet og så på serier.

Det er jo koselig det og, men når hun valgte å prioritere venner slik at hun ikke orket annet enn å slappe av i sofaen med meg gang på gang, så føltes ikke det noe godt. Det siste året var det mer regelen enn unntaket at hun var utslitt og jeg gjorde alt av husarbeid, matlaging og handling når vi var i lag.

I ettertid har jeg tenkt på om det kunne vært en form for hevn at jeg prioriterte jobb over henne i en for lang periode, men da vi pratet under bruddet så forklarte hun at hun ikke hadde skjønt hvor sårende det var for meg. Til tross for at jeg hadde forklart henne det mange ganger. Hun slet også gjennom hele forholdet vårt å prate om følelser om det ikke var i nuet. Det har kanskje noe med at hun ikke hadde en indre stemme eller indre bilder. Når hun leste noe så kunne hun ikke se det for seg, men jeg vet ikke hva det heter.

Anonymkode: 248d7...f00

Det er ikke alle som tenker i bilder, jeg tror noen tenker i tekst, ord, språk. Men tror ikke det ene er bedre enn det andre? Bare ulike?

Jeg leser teksten din slik at du ønsker fortsatt å hevde deg litt, du skal vise at hvis du kan få henne tilbake så er det enkelt for deg og det var jo egentlig ikke hun du elsket mer det du beskriver som skyggen hennes. Jeg tenker at forfatteren av teksten (deg) er litt klassisk mann som ender opp alene fordi han skal ha den perfekte kvinnen og hun finnes ikke. Alle minussider ved din eks har du lite rom for, du dømmer henne som om hun bare er det negative og du fant opp (skyggen) - det positive med henne. Nå lurer du deg selv med å tenke slik fordi da kan du leve bedre med tapet enn å akseptere at du kanskje gjorde en feil; du skulle vært mere raus og tålmodig, mer tilgivende fremfor dømmende. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg ser at intuitivt ble feil ord å bruke her. Jeg sa veldig tydelig hva jeg trengte, både ansikt til ansikt og over tekst, og hvordan handlingene hennes fikk meg til å føle. Med intuitivt, så mener jeg at det virket som at hun ikke klarte å koble ordene mine til følelser og handlinger. For eksempel skulle vi tilbringe en helg på hotell i lag, noe hun hadde ønsket lenge og jeg hadde planlagt for oss. Jeg hadde booket alt, valgt ut restauranter hun kom til å sette pris på og betalte for alt. Likevel tilbragte hun såpass mye tid med venner i tiden før helgen at hun var helt utslitt, slik at vi tilbragte mesteparten av helgen i senga på hotellet og så på serier.

Det er jo koselig det og, men når hun valgte å prioritere venner slik at hun ikke orket annet enn å slappe av i sofaen med meg gang på gang, så føltes ikke det noe godt. Det siste året var det mer regelen enn unntaket at hun var utslitt og jeg gjorde alt av husarbeid, matlaging og handling når vi var i lag.

I ettertid har jeg tenkt på om det kunne vært en form for hevn at jeg prioriterte jobb over henne i en for lang periode, men da vi pratet under bruddet så forklarte hun at hun ikke hadde skjønt hvor sårende det var for meg. Til tross for at jeg hadde forklart henne det mange ganger. Hun slet også gjennom hele forholdet vårt å prate om følelser om det ikke var i nuet. Det har kanskje noe med at hun ikke hadde en indre stemme eller indre bilder. Når hun leste noe så kunne hun ikke se det for seg, men jeg vet ikke hva det heter.

Anonymkode: 248d7...f00

Det er jo klassisk

Du prioriterte jobb (kanskje for lenge) og hun følte seg lite viktig. Veldig sår følelse selv om jobb er viktig også.

Så når du på et eller annet vis innser eller vil prioritere henne, så har hun resignert og fokuset henne er ikke lenger deg. Hun ble lei av å føle seg lite viktig. 

Min eks gjorde dette. Jobben hans var viktigere enn meg og barna. Og dette poengterte han hele tiden (selv om jeg også jobbet 100% og likevel klarte å ta meg av familielivet). Det førte til at vi begynte å leve som om han ikke var en del av familien. Og når han da ville bli en del av oss igjen (fikk ny jobb og mer fritid), så ble han et irritasjonsmoment. Hadde ikke lenger behov for at han var tilstede, vi klarte oss fint uten han. Jeg var blitt «alenemor», men savnet selvsagt en kjæreste. Men når han hadde nedprioritert oss i så mange år, så er det ikke bare å komme inn og tro at ting blir fint over natten. Nei, da ble det min «tur» til å være ego, han fikk ta sin del av ansvaret for familien, så gikk jeg.

Du har lært nå og forhåpentligvis vil du møte ei ny og da bør du ta med deg denne erfaringen viss du er motivert for at ting skal vare. Eksdama vil alltid være den hun var og det er viktig dersom du treffer ei ny, at du ikke sammenligner henne med eksdama. Det er 2 ulike personer, men prioriteringen bør være lik: at dere velger hverandre hver dag. 
 

Anonymkode: c4833...25d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg syns du skriver kjempe fint, selv om personlig har jeg tenkt nei rundt hvor mye du egentlig ser for deg å kunne nyte sansene med disse andre, men forstår det er for å fortelle hvor mye du vil ha henne, eller forteller du om en frustrasjon for deg selv? 

Har du vurdert om det at du ser på snap minnen hver dag og dyrker denne veien i hjernen din, så hvordan skal du kunne gå videre? Er det kjærlighet eller er det dette?

Tror det heter afantasi det hun har. Er en sjangse at det er derfor, også så tilfeldig at du er så god til å formidle. Så det ble en skjevfordeling eller du følte du dro mye av lasset på den biten, så ensomt for deg både mentalt og fysisk? Er du så god til å formidle nettop fordi hun ikke har indre bilder? Men hun vil jo ikke se det for seg? Men prøver du i ekstra stor grad å fortelle for å kompensere til henne? 

Anonymkode: 9040c...7db

Teksten er for meg selv, ja, ikke noe jeg ville sendt henne.

Jeg vet at det ikke er bra å se på disse minnene. Som en annen bruker skrev rett under deg, så dyrker det sorgen, noe jeg er helt enig i. Det er mange ganger jeg har prøvd å slutte med det, og klart det i noen dager, kanskje til og med en uke. Så er jeg tilbake.

Det har blitt en besettelse, og selv om det sårer meg hver gang, så klarer jeg ikke la vær. De periodene jeg klarer det så har jeg gjerne overskudd og skaper gode ting i hverdagen, men når jeg er utslitt så har jeg ikke godt nok forsvarsverk til å holde henne på avstand.

Jeg har nok alltid vært i veldig kontakt med følelsene mine, og kunnet formidle dem. I hvert fall om jeg får litt avstand til dem. En konsekvens av en uheldig barndom. 

 

Raven.Writingdesk skrev (3 timer siden):

Det er ikke alle som tenker i bilder, jeg tror noen tenker i tekst, ord, språk. Men tror ikke det ene er bedre enn det andre? Bare ulike?

Jeg leser teksten din slik at du ønsker fortsatt å hevde deg litt, du skal vise at hvis du kan få henne tilbake så er det enkelt for deg og det var jo egentlig ikke hun du elsket mer det du beskriver som skyggen hennes. Jeg tenker at forfatteren av teksten (deg) er litt klassisk mann som ender opp alene fordi han skal ha den perfekte kvinnen og hun finnes ikke. Alle minussider ved din eks har du lite rom for, du dømmer henne som om hun bare er det negative og du fant opp (skyggen) - det positive med henne. Nå lurer du deg selv med å tenke slik fordi da kan du leve bedre med tapet enn å akseptere at du kanskje gjorde en feil; du skulle vært mere raus og tålmodig, mer tilgivende fremfor dømmende. 

Hvis det framstår som jeg ønsker å hevde meg litt og at jeg kan få henne tilbake igjen, så har det virkelig ikke vært min intensjon. Innlegget du siterer var ment for å forklare min side av hva som ikke funket i forholdet, og det var ikke meningen å skrive det på en måte som framstår at jeg prater henne ned. Det var min friksjon i forholdet, og jeg selv om jeg fant den sårende så synes jeg objektivt at min feilprioritering over år var mer negativt.

Jeg tror ikke jeg kunne fått henne tilbake heller. Hun forklarte meg at hun ikke fikk sommerfugler i magen når vi var i lag lengre, og at selv om at hun elsket meg så var ikke det nok. I øyeblikkene jeg er bitter, så tenker jeg at det er naivt å forvente at man fortsatt har sommerfugler i magen 6 år ut i et forhold, for jeg hadde ikke hatt sommerfugler i magen på mange år. Men jeg tror at det hun egentlig mente var at hun ikke elsket meg som en partner lengre, men elsket å ha de gode sidene av meg i livet hennes. Selv om man har sluttet å elske en person som en partner, så er det jo tungt å gi slipp på dem.

Det med skyggen handler om at jeg etter bruddet kun husker de gode stundene våre. Det er de som hjemsøker meg. Da vi hadde samtalen om bruddet, så var jeg enig i at brudd var den eneste muligheten, for da hadde det kommet fram en del som gjorde at jeg forstod at jeg ikke kunne være emosjonelt trygg i forholdet vårt. Nå som jeg har fått litt avstand til det hele, så virker det som at følelsene mine ikke husker det tankene mine vet. De kjenner bare på savnet og hvor godt vi hadde det sammen. De husker bare at jeg elsket henne mer enn noen andre.

Jeg føler ikke at det gjør at jeg lever bedre med tapet. Jeg vet at det var mine handlinger som utløste det hele, at det var min feil som gjorde at vi endte her. Så hvis du fortsatt sitter igjen med inntrykket, så beklager jeg at jeg ikke klarer å formidle mine tanker og følelser på en god måte. Det er litt kaotisk på innsiden for tiden.

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er jo klassisk

Du prioriterte jobb (kanskje for lenge) og hun følte seg lite viktig. Veldig sår følelse selv om jobb er viktig også.

Så når du på et eller annet vis innser eller vil prioritere henne, så har hun resignert og fokuset henne er ikke lenger deg. Hun ble lei av å føle seg lite viktig. 

Min eks gjorde dette. Jobben hans var viktigere enn meg og barna. Og dette poengterte han hele tiden (selv om jeg også jobbet 100% og likevel klarte å ta meg av familielivet). Det førte til at vi begynte å leve som om han ikke var en del av familien. Og når han da ville bli en del av oss igjen (fikk ny jobb og mer fritid), så ble han et irritasjonsmoment. Hadde ikke lenger behov for at han var tilstede, vi klarte oss fint uten han. Jeg var blitt «alenemor», men savnet selvsagt en kjæreste. Men når han hadde nedprioritert oss i så mange år, så er det ikke bare å komme inn og tro at ting blir fint over natten. Nei, da ble det min «tur» til å være ego, han fikk ta sin del av ansvaret for familien, så gikk jeg.

Du har lært nå og forhåpentligvis vil du møte ei ny og da bør du ta med deg denne erfaringen viss du er motivert for at ting skal vare. Eksdama vil alltid være den hun var og det er viktig dersom du treffer ei ny, at du ikke sammenligner henne med eksdama. Det er 2 ulike personer, men prioriteringen bør være lik: at dere velger hverandre hver dag. 
 

Anonymkode: c4833...25d

Ja, du har nok rett.

Litt over ett år ut i forholdet vårt var jeg i en bilulykke. Var en bil som kom over i min kjørebane i 90 km/t. Konsekvensene preger meg fortsatt, og jeg brukte all min energi på å komme meg tilbake i arbeid. Det førte til at jeg ikke hadde noe overskudd igjen til henne, eller livet mitt ellers. Over tid gikk dette naturligvis ikke bra. Kroppen klarte ikke det jeg krevde av den, og jeg gikk inn i en dyp depresjon. Psykologen min forklarte at jeg hadde det de kaller hyperselvstendighet/hyper-uavhengighet. Også en kjekk konsekvens av en uheldig barndom.

Det tok meg fire år å akseptere at jeg ikke kom til å prestere på det nivået jeg ønsket. At jeg ikke kunne få det livet jeg ønsket lengre. Noe hun hadde rolig forklart meg i alle disse årene. At det gikk greit, at hun ikke var i lag med meg for verken pengene eller livet som fulgte med dem. Jeg hadde til og med skrevet brev og valgt metode for å avslutte alt, men hun og psykologen hjalp meg over den kneiken.

Det var naturligvis også en av grunnene til at kjærligheten hennes gikk over. Jeg hadde ikke direkte forklart at jeg var klar for å ta mitt eget liv, men hun visste det nok. Det er en byrde ingen burde bære, og det måtte vært utrolig slitsomt for henne.

Så når jeg tenker tilbake på alt, så stod hun på sidelinjen og så at jeg valgte jobben min over min egen helse og hun selv. Det var den største feilen i mitt liv.

 

 

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive så mye om meg selv i denne tråden, utover det første innlegget. Men det føles godt å skrive det ned. Takk til de av dere som leser dette.

Nå skal jeg gå ut i sola og jobbe med det neste prosjektet jeg har gående. Ironisk nok er prosjektet en lovende ny vei tilbake i arbeidslivet, bare litt på siden av det jeg har jobbet med tidligere. Jeg føler meg litt som Sisyfos, men med et valg. Og til tross for valget, så velger jeg å rulle steinen opp hver gang for det er da jeg føler meg nyttig.

Anonymkode: 248d7...f00

[AnonymBruker]

Av og til må man miste for å forstå hva vi mistet, det gjelder begge veier❤️ kanskje tenker hun på deg hun også!

I mitt tilfelle var jeg spinnvill forelsket i en fyr, men me fekk det ikkje til å funke på den tiden, jeg var 17år, ung og hadde ikkje «begynt» livet, han var 27år og på ett annet stadie i livet og 17 og 27 er jo en veldig stor aldersforskjell.. 17år etterpå traff me tilfeldigvis igjen, og gjenopptok kontakt, etterhvert har me blitt samboere, han har barn fra ett tidligere forhold og jeg har barn fra ett tidligere forhold🥰 aldersforskjellen er jo den samme, men nå er me begge på samme stadie, me har landet og har det utrolig fint ilag❤️🥰 

plutselig har du henne igjen, når tiden er inne🥰 Håper bare det ikkje tar 17år da🤪🤣

Anonymkode: 4cd7d...f22

[AnonymBruker]

Gir ingen psyko-vibes, røde flagg eller grunn til blokkering om jeg hadde fått en sånn mail. Kan ha noe med at jeg er i 40-årene og setter pris på det som virker ektefølt og henger meg ikke på trender på some?

Eneste jeg ville synes var litt voldsomt var det fokuset på vekt.

Hadde satt pris på å få en sånn mail jeg, uansett hvordan min relasjonsstatus var. 

Anonymkode: 5927c...db3

[Strigiformes]

Lur Venn skrev (13 timer siden):

Kom deg videre, slutt å torturere deg selv 

Å bearbeide er en prosess det og...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.6.2026 den 0.56):

Jeg savner deg.

Det har gått ett år. Ett år siden vi ble enig om at det var best å gå hver for oss. Ett år siden jeg hørte stemmen din sist. Var vi egentlig enige? Ville jeg gjort ting annerledes om jeg kunne reist tilbake i tid?

For bare noen timer siden satt jeg ute med vennene mine. Den kalde ølen var noe av det beste jeg har smakt, og Oslo viste seg på sitt beste: Mennesker som ville dele varmen med hverandre; som ville le i lag. Det var lange blikk og flørtende kommentarer. Sommerbrun hud som lengtet etter berøring.

Det var en mulighet til å drukne tomheten i noen andres begjær. Men jeg valgte å gå hjem.

Jeg trodde det skulle bli enklere. At jeg kom til å fylle livet mitt med noen andres latter. At hodeputen ikke skulle være så ensom, for det kom til å være noen andre jeg ville dele de siste og første øyeblikkene med. At drømmene mine kom til å gå videre, men du hjemsøker dem fortsatt. Der husker jeg lukten din. Smaken din. Stemmen din.

Det har vært et par andre kvinner siden sist vi pratet sammen. Det visste du kom til å skje, for vanligvis ville jeg dekket over sorgen med flørter og sex. Vanligvis ville jeg hatt flere faste partnere nå, fram til jeg fant neste som kunne trollbinde meg. Men hvordan kan jeg male nytelse igjen når alle fargene mine ble igjen hos deg?

I dag er det ett år siden vårt forrige minne på snapchat i lag. Vi hadde en streak på hva, rundt 2500? 2500 dager hvor vi var den viktigste personen i hverandres liv. Nå sender du ikke en bursdagshilsen engang.

Visste du at snap viser deg vennskapsminner hver dag? Det har blitt et rituale for meg. Jeg venter med å legge meg til etter midnatt, så jeg kan se den dagens minner. Herregud så vakker du var. Du var uten tvil den vakreste kvinnen jeg har sett i mitt liv. Jeg vet at du mislikte at kroppen din endret seg, men det er jo bare naturlig og jeg elsket å få oppleve de forskjellige deg'ene. Fra tynn til formfull, bare synet av hudfargen din var nok til å gi meg vann i munnen. En ting jeg satte ordentlig pris på, etter du hadde lagt på deg, var hvor godt det var når du lå oppå meg. Hele kroppen din over min. Vekten din jordet meg. Jaget vekk alle andre følelser, og jeg følte meg bare trygg og elsket.

Noen ganger ønsker jeg å ringe deg. Kanskje dra bort til deg. Banke på døren din. Se deg en siste gang. Kanskje få være nært deg. Så innser jeg at du sikkert har besøk. Det manglet aldri på menn i livet ditt. Selv om vi var hverandres var det andre som prøvde å ta deg fra meg. Lite visste de at jeg kom til å gjøre jobben for dem.

Hva ville jeg gjort om du var i armene på annen? Hva kommer jeg til å gjøre den dagen du offentliggjør et nytt forhold? Dagen du sier et endelig ja. Du var meningen i livet mitt. Pausen fra omverden. Begjæret i hverdagen. 

Ville jeg gjort ting annerledes om jeg kunne reist tilbake i tid? Nei, jeg tror ikke det. Realiteten er at den du er i tankene og hjertet mitt eksisterer ikke lengre. Det er en idé av deg. En skygge. Problemet er at skyggen din følger etter meg, og selv om det er så ulidelig vondt så er det det eneste jeg har igjen av deg. Og jeg vet ikke om jeg er klar til å møte livet uten deg. Selv om det bare er skyggen din.

Anonymkode: 248d7...f00

Veldig vakker tekst. Send den 

Anonymkode: 68e00...16d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Gir ingen psyko-vibes, røde flagg eller grunn til blokkering om jeg hadde fått en sånn mail. Kan ha noe med at jeg er i 40-årene og setter pris på det som virker ektefølt og henger meg ikke på trender på some?

Eneste jeg ville synes var litt voldsomt var det fokuset på vekt.

Hadde satt pris på å få en sånn mail jeg, uansett hvordan min relasjonsstatus var. 

Anonymkode: 5927c...db3

Akkurat det med vekten var en liten intern greie mellom oss. Jeg forgudet kroppen hennes, og jeg elsket de endringene den gikk gjennom, selv om hun ikke var like fornøyd med dem. Tipper hun trodde at jeg bare sa at hun var den vakreste og deiligste jeg visste om fordi det var slik man sier i et forhold, men kanskje den nåværende avstanden hadde gjort at hun så hvor ærlig det var. Skjønner at det kanskje framstod som litt ekstremt fokus i en slik tekst.

Men det er jo ikke en mail jeg ville sendt henne. Skulle jeg tatt kontakt ville det nok startet med noe a la: "Hei, kom til å tenke på deg i dag. Hvordan går det med deg?"

 

Takk igjen til alle som leser og setter pris på teksten. Jeg kommer ikke til å ta kontakt med henne. Da jeg gratulerte henne med dagen for en del måneder siden, så var svaret hennes kaldt høflig og oppfordret ikke til videre kontakt.

Anonymkode: 248d7...f00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Akkurat det med vekten var en liten intern greie mellom oss. Jeg forgudet kroppen hennes, og jeg elsket de endringene den gikk gjennom, selv om hun ikke var like fornøyd med dem. Tipper hun trodde at jeg bare sa at hun var den vakreste og deiligste jeg visste om fordi det var slik man sier i et forhold, men kanskje den nåværende avstanden hadde gjort at hun så hvor ærlig det var. Skjønner at det kanskje framstod som litt ekstremt fokus i en slik tekst.

Men det er jo ikke en mail jeg ville sendt henne. Skulle jeg tatt kontakt ville det nok startet med noe a la: "Hei, kom til å tenke på deg i dag. Hvordan går det med deg?"

 

Takk igjen til alle som leser og setter pris på teksten. Jeg kommer ikke til å ta kontakt med henne. Da jeg gratulerte henne med dagen for en del måneder siden, så var svaret hennes kaldt høflig og oppfordret ikke til videre kontakt.

Anonymkode: 248d7...f00

Kan være hun er såret og egentlig ønsker en beklagelse før det blir naturlig å snakke med deg igjen?

Anonymkode: 9b02e...d76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kan være hun er såret og egentlig ønsker en beklagelse før det blir naturlig å snakke med deg igjen?

Anonymkode: 9b02e...d76

Det kan også være hun har gått helt videre.  Hvem vet.  Dere er ikke sammen lengre og jeg vil anbefale deg å ha fokuset ditt andre steder enn på henne. 

Anonymkode: 9b02e...d76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan være hun er såret og egentlig ønsker en beklagelse før det blir naturlig å snakke med deg igjen?

Anonymkode: 9b02e...d76

Jeg innså feilen min allerede ett år før bruddet, og ba om unnskyldning. Akkurat det er vel et av trekkene ved meg selv jeg kan være stolt av, jeg innrømmer feil og tar ansvar for dem. Men det var nok for sent, tror jeg.

Jeg er nesten 100% sikker på at hun har gått videre. Og om hun ikke har det, så tror jeg uansett at hun ikke vil at vi skal gjenoppta kontakten. Jeg tror det er for mye negativt som ligger mellom oss. I tillegg ønsker jeg ikke at vi skulle tatt opp forholdet. Vi var nok såpass forskjellig emosjonelt sett at jeg ikke ville kunne følt meg trygg med henne.

Anonymkode: 248d7...f00