Fysiske problemer etter overgrep

[AnonymBruker]

Noen som opplever langvarige fysiske problemer etter seksuelt overgrep? I så fall hva?

Anonymkode: 75a22...af5

[AnonymBruker]

Vaginisme. Jeg klarer ikke å ha sex lenger pga det er for trangt.

Anonymkode: adf60...208

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Vaginisme. Jeg klarer ikke å ha sex lenger pga det er for trangt.

Anonymkode: adf60...208

Det sleit jeg med lenge og, samt kronisk tørrhet. Måtte ta avstand fra sex kjempe lenge og deretter jobbe det opp når jeg følte meg klar. Det tok tid.

Ellers fikk jeg kjønnssykdom, førte til hpv virus og over tid konsert etter forstadiet til kreft. 

 

Anonymkode: 51c86...667

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vaginisme. Jeg klarer ikke å ha sex lenger pga det er for trangt.

Anonymkode: adf60...208

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det sleit jeg med lenge og, samt kronisk tørrhet. Måtte ta avstand fra sex kjempe lenge og deretter jobbe det opp når jeg følte meg klar. Det tok tid.

Ellers fikk jeg kjønnssykdom, førte til hpv virus og over tid konsert etter forstadiet til kreft. 

 

Anonymkode: 51c86...667

Så vondt å høre. Jeg sliter med det samme. Har det med sex gått seg til for dere, hvordan fikk dere det til å fungere igjen i så fall? Jeg sliter også med andre typer smerter sånn utenom sex.

 

TS

 

Anonymkode: 75a22...af5

[AnonymBruker]

Arrvev og anatomiske endringer både i skjeden og utvendige genitalia etter rifter, kutt og skader (inkludert en fistel mellom skjede og tarm, kroniske hudproblemer etter mange og langvarige infeksjoner, kroniske nevrologiske problemer etter infeksjon, en kjeve som går ut av ledd i hytt og pine og både urin og avføringslekkasje. I tillegg mistenker jeg at mye av mageproblemene er knyttet til noe som foregikk under noen av overgrepene, men det er bare noe jeg tror, jeg vet ikke. 

 

Anonymkode: a91d3...c1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Arrvev og anatomiske endringer både i skjeden og utvendige genitalia etter rifter, kutt og skader (inkludert en fistel mellom skjede og tarm, kroniske hudproblemer etter mange og langvarige infeksjoner, kroniske nevrologiske problemer etter infeksjon, en kjeve som går ut av ledd i hytt og pine og både urin og avføringslekkasje. I tillegg mistenker jeg at mye av mageproblemene er knyttet til noe som foregikk under noen av overgrepene, men det er bare noe jeg tror, jeg vet ikke. 

 

Anonymkode: a91d3...c1e

Så vondt å høre, takk som deler. Mener du infeksjon i underlivet? Og hva har hudproblemer og kjeve med overgrep å gjøre?

Lurer også på dette med urinlekkasje, vet du hva som er årsaken til det, altså hva slags skade som har gitt deg det? Sliter med det samme.

 

TS

Anonymkode: 75a22...af5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så vondt å høre, takk som deler. Mener du infeksjon i underlivet? Og hva har hudproblemer og kjeve med overgrep å gjøre?

Lurer også på dette med urinlekkasje, vet du hva som er årsaken til det, altså hva slags skade som har gitt deg det? Sliter med det samme.

 

TS

Anonymkode: 75a22...af5

 

Takk for at du deler også ❤️

Hudproblemene er etter mange, langvarige og ubehandlede underlivsinfeksjoner. Ikke bakteriell vaginose eller en kjønnssykdom eller noe, men noe som sjelden rammer underlivet. Eller barn. Eller mennesker sånn generelt, med mindre de har helt spesielle yrker. 

De nevrologiske problemene er etter en infeksjon jeg ble smittet med gjennom min overgripers... Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det... "Seksuelle særinteresse"...? Fetish er ikke riktig ord, for det var nok ikke noe han tente på. Han tente på å nedverdige, skremme og skade meg på alle mulige tenkelige måter, ikke på de spesifikke handlingene han gjorde eller de objektene han brukte. For å være ærlig tror jeg ikke engang han tente på barn, men vi var vel enkle ofre. Jeg antar hans egne barn ble utsatt for det samme, uten at jeg kan være sikker. Uansett, denne infeksjonen var noe mennesker veldig, veldig sjelden smittes av, og definitivt ikke i Norge, men han var en sadistisk jævel som tvang meg til å gjøre noe ingen gjør. Som i ingen. Jeg har bokstavlig talt ALDRI hørt om det som hverken vane, kulturell tradisjon, som fetish eller ved overgrep, og jeg har prøvd å finne ut hvor han fikk idéen fra. Men han var vel kanskje bare uvanlig kreativ.

Kjeven min går ut av ledd fordi ligamentene rundt er ødelagt etter at kjeven min ble tvunget ut av ledd mange, mange ganger som barn. Små barn kan ikke gape så høyt siden munnen deres er like liten som barnet er og da hopper kjeven ut hvis den utsettes for for stort press.

Urinlekkasjen er delvis fordi jeg fikk underlivs- og blæreprolaps, delvis fordi jeg revnet og det grodde sammen feil slik at urinrøret mitt er feilplassert. Hjalp ikke akkurat at det grodde sammen uten noen form for legetilsyn siden jeg ikke fortalte det til noen. 

Beklager at jeg ikke går nærmere inn på ting. Det er delvis for å ikke bli gjenkjent, delvis for å ikke trigge noen og delvis fordi jeg ikke greier å snakke om det med mere innlevelse enn en følelsesløs robot. Jeg har enten følelser, eller jeg har historien om det som har skjedd meg. Aldri begge deler samtidig. Jeg blander ikke, for resultatet av det er jeg ikke klar for å møte. Jeg har fysiske skader, men det er jo langt fra det verste jeg sitter igjen med (men det trenger jeg jo ikke å fortelle deg, for det vet du jo dessverre av egen erfaring ❤️). 

 

 

Anonymkode: a91d3...c1e

[Djungelvrål]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

 

Takk for at du deler også ❤️

Hudproblemene er etter mange, langvarige og ubehandlede underlivsinfeksjoner. Ikke bakteriell vaginose eller en kjønnssykdom eller noe, men noe som sjelden rammer underlivet. Eller barn. Eller mennesker sånn generelt, med mindre de har helt spesielle yrker. 

De nevrologiske problemene er etter en infeksjon jeg ble smittet med gjennom min overgripers... Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det... "Seksuelle særinteresse"...? Fetish er ikke riktig ord, for det var nok ikke noe han tente på. Han tente på å nedverdige, skremme og skade meg på alle mulige tenkelige måter, ikke på de spesifikke handlingene han gjorde eller de objektene han brukte. For å være ærlig tror jeg ikke engang han tente på barn, men vi var vel enkle ofre. Jeg antar hans egne barn ble utsatt for det samme, uten at jeg kan være sikker. Uansett, denne infeksjonen var noe mennesker veldig, veldig sjelden smittes av, og definitivt ikke i Norge, men han var en sadistisk jævel som tvang meg til å gjøre noe ingen gjør. Som i ingen. Jeg har bokstavlig talt ALDRI hørt om det som hverken vane, kulturell tradisjon, som fetish eller ved overgrep, og jeg har prøvd å finne ut hvor han fikk idéen fra. Men han var vel kanskje bare uvanlig kreativ.

Kjeven min går ut av ledd fordi ligamentene rundt er ødelagt etter at kjeven min ble tvunget ut av ledd mange, mange ganger som barn. Små barn kan ikke gape så høyt siden munnen deres er like liten som barnet er og da hopper kjeven ut hvis den utsettes for for stort press.

Urinlekkasjen er delvis fordi jeg fikk underlivs- og blæreprolaps, delvis fordi jeg revnet og det grodde sammen feil slik at urinrøret mitt er feilplassert. Hjalp ikke akkurat at det grodde sammen uten noen form for legetilsyn siden jeg ikke fortalte det til noen. 

Beklager at jeg ikke går nærmere inn på ting. Det er delvis for å ikke bli gjenkjent, delvis for å ikke trigge noen og delvis fordi jeg ikke greier å snakke om det med mere innlevelse enn en følelsesløs robot. Jeg har enten følelser, eller jeg har historien om det som har skjedd meg. Aldri begge deler samtidig. Jeg blander ikke, for resultatet av det er jeg ikke klar for å møte. Jeg har fysiske skader, men det er jo langt fra det verste jeg sitter igjen med (men det trenger jeg jo ikke å fortelle deg, for det vet du jo dessverre av egen erfaring ❤️). 

 

 

Anonymkode: a91d3...c1e

Herregud.... det er noe av det verste jeg har lest her på KG. 

Klem til deg   

[AnonymBruker]

Djungelvrål skrev (1 time siden):

Herregud.... det er noe av det verste jeg har lest her på KG. 

Klem til deg   

Tusen takk ❤️ 

Anonymkode: a91d3...c1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Noen som opplever langvarige fysiske problemer etter seksuelt overgrep? I så fall hva?

Anonymkode: 75a22...af5

Revnet anus. Revner hver gang jeg har forstoppelse. Jeg liker analsex med min nye trygge partner (det er over 20 år siden overgrepet) men det må jobbes lenge med oppvarming for å unngå revne.

Anonymkode: 11962...7ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

 

Takk for at du deler også ❤️

Hudproblemene er etter mange, langvarige og ubehandlede underlivsinfeksjoner. Ikke bakteriell vaginose eller en kjønnssykdom eller noe, men noe som sjelden rammer underlivet. Eller barn. Eller mennesker sånn generelt, med mindre de har helt spesielle yrker. 

De nevrologiske problemene er etter en infeksjon jeg ble smittet med gjennom min overgripers... Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det... "Seksuelle særinteresse"...? Fetish er ikke riktig ord, for det var nok ikke noe han tente på. Han tente på å nedverdige, skremme og skade meg på alle mulige tenkelige måter, ikke på de spesifikke handlingene han gjorde eller de objektene han brukte. For å være ærlig tror jeg ikke engang han tente på barn, men vi var vel enkle ofre. Jeg antar hans egne barn ble utsatt for det samme, uten at jeg kan være sikker. Uansett, denne infeksjonen var noe mennesker veldig, veldig sjelden smittes av, og definitivt ikke i Norge, men han var en sadistisk jævel som tvang meg til å gjøre noe ingen gjør. Som i ingen. Jeg har bokstavlig talt ALDRI hørt om det som hverken vane, kulturell tradisjon, som fetish eller ved overgrep, og jeg har prøvd å finne ut hvor han fikk idéen fra. Men han var vel kanskje bare uvanlig kreativ.

Kjeven min går ut av ledd fordi ligamentene rundt er ødelagt etter at kjeven min ble tvunget ut av ledd mange, mange ganger som barn. Små barn kan ikke gape så høyt siden munnen deres er like liten som barnet er og da hopper kjeven ut hvis den utsettes for for stort press.

Urinlekkasjen er delvis fordi jeg fikk underlivs- og blæreprolaps, delvis fordi jeg revnet og det grodde sammen feil slik at urinrøret mitt er feilplassert. Hjalp ikke akkurat at det grodde sammen uten noen form for legetilsyn siden jeg ikke fortalte det til noen. 

Beklager at jeg ikke går nærmere inn på ting. Det er delvis for å ikke bli gjenkjent, delvis for å ikke trigge noen og delvis fordi jeg ikke greier å snakke om det med mere innlevelse enn en følelsesløs robot. Jeg har enten følelser, eller jeg har historien om det som har skjedd meg. Aldri begge deler samtidig. Jeg blander ikke, for resultatet av det er jeg ikke klar for å møte. Jeg har fysiske skader, men det er jo langt fra det verste jeg sitter igjen med (men det trenger jeg jo ikke å fortelle deg, for det vet du jo dessverre av egen erfaring ❤️). 

 

 

Anonymkode: a91d3...c1e

Tusen takk❤️ Og igjen takk som deler. Vanskelig å forestille seg det du har vært gjennom. Dette skal ikke skje. Tankene mine går også til de barna som går gjennom det samme, nå i dag, og ikke forteller noen verken familie eller helsevesen. Jeg håper virkelig du har fått og får god hjelp❤️ Ønsker deg bare godt.

Det meste av dette kjenner jeg meg ikke igjen i. Men kjenner meg igjen i det med urinlekkasje, og jeg har generelt symptomer på prolaps, så jeg lurer på om jeg kan ha fått en mild variant av det. Kvier meg for å dra til gynekolog, har bært på dette lenge selv. Tror det kommer til å være krevende å gjennomføre en undersøkelse både psykisk, men også rent fysisk.

 

TS

Anonymkode: 75a22...af5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tusen takk❤️ Og igjen takk som deler. Vanskelig å forestille seg det du har vært gjennom. Dette skal ikke skje. Tankene mine går også til de barna som går gjennom det samme, nå i dag, og ikke forteller noen verken familie eller helsevesen. Jeg håper virkelig du har fått og får god hjelp❤️ Ønsker deg bare godt.

Det meste av dette kjenner jeg meg ikke igjen i. Men kjenner meg igjen i det med urinlekkasje, og jeg har generelt symptomer på prolaps, så jeg lurer på om jeg kan ha fått en mild variant av det. Kvier meg for å dra til gynekolog, har bært på dette lenge selv. Tror det kommer til å være krevende å gjennomføre en undersøkelse både psykisk, men også rent fysisk.

 

TS

Anonymkode: 75a22...af5

Det jeg mente du kjenne deg igjen i var det med at de fysiske problemene ikke er det verste etter overgrep, men det psykiske. Men det er vel egentlig ikke så selvfølgelig når jeg tenker meg om, alle reagerer jo forskjellig og ingen reaksjon er feil. Så jeg burde ikke anta ting om hva andre syns er vanskeligst.

Uansett, temaet for denne tråden er de fysiske problemene etterpå, og det jeg personlig syns er ekstra vanskelig med det er at det er det er et så ikke-tema (så takk for denne tråden!). Vi er forventa å slite psykisk, men ingen spør om hvordan det står til fysisk. Og det kan også være vanskelig å få helsevesen til å anerkjenne at det kan være skader og å få de til å faktisk sjekke selv når man selv ber om det. Jeg vil tro det må være ganske utbredt med ting som prolapser, sammenvokst arrvev, fistler og revning, båden vaginalt og rektalt. Og ikke minst ting som vaginisme og vestibulitt. 

Jeg forstår absolutt angsten din for å gå til gynekolog; jeg var livredd i forkant selv de første gangene. Har du noen du stoler på som kanskje kan være med deg? Kanskje stå oppe ved hodet ditt under undersøkelsen; tror du det kunne hjelpe littegrann? Hvis du ber om henvisning til gynekolog utenfor sykehus er det også god sjanse for at du kan velge kjønn også (med mindre du bor i veldig rurale strøk), hvis det kunne gjøre det litt mindre skremmende?

Men jeg vil også si at det ikke nødvendigvis må være psykisk vanskelig i selve undersøkelsessituasjonen, det kan at det går greiere enn man forventer. For meg har akkurat selve undersøkelsen aldri vært vanskelig. På forhånd, ja, som sagt var jeg livredd i forkant av undersøkelsene. Men sakte men sikkert forsvant den angsten også fordi jeg erfarte at jeg faktisk helt reelt ikke syntes selve undersøkelsen var spesielt krevende å gjennomføre. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg kobler det på en måte aldri til det som skjedde når jeg først er der. Men dette er meg, det er helt normalt (trolig mer normalt) å reagere annerledes. Jeg ville bare si at det kan være det går lettere enn man tenker på forhånd.  

At det kan være fysisk vanskelig for gynekologen å komme til for å få sett, eller at det kan være veldig smertefullt,  blir så utrolig individuelt etter hvilke skader eller problemer man har. Men man aner eller vet kanskje ofte selv om det vil bli en utfordring eller ikke...?

❤️

Et hjerte til alle dere andre her i tråden. Og alle som ikke har våget å skrive her (enda).

Anonymkode: a91d3...c1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Revnet anus. Revner hver gang jeg har forstoppelse. Jeg liker analsex med min nye trygge partner (det er over 20 år siden overgrepet) men det må jobbes lenge med oppvarming for å unngå revne.

Anonymkode: 11962...7ca

Jeg er glad for å høre at du føler deg trygg nok til å ha et relativt normalt seksualliv (bare med litt ekstra tilpasning) til tross for det som skjedde deg ❤️

Anonymkode: a91d3...c1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

 

Takk for at du deler også ❤️

Hudproblemene er etter mange, langvarige og ubehandlede underlivsinfeksjoner. Ikke bakteriell vaginose eller en kjønnssykdom eller noe, men noe som sjelden rammer underlivet. Eller barn. Eller mennesker sånn generelt, med mindre de har helt spesielle yrker. 

De nevrologiske problemene er etter en infeksjon jeg ble smittet med gjennom min overgripers... Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det... "Seksuelle særinteresse"...? Fetish er ikke riktig ord, for det var nok ikke noe han tente på. Han tente på å nedverdige, skremme og skade meg på alle mulige tenkelige måter, ikke på de spesifikke handlingene han gjorde eller de objektene han brukte. For å være ærlig tror jeg ikke engang han tente på barn, men vi var vel enkle ofre. Jeg antar hans egne barn ble utsatt for det samme, uten at jeg kan være sikker. Uansett, denne infeksjonen var noe mennesker veldig, veldig sjelden smittes av, og definitivt ikke i Norge, men han var en sadistisk jævel som tvang meg til å gjøre noe ingen gjør. Som i ingen. Jeg har bokstavlig talt ALDRI hørt om det som hverken vane, kulturell tradisjon, som fetish eller ved overgrep, og jeg har prøvd å finne ut hvor han fikk idéen fra. Men han var vel kanskje bare uvanlig kreativ.

Kjeven min går ut av ledd fordi ligamentene rundt er ødelagt etter at kjeven min ble tvunget ut av ledd mange, mange ganger som barn. Små barn kan ikke gape så høyt siden munnen deres er like liten som barnet er og da hopper kjeven ut hvis den utsettes for for stort press.

Urinlekkasjen er delvis fordi jeg fikk underlivs- og blæreprolaps, delvis fordi jeg revnet og det grodde sammen feil slik at urinrøret mitt er feilplassert. Hjalp ikke akkurat at det grodde sammen uten noen form for legetilsyn siden jeg ikke fortalte det til noen. 

Beklager at jeg ikke går nærmere inn på ting. Det er delvis for å ikke bli gjenkjent, delvis for å ikke trigge noen og delvis fordi jeg ikke greier å snakke om det med mere innlevelse enn en følelsesløs robot. Jeg har enten følelser, eller jeg har historien om det som har skjedd meg. Aldri begge deler samtidig. Jeg blander ikke, for resultatet av det er jeg ikke klar for å møte. Jeg har fysiske skader, men det er jo langt fra det verste jeg sitter igjen med (men det trenger jeg jo ikke å fortelle deg, for det vet du jo dessverre av egen erfaring ❤️). 

 

 

Anonymkode: a91d3...c1e

Dette er det sykeste. Håper du har det greit i dag❤️

Anonymkode: cad64...603

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det jeg mente du kjenne deg igjen i var det med at de fysiske problemene ikke er det verste etter overgrep, men det psykiske. Men det er vel egentlig ikke så selvfølgelig når jeg tenker meg om, alle reagerer jo forskjellig og ingen reaksjon er feil. Så jeg burde ikke anta ting om hva andre syns er vanskeligst.

Uansett, temaet for denne tråden er de fysiske problemene etterpå, og det jeg personlig syns er ekstra vanskelig med det er at det er det er et så ikke-tema (så takk for denne tråden!). Vi er forventa å slite psykisk, men ingen spør om hvordan det står til fysisk. Og det kan også være vanskelig å få helsevesen til å anerkjenne at det kan være skader og å få de til å faktisk sjekke selv når man selv ber om det. Jeg vil tro det må være ganske utbredt med ting som prolapser, sammenvokst arrvev, fistler og revning, båden vaginalt og rektalt. Og ikke minst ting som vaginisme og vestibulitt. 

Jeg forstår absolutt angsten din for å gå til gynekolog; jeg var livredd i forkant selv de første gangene. Har du noen du stoler på som kanskje kan være med deg? Kanskje stå oppe ved hodet ditt under undersøkelsen; tror du det kunne hjelpe littegrann? Hvis du ber om henvisning til gynekolog utenfor sykehus er det også god sjanse for at du kan velge kjønn også (med mindre du bor i veldig rurale strøk), hvis det kunne gjøre det litt mindre skremmende?

Men jeg vil også si at det ikke nødvendigvis må være psykisk vanskelig i selve undersøkelsessituasjonen, det kan at det går greiere enn man forventer. For meg har akkurat selve undersøkelsen aldri vært vanskelig. På forhånd, ja, som sagt var jeg livredd i forkant av undersøkelsene. Men sakte men sikkert forsvant den angsten også fordi jeg erfarte at jeg faktisk helt reelt ikke syntes selve undersøkelsen var spesielt krevende å gjennomføre. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg kobler det på en måte aldri til det som skjedde når jeg først er der. Men dette er meg, det er helt normalt (trolig mer normalt) å reagere annerledes. Jeg ville bare si at det kan være det går lettere enn man tenker på forhånd.  

At det kan være fysisk vanskelig for gynekologen å komme til for å få sett, eller at det kan være veldig smertefullt,  blir så utrolig individuelt etter hvilke skader eller problemer man har. Men man aner eller vet kanskje ofte selv om det vil bli en utfordring eller ikke...?

❤️

Et hjerte til alle dere andre her i tråden. Og alle som ikke har våget å skrive her (enda).

Anonymkode: a91d3...c1e

Jo, jeg synes absolutt det psykiske er forferdelig, men for meg er det ganske åpenbart at man sliter psykisk (selvom kanskje ikke alle gjør det). Svarte nok ikke så mye på det, fordi jeg i dette tilfellet lurte på det fysiske, da jeg opplever det som mindre åpenbart. 

Tusen takk for tips❤️ Har innsett at jeg bare må ta meg sammen og dra til gynekolog. Har ingen å ta med meg, fordi ingen av mine venner eller familie vet om dette...😐 Klarer ikke si fra til noen. Kanskje jeg bare kan be gynekologen være ekstra forsiktig, eller bestille en dobbelttime for tidens skyld. Jeg aner ikke hvordan jeg kommer til å reagere, men jeg håper på å få en gynekolog som har erfaring med denne type situasjoner fra før. 

 

TS

Anonymkode: 75a22...af5

[Katten.2.0]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

 

Takk for at du deler også ❤️

Hudproblemene er etter mange, langvarige og ubehandlede underlivsinfeksjoner. Ikke bakteriell vaginose eller en kjønnssykdom eller noe, men noe som sjelden rammer underlivet. Eller barn. Eller mennesker sånn generelt, med mindre de har helt spesielle yrker. 

De nevrologiske problemene er etter en infeksjon jeg ble smittet med gjennom min overgripers... Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det... "Seksuelle særinteresse"...? Fetish er ikke riktig ord, for det var nok ikke noe han tente på. Han tente på å nedverdige, skremme og skade meg på alle mulige tenkelige måter, ikke på de spesifikke handlingene han gjorde eller de objektene han brukte. For å være ærlig tror jeg ikke engang han tente på barn, men vi var vel enkle ofre. Jeg antar hans egne barn ble utsatt for det samme, uten at jeg kan være sikker. Uansett, denne infeksjonen var noe mennesker veldig, veldig sjelden smittes av, og definitivt ikke i Norge, men han var en sadistisk jævel som tvang meg til å gjøre noe ingen gjør. Som i ingen. Jeg har bokstavlig talt ALDRI hørt om det som hverken vane, kulturell tradisjon, som fetish eller ved overgrep, og jeg har prøvd å finne ut hvor han fikk idéen fra. Men han var vel kanskje bare uvanlig kreativ.

Kjeven min går ut av ledd fordi ligamentene rundt er ødelagt etter at kjeven min ble tvunget ut av ledd mange, mange ganger som barn. Små barn kan ikke gape så høyt siden munnen deres er like liten som barnet er og da hopper kjeven ut hvis den utsettes for for stort press.

Urinlekkasjen er delvis fordi jeg fikk underlivs- og blæreprolaps, delvis fordi jeg revnet og det grodde sammen feil slik at urinrøret mitt er feilplassert. Hjalp ikke akkurat at det grodde sammen uten noen form for legetilsyn siden jeg ikke fortalte det til noen. 

Beklager at jeg ikke går nærmere inn på ting. Det er delvis for å ikke bli gjenkjent, delvis for å ikke trigge noen og delvis fordi jeg ikke greier å snakke om det med mere innlevelse enn en følelsesløs robot. Jeg har enten følelser, eller jeg har historien om det som har skjedd meg. Aldri begge deler samtidig. Jeg blander ikke, for resultatet av det er jeg ikke klar for å møte. Jeg har fysiske skader, men det er jo langt fra det verste jeg sitter igjen med (men det trenger jeg jo ikke å fortelle deg, for det vet du jo dessverre av egen erfaring ❤️). 

 

 

Anonymkode: a91d3...c1e

Fy faen. Ord blir ikke bare fattige, men mangler muligheten til å fange den ondskapen du ble utsatt for.

[AnonymBruker]

Herre.. Dette er djevels verk, og måtte alle overgripere straffes på verst tenkelige måte. 

Anonymkode: f294c...545

[AnonymBruker]

Utvilsomt den vondeste tråden jeg har kommet over her inne, dere har alle min dypeste medfølelse og jeg håper dere får en strålende fremtid i møte❤️ Ingen skal oppleve det dere har vært igjennom!!

Anonymkode: 3ca24...f19

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det jeg mente du kjenne deg igjen i var det med at de fysiske problemene ikke er det verste etter overgrep, men det psykiske. Men det er vel egentlig ikke så selvfølgelig når jeg tenker meg om, alle reagerer jo forskjellig og ingen reaksjon er feil. Så jeg burde ikke anta ting om hva andre syns er vanskeligst.

Uansett, temaet for denne tråden er de fysiske problemene etterpå, og det jeg personlig syns er ekstra vanskelig med det er at det er det er et så ikke-tema (så takk for denne tråden!). Vi er forventa å slite psykisk, men ingen spør om hvordan det står til fysisk. Og det kan også være vanskelig å få helsevesen til å anerkjenne at det kan være skader og å få de til å faktisk sjekke selv når man selv ber om det. Jeg vil tro det må være ganske utbredt med ting som prolapser, sammenvokst arrvev, fistler og revning, båden vaginalt og rektalt. Og ikke minst ting som vaginisme og vestibulitt. 

Jeg forstår absolutt angsten din for å gå til gynekolog; jeg var livredd i forkant selv de første gangene. Har du noen du stoler på som kanskje kan være med deg? Kanskje stå oppe ved hodet ditt under undersøkelsen; tror du det kunne hjelpe littegrann? Hvis du ber om henvisning til gynekolog utenfor sykehus er det også god sjanse for at du kan velge kjønn også (med mindre du bor i veldig rurale strøk), hvis det kunne gjøre det litt mindre skremmende?

Men jeg vil også si at det ikke nødvendigvis må være psykisk vanskelig i selve undersøkelsessituasjonen, det kan at det går greiere enn man forventer. For meg har akkurat selve undersøkelsen aldri vært vanskelig. På forhånd, ja, som sagt var jeg livredd i forkant av undersøkelsene. Men sakte men sikkert forsvant den angsten også fordi jeg erfarte at jeg faktisk helt reelt ikke syntes selve undersøkelsen var spesielt krevende å gjennomføre. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg kobler det på en måte aldri til det som skjedde når jeg først er der. Men dette er meg, det er helt normalt (trolig mer normalt) å reagere annerledes. Jeg ville bare si at det kan være det går lettere enn man tenker på forhånd.  

At det kan være fysisk vanskelig for gynekologen å komme til for å få sett, eller at det kan være veldig smertefullt,  blir så utrolig individuelt etter hvilke skader eller problemer man har. Men man aner eller vet kanskje ofte selv om det vil bli en utfordring eller ikke...?

❤️

Et hjerte til alle dere andre her i tråden. Og alle som ikke har våget å skrive her (enda).

Anonymkode: a91d3...c1e

Jeg har ikke opplevd overgrep selv, men det du fortalte om kjeve for din del var noe jeg antok du kunne mene.

Jeg har lest litt på en IGkonto til ei som deler litt om mulige tegn til overgrep - da ting som skjedde henne. 
 

Og det er viktig å fortelle om - for leserne kan vøre fremtidige leger, lærere, sykepleiere, tannleger eller bare en nabo som gjennom deres historier kan gjenkjenne tegn hos andre. Og det kan redde liv.

For eksempel hadde hun som baby/toddler ofte sår og infeksjoner i og rundt munn. Fordi oralt overgrep.

Hun hadde vulgær ordbruk, kunne si «jeg koster X kroner». Fordi hun ble solgt. 
 

Hos helsesøster kunne hun ikke si når hun fikk mens, hun ante ikke fordi hun blødde jo så ofte fra liten alder. 
 

Hun ble gravid som 11-12åring💔 Og igjen senere. Overgrep her og. 

Mye mer ble fortalt, men der tragiske var jo at INGEN så. Fordi man ser det ikke før man tror det. 
 

De fysiske tegnene er jo gjerne det eneste helsepersonell eller andre kan se/høre om. 
 

Tannleger læres opp, men vet ikke nøyaktig hvordan. Sikkert på noe av det du forteller om her. 

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jo, jeg synes absolutt det psykiske er forferdelig, men for meg er det ganske åpenbart at man sliter psykisk (selvom kanskje ikke alle gjør det). Svarte nok ikke så mye på det, fordi jeg i dette tilfellet lurte på det fysiske, da jeg opplever det som mindre åpenbart. 

Tusen takk for tips❤️ Har innsett at jeg bare må ta meg sammen og dra til gynekolog. Har ingen å ta med meg, fordi ingen av mine venner eller familie vet om dette...😐 Klarer ikke si fra til noen. Kanskje jeg bare kan be gynekologen være ekstra forsiktig, eller bestille en dobbelttime for tidens skyld. Jeg aner ikke hvordan jeg kommer til å reagere, men jeg håper på å få en gynekolog som har erfaring med denne type situasjoner fra før. 

 

TS

Anonymkode: 75a22...af5

Hos gynekologene jeg går hos er det helseskjema man fyller ut - og der kan du krysse av for overgrep.

Jeg tror venner og familie ville vist deg omsorg og ønsket å være der for deg. Ofte er det lettere å fortelle en venn først.
 

Du kan også be om å få lett beroligende på forhånd, feks Sobril. 
 

Dessverre kjenner mange folk som har opplevd dette, så du er nok ikke den første de vet om.