Fysiske problemer etter overgrep

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke å kysse, blir bare kvalm å uvel bare å tenke på der eller se noen kysse. Så glad mannen min syns det er helt greit å ikke kysse.

Slitt med å ha ting i munn. Bare å pusse tenner gjør meg kvalm. Har endelig kommet meg til tannlege via psykolog.  Og jeg har flere tenner som er knekt pga overgrep og vold. Blandt annet at personen presset inn pistol i munn og sa hvis jeg sa noe ville den bli brukt.

Sliter med nærhet. Er kun de nærmeste som får klem og det er min mann, begge mine ungdommer og mine svigerforeldre. 

Jeg har det egentlig bra i hverdagen men kan få mareritt om natten ved bestemte lyder og lukter

Anonymkode: a9049...aff

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (1 time siden):

Og det er viktig å fortelle om - for leserne kan vøre fremtidige leger, lærere, sykepleiere, tannleger eller bare en nabo som gjennom deres historier kan gjenkjenne tegn hos andre. Og det kan redde liv.

Det du sier her er veldig, veldig viktig. Folk ser ofte bare det de vil se, også mange fagfolk, og det er så utrolig farlig. 

Men jeg vil bare legge til foreldre/foresatte på lista di. Det kan være at en annen forelder/foresatt forgriper seg på barnet eller barna, men det kan også være sånn at foreldre/forrsatte ikke er involvert i det som skjer i det hele tatt. Overgripere kan være søsken, onkler, bestemødre, naboer, barnevakter, skoletannlegen, bussjåføren, hockeytreneren, en barnehageansatt, en kjæreste, noen de har truffet på nettet eller et annet barn eller et annet barns foreldre. I mitt tilfelle var det en nabo. 

Selv om foreldre i utgangspunktet kanskje burde plukke opp signalene, så er det ikke alltid så enkelt. Barn har ofte og skal gjennomgå infeksjoner, tenner kan knekke eller løsne ved knall, fall eller brutal lek. Vondt i magen kan komme av så mangt, foreldre ser ofte ikke lenger underlivet til 11-åringen sin jevnlig og vil ikke se skader. Blodspor i trusa kan være begynnende mens, øyeinfeksjoner er vanligvis helt andre ting enn gonorré, så det er ikke sånn at tankene automatisk hopper dit. Krangling på tannpuss eller redsel for fremmede er noe barn ofte sliter med i perioder, tilbaketrekking fra ett eller flere andre barn vil gjerne tolkes som normale konflikter eller som mobbing og å prøve å skippe håndballtreningene som latskap. Blåmerker på barn er vanlig, det samme med rifter og småsår. Helt normale tenåringer klager på korpsledere, på lærere, på naboet, på den tre år eldre fetteren og på Gud og hvermann. Det er normalt at barn ett eller annet sted i tidlig pubertet eller noen år før begynner å skjule kroppen sin og reagere på å se andre nakne, at tenåringer prøver å holde mobil/nettbrett/PC unna de voksnes blikk. Sengevæting er normalt et godt stykke opp i alder, spesielt for gutter, og at barn ikke liker dressinger, yoghurt og hvite rennende ting er like utbredt som at de ikke liker gulrot, sterke ting eller mat som ligger inntil hverandre på tallerkene. Og ikke minst er det vanlig at barn både blander virkelighet og fantasi, mistolker ting, bruker feil ord når de skal fortelle om noe som har skjedd eller forteller de villeste løgnhistorier som de ofte tror på selv. Så det er lett å avskrive ting barn sier som en misforståelse, fantasi eller noe de har sett på TV eller på nettet. 

Det som gjør dette så vanskelig å kjenne igjen er at nesten alt av tegn kan ha, og stort sett har, helt uskyldige forklaringer.  Eller av og til mer alvorlige forklaringer, men som er helt urelatert til overgrep. Tankene går som regel ikke dit først. Oddsen for at fireåringen krangler på tannpuss fordi hen er fire år er større enn at hen krangler på tannpuss på grunn av overgrep. Og selv når tankene går dit, eller tegnene er tydelige, er det lett å ikke stole på sin egen vurdering av situasjonen og være redd for å lage et voldsomt styr og beskylde uskyldige folk for noe grusomt dersom det er sånn at man tar feil. Folk kan slite med å mistro egen partner eller andre familiemedlemmer, å mistro barn, å mistro "ordentlige folk" som ordføreren, lensmannen eller hun som stiller opp som frivillig rivjern på alt av barne- og ungdomsaktiviteter. Noen har traumer selv i baggasjen og greier kanskje ikke se objektivt nok på ting. Og mest av alt er overgrep mot barn en ubehagelig sannhet ingen av oss har lyst til å tenke på eller forholde oss til. Så vi lukker øynene når vi burde holdt de vidåpne. 

Så det er som du sier utrolig viktig at folk er obs på tegnene. At de vet hva de skal se etter. Ikke for at folk skal gå og mistenke overgrep over alt og hele tiden, men fordi man skal kunne kjenne igjen i det minste mønstre. Kanskje er ikke en 7-8 år gammel sengevæter veldig oppsiktsvekkende, ikke å tvangsholde seg oppe på kvelden heller, eller å ha mye blåmerker eller å plutselig ikke like å gå på fotball lenger. Men tilsammen kan det fortelle en historie, en historie som ikke trenger å handle om overgrep, men hvor det bør være en ting man bør ha i bakhodet og seriøst vurdere dersom man ikke finner andre forklaringer som forklarer det ordentlig. 

Så alle; foreldre, fagfolk, medmennesker - alle bør kjenne tegnene på overgrep hos barn. Mest av alt de som syns det er litt vanskelig å forholde seg til eller som syns det er "litt hysteri å tenke overgrep om alt mulig". 

Anonymkode: a91d3...c1e

[AnonymBruker]

Vondeste jeg noen gang har lest på KG. 💔 Jeg er imponert over at dere orker å dele 

Anonymkode: 5a543...5a4

[Luckiness]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jo, jeg synes absolutt det psykiske er forferdelig, men for meg er det ganske åpenbart at man sliter psykisk (selvom kanskje ikke alle gjør det). Svarte nok ikke så mye på det, fordi jeg i dette tilfellet lurte på det fysiske, da jeg opplever det som mindre åpenbart. 

Tusen takk for tips❤️ Har innsett at jeg bare må ta meg sammen og dra til gynekolog. Har ingen å ta med meg, fordi ingen av mine venner eller familie vet om dette...😐 Klarer ikke si fra til noen. Kanskje jeg bare kan be gynekologen være ekstra forsiktig, eller bestille en dobbelttime for tidens skyld. Jeg aner ikke hvordan jeg kommer til å reagere, men jeg håper på å få en gynekolog som har erfaring med denne type situasjoner fra før. 

 

TS

Anonymkode: 75a22...af5

Helt forferdelig det du har måtte oppleve!❤️

 

Anbefaler deg å ta kontakt med disse: 

https://noknorge.no/tilbud/tilbud-til-utsatte
Kanskje kan de være en støtte i prosessen med å oppsøke gynekolog. Og kanskje er det mulig at du kan få følge til gynekolog. 
Anbefaler deg også å informere kort om hva du er utsatt for når du bestiller time hos gynekolog. Så lenge du nevner at du har vært utsatt for overgrep og voldtekt, og har komplikasjoner grunnet dette, så vil de ta hensyn. Det er ikke nødvendigvis slik at du må gjennomføre undersøkelse første timen. Det kan være nok å bli litt kjent med gynekologen, bli vist rommet, eventuelt utstyret, forklart hva som foregår under en undersøkelse osv. 

 

https://cdn.sanity.io/files/hq89m7mc/production/22fbabd299e26698f7fe57cab67f471efe363347.pdf?dl=Nok-brosjyre-senfølger-person-og-pårørende_BOKMÅL-dig-06-26.pdf

[AnonymBruker]

Tusen takk for så gode svar alle sammen. Da blir det gynekolog-time på meg. 

Enig i at denne tråden er veldig vond. Sender varme tanker og masse takknemlighet til dere som vil dele❤️❤️‍🩹 Arr er vanskelig og leve med, både på hjerne og kropp. Men håper dere alle er flinke med selvomsorg, og oppsøker hjelp ved behov. Jeg har troa på at man kan heles fra det meste, selvom det aldri blir glemt!

 

TS

Anonymkode: 75a22...af5

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det du sier her er veldig, veldig viktig. Folk ser ofte bare det de vil se, også mange fagfolk, og det er så utrolig farlig. 

Men jeg vil bare legge til foreldre/foresatte på lista di. Det kan være at en annen forelder/foresatt forgriper seg på barnet eller barna, men det kan også være sånn at foreldre/forrsatte ikke er involvert i det som skjer i det hele tatt. Overgripere kan være søsken, onkler, bestemødre, naboer, barnevakter, skoletannlegen, bussjåføren, hockeytreneren, en barnehageansatt, en kjæreste, noen de har truffet på nettet eller et annet barn eller et annet barns foreldre. I mitt tilfelle var det en nabo. 

Selv om foreldre i utgangspunktet kanskje burde plukke opp signalene, så er det ikke alltid så enkelt. Barn har ofte og skal gjennomgå infeksjoner, tenner kan knekke eller løsne ved knall, fall eller brutal lek. Vondt i magen kan komme av så mangt, foreldre ser ofte ikke lenger underlivet til 11-åringen sin jevnlig og vil ikke se skader. Blodspor i trusa kan være begynnende mens, øyeinfeksjoner er vanligvis helt andre ting enn gonorré, så det er ikke sånn at tankene automatisk hopper dit. Krangling på tannpuss eller redsel for fremmede er noe barn ofte sliter med i perioder, tilbaketrekking fra ett eller flere andre barn vil gjerne tolkes som normale konflikter eller som mobbing og å prøve å skippe håndballtreningene som latskap. Blåmerker på barn er vanlig, det samme med rifter og småsår. Helt normale tenåringer klager på korpsledere, på lærere, på naboet, på den tre år eldre fetteren og på Gud og hvermann. Det er normalt at barn ett eller annet sted i tidlig pubertet eller noen år før begynner å skjule kroppen sin og reagere på å se andre nakne, at tenåringer prøver å holde mobil/nettbrett/PC unna de voksnes blikk. Sengevæting er normalt et godt stykke opp i alder, spesielt for gutter, og at barn ikke liker dressinger, yoghurt og hvite rennende ting er like utbredt som at de ikke liker gulrot, sterke ting eller mat som ligger inntil hverandre på tallerkene. Og ikke minst er det vanlig at barn både blander virkelighet og fantasi, mistolker ting, bruker feil ord når de skal fortelle om noe som har skjedd eller forteller de villeste løgnhistorier som de ofte tror på selv. Så det er lett å avskrive ting barn sier som en misforståelse, fantasi eller noe de har sett på TV eller på nettet. 

Det som gjør dette så vanskelig å kjenne igjen er at nesten alt av tegn kan ha, og stort sett har, helt uskyldige forklaringer.  Eller av og til mer alvorlige forklaringer, men som er helt urelatert til overgrep. Tankene går som regel ikke dit først. Oddsen for at fireåringen krangler på tannpuss fordi hen er fire år er større enn at hen krangler på tannpuss på grunn av overgrep. Og selv når tankene går dit, eller tegnene er tydelige, er det lett å ikke stole på sin egen vurdering av situasjonen og være redd for å lage et voldsomt styr og beskylde uskyldige folk for noe grusomt dersom det er sånn at man tar feil. Folk kan slite med å mistro egen partner eller andre familiemedlemmer, å mistro barn, å mistro "ordentlige folk" som ordføreren, lensmannen eller hun som stiller opp som frivillig rivjern på alt av barne- og ungdomsaktiviteter. Noen har traumer selv i baggasjen og greier kanskje ikke se objektivt nok på ting. Og mest av alt er overgrep mot barn en ubehagelig sannhet ingen av oss har lyst til å tenke på eller forholde oss til. Så vi lukker øynene når vi burde holdt de vidåpne. 

Så det er som du sier utrolig viktig at folk er obs på tegnene. At de vet hva de skal se etter. Ikke for at folk skal gå og mistenke overgrep over alt og hele tiden, men fordi man skal kunne kjenne igjen i det minste mønstre. Kanskje er ikke en 7-8 år gammel sengevæter veldig oppsiktsvekkende, ikke å tvangsholde seg oppe på kvelden heller, eller å ha mye blåmerker eller å plutselig ikke like å gå på fotball lenger. Men tilsammen kan det fortelle en historie, en historie som ikke trenger å handle om overgrep, men hvor det bør være en ting man bør ha i bakhodet og seriøst vurdere dersom man ikke finner andre forklaringer som forklarer det ordentlig. 

Så alle; foreldre, fagfolk, medmennesker - alle bør kjenne tegnene på overgrep hos barn. Mest av alt de som syns det er litt vanskelig å forholde seg til eller som syns det er "litt hysteri å tenke overgrep om alt mulig". 

Anonymkode: a91d3...c1e

Ja, alt du nevner er viktig.

Og hun jeg leste postene på IG til sa jo også det: mage ting kan ha helt naturlige forklaringer.

Men jeg tenker at man kan lære seg forskjellen på å ha jevnlig blåmerker på kne VS i lysken/øvre lår. 

Stadig spotting/blodspor fra skjede eller bak et jo ikke normalt i yngre alder.

Det «mest» oppsiktsvekkende egentlig denne jenta fortalte var all straffen hun fikk av andre voksne når tegn ble veldig synlige. 
Feks trengte hun hjelp til håndvask etter dobesøk på skolen. Læreren ble med inn, hun tisset på do alene. Så ut for å vaske hender hvor hun spør «skal jeg ta tissen din i munnen min nå?». 
 

Han reagerer ikke ved å undres eller spørre videre - hun får kjeft. 
 

Asså HALLOOOOO hvor blinde kan folk bli. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.6.2026 den 9.39):

Tusen takk for så gode svar alle sammen. Da blir det gynekolog-time på meg. 

TS

Anonymkode: 75a22...af5

Så flott at du greier å ta steget med å gå til gynekolog! 😃 Det kan hende det går veldig mye bedre enn du har fryktet, og om du ikke greier å gjennomføre har du likevel greid å møte opp! Eller å bestille time/få henvisning eller greid å se frykten i øynene og tenke tanken om en gynekologtime fullt ut. Og det siste har du jo faktisk allerede greid og det er uansett en seier og et stort steg bare det! ❤️ Du er kjempesterk! Du kommer til å klare dette, og om ikke nå, så kanskje neste gang! Å starte prosessen er kanskje det aller vanskligste steget å ta og du har greid det! 🥰🥳

Men du, husk å snu i tide. Jeg sier ikke du skal gi opp med en gang det blir vanskelig, men ikke press deg så langt at du ender med å bli enda reddere etterpå. Du har lov å snu akkurat når du vil hvis du kjenner det blir for tøft, også selv om du skulle være midtveis i undersøkelsen eller til og med nesten ferdig. Å tørre å sette grenser og snu i tide er minst like modig som å greie å gjennomføre timen. Og jeg tror du er veldig modig, det beviser du jo her i tråden!  Lykke til, jeg heier på deg! ❤️

Anonymkode: a91d3...c1e