Abort..? Jeg trenger og prate

[AnonymBruker]

Hei,

jeg tok abort i mars. Jeg var med en mann som ikke ønsket barn nå! Det var tungt for meg fordi jeg ønsker barn, men er i en studiesituasjon hvor jeg ikke har økonomi til å bære frem et barn alene. 
 

Min erfaring var at tiden etter var veldig tung. Jeg gråt hver dag, men det gikk over når hormonene gikk ned. Det går bedre nå, men jeg har dager jeg er veldig lei meg. Men jeg var i en situasjon der barnefaren ikke har stilt opp under eller etter aborten, så jeg har stått alene i det. Jeg tror for meg tiden etter hadde vært lettere hvis han hadde stilt opp. Men om jeg angrer? Jeg vet ikke. Jeg kommer til å angre hvis dette var den eneste muligheten til å få barn. 

Anonymkode: 50c0d...581

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Nå er jeg midt i 40 årene og har ikke vært i akkurat den situasjonen. Men jeg har jo sett endel ila livet, og det jeg kan si er at du ganske sikkert fikser det fint om du beholder   Venner viser seg nesten lettere å få når man har barn, men man bør jo gå litt inn for å etablere et nettverk. Barselgrupper og ulike treffpunkter for mødre byr på gode muligheter. Jeg bor på et sted mange er innflyttere, har bodd her i 10 år nå, har selv fått et godt nettverk, og ikke minst kan jeg fortelle at flere av bestevenninneparene rundt om her har møttes første gang nettopp i en barselgruppe  

Og resten det ordner seg, det vil si, DU ordner det. Snakk med NAV om dine rettigheter, denne mannen uten overskudd skal betale barnebidrag osv. Samme hvor mye gjeld han har, så skal han det. NAV kan innkreve. Så økonomisk er du ikke alene om barnet uansett hvor mye han ikke vil. 

Det som slår meg er at siden du er et spørsmålstegn etter 9 uker, så mistenker iaf jeg at du er mer redd for alt som venter, enn at du ikke vil ha barnet. Da hadde du kanskje tatt affære for lengst om det var slik. Tenker det kan si endel. Har selv to barn, viste seg merkelig nok at alt de trenger er en kjærlig mor, mat, litt klær og omsorg. Det er ikke normalt å få babyer som gråter hele tiden. Da må man prøve å finne årsaken. De fleste babyer gråter bare når de vil noe i mangel av annet språk. 

Så, som noen andre her sa, så tenker jeg det står mest på om du vil bli mamma nå eller ikke. Det er også helt ok å si at nå passer det ikke. Men at du fikser å få en baby, det er jeg ikke i tvil om. For så vanskelig er det ikke  

Anonymkode: 95459...60a

Takk for at du deler.❤️ Jeg tror folk har misforstått meg litt i teksten. Samboeren min har ikke gitt uttrykk for at han ikke vil ha barnet, han har bare gitt det litt tid selv og måtte lufte, noe han senere tok opp under samtaler med meg at: hei slik ser virkeligheten vår ut, er vi klare for det. 

Grunnen til at jeg har ventet er at jeg fant ut at jeg var gravid i uke 5 fra start til 6 og så tok det 2 uker før første møte med jordmor og jeg var helt i sjokk etter den dagen til dagen.. uten någon magefølelse. Ingen spørsmål jeg stiller meg selv går egentlig gjennom..

Jeg er veldig komfortabel med hvordan livet mitt ser ut for øyeblikket, men frykten for hva jeg tror er forventet er nok det som "stopper" meg

Anonymkode: 64b9f...89c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Hei,

jeg tok abort i mars. Jeg var med en mann som ikke ønsket barn nå! Det var tungt for meg fordi jeg ønsker barn, men er i en studiesituasjon hvor jeg ikke har økonomi til å bære frem et barn alene. 
 

Min erfaring var at tiden etter var veldig tung. Jeg gråt hver dag, men det gikk over når hormonene gikk ned. Det går bedre nå, men jeg har dager jeg er veldig lei meg. Men jeg var i en situasjon der barnefaren ikke har stilt opp under eller etter aborten, så jeg har stått alene i det. Jeg tror for meg tiden etter hadde vært lettere hvis han hadde stilt opp. Men om jeg angrer? Jeg vet ikke. Jeg kommer til å angre hvis dette var den eneste muligheten til å få barn. 

Anonymkode: 50c0d...581

takk for at du deler historien din❤️ man må absolutt ha barnefaren som er villig til å stille opp. Det betyr så mye og jeg håper inderlig at det blir som du ønsket i fremtiden

Anonymkode: 64b9f...89c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Og jeg kjenner INGEN som har tatt abort som angret, INGEN. Alle var fornøyde med valget sitt.

Ts, det er ingen andre som kan ta dette valget for deg enn deg. Uansett hvor manger erfaringer du hører om her inne så er det ikke din situasjon her og nå, bare du kan ta rett valg for deg. Uansett hva du velger så er det rett avgjørelse for deg.

Anonymkode: 3ca22...df6

Joda, mange som har angret, inkludert meg selv. Men så ville jeg ikke ta abort heller, det var legen og mannen som presset på. 

Mange kvinner blir presset til abort av sine menn. Selvsagt vil man få noen som da har angret avgjørelsen.  

Legen begrunnet det medisinsk, men jeg fikk likevel et barn etter denne aborten, så legen lot seg nok påvirke av mannen. (Vi hadde mange barn fra før). 

Anonymkode: 62987...1c8