Abort..? Jeg trenger og prate

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg hadde tatt abort i din situasjon.

Har i dag barn, og er sjeleglad for at jeg ventet. Man er så klart aldri helt klar, det vil man aldri bli. Men da jeg fikk barn var jeg på et nogen lunde stabilt sted økonomisk, og parforholdet gikk på skinner. Er veldig glad i dag for valget jeg tok da ❤️ 

Anonymkode: 7b28c...37a

takk for at du deler, det betyr❤️

Anonymkode: 64b9f...89c

[alfathealfa]

Fram til uke 12 kan man ta abort med medikamenter, men etter uke 9 gjør man det på sykehus og ikke hjemme. Man kan også ta kirurgisk abort.

Du sier ingenting om hva du ønsker ifht graviditeten. Ønsker du å få barn nå, sånn bortsett fra de tingene rundt? Skrell vekk alt det andre. Hva vil du?

Har ikke tatt abort selv, men de jeg kjenner som har tatt abort sier de ikke angrer, de ville gjort det samme igjen i samme situasjon. Samtidig er de nå i en annen situasjon og sier at nå ville de ikke tatt abort. De to tingene kan begge være riktige. 
 

Nøkkelen her ligger i det du vil. Hvis du gjerne vil ha barn nå, så får dere vel ha dårlig råd, da. Da er det også en prioritering. Små barn trenger mye mindre av saker og ting enn mange i dag styrer rundt med. Og på den annen side, om du ikke vil ha barn i denne situasjonen så venter dere. Det går også bra. Da kan dere jobbe en stund og bli mer klar.

Finn ut hva DU vil. Det er det som teller. Skrell bort det andre.

[AnonymBruker]

Jeg hadde uansett flyttet fra denne mannen for han vil bare dra deg og barnet ned i fattigdom. Han vil heller ikke bidra men gjemme seg på jobb.

Går du ta barnebidraget gjennom NAV så slipper du den kampen. Det vil bli nok av de.

 

Anonymkode: 6dd74...397

[AnonymBruker]

alfathealfa skrev (7 minutter siden):

Fram til uke 12 kan man ta abort med medikamenter, men etter uke 9 gjør man det på sykehus og ikke hjemme. Man kan også ta kirurgisk abort.

Du sier ingenting om hva du ønsker ifht graviditeten. Ønsker du å få barn nå, sånn bortsett fra de tingene rundt? Skrell vekk alt det andre. Hva vil du?

Har ikke tatt abort selv, men de jeg kjenner som har tatt abort sier de ikke angrer, de ville gjort det samme igjen i samme situasjon. Samtidig er de nå i en annen situasjon og sier at nå ville de ikke tatt abort. De to tingene kan begge være riktige. 
 

Nøkkelen her ligger i det du vil. Hvis du gjerne vil ha barn nå, så får dere vel ha dårlig råd, da. Da er det også en prioritering. Små barn trenger mye mindre av saker og ting enn mange i dag styrer rundt med. Og på den annen side, om du ikke vil ha barn i denne situasjonen så venter dere. Det går også bra. Da kan dere jobbe en stund og bli mer klar.

Finn ut hva DU vil. Det er det som teller. Skrell bort det andre.

Jeg skal være helt ærlig, jeg har vært litt tom for følelser siden jeg ble positiv på pinnen.. Jeg vet ikke om det er meg det er feil på eller om det er en normal reaksjon.. selv i dag, uansett hvilke spørsmål jeg stiller meg selv, har jeg ingen svar. Jeg vil ha barn, men jeg tror den største delen av meg, kanskje frykten har tatt overhånd og "hva hvis"-spørsmålet.. takk for at du tok deg tid til å skrive til meg❤️

Anonymkode: 64b9f...89c

[Lorieen]

Følg magefølelsen. Den tar aldri feil. ❤️

[AnonymBruker]

Lorieen skrev (1 minutt siden):

Følg magefølelsen. Den tar aldri feil. ❤️

skulle ønske jeg hadde litt magefølelse😭.. har sittet som et spørsmålstegn i flere uker nå❤️

Anonymkode: 64b9f...89c

[AnonymBruker]

Hva andre sier de har gjort i tilsvarende situasjon har egentlig lite å si. Lytt på magefølelsen din. Men for å likevel dele, jeg tok abort to ganger, da økonomien og forholdet var noe usikkert. Ventet til noen år senere og er utrolig takknemlig for det. Baby ++ var meeer enn tøft nok som det var alene.

Anonymkode: a0fba...5db

[AnonymBruker]

Også: Ring eller besøk Amathea.

Anonymkode: a0fba...5db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

skulle ønske jeg hadde litt magefølelse😭.. har sittet som et spørsmålstegn i flere uker nå❤️

Anonymkode: 64b9f...89c

Dette er bare en tanke, men kanskje du egentlig vil beholde?

At du hadde vært sikrere tidligere om du egentlig ønsket å ta abort?

Jeg bare ser på alt du skriver, du sskriver grunnen bare negative ting om det å få barn nå. Men samtidig klarer du ikke å ta valget om abort. Kanskje det betyr at det er feil valg for deg? 

 

Men det er bare mine tanker altså. Jeg tenker at det du lander på er rett uansett, og at du må snakke med noen virkelige folk, slik som amathea, eller fastlege, eller noen andre. 

Anonymkode: 2d6c7...915

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du angrer aldri på barnet du beholdt ❤️ Kanskje er dette den eneste muligheten du får?

Anonymkode: 7c00f...fe7

Og jeg kjenner INGEN som har tatt abort som angret, INGEN. Alle var fornøyde med valget sitt.

Ts, det er ingen andre som kan ta dette valget for deg enn deg. Uansett hvor manger erfaringer du hører om her inne så er det ikke din situasjon her og nå, bare du kan ta rett valg for deg. Uansett hva du velger så er det rett avgjørelse for deg.

Anonymkode: 3ca22...df6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette er bare en tanke, men kanskje du egentlig vil beholde?

At du hadde vært sikrere tidligere om du egentlig ønsket å ta abort?

Jeg bare ser på alt du skriver, du sskriver grunnen bare negative ting om det å få barn nå. Men samtidig klarer du ikke å ta valget om abort. Kanskje det betyr at det er feil valg for deg? 

 

Men det er bare mine tanker altså. Jeg tenker at det du lander på er rett uansett, og at du må snakke med noen virkelige folk, slik som amathea, eller fastlege, eller noen andre. 

Anonymkode: 2d6c7...915

teksten kan høres ut som det "negative" fordi det er min virkelighet, jeg vet hvordan det er å ha en baby når man har et nettverk og familie i nærheten, jeg har sett det på min storesøster da jeg bodde i Sverige. Det er alltid noen der for å avlaste osv.. takk for tipset. Jeg vil kontakte Amathea❤️

Anonymkode: 64b9f...89c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

 

teksten kan høres ut som det "negative" fordi det er min virkelighet, jeg vet hvordan det er å ha en baby når man har et nettverk og familie i nærheten, jeg har sett det på min storesøster da jeg bodde i Sverige. Det er alltid noen der for å avlaste osv.. takk for tipset. Jeg vil kontakte Amathea❤️

Anonymkode: 64b9f...89c

Ønsker deg alt godt fremover, uansett hva du velger ❤️❤️

Anonymkode: 6ea63...99f

[Melus]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

 

takk for din bekymring❤️❤️
ja, mannen min støtter meg. Vi har snakket åpent om hvordan vi har det og han har vært ærlig på at han vil trenger o jobbe hvis jeg velger å beholde barnet. Vi bor litt unna jobbene våre og har litt utgifter, alt dette mente han at det hadde vært lurere om vi var mer stabile før et barn kommer, så har han mer tid og hjelper meg hjemme istedenfor jobb eksempel.. da er jeg redd om jeg klarer det stort sett alene, kommer jeg til å kjøre i veggen? eller en ny glede er født som alle snakker om

Anonymkode: 64b9f...89c

Dersom du er et friskt menneske med normalt energinivå kommer du til å klare deg med babyen mens han er på jobb, men det betyr jo ikke at du må. Det er et tungt valg og uansett hva man velger kan man aldri gjøre om på det. 
 

Du kan også få deg ny omgangskrets, men det er jo ikke alle som har så lett for det i voksen alder. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

 

Hei. Jeg er en jente som har flyttet fra Sverige til Norge några år siden. Jeg har en 100 % fast jobb her, men jeg har absolutt null nettverk – ikke en eneste venn, og familien min bor i Sverige, over 8 timer unna. Nå er jeg snart i uke 9, og hjernen min har låst seg helt i panikk over hva jeg skal gjøre.

Partneren min har vært veldig ærlig med meg. Han har en stor gjeld han må betale tilbake til foreldrene sine, og han sier han blir nødt til å jobbe enda mer om vi får barn. Han jobber skift. Lager. Som et eksempel kom han hjem i går etter et 13-timers skift, dusjet og sovnet med en gang. Han har ikke overskudd nå, og det blir ikke mer overskudd i starten med en baby.

Jeg vet oppriktig talt ikke om jeg klarer å ta hånd om et barn helt alene i starten, når det gråter mye og krever absolutt all energi, samtidig som partneren min må jobbe døgnet rundt.

Jeg vet også at det er store kostnadsforskjeller på å ha barn i Norge kontra Sverige (alt fra utstyr til barnehage/hverdag).

Jeg føler meg så utrolig ensom og usikker. Derfor logger jeg inn her i håp om å finne noen mødre, eller noen som har vært i samme situasjon, som kan svare meg på dette:

1. Til dere som beholdt i en lignende situasjon: Hvordan håndterte dere det økonomiske presset i Norge? Og hvordan overlevde dere den første tiden uten nettverk eller familie i nærheten?

2. Til dere som valgte abort: Hvordan var selve prosessen med å gjennomføre det (særlig rundt uke 9)? Kirurgisk sport. Føltes det som en lettelse, eller hvordan gikk det med dere i ettertid?

3. Hvordan ser dere på min situasjon utenfra?

Jeg trenger bare noen å snakke med som har gått gjennom det samme eller som er mamma selv. Setter enormt stor pris på alle ærlige, med varme svar. ❤️

Anonymkode: 64b9f...89c

Vært i lignende - tok abort. Selvfølgelig ikke hyggelig akkurat når det skjer, men jeg har aldri angret på det valget. 

Anonymkode: b5d95...79e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Vært i lignende - tok abort. Selvfølgelig ikke hyggelig akkurat når det skjer, men jeg har aldri angret på det valget. 

Anonymkode: b5d95...79e

Takk for at du deler❤️kan jeg spørre deg om abort. Hvilken metode valgte du og gikk det bra? du svarer bare hvis du er ok med det

Anonymkode: 64b9f...89c

[AnonymBruker]

Hadde tatt abort i din situasjon. 

Anonymkode: 368fe...31a

[AnonymBruker]

Hadde nok også tatt abort. 

Når den ene parten egentlig ikke vil ha barn, så er sjansen stpr for at det blir problemer i forholdet.

Trodde selv jeg ville angre på abort da mannen sa at han ikke ønsket, men det har gått helt greit. Vi er sammen enda og heldigvis fikk vi ikke det barnet da vi begge ble uføre. Vi hadde ikke klart å gitt barnet det barnet fortjener etter vi ble ufør

Anonymkode: 1221d...d31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Og jeg kjenner INGEN som har tatt abort som angret, INGEN. Alle var fornøyde med valget sitt.

Ts, det er ingen andre som kan ta dette valget for deg enn deg. Uansett hvor manger erfaringer du hører om her inne så er det ikke din situasjon her og nå, bare du kan ta rett valg for deg. Uansett hva du velger så er det rett avgjørelse for deg.

Anonymkode: 3ca22...df6

Da kjenner du ikke mange.

Jeg angrer for at vi tok valget abort. Vært sårt hver gang tiden rundt termin skulle vært. Og når jeg ser ungene til 2 venniner som ble født rundt det som skulle vært termin. Vi tok valget pga økonomi og et barn med epilepsi. Vi var redd for å få et barn til med mye utfordringer 

Anonymkode: ae2e2...cc8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Hadde nok også tatt abort. 

Når den ene parten egentlig ikke vil ha barn, så er sjansen stpr for at det blir problemer i forholdet.

Trodde selv jeg ville angre på abort da mannen sa at han ikke ønsket, men det har gått helt greit. Vi er sammen enda og heldigvis fikk vi ikke det barnet da vi begge ble uføre. Vi hadde ikke klart å gitt barnet det barnet fortjener etter vi ble ufør

Anonymkode: 1221d...d31

takk for at du deler❤️

Anonymkode: 64b9f...89c

[AnonymBruker]

Nå er jeg midt i 40 årene og har ikke vært i akkurat den situasjonen. Men jeg har jo sett endel ila livet, og det jeg kan si er at du ganske sikkert fikser det fint om du beholder   Venner viser seg nesten lettere å få når man har barn, men man bør jo gå litt inn for å etablere et nettverk. Barselgrupper og ulike treffpunkter for mødre byr på gode muligheter. Jeg bor på et sted mange er innflyttere, har bodd her i 10 år nå, har selv fått et godt nettverk, og ikke minst kan jeg fortelle at flere av bestevenninneparene rundt om her har møttes første gang nettopp i en barselgruppe  

Og resten det ordner seg, det vil si, DU ordner det. Snakk med NAV om dine rettigheter, denne mannen uten overskudd skal betale barnebidrag osv. Samme hvor mye gjeld han har, så skal han det. NAV kan innkreve. Så økonomisk er du ikke alene om barnet uansett hvor mye han ikke vil. 

Det som slår meg er at siden du er et spørsmålstegn etter 9 uker, så mistenker iaf jeg at du er mer redd for alt som venter, enn at du ikke vil ha barnet. Da hadde du kanskje tatt affære for lengst om det var slik. Tenker det kan si endel. Har selv to barn, viste seg merkelig nok at alt de trenger er en kjærlig mor, mat, litt klær og omsorg. Det er ikke normalt å få babyer som gråter hele tiden. Da må man prøve å finne årsaken. De fleste babyer gråter bare når de vil noe i mangel av annet språk. 

Så, som noen andre her sa, så tenker jeg det står mest på om du vil bli mamma nå eller ikke. Det er også helt ok å si at nå passer det ikke. Men at du fikser å få en baby, det er jeg ikke i tvil om. For så vanskelig er det ikke  

Anonymkode: 95459...60a