60 og mister jobben

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.6.2026 den 12.12):

Jeg har havnet i en svært vanskelig situasjon nå. Jeg er 60 år og nå skal bedriften jeg jobber i nedbemanne og jeg er en av de overtallige. Mister plutselig afp og ser det kan bli svært vanskelig å skaffe ny jobb. Har alltid jobbet innen IT-sektoren, men vil tror det er svært vanskelig å få jobb der nå. Så... er det i det hele tatt mulig å få seg jobb når man er over 60 og ikke har veldig etterspurt kompetanse?

Anonymkode: 05331...0b4

Hvorfor ble du rammet? Her hadde jeg snakket med fagforeningen og kjempet

Anonymkode: 304ed...aed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.6.2026 den 13.43):

Ja, å beholde afp er en prioritet nå. Det holder faktisk med en 20%-stilling i en afp-bedrift. Vikarbyråer er på lista, ja. Omskolering er jeg helt med på, men har innbilt meg at det er i seneste laget nå? Mulig jeg tar feil. Takk for tips.

Anonymkode: 05331...0b4

Prøv å skaffe deg spisskompetanse ved å ta ettertraktede smale kurs/ studier som supplerer din nåværende kompetanse. 

Anonymkode: 304ed...aed

[AnonymBruker]

Summeer skrev (På 20.6.2026 den 10.42):

Skjerme på bekostning av hvem? De som har små barn og forsørgeransvar? De som har kjernekompetanse og alltid stiller opp? At bedriften får en risiko ved at alt for mange når pensjonsalder samtidig om 3-4 år siden de yngre må gå?

Juridisk er det også vanskelig å kreve at noen går av om noen år i fremtiden. Og man kan ikke garantere afp'en, de kan bli syke innen den tid og dermed ikke oppfylle krav til opptjening. 

Det er ikke valgfritt hvordan man vurderer dette. 

Forskningen er tydelig på at de over 55 år sliter mer med å få ny jobb enn de andre gruppene du nevner, og det er tilstrekkelig juridisk grunn til å skjerme dem. 

Anonymkode: 304ed...aed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Bra, viktig å sjekke at alt går riktig for seg, i hvert fall. En bedrift jeg jobbet i, sa opp en i omtrent samme situasjon som deg. Begrunnelsen var ikke annet enn at de ikke ville sparke en småbarnsmor med mange år kortere ansiennitet og naturlig nok mye mindre kompetanse og erfaring. Og disse "sosiale hensyn" var helt på jordet, den unge moren hadde rik mann i jobb mens den eldre dama var enslig og måtte betale alle utgifter selv. 

Anonymkode: bccea...bef

Da hadde de tapt så det suste i retten. 

I en nedbemanning fikk alle vi som måtte gå beskjed om at en kollega ble skjermet pga sosiale hensyn. Da fagforeningen gikk til sak, så viste dokumentene at det aldri hadde handlet om sosiale hensyn, men om at han var sjefens favoritt. Stort konsern dette her...

Anonymkode: 304ed...aed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Da hadde de tapt så det suste i retten. 

I en nedbemanning fikk alle vi som måtte gå beskjed om at en kollega ble skjermet pga sosiale hensyn. Da fagforeningen gikk til sak, så viste dokumentene at det aldri hadde handlet om sosiale hensyn, men om at han var sjefens favoritt. Stort konsern dette her...

Anonymkode: 304ed...aed

Ja, og "sosiale hensyn" handler ganske ofte om forsørgeransvar, noe som slett ikke alltid betyr dårligere økonomi enn spesielt de som bor alene. Skal man først legge sånt til grunn, bør det først dokumenteres hvorfor man mener den med forsørgeransvar kommer dårligst ut økonomisk. Mange barnefamilier har en langt bedre økonomi enn enslige, og yngre har jo som nevnt stort sett bedre muligheter til å få ny jobb.

Anonymkode: bccea...bef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ja, og "sosiale hensyn" handler ganske ofte om forsørgeransvar, noe som slett ikke alltid betyr dårligere økonomi enn spesielt de som bor alene. Skal man først legge sånt til grunn, bør det først dokumenteres hvorfor man mener den med forsørgeransvar kommer dårligst ut økonomisk. Mange barnefamilier har en langt bedre økonomi enn enslige, og yngre har jo som nevnt stort sett bedre muligheter til å få ny jobb.

Anonymkode: bccea...bef

Dette er det klare juridiske føringer på. Det er kun sleneforsørgersnsvar eller det å forsørge en partner og barn som ikke har egen inntekt som regnes som sosialt hensyn. 

Anonymkode: 304ed...aed

[Summeer]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette er det klare juridiske føringer på. Det er kun sleneforsørgersnsvar eller det å forsørge en partner og barn som ikke har egen inntekt som regnes som sosialt hensyn. 

Anonymkode: 304ed...aed

 ikke helt riktig. Det kan også være særlige forhold som feks sykdomshistorikk, sykdom i nær familie, omsorgsansvar for partner etc som gjør det utfordrende å bytte arbeidsgiver ++ Sosiale hensyn står seg ikke alene som vurderingskriterie, men må veies mot de andre kriteriene.

[AnonymBruker]

Om det ikke allerede er sagt, er du organisert, hvilket jeg håper, ta kontakt med fagforeningen som bør følge denne prosessen. Det er ofte regler for nedbemanninger i ulike tariffavtaler, og nettopp hensyn slik du beskriver kan være verdt å vektlegge når man vurderer overtalligheten og hvem som skal gå. Ikke kun ansiennitet osv nødvendigvis. Snakk med foreningen!

Anonymkode: 60a05...09b

[AnonymBruker]

Summeer skrev (1 minutt siden):

 ikke helt riktig. Det kan også være særlige forhold som feks sykdomshistorikk, sykdom i nær familie, omsorgsansvar for partner etc som gjør det utfordrende å bytte arbeidsgiver ++ Sosiale hensyn står seg ikke alene som vurderingskriterie, men må veies mot de andre kriteriene.

Ja, det vet jeg, jeg kan dette. Det jeg svarte på var hva som ble regnet som  forsørgeransvar som ga rettigheter. 

Anonymkode: 304ed...aed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.6.2026 den 12.39):

Jeg har absolutt ikke takket ja og fagforeningen min har satt advokat på saken, men ser det blir vanskelig. Det jeg kommer til å kjempe for nå er en deltidsstilling frem til jeg er 62 for om ikke annet å berge afp'en.

Har dessverre ikke spisskompetanse.

Anonymkode: 05331...0b4

Ja, du må for all del ikke gi deg på dette! AFP er utrolig verdifullt, så hvis du kan klare å holde på jobben (eller gå over i en annen stilling/gå ned i stilling) til du er 62, så har du spart/tjent mye penger! 

Ønsker deg lykke til, det er ufattelig dårlig gjort å nedbemanne en så voksen person. 

Anonymkode: c7655...c3f

[AnonymBruker]

Ta advokat. Kjemp for å beholde jobben 2 år til, eller få drabelig kompensasjon.

Anonymkode: 4dd3d...e76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.6.2026 den 12.12):

Jeg har havnet i en svært vanskelig situasjon nå. Jeg er 60 år og nå skal bedriften jeg jobber i nedbemanne og jeg er en av de overtallige. Mister plutselig afp og ser det kan bli svært vanskelig å skaffe ny jobb. Har alltid jobbet innen IT-sektoren, men vil tror det er svært vanskelig å få jobb der nå. Så... er det i det hele tatt mulig å få seg jobb når man er over 60 og ikke har veldig etterspurt kompetanse?

Anonymkode: 05331...0b4

Er ikke IT sektoren sikkert og bra marked da? Hva eksakt ikke-etterspurt kompetanse gjør du der da og typ utdannelse? Du hadde jobbet der i hvor mange år? Har kanskej litt å si hvor du bor eller om du jobber heldigitalt? 

 

Er vel ikke mange der ute som ansetter 60-åringer men han her fikk ny jobb i 60-årene:

https://www.nrk.no/nyheter/vg_-fabian-stang-fikk-sparken-_-leder-beklager-1.17937406

Anonymkode: 56fe8...732

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det er ikke valgfritt hvordan man vurderer dette. 

Forskningen er tydelig på at de over 55 år sliter mer med å få ny jobb enn de andre gruppene du nevner, og det er tilstrekkelig juridisk grunn til å skjerme dem. 

Anonymkode: 304ed...aed

Det stemmer...over 55 år er det vanskelig å få ny jobb (relevant, til utdannelse, men omtrent samme inntektsnivå). Mange fra 55+ og oppover erfarer svakere fysisk helse (full på topp mentalt og i jobben innenfor f.eks jus, rådgivning, annet. 

 

Derfor blir mange fra 55+ i jobben de har på det tidspunktet ut resten av krrieren, fram til pensjonsalderen ved f.eks 68 år.

 

Ved 68 år er mange veldig s l i t n e.

Mange har ikke APF og ønsker full pensjon så må presse seg helt ut for å jobbe helt fram til 68 år. Gjett om det blir mye hjemmekontor på 55++-pensjonsalder 68! 

Anonymkode: 56fe8...732

[AnonymBruker]

Summeer skrev (1 time siden):

 ikke helt riktig. Det kan også være særlige forhold som feks sykdomshistorikk, sykdom i nær familie, omsorgsansvar for partner etc som gjør det utfordrende å bytte arbeidsgiver ++ Sosiale hensyn står seg ikke alene som vurderingskriterie, men må veies mot de andre kriteriene.

Ja, f.eks hvis en eneforsørger plutselig har fått et voksent barn (student), så regnes en kanskje ikke som eneforsørger lengre. Men har denne ansatte vært ansatt der i mange år og i tillegg har en usynlig helseutfordring/ sykdom som den har fått permanent tilrettelegging for og vedkommende gjør jobber 100% stilling og tilrettelggingen f.eks var hjemmekontor 4 dager /uke og en fag på kontoret, så skal det vel en del til å velge denne personen først, dersom bedriftens økonomi treffer en stor smell.

Anonymkode: 56fe8...732

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.6.2026 den 22.40):

Enig med siste taler her - er det ingen mulighet for deg å beholde en 20-25 prosents stilling i et par år til. Da jeg opplevde nedbemaning fikk i alle fall 2 personer en slik løsning, da fikk de med seg AFPen. Det var også noe jeg tenkte meg kunne bli løsningen for min del, om det ble en fusjon som det var snakk om, i stedet ble det ikke fusjon, men konkurs - og da var jo det ingen muligehet. Mistet også 5 måneders oppsigelsetid, som man har krav på som eldre - det ble altså 1 måned i stedet... Forjævlig. 

Anonymkode: ee4d8...46b

Viktig å ha høyere stilling prosent i afp bedriften viss du har 2 jobber ellers så risikerer du å miste afp. 

Anonymkode: 7fa1d...a2d

[AnonymBruker]

Skjedde omtrent det samme på min arbeidsplass. Alle som ble sagt opp var blant de eldste i bedriften. 

De som ble sagt opp fikk hjelp av advokat, enten privat eller via fagforening. Alle endte opp med avtaler "de kunne leve med", enten redusert stilling fram til afp eller redusert stilling fram til 67.

De som hyra advokat privat fikk dekket kostnadene av bedriften.

Noe av det som gjorde utslaget var at man har rett til å stå i stilling til saken er avgjort i retten. Det tar vanligvis nærmere 2 år og er krevende både for bedriften og for den ansatte. 

Anonymkode: 6e185...4ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Skjedde omtrent det samme på min arbeidsplass. Alle som ble sagt opp var blant de eldste i bedriften. 

De som ble sagt opp fikk hjelp av advokat, enten privat eller via fagforening. Alle endte opp med avtaler "de kunne leve med", enten redusert stilling fram til afp eller redusert stilling fram til 67.

De som hyra advokat privat fikk dekket kostnadene av bedriften.

Noe av det som gjorde utslaget var at man har rett til å stå i stilling til saken er avgjort i retten. Det tar vanligvis nærmere 2 år og er krevende både for bedriften og for den ansatte. 

Anonymkode: 6e185...4ab

Flere løser dette ved å sende alle berørte på hjemmmekontor.

Anonymkode: 56fe8...732

[petterm]

Feil

Endret 16. august av petterm

[AnonymBruker]

Her ville jeg tatt kampen. Er snakk om store tap 

Anonymkode: 7fa1d...a2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.6.2026 den 12.16):

Mamma mistet jobben som 60-åring. Hun fikk aldri noen ny varig jobb pga alderen til tross for at hun er sabla god i jobben sin. Hun var sjeleglad hun hadde tjent så godt som hun gjorde tidligere i arbeidslivet.

Anonymkode: 67a27...3f4

Min mamma å. Kom seg ikke i arbeidslivet etter det. Prøvde noen stillinger her og der. Men varte ikke evig. Hun gikk av med pensjon siden hun hadde råa til det. 

Anonymkode: c50fd...e1c