Jeg sluttet i gruppeterapi, fordi

[AnonymBruker]

-Fikk følelsen av at vi var en gjeng med traumstiserte som ble stuet sammen for å snakke om problemene våre uten egentlig å komme noe vei, for at DPS skal spare tid og penger. Tenkte fler ganger at mange av oss ikke burde vært i så stor gruppe men heller hadde hatt bedre av individuell terapi

-De pasientene som snart var ferdige i terapi virket ikke friskere idet hele tatt, merket egentlig ikke forskjell på de helsemessig og meg som var ny

-Terapautene virket å kjede seg, forsvinne og stilte til tider uforberedt, hvor vi pasientene måtte rette på ting de sa feil 

 

Flere som har samme erfaring som meg?

Anonymkode: 15b44...55e

[AnonymBruker]

Skulle ønske jeg fikk gruppeterapi da jeg hadde behov. Hadde vært greit å møte andre med samme lidelse og høre deres historie og vei.

 

Anonymkode: 9af5d...400

[AnonymBruker]

Ja jeg har hatt en gruppeterapi som var veldig bra, og to som var elendige. Det dumme er at behandlere ofte sier; "det blir verre før det blir bedre, bare hold ut så skal du set det snur". Slik fortsetter gjerne pasienter i behandling som ikke fungerer eller i verste fall er skadelig.

Anonymkode: f6397...4cc

[AnonymBruker]

Jeg har bare gode erfaringer personlig. 

Det er viktig at man er motivert til å jobbe med seg selv og problemene sine. Hvis du tror du kan møte opp i terapi og bare sitte passivt og bli bedre så får du sørgelig lite utbytte.

Du bør uansett ikke sammenligne de andre med deg selv når du ikke kjenner de i det hele tatt, hvordan vet du hvor langt de har kommet på sin reise? Noen bruker lang tid og noen kort. Det er ikke slik at terapiformen ikke funker for deg selv om noen har vert der lenge, kan hende de bare bruker mer tid eller at det ikke funker for de. Du vet ikke om det funker for deg før du har prøvd.

Anonymkode: 6fcdb...4ec

[AnonymBruker]

Har aldri deltatt, men har hørt lignende fra andre.

Pasienter har jo ingen taushetsplikt, selv om de avgir et «taushetsløfte».

Har hørt fra flere at det fort kan bli et veldig toxic miljø? 
 

Hvor folk nesten konkurrerer om å ha det verst, å ha hatt den verste barndommen, osv. 

Hvis man ikke opplever bedring da er det fordi man selv ikke har vært motivert nok, forsøkt hardt nok, osv.

Hva er din erfaring?

Anonymkode: c32ed...982

[AnonymBruker]

Hvilket gruppetilbud var dette?

Jeg var med i et forskningsprosjekt regi DPS, der man tok utgangspunkt i boken "Tilbake til nåtid". Det var gruppeterapi med flere andre over 20 uker. Synes det var veldig fint! 

Anonymkode: 9fb40...eeb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja jeg har hatt en gruppeterapi som var veldig bra, og to som var elendige. Det dumme er at behandlere ofte sier; "det blir verre før det blir bedre, bare hold ut så skal du set det snur". Slik fortsetter gjerne pasienter i behandling som ikke fungerer eller i verste fall er skadelig.

Anonymkode: f6397...4cc

Det er jo ikke dumt at behandlere oppfordrer pasienter som er såpass dårlige at de har rett på behandling å fortsette i behandling?

Det er sant at ting som oftest blir verre før det blir bedre. Det kan være tøft å stå i terapi. Det kan være ubehagelig å være i gruppe. Det betyr ikke at det ikke virker eller er skadelig.

Tenker du det hadde vært best at behandlere skulle si at hvis det gnisser litt eller kjennes tøft så er det bare å gi seg? Eller tenker du at gruppebehandling ikke burde bli gitt i det hele tatt? Det er jo den beste behandlingsformen for en god del tilstander.

All behandling i helsevesenet kan være skadelig. Det finnes alltid en liten mulighet for det. Å ikke få behandling er mye, mye farligere.

Anonymkode: 26b20...acc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har aldri deltatt, men har hørt lignende fra andre.

Pasienter har jo ingen taushetsplikt, selv om de avgir et «taushetsløfte».

Har hørt fra flere at det fort kan bli et veldig toxic miljø? 
 

Hvor folk nesten konkurrerer om å ha det verst, å ha hatt den verste barndommen, osv. 

Hvis man ikke opplever bedring da er det fordi man selv ikke har vært motivert nok, forsøkt hardt nok, osv.

Hva er din erfaring?

Anonymkode: c32ed...982

Kjenner ikke igjen det som skrives her. Var med i gruppeterapi, ingen giftige personer, dyktige terapeuter, og jeg fikk det mye bedre med meg selv. Så kommer det vel an på hva man går i terapi for, jeg gikk pga sosial angst.

Anonymkode: e13e1...3c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Det er jo ikke dumt at behandlere oppfordrer pasienter som er såpass dårlige at de har rett på behandling å fortsette i behandling?

Det er sant at ting som oftest blir verre før det blir bedre. Det kan være tøft å stå i terapi. Det kan være ubehagelig å være i gruppe. Det betyr ikke at det ikke virker eller er skadelig.

Tenker du det hadde vært best at behandlere skulle si at hvis det gnisser litt eller kjennes tøft så er det bare å gi seg? Eller tenker du at gruppebehandling ikke burde bli gitt i det hele tatt? Det er jo den beste behandlingsformen for en god del tilstander.

All behandling i helsevesenet kan være skadelig. Det finnes alltid en liten mulighet for det. Å ikke få behandling er mye, mye farligere.

Anonymkode: 26b20...acc

Jeg mener ikke behandling generelt, men behandling vedkommende kjenner at ikke fungerer. Jeg tenker at om pasienten utrykker at behandlingen oppleves skadelig/feil, så bør man undersøke litt hva som vil være best å gjøre og ikke bare bastant si at det hjelper om du bare fortsetter.

Anonymkode: f6397...4cc

[AnonymBruker]

Jeg var på et lavterskel stressnestringskurs i regi av kommunen. Det var skikkelog fint, jeg jobbet hardt med oppgavene både der og mellom møtene og lærte meg mange gode mentale verktøy. Tenker fremdeles på den gruppa nå 3 år senere. Det var en enorm befrielse å se at andre slet med de samme tingene som meg, og vi var der for hverandre. Flotte ledere av gruppa også. 

Anonymkode: 560df...f6e

[AnonymBruker]

Det ene utelukker ikke det andre.

Gruppeterapi/samtaler er greit for de det fungerer for.

 

Anonymkode: 2a7f0...1e6

[IkkeHeltBaloo]

Det finnes ekstremt mange gruppetilbud. Noen er nøye planlagt med dyktige behandlere. Andre er slengt sammen fordi kapasiteten er sprengt og man må finne en «løsning» for å holde tidsfrister. Temaene og fokuset varierer mye knyttet til hva gruppelederne har erfaring fra.

Noen grupper ledes av behandlere som brenner for gruppeterapi og har spesialisert seg på gruppebehandling. Andre ledes av behandlere uten erfaring med gruppe, som tenker «hvor vanskelig kan det være?». Noen gruppeledere bruker mye tid på å velge ut pasienter og ser på sammensetningen som en helhet. Andre fyller opp og håper på det beste.

Disse individuelle forskjellene gjør selvfølgelig noe med kvaliteten på gruppetilbudet. Og det er viktig og huske at gruppebehandlig (som all annen behandling i psykisk helse) ikke passer for alle.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

-Fikk følelsen av at vi var en gjeng med traumstiserte som ble stuet sammen for å snakke om problemene våre uten egentlig å komme noe vei, for at DPS skal spare tid og penger. Tenkte fler ganger at mange av oss ikke burde vært i så stor gruppe men heller hadde hatt bedre av individuell terapi

-De pasientene som snart var ferdige i terapi virket ikke friskere idet hele tatt, merket egentlig ikke forskjell på de helsemessig og meg som var ny

-Terapautene virket å kjede seg, forsvinne og stilte til tider uforberedt, hvor vi pasientene måtte rette på ting de sa feil 

 

Flere som har samme erfaring som meg?

Anonymkode: 15b44...55e

Ganske lik erfaring som det jeg hadde i gruppeterapi. Jeg gikk i terapi fordi jeg led av sosial angst og panikkangst.

I tillegg opplevde jeg at jeg var på et totalt annet utgangspunkt enn resten av gruppa. Jeg liker å lese og finne ut av ting, og hadde på mange måter satt meg godt inn i hva som egentlig skjer i kroppen ved slike angstlidelser som jeg og de andre i gruppa hadde i ulik grad. Jeg visste jo derfor at det ikke er noe reelt å være redd for (jeg satt ikke og faktisk trodde at "alle dømmer meg" osv.), og var jo klar over at det handler om etablerte "snarveier" og reaksjonsmønstre som har dannet seg i hjernen gjennom tidligere opplevelser og reaksjoner på disse. Hjernen liker snarveier. Jeg forsto jo sånn sett det meste omkring angsten rent intellektuelt, men problemet mitt var at angsten uansett var der - tross kunnskapen. Jeg trengte mer hjelp til å omprogrammere det. Det hjalp ikke bare å vite alle disse tingene.
De andre i denne gruppen satt derimot og faktisk hadde en reell oppfatning om at de var mindre verdt, at "alle dømmer meg", "jeg går rart" osv.. Resultatet var at jeg av hensyn til dem og fordi jeg ikke ønsket å forsterke de følelsene deres opplevde å måtte trekke meg ganske mye tilbake - jeg fikk ikke til å delta særlig aktivt fordi jeg ikke ønsket å overkjøre de andre når de delte sine utfordringer, og dermed fikk jeg null utbytte av det. 

En god psykolog og målrettet, individuell metakognitiv terapi med øvelser som fokuserte på "Attention Training Technique" derimot gjorde susen. Det var "omprogrammeringen" jeg trengte. Det er mange år siden jeg hadde angst nå heldigvis.

Anonymkode: 5077e...e1f

[AnonymBruker]

Jeg har vært i gruppebehandling to ganger, den ene var veldig bra og den andre var dårlig. Den dårlige var på Modum Bad - var mye sykere da jeg dro enn da jeg kom. 

Anonymkode: 9c699...fd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.6.2026 den 12.37):

-Fikk følelsen av at vi var en gjeng med traumstiserte som ble stuet sammen for å snakke om problemene våre uten egentlig å komme noe vei, for at DPS skal spare tid og penger. Tenkte fler ganger at mange av oss ikke burde vært i så stor gruppe men heller hadde hatt bedre av individuell terapi

-De pasientene som snart var ferdige i terapi virket ikke friskere idet hele tatt, merket egentlig ikke forskjell på de helsemessig og meg som var ny

-Terapautene virket å kjede seg, forsvinne og stilte til tider uforberedt, hvor vi pasientene måtte rette på ting de sa feil 

 

Flere som har samme erfaring som meg?

Anonymkode: 15b44...55e

Helt enig! Følte vi satt som flokk for at terapeuten skulle spare tid og tjene penger. Vi måtte også utlevere og fortelle om ting til andre i gruppen som ikke har juridisk bindende taushetsplikt. 
 

Det kan funke til en viss grad for å øve seg på eksponering hvis du har sosial angst, men det hjelper bare til et visst punkt. 

Anonymkode: d70dc...22b

[AnonymBruker]

Ikke erfart det men inlegget ditt er helt onpoint i forhold til hvorfor jeg aldri ville takket ja til gruppeterapi.

Jeg syns også det fremstår direkte farlig i forhold til at andre pasienter kan tilegne seg informasjon de aldri burde hatt om noen. 

Anonymkode: cf6bd...d48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.6.2026 den 12.46):

Skulle ønske jeg fikk gruppeterapi da jeg hadde behov. Hadde vært greit å møte andre med samme lidelse og høre deres historie og vei.

 

Anonymkode: 9af5d...400

Folk som er på bedringens vei kan umulig ha godt av å måtte sitte å høre på de som er nye i behandlingen.

Jeg var klinkende klar med DPS. Jeg vil ha en kort innføring i hva KPTSD er, så vil jeg har råd og veiledning i hvordan tankesettet mitt er og deretter skal jeg ut å praktisere mitt nye liv i jobb og familieliv. Å sitte å dyrke traumen og synes synd i meg selv og andre var totalt uaktuelt og er garantert bortkastet tid.

Anonymkode: b3e1d...80a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.6.2026 den 13.44):

Folk som er på bedringens vei kan umulig ha godt av å måtte sitte å høre på de som er nye i behandlingen.

Jeg var klinkende klar med DPS. Jeg vil ha en kort innføring i hva KPTSD er, så vil jeg har råd og veiledning i hvordan tankesettet mitt er og deretter skal jeg ut å praktisere mitt nye liv i jobb og familieliv. Å sitte å dyrke traumen og synes synd i meg selv og andre var totalt uaktuelt og er garantert bortkastet tid.

Anonymkode: b3e1d...80a

Det å høre andre som er nye, og som nå er der hvor jeg selv var en gang kan være veldig nyttig. Det gjør at jeg kan se hvor langt jeg er kommet, noe som ikke alltid er like lett i hverdagen.

Anonymkode: 464eb...ee3

[AnonymBruker]

Har positiv erfaring. Har ikke blitt presset til å dele mer enn jeg selv ønsker. Det er mye man kan dele uten å ta med for mange detaljer.

I individuelle timer har jeg opplevd at ansvaret for hva vi snakker om legges på meg. Litt av problemet er at det ikke alltid er lett å vite hva som er viktig og mindre viktig, hva som er alvorlig og ikke, og hva som er normalt/unormalt.

I en gruppe er det ikke alltid alt treffer alle like godt, men kanskje 90% av de det andre tar opp er relevant for meg på en eller annen måte. Og jeg får sett de samme problemstillingene fra flere vinkler: som pasient i fpkus, som lytter og som observatør.

Det meste som kan ha effekt, kan også ha bieffekter. Psykolog Jørgen Flor har gitt ut en bok "Skadelige samtaler" om dette, og blant annet forskning.no har hatt artikkelserier.

Det skjer også overtramp, og pasient-terapeut-forholdet har stor maktubalanse. Som pasient er det viktig å sette seg inn i hva som er god terapi for å gjenkjenne den dårlige, om man har mulighet til det.

 

Anonymkode: 464eb...ee3

[AnonymBruker]

…fordi du foretrekker å bruke tid på å lage clickbait tråder? 

Anonymkode: 400d1...8bc