Krevende mor ved bryllup

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du lest innlegget? TS viser jo til hvordan oppveksten har vært og da er det jammen ikke rart hun analyserer. Flåsete kommentar 

Anonymkode: eab45...6a6

Hvorfor snakker du om deg selv i 3.person TS? Du vet at vi kan se på anonymkoden at du har skrevet både HI og dette? 

Anonymkode: 59bbc...416

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Hadde jeg vært din mor hadde jeg latt vær å komme og latt deg feire med dine FANTASTISKE svigerforeldre som du selv kaller de. 

Anonymkode: 5253f...1f9

Helt enig

Anonymkode: e195d...bb4

[Jajakvinne12]

Slutt å dikkedalle med henne!! I DAG! 
Ikke spør henne om «det er greit», det er ikke hennes bryllup. Hun sitter der hun sitter. 
Fra og med nå, slutter du å tilrettelegge og bøye deg for den dama der. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Hadde jeg vært din mor hadde jeg latt vær å komme og latt deg feire med dine FANTASTISKE svigerforeldre som du selv kaller de. 

Anonymkode: 5253f...1f9

Der kom den krenka boomern. 

Anonymkode: a65c1...e66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Der kom den krenka boomern. 

Anonymkode: a65c1...e66

Hun vil ikke gi moren et hyggelig alternativ for moren. Bare noe som blir underholdning på festen. 

Anonymkode: 5253f...1f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har lignende familiedynamikk og min mor er lik din. Du legger jo opp til dette selv ved å arrangere bryllupet slik. Vi skal gifte oss alene på rådhuset nettopp fordi vi vet det blir tull med min mor. Hun vil aldri endre seg så da legger vi opp livet slik at vi slipper henne mest mulig.

Du er så gammel nå at du vet du ikke kan forvente noe særlig av moren din. Hadde du vært 20 hadde jeg forstått forsøket.

Anonymkode: a58f9...00d

Tenker du TS må avstå fra å feire bryllupet slik hun ønsker for å tekkes moren?

Anonymkode: 53e22...1a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tenker du TS må avstå fra å feire bryllupet slik hun ønsker for å tekkes moren?

Anonymkode: 53e22...1a4

Det går vel ann å gi moren hyggelig selskap ved bordet. Som moren liker. Som et minimum? 

Anonymkode: 5253f...1f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Blir hun straffet for oppveksten din i bryllupet ditt? 

seriøst? 😂

Anonymkode: caec2...9ad

[AnonymBruker]

Det er vanlig at brudens mor sitter ved siden av brudgommen med hans far til bords. Ønsker hun ikke det så tenker jeg hun må ta den plassen hun får.

Jeg synes du bare skal ta henne på ordet når hun sier det går fint.

Det at hun vil ha dere for seg selv, vel alle er ikke like sosiale. jeg synes og det er fint å ha oppmerksomheten til folk og blir litt lei når de inviterer andre sammen med meg særlig om jeg ikke vet det. Fest og selskap blir noe annet, da vet man at det er flere som kommer. Men jeg kan kjenne meg igjen i det å synes det er ekstra slitsomt å forholde meg til mange jeg ikke kjenner så godt.

Anonymkode: 33d21...f39

[AnonymBruker]

Ble helt sliten av å lese ordet «mindreverdkompleks» så mange ganger jeg. Høres for meg ut som om du overtenker, overanalyserer og googler alt for mye. Kanskje du trenger litt terapi for å lære deg å slippe taket her? Slutt å analysere alt hun sier/gjør ihjel, det stresser deg bare mer. For her tror jeg ikke bare det er mor som lager problemer, mange av «problemene» er skapt av ditt eget tankekjør. Hun sier det er greit, ta henne på ordet og la det ligge. Konsentrer deg om andre ting nå. 

Anonymkode: 3281c...1af

[AnonymBruker]

Føler på hvordan du har det, jeg var også konstant stresset som barn for å ikke gjøre noen sur eller misfornøyd. Til slutt må man bare gi seg faen, hadde sagt «du har fått plass der, og hvis ikke så får du bare la vær å komme». Høres veldig hardt ut men at hun ikke liker den og den er faktisk ikke ditt problem. 

Anonymkode: f8f8e...29f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.6.2026 den 10.41):

Jeg trenger egentlig litt råd fra noen her. Kan hende tråden blir litt lang, men det får gå. 
 

Jeg (k, 39) skal gifte meg i august og ser veldig fram til dette. Har vært med min samboer nå i snart 11 år. 
 

Jeg har stort sett et greit forhold til min mor. Vi snakker her og der, bor ganske nærme hverandre. Jeg føler likevel ofte at hun krever mye av meg. Jeg er den eneste av mine søsken som har det meste ganske på stell, kall det gjerne et A4 liv. Jeg er også den eneste av meg og mine søsken som stiller opp når familie og venner trenger hjelp. 
min mor bor for seg selv, har ikke hatt et forhold til en mann på ganske lenge og mener selv at hun har det veldig fint. Hun sitter mye inne og går lite ut. Jeg har merket meg at hun har begynt å vise store tegn på å bli litt sånn som en kaller en bitter gammel dame. Hun er ikke gammel ennå, men mener mangt om mye og for meg tolker jeg oftest disse meningene som at de gjenspeiler usikkerheter hos henne. 
 

Jeg ser (og vet) at hun sliter med mindreverdighetskomplekser og dette kamuflerer hun i form av å være det jeg synes er over-direkte med folk og fe. 
 

så lenge jeg og min partner har vært sammen så har hun invitert oss på middag kanskje 1 gang i året. Vi har invitert henne flere ganger, ofte hvis hans foreldre er på besøk og når hans datter er hjemme hos oss (50/50, hun er 16 år). Gjennom årene ser jeg at hun virker unnvikende til å ville være med på familiære ting med svigerfamilien min. Hun inviterer også oftest kun på middag når min bonusdatter ikke er med. Er hun hos oss den gangen vi skal på middag så virker min mor ofte litt overrasket over at hun blir med på middag. Hun virker litt generelt til å ville ha oss for seg selv. Dette føler jeg også stammer fra usikkerhet og mindreverdighetskompleks. 
hun har også få venner så hun bruker ofte meg som «psykolog» angående jobb, øvrig familie eller whatever. 
På et tidspunkt ringte hun meg hver dag og ble sur hvis jeg ikke svarte eller ringte opp igjen. Dette har jeg gradvis satt en stopper for med å konsekvent ikke svare eller ringe henne tilbake over tid. 
hun samsvarer for meg sterkt (med alle andre ting som jeg ikke nevner her, for da blir tråden milelang) med det som kan klassifiseres som emotionally immature parent. 
hun snakker mye om seg selv, hører sjeldent på når jeg har noe kjekt å fortelle, hvis jeg er stolt av noe. Dette knytter jeg igjen til hennes usikkerhet og mindreverdighet. 
jeg har høyere utdanning enn henne og høyere lønn enn henne. Dette er det tydelig at hun plages av. Skal aldri anerkjenne eller validere noe positivt som skjer ifbm dette. 
 

nå planlegges bryllupet. Vi skal planlegge bordsetting o.l. Hun er fast bestemt på at hun skal sitte med brudeparet (oss) og at min far (som ikke har vært for mye tilstede for meg) IKKE skal sitte med henne / oss. 
 

jeg ønsker ikke å ha henne ved siden av meg på min store dag. Det er vedtatt, så sånn blir det. Problemet er at hun kommer med krav om hvem hun ikke skal sitte med. Hun skal sitte langt vekke fra min far. Hun skal ikke sitte med mine svigerforeldre (som er FANTASTISKE), hun skal ikke sitte med 2 av mine brødre for der er det tydeligvis drama for tiden. 
mitt «problem» er da at det blir vanskelig å finne en plass hun er fornøyd med. Jeg har satt bordsettingen på best mulig måte nå, hun ender opp på bord med svigerfamilien enten hun liker det eller ikke, men hun får også min søster og hennes kjæreste ved siden av seg (som hun går godt sammen med). 
 

Jeg har fortalt henne hvordan det blir og forklart at sånn må det bli fordi det er begrenset med alternativer siden lokalet er relativt lite og med relativt få gjester i forskjellig alder. 
jeg får da en tilbakemelding som viser at hun er ikke fornøyd med dette (i kroppsspråk), men sier det går bra. Jeg sier så at jeg hører på henne at det er noe som ligger bak der og gnager og vil gjerne høre hva det er hun tenker, for jeg vil jeg vite hvilke alternativ hun ser at fungerer bedre da. Men det vil hun ikke si. «Det går helt fint». 
 

Hun får ikke tilføre mer stress med dette, settingen blir som den er. Men er det urimelig av meg og kjenne at jeg blir vanvittig irritert over at hun legger såpass mye press på meg som hun har gjort angående denne settingen? Jeg vet at jeg ikke burde bry meg, men det er ikke like lett når en har levd med dette hele livet. Jeg var som barn stresset konstant for å ikke gjøre henne sur (som hun var 98% av tiden), men jeg er veldig bevisst på dette som voksen og prøver litt etter litt å løsrive meg fra dette mønsteret. 
 

Skal ikke ei mor i slutten av 50-årene tenke at dette er min dag, samma hvilke usikkerheter hun kjenner på så skal hun ikke nevne det, heller tough it out og klare å småsnakke med svigers? Hun sitter ikke en gang direkte ved siden av dem. Det virker mer som prinsippet her er at hun vil bli hørt og få det som hun vil (jeg vet ikke en gang hva hun vil, hun sier jo ikke noe). 

Anonymkode: eab45...6a6

Så forferdelig relaterbart. Min mor reagerte kraftig når jeg giftet meg, fordi det liksom forstyrret relasjonen vår at jeg nå ikke lenger var 100% avhengig av henne emosjonelt sett? Eller, at hun ikke kunne kontakte meg på samme måten som før. Og ikke… eide meg? På den måten det var når jeg var barn. Relasjonen vår fikset seg litt med årene, men det kom nye reaksjoner når jeg fikk barn f.eks… 

Anonymkode: 4f203...08d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Tenker du TS må avstå fra å feire bryllupet slik hun ønsker for å tekkes moren?

Anonymkode: 53e22...1a4

Nei jeg sier at hun har lagt opp til dette selv for hun kjenner dynamikken.

Anonymkode: a58f9...00d