Legen avfeiet min spontanabort

[AnonymBruker]

Dette skjedde for mange år siden, men dukker opp i hodet mitt nå og da. Jeg var i et forhold med min ungdomskjæreste, det må ha vært rundt årsskiftet 1999/2000 da jeg opplevde de verste krampene jeg noengang hadde kjent før. Det var blod overalt, klumper i do og langtidsprosjekt på badet. Jeg var sikker på at jeg spontanaborterte da jeg så hva som kom ut av meg. Jeg har PCOS og er vant til kraftig blødninger, kramper og klumper, men dette var anderledes og jeg "bare visste". Jeg var såpass dårlig forfatning av min romkamerat ringte legevakten og følgte meg, faktisk måtte han støtte meg da jeg var svak og svaiet når jeg stod. Jeg prøvde å tørke opp krigssonen før vi gikk, men fikk likevel masse kjeft da vi kom tilbake av vår andre romkamerat grunnet "blod overalt".

Legen tok en hcg prøve, leste av resultatene og konkluderte med at "det kunne umulig ha vært spontanabort grunnet hcg resultatene". Så ble jeg sendt hjem med beskjed om å ta paracet.

Jeg sa aldri noe til min kjæreste, eller til noen da legen hadde konkludert at det var "ikke noe", men likevel over årene har tanken poppet opp at det MÅ ha være NOE.. har aldri opplevd det hverken før eller siden, og jeg har født to barn. Det gnager en følelse, som jeg velger stort sett å ignorere, at jeg mangler et barn.

Sist tanken slo meg spurte jeg chat gpt. Vet ikke hvorfor jeg spurte  ingen kan gå tilbake i tid og finne ut av hva opplevelsen virkelig var eller ikke var, men chat skrev at det kan ha vært så tidlig i svangerskapet at nivåene allerede var lave+ at testene den gang ikke var like nøyaktig som nå og at det kunne gjerne ha vært en spontanabort. Ingen vet, det er som sagt ikke noe jeg bruker mye tid på å tenke på, men av og til popper det opp i hodet. Litt plutselig, uten forvarsel, som også denne gangen.

Er det flere som har opplevd noe lignende?

Anonymkode: ee7d9...7bf

[AnonymBruker]

Du kan jo lese journalen din da.

Anonymkode: d1e77...d1c

[Lorieen]

Hvis det hadde vært en spontanabort, hadde det vært utslag på HCG-blodprøven. Om det ikke var det, så var det heller ingen spontanabort.

[AnonymBruker]

Det var ikke spontanabort når hcg var negativ. 

Anonymkode: 77aaf...681

[AnonymBruker]

Lorieen skrev (7 minutter siden):

Hvis det hadde vært en spontanabort, hadde det vært utslag på HCG-blodprøven. Om det ikke var det, så var det heller ingen spontanabort.

du har rimelig lav HCG de første ukene og dersom fosteret utstøtes er det en spontanabort så merkelig at en lege konkluderer KUN basert på en HCG prøve uten å hensynsta pasientens opplevelser.

Anonymkode: 4787c...5e2

[AnonymBruker]

En mulig spontanabort for 25 år siden må du nok komme over. Særlig siden du har fått to barn etterpå. Beklager, men jeg forstår legen

Anonymkode: 2e549...964

[AnonymBruker]

Jeg opplevde samme type blødning og var helt sikker på at det var en spontanabort. Viste seg at det var noe cyster eller noe som blødde.

Anonymkode: b6826...296

[AnonymBruker]

Mensen kan opptre veldig ulikt fra gang til gang, tilogmed hos noen uten PCOS. Jeg har sterke menssmerter, men kun en eneste gang har jeg besvimt av dem. Jeg har også blødd enormt mye, så det renner nedover beina og bindet er gjennomvått før jeg er ute av badet. 

At du har hatt en mensblødning veldig ulik alle andre betyr ikke at det var en SA.

Ellers er SA så vanlig at "alle" har et eller flere "barn" de mangler. Men siden det ble en SA så betyr det at fosteranlegget ikke var levedyktig, dvs at med all verdens helsehjelp kunne ikke blitt et barn. Du kan ikke gå å tenke slik.

Anonymkode: 8b45d...ceb

[AnonymBruker]

Kjipt er det med spontanabort uansett spesielt om barnet var ønsket. Selv om fortiden var vond uansett om det var noe på den hcg prøven eller ikke, som kanskje kan spores på journalen? 
Så tenker jeg at beste du kan fokusere på nå er jo de barna du har i livet ditt.❤️

Var selv gjennom noe lignende tidligere i år. Mistet første graviditet og har enda ikke fått en eneste ny positiv test. Legen jeg tok det opp med var mest opphengt i at «jaja ,men du kan i det minste bli gravid» over hvordan jeg hadde det psykisk. Så ja kan ikke helt si jeg er der du er eller at leger har nødvendig blitt bedre på å ivareta kvinner psykisk etter spontanabortert. Det at jeg enda ikke har fått til en ny graviditet eller har noe tilsvarende glede å fokusere på og at jeg må bare vente til det har gått et år selv om jeg har fått konstatert plager som kan gjøre det vanskelig å bli naturlig gravid plager meg. 

Anonymkode: 753f6...314

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Dette skjedde for mange år siden, men dukker opp i hodet mitt nå og da. Jeg var i et forhold med min ungdomskjæreste, det må ha vært rundt årsskiftet 1999/2000 da jeg opplevde de verste krampene jeg noengang hadde kjent før. Det var blod overalt, klumper i do og langtidsprosjekt på badet. Jeg var sikker på at jeg spontanaborterte da jeg så hva som kom ut av meg. Jeg har PCOS og er vant til kraftig blødninger, kramper og klumper, men dette var anderledes og jeg "bare visste". Jeg var såpass dårlig forfatning av min romkamerat ringte legevakten og følgte meg, faktisk måtte han støtte meg da jeg var svak og svaiet når jeg stod. Jeg prøvde å tørke opp krigssonen før vi gikk, men fikk likevel masse kjeft da vi kom tilbake av vår andre romkamerat grunnet "blod overalt".

Legen tok en hcg prøve, leste av resultatene og konkluderte med at "det kunne umulig ha vært spontanabort grunnet hcg resultatene". Så ble jeg sendt hjem med beskjed om å ta paracet.

Jeg sa aldri noe til min kjæreste, eller til noen da legen hadde konkludert at det var "ikke noe", men likevel over årene har tanken poppet opp at det MÅ ha være NOE.. har aldri opplevd det hverken før eller siden, og jeg har født to barn. Det gnager en følelse, som jeg velger stort sett å ignorere, at jeg mangler et barn.

Sist tanken slo meg spurte jeg chat gpt. Vet ikke hvorfor jeg spurte  ingen kan gå tilbake i tid og finne ut av hva opplevelsen virkelig var eller ikke var, men chat skrev at det kan ha vært så tidlig i svangerskapet at nivåene allerede var lave+ at testene den gang ikke var like nøyaktig som nå og at det kunne gjerne ha vært en spontanabort. Ingen vet, det er som sagt ikke noe jeg bruker mye tid på å tenke på, men av og til popper det opp i hodet. Litt plutselig, uten forvarsel, som også denne gangen.

Er det flere som har opplevd noe lignende?

Anonymkode: ee7d9...7bf

Hadde også en spontanabort rundt år 2000. Kjipt, men hvorfor tenke på det nå? Get over it

Anonymkode: f17dc...4a5

[AnonymBruker]

Det er helt usannsynlig at det var en spontanabort dersom hcg ikke lot seg påvise.

Det finnes mange andre årsaker som kan forklare en slik blødning du beskriver. 

Anonymkode: 486f7...332

[Kålrota]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hadde også en spontanabort rundt år 2000. Kjipt, men hvorfor tenke på det nå? Get over it

Anonymkode: f17dc...4a5

Tar du doktorgrad i ufølsomhet? Alle reagerer ulikt på slike ting. 

[Luckiness]

Hvis dette er noe som fortsatt opptar tankene dine ofte, noe det virker som, så synes jeg du burde oppsøke fastlegen din. 
Du har kanskje en annen fastlege nå uansett? Fastlegen kan nok ikke gå tilbake i tid for å kunne gi deg en fullstendig konklusjon over hva som skjedde den gangen. Men det er bedre at legen kan gi deg informasjon om dette med hcg nivå etter spontanabort enn mange med varierende kunnskap på kg. 
 

Det er ikke sikkert det hjelper. Men kanskje du kan prøve å snu tankegangen din litt om dette barnet du mangler. Det virker ikke som det var planlagt noe graviditet i forkant av den eventuelle spontanaborten. I tillegg var det eventuelle embryoet ikke levedyktig. Altså det ville ikke blitt en baby/et barn av dette embryoet uansett. Det hadde nok heller ikke rukket å utvikle seg til et foster før den eventuelle spontanaborten. Dette er dermed ikke et barn du skulle hatt. 

[AnonymBruker]

Uansett hva det var høres det jo ut som en skremmende opplevelse, med så mye blod og sterke smerter. Å da føle seg avfeid og ikke tatt på alvor, pluss romkameraten din som kjeftet i stedet for å vise forståelse, gjør jo bare vondt verre. Så jeg skjønner at dette har satt spor, og at du fortsatt tenker på det. Lite empati å hente her i kommentarfeltet!

Anonymkode: 28698...7ca

[AnonymBruker]

Kålrota skrev (15 minutter siden):

Tar du doktorgrad i ufølsomhet? Alle reagerer ulikt på slike ting. 

Ikke ufølsomt etter så lang tid. En spontanabort er ikke det samme som å miste et barn. Selv om en del hysteriske damer her inne sikkert syns det

Anonymkode: f17dc...4a5

[AnonymBruker]

At legen sender deg hjem med så store og plutselige blødninger, og det ikke var spontanabort reagerer jeg mere på, da er det plutselig noe unaturlig uten en forklaring.

Anonymkode: c05b9...a31

[AnonymBruker]

Beklager at jeg er ufølsom, men hva er poenget ved å dvele ved noe som skjedde for snart 30 år siden? Legen kontrollerte deg og vurderte det til å ikke være en spontanabort. Hvorfor holde fast ved at det ikke skulle være sant? Hadde du noen som helst symptomer på at du var gravid? Hvis du har PCOS og legen konkluderte med ikke abort - så virker det jo helt usannsynlig at det er det skulle vært?

Anonymkode: d7c9a...57c