Hvordan fordele økonomi.

[AnonymBruker]

Jeg har 1 barn fra før av. 
 

Vi deler 50/50 på alt av regninger. Huslån, kommunale avgifter, strøm, internett mm. 

Jeg står for det meste av maten. Jeg tar også alt av husarbeid og ting som skal få familien AS til å gå rundt. 

Jeg føler til tider at det er litt skeiv-fordelt, dette pga inntekt. Han fikk ny jobb for en tid siden, der han tjener vesentlig mer en han gjorde før. Nå vil han ha en inntekt som er ca x3 høyere en min inntekt.
 

Jeg forstår at jeg har barn, og han ikke skal dekke utgiftene for barnet mitt. Men med dagens løsning så får han spart seg opp til en solid buffer, men jeg får ikke det.

Nå som han har fått mye høyere lønn, vil han også gjøre større oppgraderinger på huset, å kreve halvparten av meg ved ett evt brudd i fremtiden. Noe jeg har sagt nei til, for jeg har ikke økonomi til å bli skyldig han masse penger.
 

 
 

 

Anonymkode: af014...dc1

[AnonymBruker]

Dersom dere skal fordele kostnadene 50-50 vil jo det være den med lavest inntekt som har veto på investeringer. Du står imidlertid fritt til å skaffe deg en bedre betalt jobb altså, så det er ingen poeng i å sutre over at han får spart masse mens du ikke gjør det. 
 

Hjemme hos oss er alle penger felles. Spiller ingen rolle hvem som tjener mest for alle pengene er våres. Men jeg forstår også at noen ikke ønsker å ha det slik når man har mine/dine/våre barn. Men du kan jo høre med han likevel? Eller om dere kan fordele kostnader etter inntekt?

Anonymkode: e4667...59d

[AnonymBruker]

Hvorfor står du for mesteparten av mat og gjør alt av husarbeidet ?

Det høres veldig skjevt fordelt.

Anonymkode: 40164...f68

[AnonymBruker]

50/50 er fortsatt riktig. At den ene har lavt ambisjonsnivå og utvikling i arbeidslivet må vedkommende stå til ansvar for selv. 

Han kan derimot ikke trumfe igjennom dyre investeringer du ikke har råd til. Da må han evt stå for det alene og få det godskrevet ved brudd.

Anonymkode: ec635...83c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dersom dere skal fordele kostnadene 50-50 vil jo det være den med lavest inntekt som har veto på investeringer. Du står imidlertid fritt til å skaffe deg en bedre betalt jobb altså, så det er ingen poeng i å sutre over at han får spart masse mens du ikke gjør det. 
 

Hjemme hos oss er alle penger felles. Spiller ingen rolle hvem som tjener mest for alle pengene er våres. Men jeg forstår også at noen ikke ønsker å ha det slik når man har mine/dine/våre barn. Men du kan jo høre med han likevel? Eller om dere kan fordele kostnader etter inntekt?

Anonymkode: e4667...59d

Jeg har ikke anledning til å skaffe meg en bedre betalt jobb. Er for tiden hjemme på pleiepenger. 
 

Hadde mer inntekt før når bf hadde samvær, men måtte gå over til kun dagvakter og nå er jeg somsagt på pleiepenger.

Har hørt med han om å fordele utgifter etter inntekt, men han er uenig i det. Å mener at det blir urettferdig. 

 

Anonymkode: af014...dc1

[AnonymBruker]

Det er vel bare sånn det er når man kommer drassende på barn og ikke er ekteskapsmateriale. Vil man ha en del av den andre sin kake gifter man seg, og ellers er man to voksne hvor personlig inntekt er nettopp det. Slik ønsket feministene samfunnet. 

Anonymkode: 76221...75c

[AnonymBruker]

Selvfølgelig betaler dere etter evne. 50/50 er veldig utdatert. Har han mye formue, store inntekter, og du ingenting skal du bygge deg opp en buffer til fremtiden. 

Anonymkode: 353c4...236

[Amy71]

Jeg skjønner ikke at så mange kvinner gjør alt husarbeid.  Hvis han nekter så hadde jeg seriøst vurdert om det var et slikt forhold jeg ville ha. Hvis du vil ha det sånn så burde han lønne deg og betale en rengjøringsfirma hver uke. Betaler du nesten all mat? Det er jo mye penger! 

Hvis han vil pusse opp huset så skriv en avtale at ved et eventuelt brudd så skal ikke du trekkes i oppgjøret. 

Ellers så synes jeg man bør betale 50/50 hvis man ikke har vært gift i mange år. 

[AnonymBruker]

Ts her. Som sagt så har jeg gått med på 50/50, selv om jeg syns det er urettferdig. I tillegg så står jeg alene med alt av utgifter til barnet mitt, noe som er helt selvsagt at jeg skal. 
 

Men, hadde håpt at han ble litt mer generøs når han steg såpass i inntekt. 
 

Jeg kjenner også veldig på at han vil gjøre mange dyre oppgraderinger og kreve halvparten fra meg. Jeg har som nevt ikke økonomi til det, å det vet han. 

Anonymkode: af014...dc1

[Hololo]

1 50/50, men da må den som tjener mest gå med på en lavere levestandard som passer den som tjene minst

2 fordele utgifter etter inntekt.

Dette er noe der må bli enige om.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg står for det meste av maten. Jeg tar også alt av husarbeid

Hvorfor det?? De fleste menn spiser som hester. Hvorfor bidrar han ikke med å handle mat og gjøre husarbeid.

At han har bedre lønn og får spart logisk. Det han har til overs hver måned kan han jo spare eller gjøre hva han vil med. At du har mindre kan ikke han lastes for. Men: Få mannen til å bidra med mat og husarbeid!

Anonymkode: 40747...5ab

[AnonymBruker]

Amy71 skrev (1 minutt siden):

Jeg skjønner ikke at så mange kvinner gjør alt husarbeid.  Hvis han nekter så hadde jeg seriøst vurdert om det var et slikt forhold jeg ville ha. Hvis du vil ha det sånn så burde han lønne deg og betale en rengjøringsfirma hver uke. Betaler du nesten all mat? Det er jo mye penger! 

Hvis han vil pusse opp huset så skriv en avtale at ved et eventuelt brudd så skal ikke du trekkes i oppgjøret. 

Ellers så synes jeg man bør betale 50/50 hvis man ikke har vært gift i mange år. 

Disse kvinnene du snakker om har valgt feil mann i utgangspunktet, og dermed valgt å være alene om daglig drift.

Anonymkode: ec635...83c

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at du føler det blir skjevt. Når den ene tjener tre ganger så mye som den andre, kan en 50/50-fordeling i praksis bety at den med lavest inntekt sitter igjen med veldig lite. Kanskje dere kunne sett på en prosentvis fordeling av fellesutgiftene basert på inntekt i stedet? Da bidrar begge etter evne, og det blir ofte en mer rettferdig løsning når inntektsforskjellen er stor.

Anonymkode: ae20f...def

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Selvfølgelig betaler dere etter evne. 50/50 er veldig utdatert. Har han mye formue, store inntekter, og du ingenting skal du bygge deg opp en buffer til fremtiden. 

Anonymkode: 353c4...236

50/50 er ikke utdatert, det er helt i tråd med et moderne samfunn.

Anonymkode: ec635...83c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Selvfølgelig betaler dere etter evne. 50/50 er veldig utdatert. Har han mye formue, store inntekter, og du ingenting skal du bygge deg opp en buffer til fremtiden. 

Anonymkode: 353c4...236

Whaaat, dette er jo komplett motsatt av hva jeg oppfatter som normalen idag blant min krets med mine/dine i nytt forhold. Der betaler man 50/50 på fellesen og forsørger sitt eget barn! Hvordan man har klart å investere tidligere i livet er jo opp til hver enkelt og holdes utenfor! Selvfølgelig en ferietur den ene eller andre veien kan jo være på sin plass om forskjellen er stor. Hadde aldri godtatt noe annet for å være ærlig....

Anonymkode: d0dbb...1ca

[Romkom]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg skjønner godt at du føler det blir skjevt. Når den ene tjener tre ganger så mye som den andre, kan en 50/50-fordeling i praksis bety at den med lavest inntekt sitter igjen med veldig lite. Kanskje dere kunne sett på en prosentvis fordeling av fellesutgiftene basert på inntekt i stedet? Da bidrar begge etter evne, og det blir ofte en mer rettferdig løsning når inntektsforskjellen er stor.

Anonymkode: ae20f...def

Det er vel strengt tatt ikke rettferdig at den med høyere inntekt skal bidra mer, men du kan kanskje kalle det omsorgsfullt. Hvorfor skulle det vært rettferdig at en person skal bidra med en større del av sin inntekt enn den andre? Om jeg og du gikk i skogen, jeg sanket blåbær i 7 timer og du i 1, ville jeg opplevd det som særs urettferdig om du gjorde krav på at det skulle deles 50/50. 
 

Det som derimot er urettferdig er at han ikke bidrar med husarbeid eller innkjøp til husholdning.

[AnonymBruker]

Romkom skrev (11 minutter siden):

Det er vel strengt tatt ikke rettferdig at den med høyere inntekt skal bidra mer, men du kan kanskje kalle det omsorgsfullt. Hvorfor skulle det vært rettferdig at en person skal bidra med en større del av sin inntekt enn den andre? Om jeg og du gikk i skogen, jeg sanket blåbær i 7 timer og du i 1, ville jeg opplevd det som særs urettferdig om du gjorde krav på at det skulle deles 50/50. 
 

Det som derimot er urettferdig er at han ikke bidrar med husarbeid eller innkjøp til husholdning.

Jeg synes blåbær-eksemplet blir litt misvisende, fordi et parforhold ikke er en konkurranse om hvem som har jobbet mest. Begge bidrar til fellesskapet, men på forskjellige måter. Hun skriver jo selv at hun tar mesteparten av matinnkjøpene, alt husarbeid og mye av det praktiske som får hverdagen til å gå rundt.

Når man bor sammen og har felles økonomiske forpliktelser, handler ikke prosentvis fordeling om at den som tjener mest skal «straffes» for høy lønn. Det handler om at begge skal ha en rimelig mulighet til å spare, ha økonomisk trygghet og leve et noenlunde likestilt liv.

Hvis én tjener 900 000 og den andre 300 000, vil en 50/50-fordeling ofte bety at den ene sitter igjen med masse penger hver måned, mens den andre knapt har noe igjen. Begge betaler like mange kroner, men belastningen på økonomien deres er ikke lik.

En prosentvis fordeling betyr ikke at den som tjener mest gir bort pengene sine. Det betyr bare at begge bidrar med omtrent samme andel av inntekten sin til fellesskapet. For mange par oppleves det som mer rettferdig enn at den med lavest inntekt må bruke en mye større del av lønna si på de samme utgiftene.

Anonymkode: ae20f...def

[Romkom]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg synes blåbær-eksemplet blir litt misvisende, fordi et parforhold ikke er en konkurranse om hvem som har jobbet mest. Begge bidrar til fellesskapet, men på forskjellige måter. Hun skriver jo selv at hun tar mesteparten av matinnkjøpene, alt husarbeid og mye av det praktiske som får hverdagen til å gå rundt.

Når man bor sammen og har felles økonomiske forpliktelser, handler ikke prosentvis fordeling om at den som tjener mest skal «straffes» for høy lønn. Det handler om at begge skal ha en rimelig mulighet til å spare, ha økonomisk trygghet og leve et noenlunde likestilt liv.

Hvis én tjener 900 000 og den andre 300 000, vil en 50/50-fordeling ofte bety at den ene sitter igjen med masse penger hver måned, mens den andre knapt har noe igjen. Begge betaler like mange kroner, men belastningen på økonomien deres er ikke lik.

En prosentvis fordeling betyr ikke at den som tjener mest gir bort pengene sine. Det betyr bare at begge bidrar med omtrent samme andel av inntekten sin til fellesskapet. For mange par oppleves det som mer rettferdig enn at den med lavest inntekt må bruke en mye større del av lønna si på de samme utgiftene.

Anonymkode: ae20f...def

Blåbæreksempelet er veldig treffende fordi det illustrerer godt hvor urettferdig det er at en med høyere inntekt skal bidra med mer. 
 

At mannen eksempelvis kompenserer for at han bidrar mindre til husholdningen med å bidra mer økonomisk kan argumenteres for er rettferdig. At noen skal gi bort pengene sine til en annen bare fordi de tjener mer kan man ikke påstå er rettferdig, ut i fra definisjonen av ordet. Da må man heller argumentere for at et samboerskap handler om mer enn rettferdighet. 
 

Det fremstår, basert på det svært lave refleksjonsnivået, som at du kanskje har ordnet deg selv en slik fordeling. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg synes blåbær-eksemplet blir litt misvisende, fordi et parforhold ikke er en konkurranse om hvem som har jobbet mest. Begge bidrar til fellesskapet, men på forskjellige måter. Hun skriver jo selv at hun tar mesteparten av matinnkjøpene, alt husarbeid og mye av det praktiske som får hverdagen til å gå rundt.

Når man bor sammen og har felles økonomiske forpliktelser, handler ikke prosentvis fordeling om at den som tjener mest skal «straffes» for høy lønn. Det handler om at begge skal ha en rimelig mulighet til å spare, ha økonomisk trygghet og leve et noenlunde likestilt liv.

Hvis én tjener 900 000 og den andre 300 000, vil en 50/50-fordeling ofte bety at den ene sitter igjen med masse penger hver måned, mens den andre knapt har noe igjen. Begge betaler like mange kroner, men belastningen på økonomien deres er ikke lik.

En prosentvis fordeling betyr ikke at den som tjener mest gir bort pengene sine. Det betyr bare at begge bidrar med omtrent samme andel av inntekten sin til fellesskapet. For mange par oppleves det som mer rettferdig enn at den med lavest inntekt må bruke en mye større del av lønna si på de samme utgiftene.

Anonymkode: ae20f...def

Men da må TS stille motkrav. Det gir mer mening at han begynner å ta 50%av mat og husarbeid, enn at han skal betale mer. 50/50 er ryddig, men det må være på alle punkt. Kanskje TS vasker huset på 1,5 t og han på 8 t. De har fortsatt bidratt likt selv om hun sitter igjen med mer fritid.

Anonymkode: ec635...83c

[AnonymBruker]

Romkom skrev (4 minutter siden):

Blåbæreksempelet er veldig treffende fordi det illustrerer godt hvor urettferdig det er at en med høyere inntekt skal bidra med mer. 
 

At mannen eksempelvis kompenserer for at han bidrar mindre til husholdningen med å bidra mer økonomisk kan argumenteres for er rettferdig. At noen skal gi bort pengene sine til en annen bare fordi de tjener mer kan man ikke påstå er rettferdig, ut i fra definisjonen av ordet. Da må man heller argumentere for at et samboerskap handler om mer enn rettferdighet. 
 

Det fremstår, basert på det svært lave refleksjonsnivået, som at du kanskje har ordnet deg selv en slik fordeling. 

Jeg er faktisk kvinnen i forholdet som tjener klart mest. Vi har likevel valgt en prosentvis fordeling av fellesutgiftene, fordi målet vårt er at begge skal ha en noenlunde lik økonomisk frihet etter at regningene er betalt.

Jeg opplever ikke at jeg “gir bort penger”. Jeg bidrar bare med en større andel til fellesskapet fordi jeg har større økonomisk evne til det. Til gjengjeld slipper jeg å se at partneren min sitter igjen med nesten ingenting hver måned, mens jeg selv bygger opp en stor buffer.

For meg handler rettferdighet ikke nødvendigvis om at begge betaler nøyaktig samme antall kroner. Det handler om at belastningen på økonomien er noenlunde lik. Hvis den ene må bruke 70 % av inntekten sin på fellesutgifter og den andre 20 %, så er det vanskelig å se hvordan det automatisk er mer rettferdig.

Folk velger ulike løsninger, og 50/50 kan fungere fint for mange. Men å påstå at prosentvis fordeling er urettferdig eller at den med høyere inntekt «gir bort penger», blir etter min mening en veldig snever forståelse av hva et partnerskap er.

Anonymkode: ae20f...def