Går til grunne snart.

[Gjest Aneane77]

Barn med ADHD som sliter og ikke greier å være på skolen. Har pågått hele barneskolen. 

Vi er skilt, og barnet utagerer og er rett å slett helt umulig å ha med å gjøre hjemme hos meg. Hos faren har hen fri tilgang på skjerm, og de er stor sett hjemme, uten besøk, så alt av "sosiale krav" og andre aktiviteter er kun hjemme hos meg. Alt av ferie er det jeg som tar, organiserer og betaler for. Alt av kontakt med familie på begge sider er det jeg som stiller opp på. 

Nå er jeg møkk lei av å sitte i møter med instanser med en far som konstant sier "vi har ikke sånne problemer hjemme hos meg" og at han kun skryter av hvor blid og medgjørlig ungen er hjemme hos han. Jeg har sluttet i jobben for å være hjemme med barnet - faren lar barnet være hjemme å game hele arbeidsdagene. Nå er det nok. Jeg har nådd grensa mi. Jeg går til grunne snart.

Jeg er lei av å bli kalt fittekjærring og alle andre skjellsord i ordboka, og er lei  bli fortalt hvor mye barnet mitt hater meg, og hvor mye bedre det er hos faren. Så nå... nå gir jeg opp. Jeg orker ikke mer. 

Jeg føler at jeg gir opp mitt eget barn, men nå klarer jeg ikke mer. Kan jeg bare kreve at vi gjør om samværordningen?

 

[frenchygirl]

Barn utagerer oftere der hvor de føler seg trygge. Ikke gi opp. Du kan be om at samværsordningen endres, hvis det er det du virkelig ønsker. Men du bør tenke over om barnet vil få det bedre hos far eller ikke. Ut fra hvordan du beskriver det så høres det ikke slik ut. 

[AnonymBruker]

Hadde ikke jeg fått fri etter skolen så hadde ikke jeg klart skolen. Besøk og sosiale krav som du sier hadde tatt knekken på meg. ADHD var MIN greie og det var jeg som måtte finne det som fungerte for å regulere. Du kan rett og slett ikke basere deg på at du skal følge oppskriftsboka på denne ungen. Jeg har en unge med ADHD og en med Dia 1. Likheten for begge er at de begge må lære seg å regulere sykdommene dine sel, min jobb er støtte og veiledning. Jeg skal ikke gå der å diktere, forlange og kreve for det er ikke mine vansker.

Som ADHD-person og ADHD-mor selv så virker det som far har skjønt noe du ikke har skjønt. Hadde jeg og mitt barn kjørt på med besøk og sosiale krav etter jobb og skole hadde vi nok utaggert vi også. Vi blir dødsslitne av å skulle følge opplegget til folk uten ADHD.

Anonymkode: 3c66c...08f

[AnonymBruker]

Far kan jo si mye rart i møter med instanser, men de har jo en viss erfaring og vil mer enn lukte lunten når far sier at alt er bra hos dem. Det regnestykket går bare ikke opp.

Samværsordninger kan selvfølgelig endres, det vet du jo, men det høres egentlig ut som at du er det eneste håpet sønnen din har om å vokse opp til å bli en fungerende voksen.

Jeg skjønner at dette er beintøft for deg og at du er langt nede nå. Har du noen å snakke med om dette? Noen som kan støtte deg? Eventuelt psykolog? Ta kontakt med psykisk helse i kommunen?

Anonymkode: 76254...782

[Melus]

Fri tilgang på skjerm bedrer ingenting, far bør skjerpe seg og være en forelder. 
Føler med deg, det er tungt å stå i. ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hadde ikke jeg fått fri etter skolen så hadde ikke jeg klart skolen. Besøk og sosiale krav som du sier hadde tatt knekken på meg. ADHD var MIN greie og det var jeg som måtte finne det som fungerte for å regulere. Du kan rett og slett ikke basere deg på at du skal følge oppskriftsboka på denne ungen. Jeg har en unge med ADHD og en med Dia 1. Likheten for begge er at de begge må lære seg å regulere sykdommene dine sel, min jobb er støtte og veiledning. Jeg skal ikke gå der å diktere, forlange og kreve for det er ikke mine vansker.

Som ADHD-person og ADHD-mor selv så virker det som far har skjønt noe du ikke har skjønt. Hadde jeg og mitt barn kjørt på med besøk og sosiale krav etter jobb og skole hadde vi nok utaggert vi også. Vi blir dødsslitne av å skulle følge opplegget til folk uten ADHD.

Anonymkode: 3c66c...08f

Men fri flyt av skjerm, og fritak fra krav er da absolutt ikke oppskriften for å få en velfungerende unge med ADHD-diagnose. 

Anonymkode: 4f318...772

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men fri flyt av skjerm, og fritak fra krav er da absolutt ikke oppskriften for å få en velfungerende unge med ADHD-diagnose. 

Anonymkode: 4f318...772

Bud nr 1 er å innse at det ikke finnes en oppskrift. Jeg tviler uansett på at skjerm er utløsende årsak til utagering. Den vanligste årsaken er utmattende krav.

Anonymkode: 3c66c...08f

[Gjest Aneane77]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Hadde ikke jeg fått fri etter skolen så hadde ikke jeg klart skolen. Besøk og sosiale krav som du sier hadde tatt knekken på meg. ADHD var MIN greie og det var jeg som måtte finne det som fungerte for å regulere. Du kan rett og slett ikke basere deg på at du skal følge oppskriftsboka på denne ungen. Jeg har en unge med ADHD og en med Dia 1. Likheten for begge er at de begge må lære seg å regulere sykdommene dine sel, min jobb er støtte og veiledning. Jeg skal ikke gå der å diktere, forlange og kreve for det er ikke mine vansker.

Som ADHD-person og ADHD-mor selv så virker det som far har skjønt noe du ikke har skjønt. Hadde jeg og mitt barn kjørt på med besøk og sosiale krav etter jobb og skole hadde vi nok utaggert vi også. Vi blir dødsslitne av å skulle følge opplegget til folk uten ADHD.

Anonymkode: 3c66c...08f

Hen går ikke på skole. Så skal livet vårt bestå av tosomhet hjemme, hver eneste dag? 

[AnonymBruker]

Nei, du kan nesten ikke gi opp. Du kan kreve at barnet er mer hos deg, siden far ikke følger opp og får barnet på skolen! Det vil jo ikke hjelpe deg med mindre arbeid, men det handler jo ikke om deg- Det handler om barnet. Det at far bruker så mye skjellsord er jo heller ikke en god ting. Hva sier skolen og de på møtet om at far ikke sender barnet på skolen? 

Dere står i en vanskelig situasjon, og jeg hadde vært veldig bekymret for skjermbruken etter alt som har kommet fram om den der nettsekten 764. Hvor mye kontroll har dere på hva tiden går til?

Anonymkode: a6371...5e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Bud nr 1 er å innse at det ikke finnes en oppskrift. Jeg tviler uansett på at skjerm er utløsende årsak til utagering. Den vanligste årsaken er utmattende krav.

Anonymkode: 3c66c...08f

Jeg er helt enig i at for høye krav fører til utmattelse og utagering. Men fri flyt av skjerm er sjelden løsningen på det problemet. Skjerm gir intens dopaminpåfyll, og når rammene mangler, blir overgangene (det å skru av) en enorm trigger for utagering fordi hjernens 'bremsemekanisme' allerede er utslitt.
Å stille trygge, forutsigbare krav til skjermtid er å hjelpe barnet med den selvreguleringen de mangler.

Anonymkode: 4f318...772

[AnonymBruker]

Hvorfor er ikke barnet på skolen? Hvordan sikrer dere at barnet får opplæring utenom skolen? 
Far kan ikke fraskrive seg ansvaret ved å være forelder, samtidig som at du kan ikke  forvente at sosiale krav og normer kan bli fulgt av et barn som tydeligvis har falt utenfor sosiale settinger. Vårt eldste barn utviklet skolevegring. Han deltok ikke i undervisning på et helt år. Vi bytta skole og han fikk en autismediagnose etter hvert. Det tok lang tid og mye tilrettelegging før han kunne delta i «vanlige» sosiale settinger. Det virker på meg som at barnet ditt er langt utenfor den rammen som skal til for at det skal være mulig å gjennomføre normalitet. Du sier ikke hvor gammelt barnet er, men det vikrer på meg som at det er sent barneskolealder? Hvis barnet ønsker å flytte til far kan det jo prøve det. Du gir ikke opp barnet ditt for det. Det virker som at du etterkommer et ønske han har. 

Anonymkode: 33c00...ae9

[AnonymBruker]

Hverken du eller ungen har godt av å ha hen hjemme hele dagen. Far kan virke som en helt akkurat nå, men ødelegger hele lievt til ungen på sikt. Har du noen som hjelper deg? Noen fra kommunen f.eks.? Ulike kommuner tilbyer ulike alternative opplæringsarenaer. Har du hørt om Inn på Tunet f.eks.? https://innpatunet.no/skole-oppvekst/

Anonymkode: 9ce8a...f87

[AnonymBruker]

Av andre årsaker, valgte far, sønn og jeg at han skulle flytte til pappaen ut barneskolen. Dette var i 4.klasse. 

Far hadde samme holdning som din, aldri noen problemer der. Han ville absolutt ikke høre på mine sterke mistanker om autisme og høy maskering hos far, med påfølgende melt-downs hver søndag han kom hjem fra samvær. 

Etter 6 mnd begynte de daglige tlf å komme fra sønnen om at han ikke orket mer. Klarte ikke sette ord på akkurat hva han ikke orket, men jeg visste han ble utslitt av å maskere hos far. 

Så han flyttet hjem igjen etter ett år og kuttet all kontakt med far den dagen han fylte 12 år. Nå har det snart gått 10 mnd uten kontakt, sønnen er ferdig utredet og har autisme. Med roen og stabiliteten han har fått ved å kutte kontakten med en far som ikke ser og forstår ham, begynner hverdagen nå å bli ganske bra. 

Lite utagerende atferd, lite skolevegring, mindre pda-atferd og generelt i bedre humør. Jeg syns det er kjempetrist at han ikke har kontakt med far, men ser jo at det er best for ham akkurat nå. Håper det løser seg på sikt. 

Anonymkode: 32017...728

[AnonymBruker]

Har dere noe oppfølging eller støtte rundt dere. Fra skolen, familieteam e.l i kommunen osv.  Om dere ikke har noe form for oppfølging nå burde dere knytte til dere noe i alle fall. 

Du og eller far har vel sannsynligvis også Adhd, så det kan jo forklare noe av grunnen til at dere sliter med å håndtere barnet med ADHD.

Anonymkode: 4ca51...0c4

[AnonymBruker]

Aneane77 skrev (7 timer siden):

Barn med ADHD som sliter og ikke greier å være på skolen. Har pågått hele barneskolen. 

Vi er skilt, og barnet utagerer og er rett å slett helt umulig å ha med å gjøre hjemme hos meg. Hos faren har hen fri tilgang på skjerm, og de er stor sett hjemme, uten besøk, så alt av "sosiale krav" og andre aktiviteter er kun hjemme hos meg. Alt av ferie er det jeg som tar, organiserer og betaler for. Alt av kontakt med familie på begge sider er det jeg som stiller opp på. 

Nå er jeg møkk lei av å sitte i møter med instanser med en far som konstant sier "vi har ikke sånne problemer hjemme hos meg" og at han kun skryter av hvor blid og medgjørlig ungen er hjemme hos han. Jeg har sluttet i jobben for å være hjemme med barnet - faren lar barnet være hjemme å game hele arbeidsdagene. Nå er det nok. Jeg har nådd grensa mi. Jeg går til grunne snart.

Jeg er lei av å bli kalt fittekjærring og alle andre skjellsord i ordboka, og er lei  bli fortalt hvor mye barnet mitt hater meg, og hvor mye bedre det er hos faren. Så nå... nå gir jeg opp. Jeg orker ikke mer. 

Jeg føler at jeg gir opp mitt eget barn, men nå klarer jeg ikke mer. Kan jeg bare kreve at vi gjør om samværordningen?

 

Barne utagerer hos deg fordi det er hos deg barnet føler seg aller mest trygg, komfortabel og hjemme! Hos far er barne trolig mer utrygg og derfor holder det inne. Du gjør en fantastisk god jobb! Ikke gi opp! Du og du alene har klart å skape ordentlig trygghet for barne ditt! 

Anonymkode: d5616...0eb

[Umbreon]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Barne utagerer hos deg fordi det er hos deg barnet føler seg aller mest trygg, komfortabel og hjemme! Hos far er barne trolig mer utrygg og derfor holder det inne. Du gjør en fantastisk god jobb! Ikke gi opp! Du og du alene har klart å skape ordentlig trygghet for barne ditt! 

Anonymkode: d5616...0eb

Er dette en sannhet som er allmenngyldig? At det alltid er det hjemmet hvor det utageres som er det «trygge» hjemmet som har gjort noe riktig? Kan det aldri være sånn at barnet er mest harmonisk der barnet framstår mest harmonisk?

Jeg spør ikke for å kverulere, men ser dette er et argument som ofte kommer i slike saker. Og det er sikkert noen ganger sant. Men det kan sikkert variere? Eller? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Men fri flyt av skjerm, og fritak fra krav er da absolutt ikke oppskriften for å få en velfungerende unge med ADHD-diagnose. 

Anonymkode: 4f318...772

Det kan jo være at «fri flyt av skjerm» er mors måte å tolke det på. 
Slik jeg ser det, så slapper barnet av hos far. Han får mye av det folk med adhd trenger, nemlig mye tid for seg selv, autonomi, selvregulering og mindre press. 
Ferier, besøk og krav fører til overstimulering og meltdowns. 
Det kan virke som det blir litt ytterpunkter. For mye fri flyt og autonomi hos et barn er ikke bra. Samtidig som det er viktig å finne en fritid og hverdag på hans premisser, ikke det vanlige barn trenger. 
Kan det være aktuelt at han bor fast hos far?

Anonymkode: 6d23d...6c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er helt enig i at for høye krav fører til utmattelse og utagering. Men fri flyt av skjerm er sjelden løsningen på det problemet. Skjerm gir intens dopaminpåfyll, og når rammene mangler, blir overgangene (det å skru av) en enorm trigger for utagering fordi hjernens 'bremsemekanisme' allerede er utslitt.
Å stille trygge, forutsigbare krav til skjermtid er å hjelpe barnet med den selvreguleringen de mangler.

Anonymkode: 4f318...772

Jeg har egentlig ikke sagt noe om skjerm. Jeg hengte meg opp i mors fokus på besøk og sosial omgang. Det er mye firlangt etter en lang skoledag. Men nå går visst ikke ungen på skolen uansett.

Anonymkode: 3c66c...08f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Barne utagerer hos deg fordi det er hos deg barnet føler seg aller mest trygg, komfortabel og hjemme! Hos far er barne trolig mer utrygg og derfor holder det inne. Du gjør en fantastisk god jobb! Ikke gi opp! Du og du alene har klart å skape ordentlig trygghet for barne ditt! 

Anonymkode: d5616...0eb

Du snakker om et ADHD-barn her. Utagering trenger absolutt ikke å bety trygghet.

Anonymkode: 3c66c...08f

[AnonymBruker]

Umbreon skrev (20 timer siden):

Er dette en sannhet som er allmenngyldig? At det alltid er det hjemmet hvor det utageres som er det «trygge» hjemmet som har gjort noe riktig? Kan det aldri være sånn at barnet er mest harmonisk der barnet framstår mest harmonisk?

Jeg spør ikke for å kverulere, men ser dette er et argument som ofte kommer i slike saker. Og det er sikkert noen ganger sant. Men det kan sikkert variere? Eller? 

Syns det er et veldig godt spørsmål og at du kommer med gode poeng. Tok ikke det som kverulering, men som deling av meninger, spørsmål og god diskusjon 😊 Jeg tror ikke det er en almenngyldig lov, men jeg tror det er svært vanlig for hyperaktive barn med adhd i tenåra som har det vanskelig. Selvsagt kan det være at et barn er mer harmonisk der det har det bra, men det virker ikke som barnet får så god oppfølging hos far? Hva tenker du om saken? Du har kanskje et poeng i det du sier? 

Anonymkode: d5616...0eb