Samlivsbrudd med baby 6mnd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.6.2026 den 17.41):

Når han velger å flytte fra henne NÅ, mens babyen er såpass liten så fortjener han ikke noen permisjon. Babyen er avhengig av moren sin, og bør ikke være borte fra henne lenge av gangen. Høres lurt ut at moren tar over permisjonen nå. Barnet kan få tid med pappaen sin senere. 

Anonymkode: b49ed...c72

Men mamma skulle vel uansett vært på jobb, når far har permisjon. Så når de ikke er sammen kan ikke far være med barnet sitt på dagtid, men om de er sammen så kan mor være borte fra barnet en hel arbeidsdag? 

Ja han flytter ut, men vi hører jo bare mor sin versjon. Hvorfor er far den store stygge ulven? Det er jo to som har valgt å få et barn inn i et forhold som alerede var skrantent. 

Anonymkode: f6fe1...34a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men mamma skulle vel uansett vært på jobb, når far har permisjon. Så når de ikke er sammen kan ikke far være med barnet sitt på dagtid, men om de er sammen så kan mor være borte fra barnet en hel arbeidsdag? 

Ja han flytter ut, men vi hører jo bare mor sin versjon. Hvorfor er far den store stygge ulven? Det er jo to som har valgt å få et barn inn i et forhold som alerede var skrantent. 

Anonymkode: f6fe1...34a

Handler kanskje om at når mor og far bor sammen så er de også 2 stk til å ta seg av baby/barna når mor kommer hjem fra jobb. 

I tillegg glemmer folk at mor fortsatt er en barselkvinne med alt det det fører med seg. Man ammer gjerne fortsatt og kroppen har ikke kommet seg skikkelig etter fødsel enda. 

Anonymkode: d7c7b...1e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.6.2026 den 0.05):

Hei, 

Samboer og jeg står midt oppi et samlivsbrudd. Det har ulmet lenge og han har bestemt seg. Vi har to barn hvor minste bare er 6 måneder. Jeg syns hele situasjonen er absurd og er veldig redd og forvirret. Både pga barna, en ny livsomveltende tilværelse og alt det praktiske som må løses…
 

Har noen erfaring med tilsvarende og vil dele noen støttende ord? 
 

Jeg er i mammaperm nå. Hva gjør jeg eller hvordan løser vi det når han skal i perm? Finnes det noen som helst måte jeg kan ta over hans perm hvis vi ikke bor under samme tak? 

Jeg er egentlig i sjokk. Syns det er absurd å stå i denne situasjonen med to små barn, og føler meg helt rådvill. Han har allerede sagt han vil ha barna 50% når vi flytter fra hverandre 

Anonymkode: d9362...4d1

Flytt før han skal ha perm, søk om å overta perm, godkjenner han så får du hele. Han får ikke 50/50 på minste, men dere bør bli venner nå for å samarbeide best mulig.

Ble alene rett etter fødsel på nummer to, forsøkte å bo sammen, men han flytta ut da baby var 4 mnd.

Den første tiden taklet han ikke å samarbeide, så han hadde kun eldste annen hver helg. Hadde han bodd nærmere så hadde han hatt eldste mer. Fra baby var 10 mnd begynte han å treffe barnet noen dager i uka. Begynte også å overnatte hos far, både jeg og barnet for tilvenning. 

Fra 12 mnd så var barnet alene med far x timer dagtid hver helg + besøk midt i uka hos meg. Fra 14 mnd overnattet barnet hos far alene en natt annen hver helg + besøk dagtid 3x uka. I blant overnattet far hos oss og tok alt av stell så jeg kunne ordne andre ting.

Nå nærmer barnet seg 2 år, far bor nærmere og barnet er hos far annen hver helg. Ofte besøker far oss i sine frihelger. På sikt kommer far til å få annen type arbeid som vil si at han kommer til å ha barna 40%.

Anbefaler virkelig å beholde vennskapet, klare å svelge tusen kameler og se hverandre som samarbeidspartnere. 

Min eks dumpa meg på føden, jeg har all grunn til å hate han, men jeg velger å være venner. 

Anonymkode: 99ce5...663

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Men mamma skulle vel uansett vært på jobb, når far har permisjon. Så når de ikke er sammen kan ikke far være med barnet sitt på dagtid, men om de er sammen så kan mor være borte fra barnet en hel arbeidsdag? 

Ja han flytter ut, men vi hører jo bare mor sin versjon. Hvorfor er far den store stygge ulven? Det er jo to som har valgt å få et barn inn i et forhold som alerede var skrantent. 

Anonymkode: f6fe1...34a

Når de er sammen er jo mor med barnet 2/3 av døgnet. Hvis barnet er hos far ser det ikke mor i det hele tatt med mindre far tar permisjon mens hun jobber, og hun har barnet når hun er hjemme. Da får hun arbeidsdag døgnet rundt. Neppe barnets beste.

Anonymkode: 3bf45...f50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.6.2026 den 20.44):

 

Ja de var planlagte begge to. Det som ikke var planlagt var en utro mann, enkelt og greit. 

Anonymkode: 52234...558

For en idiot! 

Jeg opplevde det samme, bare at vi hadde tre barn. Minste var 6-7 måneder. Det var et skikkelig slag i magen. Mitt råd er å søke trøst i familie. Min mor og far har aldri vært så gode som da. Vi dro til dem den sommeren, og var der i 1,5 måneder. Jeg fikk noen til å leke og ta seg av barna da jeg knakk litt sammen. For akkurat når det skjedde så fikk jeg vel et slags sjokk, og så kom det en nedtur- en depresjon. Det var ikke slik jeg så for meg livet mitt. I barsel og med et så lite barn, så er du noe sårbar. Dermed blir jeg sint og kaller han en idiot. For han setter virkelig ungene sine i fare ved å gjøre noe slikt nå. Det er ikke bra.. 

Det gikk veldig fint med oss. De er unge voksne nå, og vi fant glede, et godt liv og ja.. jeg husker vi danset rundt i stua der en tid etter at det ble slutt. Vi fant bare en fin måte å være oss på. 

Her var det en annen dame. Det skjønte jeg vel ikke helt før han tok ungene med til henne- 2 måneder etter at det var slutt. Helt utrolig.... 

Så ta vare på deg selv, ta vare på ungene. Han lander nok dessverre, min gjorde det- men da var det litt for sent. Helt utrolig ansvarsløst av han. 

Anonymkode: 35ee2...91a

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (På 10.6.2026 den 7.35):

Babyen er ingens eiendel og skal ikke måtte deles i to på linje med huset og bilen. En så liten baby tåler dårlig å bli skilt fra den som har vært hovedomsorgsperson.

Anonymkode: 3bf45...f50

Det er ingen som snakker om å skille barnet fra sin hovedomsorgsperson, men det er allikevel viktig at far og barn far får mye tid sammen. 

Min mann gikk fra sin eks da barnet var 3 måneder, og det er lett å si at han var en drittsekk uten å vite forhistorien. Men, som min mann sier: det var bedre å gå da, når barnet overhodet ikke hadde en idé om dem sammen, enn å leve i et voldelig forhold med ei dame som ikke ville han godt. Barnet fortjente bedre. Og han visste han ikke klarte å kjempe for barnet i forholdet, han ville blitt fullstendig overkjørt. Så skal det sies at han ikke egentlig hadde tenkt å gå så tidlig, men omstendighetene førte til at det ble slik.

Uansett ts. Mannen min fikk permisjon, men de gjorde det slik at han da dro og hadde samværet hos mor. Han tok f.eks trilleturer, matet med flaske og gjorde mange praktise ting for å både hjelpe og avlaste mor. Mor jobbet da innimellom på hjemmekontor. På den måten ble barnet ikke skilt fra mor, men fikk også se far hver dag. 

Det skal sies at min mann gjorde dette hver dag uavhengig av permisjon og ikke. 

Nå skal det sies at mor prøvde seg på samværssabotasje i flere år etter fylte 2 år, så det ble dessverre ikke 50/50 før barnet fylte 5 år. Da vant han rettslig fram. Og det gjorde han fordi han, til tross for kun 20% samvær på papiret, kunne bevise at han i praksis hadde vært med barnet hver eneste dag siden barnet ble født.

Ts: Jeg forstår dette må være fryktelig tøft for deg ts, og siden dere virker å ha en god tone dere mellom utenom bruddet går nok dette seg til, selv om det må være et stort sjokk. Du har min største medfølelse.

Endret 11. juni av SPOCA