Samlivsbrudd med baby 6mnd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Hvorfor vil du ha far sin permisjon? Skal ikke far bruke den sammen med barnet sitt? 

Anonymkode: f6fe1...34a

Jo. Jeg ønsker selvfølgelig at barna mine skal ha bruke tid med faren sin. Men den minste vil bare være åtte måneder når han skal ut i perm og det handler både om praktiske årsaker ifht amming/natt osv hvis han flytter ut. Og at jeg selvfølgelig ikke vil havne i en situasjon hvor jeg blir tvunget til å være fra babyen min. 
Da jeg skrev HI var jeg veldig rådvill. Nå har jeg lest meg opp litt mer og fått mer innsikt i hva Familievernkontoret sannsynligvis vil anbefale i en slik situasjon

Anonymkode: d9362...4d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Får helt vondt av deg, ts. Jeg har en baby på ca samme alder og jeg tør ikke engang å tenke på hvordan det er å stå i en slik situasjon. Jeg hadde vært så rasende og skuffa. Hvorfor kan dere ikke bare bo sammen i minst ett års tid, til den verste babytiden har gitt seg? MÅ han på død og liv flytte i denne situasjonen??

Anonymkode: b49ed...c72

Takk for omtanken ❤️ 

Ja, det er timingen jeg også reagerer mest på. Som sagt er det ingen dramatikk i bruddet så derfor synes jeg det er veldig drastisk å skulle snakke om flytting allerede nå. Man tenker jo sitt… Jeg syns også han bare burde tåle å stå i det litt til. For barnas skyld 

Anonymkode: d9362...4d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg vil ikke anbefale å gå med på en slik ordning spesielt hvis du ammer. Mange natt ammer fortsatt og hvis ikke far er der for å ta noen av våkenettene vil det gå kraftig ut over deg og jobb. En graviditet er tungt og kroppen trenger tid for å komme tilbake og da ta 100% jobb på dagtid og 100% baby på kveld/natt mens far får betalt for å ha baby 8/9 timer på dagen er den største kvinne fellen jeg har lest om på lenge. 

Ta over permisjonen med god samvittighet og heller lag rom for at far får ta del etter arbeidstid og i helger. 

Er eldste barnet over 3 år er det vanlig med 50/50 for barna under 3 år er ikke dette anbefalt. I starten (baby) dagsamvær hjemme hos mor.

Anonymkode: 4b710...49c

Takk! Jeg skal prøve å få han med på dette. 

Anonymkode: d9362...4d1

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (18 minutter siden):

Jeg ville forberedt meg på litt mer konflikt når han skjønner at 50/50 ikke anbefales før fylte 3.  Og det er jo ikke gitt at pendelen går din vei.

Det er heller ingenting i veien for at han kan ta ut sin permisjon og ha barnet på dagtid mens du er på jobb. Så må dere avtale hva som skal skje på ettermiddag/natt osv. 

Eldste er kanskje over 3 år?

Eldste er 4 år

Anonymkode: d9362...4d1

[AnonymBruker]

Jeg gikk gjennom brudd med baby på den alderen. Vi ble anbefalt gradvis opptrapping av samvær. I starten var det anbefalt hyppig, kort samvær hos mor. Pga amming og slikt. Overnatting ble det ikke før barnet var over året mener jeg. Psykologiforeningen hadde noe informasjonshefter om hva som var lurt å tenke på ved brudd med så små barn.

Jeg overtok fars permisjon, det var ikke noe problem. Far skulle gjerne fått permisjonen eller at vi fant en løsning som fungerte der, men i vår situasjon var det best at jeg overtok den. Jeg fikk litt i overgangsstønad og utvidet barnetrygd i starten. Husker ikke helt hvordan vi løste det med bidrag, men far var med på større innkjøp og betalte etterhvert sin del av barnehagen, så fikk vi på plass en avtale om bidrag etterhvert.

Fvk har forsåvidt ikke noe myndighet til å avgjøre noe, men de har anbefalinger å komme med.

Anonymkode: 19e33...fab

[AnonymBruker]

https://familiejuss.no/samvaer-sma-barn/

 

Fant ikke igjen den brosjyren, men denne siden refererer til den. Vi ble anbefalt denne opptrappingen, og det har virket godt i vår situasjon 

Anonymkode: 19e33...fab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hei ts jeg har stått i noe lignende♥️ 

Du har rett til å ta over fars permisjon ved samlivsbrudd, legg ved en erklæring om samlivsbrudd/annen dokumentasjon i nav og søk om endring av f.permisjonen din. Dere må i obligatorisk mekling på fvk. 

Min yngste var bare noen uker gammel ved brudd, nå er han snart 2 år og har ennå ikke hatt overnatting med far. Det har vært timessamvær, men dette skyldes hvor aktiv og ofte far har ønsket samvær, som er minimalt. Vårt eldste barn på 5 har også minimalt med samvær, det har aldri vært praktisert mer enn 5 dager samvær med overnatting. Dere kjenner barnet deres best og må vurdere hva som er best for hen, men lange opphold anbefales ikke for så små barn. Det viktigste er hyppighet og forutsigbarhet. Søk råd hos fvk feks!

Husk å sjekke opp det du har rett på av enslig forsørger tillegg: overgangsstønad, utvidet barnetrygd, barnebidrag osv

Det er mye å sette seg inni, sender deg en god klem!

Anonymkode: 52234...558

Planla du og mannen å få disse barna i utgangspunktet? 

Anonymkode: 1f002...408

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Planla du og mannen å få disse barna i utgangspunktet? 

Anonymkode: 1f002...408

... Eller var det som i TS sitt tilfelle, at du sluttet med prevensjonen og "plutselig" ble gravid? 

Anonymkode: 1f002...408

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

... Eller var det som i TS sitt tilfelle, at du sluttet med prevensjonen og "plutselig" ble gravid? 

Anonymkode: 1f002...408

Slurvet * ikke sluttet

Anonymkode: 1f002...408

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Planla du og mannen å få disse barna i utgangspunktet? 

Anonymkode: 1f002...408

 

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

... Eller var det som i TS sitt tilfelle, at du sluttet med prevensjonen og "plutselig" ble gravid? 

Anonymkode: 1f002...408

Ja de var planlagte begge to. Det som ikke var planlagt var en utro mann, enkelt og greit. 

Anonymkode: 52234...558

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Slurvet * ikke sluttet

Anonymkode: 1f002...408

 

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

... Eller var det som i TS sitt tilfelle, at du sluttet med prevensjonen og "plutselig" ble gravid? 

Anonymkode: 1f002...408

 

 

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Planla du og mannen å få disse barna i utgangspunktet? 

Anonymkode: 1f002...408

TS her. Dette er vel irrelevant for kommentaren du svarer på.
 

Og for ordens skyld. Jeg slurvet ikke. Jeg hadde sluttet, noe mannen min var klar over. Og vi prøvde lenge på nr. 2, men ikke aktivt da jeg ble gravid. Men han var absolutt klar over risikoen.  Hvis han ikke ønsket det barnet var det hans fulle rett å bruke kondom. 
 

Hva er det du prøver å si med disse kommentarene egentlig?
 

 

Anonymkode: d9362...4d1

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Eldste er 4 år

Anonymkode: d9362...4d1

OK.

Venninne var i samme situasjon, eldre baby.

Største hadde omlag 50/50, minste gikk mer gradvis.

Det fungerte fint for dem, men gode venner er foreldrene ikke (utroskap, psykisk vold en periode). Hun bestemte seg etter å ha erfart høykonflikt samlivsbrudd med sine foreldre å bare tvinge seg til godt samarbeid fra sin side. 
 

Nå er dette noen år siden og ungene har det fint. Eksen flytta direkte sammen med dama han var utro med, hun fant seg kjæreste etter noen år som hun nokså åpenbart er langt mer kompatibel med.

Så den kjipe fasen gikk seg til over tid.

[AnonymBruker]

Jeg var i samme situasjon, bare med yngre baby. 
jeg fikk ført over fars permisjon til meg. 
 

han hadde storesøsken 50/50, mens baby var hos meg. Han hadde samvær noen dager i uken hos meg i starten, gjerne mens jeg handlet, fulgte søsken på trening osv. Vi spiste middag sammen en dag i uken. 
fra 6 måneders alder hadde han 1 overnatting i uken, også økte vi gradvis. Til annenhver langhelg til barnet var 2 år. Fra 3 år hadde vi 50/50 fordi vi merket barnet var klar for det, for det spurte etter søsknene og lignende. 
 

Vi kommuniserte godt og begge ville det beste for yngste, og storesøsken. Selv hvor skuffet og bitter jeg var for at han gikk, og det viste seg noen måneder senere at han hadde gått rett videre til en venninne av seg så snart seperasjonspapirene var signert så har jeg alltid satt barna først. Han er en god pappa og gjør sitt beste for dem. Vi har spist middag alle sammen, og går på avslutninger og slikt sammen

Anonymkode: abd93...a17

[AnonymBruker]

Det er en avveining mellom det at jo mer involvert barnefar er nå (gitt at han er god pappa), jo bedre relasjon vil barna få til ham, som vil gagne deg på sikt, opp mot at minste trenger én primær omsorgsperson nå. Når man bor sammen, er det selvfølgelig uproblematisk med pappaperm, men i din situasjon ville jeg personlig bedt om å ta over pappapermen. Du trenger de ekstra månedene til å finne et sted å bo, flytte osv. Jeg tror det blir ekstremt krevende å skulle jobbe hele dagen, deretter ta over sliten baby, samtidig som du skal flytte.

Anonymkode: 53f78...807

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Når han velger å flytte fra henne NÅ, mens babyen er såpass liten så fortjener han ikke noen permisjon. Babyen er avhengig av moren sin, og bør ikke være borte fra henne lenge av gangen. Høres lurt ut at moren tar over permisjonen nå. Barnet kan få tid med pappaen sin senere. 

Anonymkode: b49ed...c72

Hva er det slags snakk! Babyen er ikke hennes eiendel. Babyen trenger begge sine foreldre. (jeg sier dette som kvinne, sånn i tilfelle du skulle tro at jeg er mann). 

Anonymkode: a626b...703

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Når han velger å flytte fra henne NÅ, mens babyen er såpass liten så fortjener han ikke noen permisjon. Babyen er avhengig av moren sin, og bør ikke være borte fra henne lenge av gangen. Høres lurt ut at moren tar over permisjonen nå. Barnet kan få tid med pappaen sin senere. 

Anonymkode: b49ed...c72

Babyen har rester på begge foreldrene sine og ingen skal straffes for å gå fra partner, barnet har null skyld i det 

Anonymkode: 44f0d...90c

[AnonymBruker]

Hva du enn gjør la nav bestemme barnebidraget. Det blir rettferdig for barna.Det er nok av andre kamper du må ta. 

Lykke til ❤️

Anonymkode: 96991...6a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.6.2026 den 0.05):

Hei, 

Samboer og jeg står midt oppi et samlivsbrudd. Det har ulmet lenge og han har bestemt seg. Vi har to barn hvor minste bare er 6 måneder. Jeg syns hele situasjonen er absurd og er veldig redd og forvirret. Både pga barna, en ny livsomveltende tilværelse og alt det praktiske som må løses…
 

Har noen erfaring med tilsvarende og vil dele noen støttende ord? 
 

Jeg er i mammaperm nå. Hva gjør jeg eller hvordan løser vi det når han skal i perm? Finnes det noen som helst måte jeg kan ta over hans perm hvis vi ikke bor under samme tak? 

Jeg er egentlig i sjokk. Syns det er absurd å stå i denne situasjonen med to små barn, og føler meg helt rådvill. Han har allerede sagt han vil ha barna 50% når vi flytter fra hverandre 

Anonymkode: d9362...4d1

Han får ikke 50 % og du får satt hans permisjon over på deg. 
Et så lite barn har ikke godt av 50/50 heller ikke barn under 7 år. 

Anonymkode: a39fa...91e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hva er det slags snakk! Babyen er ikke hennes eiendel. Babyen trenger begge sine foreldre. (jeg sier dette som kvinne, sånn i tilfelle du skulle tro at jeg er mann). 

Anonymkode: a626b...703

Babyen er ingens eiendel og skal ikke måtte deles i to på linje med huset og bilen. En så liten baby tåler dårlig å bli skilt fra den som har vært hovedomsorgsperson.

Anonymkode: 3bf45...f50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hva er det slags snakk! Babyen er ikke hennes eiendel. Babyen trenger begge sine foreldre. (jeg sier dette som kvinne, sånn i tilfelle du skulle tro at jeg er mann). 

Anonymkode: a626b...703

En baby på 6 mnder trenger sin primæromsorgs person. Jeg blir så forundret over folk som ikke klarer å se barnas beste, om dere hadde havnet i retten så ville bare far fått times samvær. Er barn er ikke en eiendel, går man fra så små barn så er jo dette som skjer at den ene parten får mindre samvær enn den andre. 

Anonymkode: a39fa...91e