Har bare gutter men ønsker en jente

[Uanonym bruker]

AnonymBruker skrev (På 9.6.2026 den 20.49):

Nå kan man jo få vite kjønnet før man tar abort i Norge også. Men det er etisk forkastelig etter min mening, å kvitte seg med et friskt foster kun pga kjønnet. 

Anonymkode: c32a6...85a

 

AnonymBruker skrev (På 10.6.2026 den 14.36):

Vi kan da håpe at karma tar de som skulle finne på å abortere bort et friskt foster bare fordi det var "feil" kjønn. La oss håpe at de aldri vil lykkes med en graviditet igjen. 

Anonymkode: bbbfa...c32

Hva er - reelt sett - forskjellen på å ta abort fordi man ønsker et annet kjønn og å ta abort fordi man ikke ønsker seg barn? 

For fosteret spiller det jo ingen rolle hva som er mors grunn til å ta abort. Slike holdninger som vist over, er bare føleri.

 

Sjansen er omtrent 51 % sjanse for gutt og 49 % sjanse for jente uansett. Jeg veit om folk som har mange av samme kjønn, og jeg veit om flere som har 3 eller 4 av samme før de har fått det motsatte på sistemann. Men ingenting av det har jo noe å si for deg, TS. Hva andre har fått tidligere, påvirker jo ikke dere.

Uansett, i dag kan man jo bestemme kjønn selv, sier de  

[AnonymBruker]

Min tante fikk tre gutter og nr 4 var ei jente.

Anonymkode: 8e513...8a9

[AnonymBruker]

Sandie skrev (På 6.9.2026 den 8.42):

Jeg er enig i at han du siterer bør ta en alvorsprat med sin kone om dette. Men hvorfor blir alle damer som ønsker seg døtre stemplet som overfladiske og besatt av "prinsesse-tanken"? Hører aldri at de som ønsker seg sønner blir omtalt på samme nedsettende måte. 

 Det er helt normalt å ønske seg det andre kjønnet man ikke har, enten det er gutter eller jenter. 

Det er veldig få kvinner som er besatt av å få en sønn i samme grad, så det er ikke spesielt relevant. 

Anonymkode: 4df1f...83b

[AnonymBruker]

AOC_M84 skrev (På 6.9.2026 den 9.27):

Tro meg, det har jeg prøvd, og det ender ikke opp i annet enn at hun blir dritsur, slår seg vrang, og sier at hun aldri klager over at jeg til tider er borte fra familie med band/konserter etc, får oppfylt mine "drømmer" med det. Får det ikke mer alvorsprat enn det allerede har vært desverre. Så konklusjonen er at enten må jeg splitte hele familien og dra (uaktuelt for min del), føye meg og få enda et barn, noe som og presser frem behovet for større hus og leve med den usikkerheten både for barnet og økonomien, eller å sterilisere seg i skjul... Er nesten så det frister med det siste, alle de rundt meg er jo like enig i at det er en håpløs situasjon. Men tror ikke jeg klarer å leve med den "hemmeligheten" heller, så uansett utfall her så slår det litt tilbake på meg selv. Med det sagt så er jeg en god far og glad i barn (hun også er veldig glad i sine sønner), så er ikke der det stopper. Men har lyst til at livet skal dreie seg om noe mer enn bleieskift og aktivisering...

Dere har store problemer i det forholdet… føler med deg. Sterilisering i skjul vil slå tilbake på deg selv, for hun kommer til å insistere på IVF, og da kommer sannheten for en dag… 

Hun trenger psykolog. Å legge et slikt press på partner er ikke greit. Å sammenligne at du drar på konsert med å få et barn er jo helt sprøtt. 

Anonymkode: 4df1f...83b

[Sandie]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Det er veldig få kvinner som er besatt av å få en sønn i samme grad, så det er ikke spesielt relevant. 

Anonymkode: 4df1f...83b

Mange menn er det ihvertfall. Men det er tydeligvis mer sosialt akseptert. 

Endret 17. september av Sandie

[AnonymBruker]

Sandie skrev (På 17.9.2026 den 16.39):

Mange menn er det ihvertfall. Men det er tydeligvis mer sosialt akseptert. 

Har aldri hørt om noen. Hvor er disse mennene? Det ser ut til å være få av dem på KG, i alle fall. Og ja, det er mange menn her. 

Anonymkode: 4df1f...83b

[AnonymBruker]

Skjønner ikke den fasinasjonen om å skulle absolutt ha en jente, det blir liksom ikke automatisk en bestevenn eller en som elsker kjoler og dill dall. Jeg har alltid hatt best forhold til mine gutter. 

Anonymkode: 8de80...f9e

[AnonymBruker]

AOC_M84 skrev (På 6.9.2026 den 9.27):

Tro meg, det har jeg prøvd, og det ender ikke opp i annet enn at hun blir dritsur, slår seg vrang, og sier at hun aldri klager over at jeg til tider er borte fra familie med band/konserter etc, får oppfylt mine "drømmer" med det. Får det ikke mer alvorsprat enn det allerede har vært desverre. Så konklusjonen er at enten må jeg splitte hele familien og dra (uaktuelt for min del), føye meg og få enda et barn, noe som og presser frem behovet for større hus og leve med den usikkerheten både for barnet og økonomien, eller å sterilisere seg i skjul... Er nesten så det frister med det siste, alle de rundt meg er jo like enig i at det er en håpløs situasjon. Men tror ikke jeg klarer å leve med den "hemmeligheten" heller, så uansett utfall her så slår det litt tilbake på meg selv. Med det sagt så er jeg en god far og glad i barn (hun også er veldig glad i sine sønner), så er ikke der det stopper. Men har lyst til at livet skal dreie seg om noe mer enn bleieskift og aktivisering...

Hun høres ut som meg. Jeg har kun 2 gutter da,men mannen mon nekter for flere. Jeg er også i en alder hvor det nesten er forsent så jeg har nesten forsont meg at det ikke skjer. Det vil mangle noe i livet mitt alltid. Ønsker var så stort

Anonymkode: 3056c...5e6

[AOC_M84]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Hun høres ut som meg. Jeg har kun 2 gutter da,men mannen mon nekter for flere. Jeg er også i en alder hvor det nesten er forsent så jeg har nesten forsont meg at det ikke skjer. Det vil mangle noe i livet mitt alltid. Ønsker var så stort

Anonymkode: 3056c...5e6

Ja, det føltes litt feil i ettertid å utlevere min familesituasjon på den måten, har ikke orket å svare på tilbakemeldingene siden, og ble sikkert litt sterkt å fyre opp under debatten med det. Men ville bare belyse situasjonen litt fra den andre siden også, kan jo hende din mann har det litt på samme måte som meg. Nå har jeg jo riktignok et barn mer, men usikkerheten rundt framtiden gnager en del på meg, vi står ikke økonomisk veldig godt i det på noen måte, helt middels, noe som egentlig er for lite i dagens situasjon med dyre priser på alt. Heldigvis kan barna arve mye av hverandre, men det er definitivt vanskeligere å ha flere barn i dag enn det var før, mener jeg i hvertfall. Ønsker hvertfall mer at de barna jeg har nå skal få en god og fin oppvekst uten store savn i forhold til andre, enn at man skal pushe på for enda en å måtte fordele tid og økonomi på enda flere i husstanden.

Hun prøver jo å si at jeg sikkert også hadde savnet det om vi bare hadde fått jenter, men såpass pragmatisk er jeg at jeg hadde fint klart meg med to, om ikke det skulle bli en gutt, hadde ikke pushet på flere. Kanskje lett å si her jeg sitter med guttene mine, men det er noe jeg tror sterkt. Og tror jeg hadde blitt minst like bitter som hun kanskje vil være på meg om jeg setter foten helt ned, sannsynligvis mer, om vi skulle endt opp med baby med ekstra behov/diagnose/utfordringer, som jo øker sterkt med alderen...

Endret 25. september av AOC_M84

[AnonymBruker]

AOC_M84 skrev (5 timer siden):

Ja, det føltes litt feil i ettertid å utlevere min familesituasjon på den måten, har ikke orket å svare på tilbakemeldingene siden, og ble sikkert litt sterkt å fyre opp under debatten med det. Men ville bare belyse situasjonen litt fra den andre siden også, kan jo hende din mann har det litt på samme måte som meg. Nå har jeg jo riktignok et barn mer, men usikkerheten rundt framtiden gnager en del på meg, vi står ikke økonomisk veldig godt i det på noen måte, helt middels, noe som egentlig er for lite i dagens situasjon med dyre priser på alt. Heldigvis kan barna arve mye av hverandre, men det er definitivt vanskeligere å ha flere barn i dag enn det var før, mener jeg i hvertfall. Ønsker hvertfall mer at de barna jeg har nå skal få en god og fin oppvekst uten store savn i forhold til andre, enn at man skal pushe på for enda en å måtte fordele tid og økonomi på enda flere i husstanden.

Hun prøver jo å si at jeg sikkert også hadde savnet det om vi bare hadde fått jenter, men såpass pragmatisk er jeg at jeg hadde fint klart meg med to, om ikke det skulle bli en gutt, hadde ikke pushet på flere. Kanskje lett å si her jeg sitter med guttene mine, men det er noe jeg tror sterkt. Og tror jeg hadde blitt minst like bitter som hun kanskje vil være på meg om jeg setter foten helt ned, sannsynligvis mer, om vi skulle endt opp med baby med ekstra behov/diagnose/utfordringer, som jo øker sterkt med alderen...

Det er nettopp det. Jeg kan forstå din kone veldig sterkt da jeg har det på helt samme måte. Jeg har snakket med min mann om dette og han forstår min lyst,men sier som  deg at man vet ikke hva man får. Man skal følge opp barn,det koster og man kan få barn med diagnose. Jeg prøver å tenke også at økonomien blir mye dårligere,mindre søvn😅og at ikke alt går som man selv tror. Fra jeg var gravid med gutt 1 var jeg sikker på at jeg skal bli jente mamma så ble det en gutt til og jeg skjønte at nei det skulle jeg ikke. Det er sårt og utrolig vannskelig at jeg aldri skal kjøpe kjoler eller dukker til min datter. Dra på shopping osv Helt overfladisk jeg vet,men jeg  klarer ikke å styre mine tanker. Jeg tenker noen ganger oppriktig at jeg trengee psykolog.

Anonymkode: 3056c...5e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.9.2026 den 16.46):

Det er nettopp det. Jeg kan forstå din kone veldig sterkt da jeg har det på helt samme måte. Jeg har snakket med min mann om dette og han forstår min lyst,men sier som  deg at man vet ikke hva man får. Man skal følge opp barn,det koster og man kan få barn med diagnose. Jeg prøver å tenke også at økonomien blir mye dårligere,mindre søvn😅og at ikke alt går som man selv tror. Fra jeg var gravid med gutt 1 var jeg sikker på at jeg skal bli jente mamma så ble det en gutt til og jeg skjønte at nei det skulle jeg ikke. Det er sårt og utrolig vannskelig at jeg aldri skal kjøpe kjoler eller dukker til min datter. Dra på shopping osv Helt overfladisk jeg vet,men jeg  klarer ikke å styre mine tanker. Jeg tenker noen ganger oppriktig at jeg trengee psykolog.

Anonymkode: 3056c...5e6

Jeg er mor til en gutt og tre jenter og hos oss er gutten desidert roligst. Det er kun han som har tålmodighet til å sitte å perle et helt brett, kan høre på lydbok og fargelegge i flere timer, og om jeg skulle tatt med kun en av barna på cafe hadde han vært den letteste å tatt med 💯 %. Søstrene hans er så intense at han ofte trekker seg tilbake på rommet sitt og av og til synes jeg det ser ut som at han faktisk er litt redd for sin andrefødte søster😅 poenget mitt er at mye av de tingene noen tenker man skal gjøre dersom man får en datter kan man helt fint gjøre med en sønn også. Og sånn «mor-datter» eller «far-sønn»-turer er jeg ikke noe særlig fan av, (egentid med hvert av barna=ja, men ekskludere noen av dem=nei), det hadde vært helt uaktuelt for meg å kun ta med jentene mine på tur til London og sette igjen sønnen min hjemme. Jeg er forsåvidt glad for at jeg får oppleve begge kjønn, men tre sønner og en datter hadde vært like fint som en sønn og tre døtre🫶🏼

Anonymkode: bb3d4...c51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.9.2026 den 22.32):

Jeg er mor til en gutt og tre jenter og hos oss er gutten desidert roligst. Det er kun han som har tålmodighet til å sitte å perle et helt brett, kan høre på lydbok og fargelegge i flere timer, og om jeg skulle tatt med kun en av barna på cafe hadde han vært den letteste å tatt med 💯 %. Søstrene hans er så intense at han ofte trekker seg tilbake på rommet sitt og av og til synes jeg det ser ut som at han faktisk er litt redd for sin andrefødte søster😅 poenget mitt er at mye av de tingene noen tenker man skal gjøre dersom man får en datter kan man helt fint gjøre med en sønn også. Og sånn «mor-datter» eller «far-sønn»-turer er jeg ikke noe særlig fan av, (egentid med hvert av barna=ja, men ekskludere noen av dem=nei), det hadde vært helt uaktuelt for meg å kun ta med jentene mine på tur til London og sette igjen sønnen min hjemme. Jeg er forsåvidt glad for at jeg får oppleve begge kjønn, men tre sønner og en datter hadde vært like fint som en sønn og tre døtre🫶🏼

Anonymkode: bb3d4...c51

Enig med deg. Jeg hadde nettopp en fantastisk tur til London med datteren min som snart fyller 16 år. Jeg har fått flere "så heldig du er som har ei å dra på jentetur med"-kommentarer.  

Men jeg var på samme tur med sønnen min for 2 år siden da han var like gammel (er konfirmasjonsgave). Den turen var jo like fantastisk! Ingen kommentarer da...

Anonymkode: 28976...dfd