Har bare gutter men ønsker en jente

[AnonymBruker]

Arkana skrev (På 8.6.2026 den 20.19):

I følge SSB er det ikke større sannsynlighet for å få samme kjønn igjen selv om man har flere barn av det kjønnet fra før. Det er en seiglivet myte. Når det er sagt synes jeg ingen skal få barn fordi de håper på et bestemt kjønn. Det er tross alt 50% sjanse for at det blir en gutt til. Få barn fordi du vil ha barn.

https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/blir-det-gutt-eller-jente

I følge Ssb er det større sjanse for at tredje er gutt om de to første er gutt

Anonymkode: 4b527...668

[AnonymBruker]

Pilleville skrev (På 9.6.2026 den 11.35):

Har tre gutter og en jente. Ser at jenta blir litt limet i familien. De er unge voksne nå. Ho vil be inn til familieselskaper ol. 

Jeg er enig i at det er kjønnsforskjeller på gruppenivå, som handler både om kulturelle kjønnsroller og biologi. Men det sier ikke så mye om hvem akkurat gutten eller jenta man får blir likevel. Personlighet, interesser og oppdragelse betyr mer enn kjønn her.

Jeg må bare innrømme at jeg (datter) ikke er limet i min familie, det er broren min. Han er mer sosial og ekstrovert enn meg, og elsker å samle folk. Og han ligner mer på pappa enn mamma. Så han har sikkert både fått det inn via sitt største mannlige forbilde i oppveksten, og han har en trivelig og varm personlighet.  

Jeg har to døtre selv, de er nokså ulike. Hadde de vært gutt og jente, hadde jeg sikkert tolket noen av ulikhetene som kjønnsforskjeller. 

Anonymkode: e7f51...513

[AnonymBruker]

Jeg skjønner jo at man kan ønske å oppleve å få begge kjønn, men man må ikke glemme å sette ting i perspektiv. Det er ikke et selvfølge å få friske barn. Jeg har sett og hørt nok av historier til å vite at så lenge jeg får unger som er friske, så spiller kjønn ingen rolle. Er heller ikke alt man ser på verken UL eller NIPT.

I dag er det uansett blitt så vanlig å være trans at det slettes ikke er sikkert ungene våre identifiserer seg som verken det ene eller det andre når alt kommer til alt. Før du vet ordet av det har du mistet en datter/sønn og fått en puddel eller et nytt tre i hagen i stedet. 

Anonymkode: beafd...964

[Sina122]

Lorieen skrev (På 8.6.2026 den 20.14):

Jeg har fem gutter og ei jente - jenta er født som nummer tre.

Du bør være klar over at med tre gutter fra før med samme barnefar, er sjansen for å få gutt igjen ekstremt høy.

Trodde det var mer uvanlig å få jenten som nr tre. Kan jeg spørre om du har opplevd avbrutte svangerskap før eller etter jenten kom? @Lorieen

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.6.2026 den 0.39):

Neii det er veldig få som får 4 barn av samme kjønn rett etter hverandre. 
Til TS,lykke til håper du får ei datter denne gangen❤️

Anonymkode: 7cc85...ede

Det er alltid nærmere 50/50, uansett hvilket kjønnsmønster du har fra før. Hva man har fra før har en liten innvirkning men det er såpass liten at den ikke er noe å snakke om engang, vi snakker under 2%. 

AnonymBruker skrev (På 13.6.2026 den 18.19):

Jeg har begge kjønn og skjønner ikke hva som er så "stort" med å få jente. Er like glad i og fornøyd med alle barna mine jeg  Hadde jeg hatt 3 gutter så hadde jo det vært like fint.

Tanta mi fikk forøvrig jente på 6. forsøket. Hun har fortalt "alle" at de fikk 6 barn fordi hun ønsket seg jente...

Anonymkode: 6157b...33d

Jeg har også begge kjønn. Kan jo på en måte skjønne at man ønsker å oppleve begge kjønn men forstår ikke den desperasjonen noen har for å få et bestemt kjønn. Hadde jeg hatt tre jenter eller tre gutter hadde det vært helt fint også

Anonymkode: bb3d4...c51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.6.2026 den 20.15):

Jeg kjenner faktisk bare en som på siste forsøk fikk en etterlengtet gutt/jente etter flere av samme kjønn først. Resten fikk en til av samme som de hadde. Uansett om det var gutter eller jenter. 

Men nå kommer barnebarna på rekke og rad, så de som bare fikk gutter fikk til slutt også jente ved det, og motsatt. Bare som barnebarn istedenfor som barn. 

Min egen datter var også etterlengtet prinsesse i sin fars familie. Min svigermor og to søstre produserte gutt etter gutt. En eneste kusine har hun dessuten fått. Resten ble gutter i neste ledd også. Guttegenene er sterke i den familien. 😂

Så fremdeles håp om det du savner, om du enn ikke føder dem selv. 😄

Anonymkode: d6d39...b3f

I morsslekta mi har det ikke blitt født en gutt på fem generasjoner. Jeg har to jenter, mamma har fire jenter, mormor hadde en jente, oldemor hadde 7 jenter og tippoldemor 5 jenter. Alle tantebarna mine er jenter. Tre- og firemenninger har jeg ikke full oversikt over, men de jeg kjenner er jenter. 

Anonymkode: 4e452...187

[Lorieen]

Sina122 skrev (4 timer siden):

Trodde det var mer uvanlig å få jenten som nr tre. Kan jeg spørre om du har opplevd avbrutte svangerskap før eller etter jenten kom? @Lorieen

Har hatt totalt 14 kjemiske/spontanaborter/missed abortions etter svangerskap nummer tre, og fått tre gutter til. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

I morsslekta mi har det ikke blitt født en gutt på fem generasjoner. Jeg har to jenter, mamma har fire jenter, mormor hadde en jente, oldemor hadde 7 jenter og tippoldemor 5 jenter. Alle tantebarna mine er jenter. Tre- og firemenninger har jeg ikke full oversikt over, men de jeg kjenner er jenter. 

Anonymkode: 4e452...187

Og jeg ble født som første jente på mange år i en guttefamilie 😁

Anonymkode: c32a6...85a

[AnonymBruker]

Jeg går ikke rundt og føler meg som «kjønn». Jeg føler meg som et menneske - med en personlighet, interesser, talenter. Har aldri følt at mine foreldre har vært interessert i meg som noe annet enn det mennesket jeg er. Og glad i meg og stolt av meg som den jeg er. Selv om jeg ikke har vært spesielt interesser i stereotypiene for mitt kjønn. Kan ikke folk bare få lov til å være den de er? Håper våre barn kjenner at vi synes de er fantastiske for akkurat den de er, og at vi er så glade for at det var akkurat hen som ble født og kom inn i livet vårt. Og ikke at «vi kasta broren din i bøtta, for vi ville ha en jente», for å sette det litt på spissen. Sånt kommer alltid ut til slutt. Det er noe man må stå for.

Anonymkode: 6eb2c...fbb

[AOC_M84]

Har selv 3 sønner, kona har mast om at datteren snart må komme siden vi begynte å prøve på barn nr. 2. Har fortsatt ikke gitt seg, og hjelper jo lite at vi er gode venner med noen som nettopp har fått en jente, etter 3 sønner. Selv har jeg aldri hatt ønske om en stor familie (hadde det vært helt opp til meg hadde vi nok gitt oss etter første sønnen), og kjenner mye mer på usikkerheten rundt økonomi, det å få et barn som evt. ikke er friskt og å ha tid/energi til å følge opp alle barna. Vi har begge blitt 41 år nylig også, så det begynner jo å bli nokså sent, føler jeg da. Men så lenge hun har det sterke ønsket hun har, så føler jeg at jeg har prøvd å belyse alle sider for henne uten at det har døyvet hennes lyst. Er visst noe hun har drømt om siden hun var liten, i følge henne. Hjelper jo ikke at hun jobber i barnehage og blir konstant minnet på alle de søte små prinsessene som finnes. Å gå fra henne er ikke et alternativ, så føler at jeg ikke har noe reelt valg her, om ikke jeg vil leve med en som vil være bitter og holde det mot meg fremover. Heldigvis har hun sagt selv at det må skje snart da vi begynner å bli eldre, så håper det bare naturlig ikke skjer med det første... Med to spontanaborter så er det ikke utenkelig.

Endret 5. september av AOC_M84

[AnonymBruker]

AOC_M84 skrev (54 minutter siden):

Har selv 3 sønner, kona har mast om at datteren snart må komme siden vi begynte å prøve på barn nr. 2. Har fortsatt ikke gitt seg, og hjelper jo lite at vi er gode venner med noen som nettopp har fått en jente, etter 3 sønner. Selv har jeg aldri hatt ønske om en stor familie (hadde det vært helt opp til meg hadde vi nok gitt oss etter første sønnen), og kjenner mye mer på usikkerheten rundt økonomi, det å få et barn som evt. ikke er friskt og å ha tid/energi til å følge opp alle barna. Vi har begge blitt 41 år nylig også, så det begynner jo å bli nokså sent, føler jeg da. Men så lenge hun har det sterke ønsket hun har, så føler jeg at jeg har prøvd å belyse alle sider for henne uten at det har døyvet hennes lyst. Er visst noe hun har drømt om siden hun var liten, i følge henne. Hjelper jo ikke at hun jobber i barnehage og blir konstant minnet på alle de søte små prinsessene som finnes. Å gå fra henne er ikke et alternativ, så føler at jeg ikke har noe reelt valg her, om ikke jeg vil leve med en som vil være bitter og holde det mot meg fremover. Heldigvis har hun sagt selv at det må skje snart da vi begynner å bli eldre, så håper det bare naturlig ikke skjer med det første... Med to spontanaborter så er det ikke utenkelig.

Helt ærlig høres det ut som at du bør ta en alvorsprat med kona di. Dette høres ikke greit ut. Og hva gjør hun hvis det kommer en gutt til? Det er så håpløst med disse damene som er besatt av denne «prinsesse»-tanken. Det er overflatisk og rett og slett ikke særlig smart. Beklager, ikke meningen å fornærme kona di, men… 

Anonymkode: 4df1f...83b

[Sina122]

AnonymBruker skrev (På 11.6.2026 den 0.38):

Jeg har 4 barn. Den første var et «uhell» og ble en gutt. De to neste prøvde vi ut kjerringråd for å få jente, det ble to gutter. Siste var også et «uhell» og ble jente. Som nevnt tidligere så er det sikreste og mest etisk av uetiske metoder, å dra til Kypros å selektere kjønn. 
Vil bare legge til at alle guttene mine er helt fantastiske små mennesker som får meg til å føle meg som verdens heldigste hver eneste dag, selv om det er krevende å ha barn i seg selv. 
Lykke til uansett hva du velger å gjøre ❤️

Anonymkode: c2ab2...5d0

Har fått inntrykk av at det motsatte kjønn kommer som nr 4 slik det gjorde her. Men kan jeg spørre om du har opplevd avbrutte svangerskap ila denne rekken?❤️ 

[Sandie]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Helt ærlig høres det ut som at du bør ta en alvorsprat med kona di. Dette høres ikke greit ut. Og hva gjør hun hvis det kommer en gutt til? Det er så håpløst med disse damene som er besatt av denne «prinsesse»-tanken. Det er overflatisk og rett og slett ikke særlig smart. Beklager, ikke meningen å fornærme kona di, men… 

Anonymkode: 4df1f...83b

Jeg er enig i at han du siterer bør ta en alvorsprat med sin kone om dette. Men hvorfor blir alle damer som ønsker seg døtre stemplet som overfladiske og besatt av "prinsesse-tanken"? Hører aldri at de som ønsker seg sønner blir omtalt på samme nedsettende måte. 

 Det er helt normalt å ønske seg det andre kjønnet man ikke har, enten det er gutter eller jenter. 

Endret 6. september av Sandie

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Det er alltid nærmere 50/50, uansett hvilket kjønnsmønster du har fra før. Hva man har fra før har en liten innvirkning men det er såpass liten at den ikke er noe å snakke om engang, vi snakker under 2%. 

Jeg har også begge kjønn. Kan jo på en måte skjønne at man ønsker å oppleve begge kjønn men forstår ikke den desperasjonen noen har for å få et bestemt kjønn. Hadde jeg hatt tre jenter eller tre gutter hadde det vært helt fint også

Anonymkode: bb3d4...c51

Jeg har to barn, to voksne sønner. Kunne gjerne hatt tre sønner om jeg hadde valgt å få flere barn. De har vært og er fremdeles helt fantastiske, hjelpsomme og omsorgsfulle overfor moren sin. 

Anonymkode: 60896...f60

[Sina122]

AnonymBruker skrev (På 9.6.2026 den 11.43):

Du har 50/50 sjanse for at det blir jente eller gutt. Spørsmålet er egentlig - ønsker du et barn til. For det blir enten eller. Jeg forstår ønsket ditt. Ønsket veldig en jente selv og fikk det som nr 3. Vi ville ha tre barn uansett. Hadde hun blitt en gutt, hadde vi ikke gått for nr 4. 

Kjente for øvrig en familie med 11 jenter og den 12 ble gutt. 

Anonymkode: f5cf0...3f9

Hva ble nr fire?❤️

[AnonymBruker]

Jeg vet det er klinikk i Spania som ved prøverør setter inn embryoet med ønsket kjønn. Dette er veldig dyrt  og ikke tillatt i  Norge. 

Anonymkode: 812ee...14c

[AnonymBruker]

Sina122 skrev (17 timer siden):

Trodde det var mer uvanlig å få jenten som nr tre. Kan jeg spørre om du har opplevd avbrutte svangerskap før eller etter jenten kom? @Lorieen

Min jente kom også som nr 3

Anonymkode: f5cf0...3f9

[AOC_M84]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Helt ærlig høres det ut som at du bør ta en alvorsprat med kona di.

Tro meg, det har jeg prøvd, og det ender ikke opp i annet enn at hun blir dritsur, slår seg vrang, og sier at hun aldri klager over at jeg til tider er borte fra familie med band/konserter etc, får oppfylt mine "drømmer" med det. Får det ikke mer alvorsprat enn det allerede har vært desverre. Så konklusjonen er at enten må jeg splitte hele familien og dra (uaktuelt for min del), føye meg og få enda et barn, noe som og presser frem behovet for større hus og leve med den usikkerheten både for barnet og økonomien, eller å sterilisere seg i skjul... Er nesten så det frister med det siste, alle de rundt meg er jo like enig i at det er en håpløs situasjon. Men tror ikke jeg klarer å leve med den "hemmeligheten" heller, så uansett utfall her så slår det litt tilbake på meg selv. Med det sagt så er jeg en god far og glad i barn (hun også er veldig glad i sine sønner), så er ikke der det stopper. Men har lyst til at livet skal dreie seg om noe mer enn bleieskift og aktivisering...

Endret 6. september av AOC_M84

[AnonymBruker]

2 gutter og så jente her.

Anonymkode: 6c002...6c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

I morsslekta mi har det ikke blitt født en gutt på fem generasjoner. Jeg har to jenter, mamma har fire jenter, mormor hadde en jente, oldemor hadde 7 jenter og tippoldemor 5 jenter. Alle tantebarna mine er jenter. Tre- og firemenninger har jeg ikke full oversikt over, men de jeg kjenner er jenter. 

Anonymkode: 4e452...187

De kan si det er 50/50 så mye de vil, noen ganger ER det noe rart der. Jeg har kun søstre, og bare kusiner på ene siden av familien, flere familier med tre barn hver. Nå har de begynt å få barn og det kommer jammen bare jenter der også. Jeg er gravid selv, og jeg vet ikke hva det blir ennå, men jeg har jo mine mistanker. 

Anonymkode: bfeb7...395