Gå til innhold

Dere med velregulerte og velstrukurerte hjem/barn.


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Du må bli streng med dem, lag en ryddeplan for dem og sørg for at de holder den. I begynnelsen blir det nok ramaskrik og de må straffes, men når de ser at skrikinga hadde null effekt- så føyer de seg og dere får en rydderutine igang, viktigste er å aldri gi opp!

Rutine 1: før ny lek settes igang- skal den forrige leken ryddes opp.

Rutine 2: skitne klær skal legges i kurv på vaskerommet.

Rutine 3: etter måltider skal de hjelpe til å dekke av bordet og takke for maten. Det skal være ro rundt bordet, ingen lek eller leker og ingen synging.

Rutine 4: når de kommer inn/hjem skal sko settes fint på plass og jakker/dresser skal henges på knaggen.(er knaggene utenfor dems rekkevidde så anbefaler jeg å skru opp barneknagger)

Rutine 5: bytter de klær uten grunn- skal klærne de bytter mot legges i skuffen igjen så fint de kan.

Rutine 6: før leggetid skal alt av leker ryddes opp (de kommer til å skrike om at den og den er det søsken som har rotet osv, si at søsken rydder opp den sine leker også)

Jeg har to barn på 3 og 4 år, og rutinene er godt igang, men er mye tissing i klær og senger- så blir litt kaos av og til.

Anonymkode: 4adce...77a

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er jo ikke Legoen som er problemet her, men at det fremstår som at barna dine ikke har fått noen oppdragelse underveis? Det høres ufattelig slitsomt ut å ha det sånn og jeg synes det er vanskelig å forstå hvorfor du/dere har latt det gå så langt som dette. Begynte dere ikke med oppdragelse da de var helt små? Rydde bort etter seg? Ikke løpe ut uten lov? Dere hadde vel bare ett barn til å begynne med, også?

Jeg har med andre ord ikke vært borti denne problemstillingen selv, for barna våre (vi har også to svært aktive gutter) har aldri fått lov til å si nei til å rydde, de har aldri fått lov til å slåss (og har heller aldri gjort det, ikke én eneste gang), og de har aldri gått ut uten å få lov. Alt dette har vi plukket av dem siden de var bittesmå.

Hvis jeg forsøker å konstruere denne situasjonen i hodet mitt:

  • Jeg ville forsikret meg om at storebror virkelig mener at han skal ha alle bitene, hvis han sier ja, kan lillebror gå rett ut og leke (da må storebror rydde bort alt senere)
  • Dersom de begynner å slåss (noe som altså er helt ufattelig for meg) --> ALL Legoen deres pakkes bort, i minst en uke. En naturlig konsekvens, direkte relatert til det de drev med. I min erfaring er dette en type konsekvens man må gi én gang, og så ser man aldri den adferden igjen noensinne.
  • Barn som løper ut uten lov og slenger Lego i plenen = jeg ville fulgt ham ut igjen (og tatt med lillebror, siden det høres ut som han ville funnet på noe i mellomtiden!) og sikret at storebror plukket opp hver bidige Lego-bit i hagen. (Våre får heller ikke lov å ta med Lego ut av huset, nettopp av denne grunnen.)

Jeg ser at jeg fremstår nedlatende og besserwisser, men jeg vil bare få frem at gutta våre på ingen måte er englebarn. Vi har måttet bruke alle triks i boka og har fått øvd masse på oppdragelse, for å si det sånn. Men vi har krystallklare rammer og naturlige konsekvenser, og når jeg leser innlegg som dette ser jeg konturene av hvordan hverdagen hadde vært uten det grunnlagsarbeidet vi har lagt ned.

Anonymkode: 1ae24...e8f

For oss som har barn med adhd og autismespekterdiagnoser kan vi gi konsekvenser til det tyter ut av ørene våre uten at det nytter. De er ekstremt impulsive (adhd) og husker ikke hvilken konsekvens de har fått tusen ganger før før de handler. Alternativ to, de har autisme og følger sin plan koste hva det koste vil, for de ser ikke noen annen mulighet. Jeg har en med begge diagnoser og tro meg, vi har prøvd og prøvd og dette virker ikke på slike barn. Ja, det er grusomt slitsomt, men det aller mest slitsomme er faktisk andre foreldre som tror at det bare er å oppdra fra starten, gi konsekvenser, nekte dem å slåss etc. og ikke skjønner at vi har gjort det samme som den ganger tusen, men uten effekt. Det er rett og slett forskjell på barn. Jeg har flere og alle har fått samme oppdragelse. Det har virket når det ikke er diagnoser inne i bildet, men når det er det, er saken en helt annen.

Anonymkode: a72d8...d04

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Litt usikker på hva du mener med fyker fra en plass til en annen, og at du driver brannslukking?

Er det brannslukking i forhold til krangler? Gi dem beskjed om å ordne opp selv. 
 

Fyker de rundt grunnet mye energi? Ta de med ut og la de løpe fra seg på lekeplasser e.l. 

 

Dette er selvsagt lette løsninger i teorien, også blir det vanskeligere i praksis. Men det er sånne ting du bare må prøve ut i lengre perioder, for å se hva som funker til dine barn og deg. Og ja, det er fryktelig slitsomt.
 

Jeg var selv alenemor, og husarbeid måtte vente innimellom når barna er små. La til meg en vane om å rydde/vaske i 10-15 min etter at barna var i seng og før jeg satt meg i sofaen. Da får man gjort ganske mye, egentlig. 

Anonymkode: 9a271...6e3

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Hvis jeg skal peke på en ting som virkelig gir effekt, både urolige, rolige barn. 
Visuelle dagsplaner. Om du tar bilder, bruker chatgpt, tegner på en tavle. Hva enn som fungerer for deg og gjør det enkelt. 
 

Den trenger ikke å være komplisert, du tilpasser den underveis. Når de vet hva som forventes og hva de skal, da fjerner du veldig mye av brannslukkingen. Visuelt er enkelt for små barn å forstå. Noen klistremerker eller de kan krysse ut. Da er det lett for alle. 
 

Sleng gjerne på belønning når de følger den. Gulrot motiverer mer en pisk. Vi som er gamle husker fremdeles hvor gøy det var med stjerner i boka på søndagsskolen hvor du fikk nye farger når du sparte opp nok. 

Anonymkode: 0195a...9db

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 9.6.2026 den 22.07):

Eneste måten å få barnet mitt på snart 6 til å roe ned og fokusere på, er å ta det med ut av huset relativt tidlig på dagen. Da kan man ha et håp om litt ro til å gjøre egne ting når man kommer hjem om ettermiddagen. En hel dag hjemme funker bare når barnet er sykt; ellers blir det fort veldig utrivelig og lite produktivt for alle mann.

Aktiviteter utenfor huset pleide å bety lekeplass frem til barnet fylte 4. Nå kan det like gjerne være å gå på teater, men hovedpoenget er å komme seg ut av huset og få andre stimuli. Dessuten innebærer selv teaterbesøk frisk luft når man går for å komme seg dit🙃

Anonymkode: b1252...065

Hvor gammel var barnet da det ble introdusert for mobil/nettbrett for første gang?

Anonymkode: c032f...67b

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 9.6.2026 den 21.50):

Det stod ikke at barnet måtte være alene. Vi har også hatt som regel at lek skal skje på rommet, eller i lekekroken under trappen. Ingen andre steder. Det er ikke aktuelt å ha barneleker strødd utover hele huset. De andre rommene i huset vårt skal være strøkne (og de har vært det i ti år nå, så det funker). Lekekroken, og rommene deres, er deres domene. Der kan de styre på akkurat som de vil - enten alene, sammen med hverandre, sammen med venner, eller med oss.

Både lekekroken og rommene må være ryddet før vi skrur på barne-tv, med mindre de er midt i å konstruere en Brio-togbane e.l. Da kan den være igjen over flere dager. Men eller skal alt ryddes bort, hver dag.

Vi har praktisert dette i ti år og har alltid ryddig hus. Krever ikke noe av oss voksne - barna har ryddet selv siden de kunne gå (selvfølgelig med hjelp!). Det er utrolig deilig.

Anonymkode: 1ae24...e8f

Så utrolig trist , godt man er forskjellig 

Anonymkode: e0aa4...036

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 8.6.2026 den 9.41):

Enig. Man får vært enda mindre sammen hvis ungene skal leke på rommet etter å ha vært i barnehage/skole. Eller, man kan jo henge på barnerommet, men da synes jeg det fungerer dårlig å gjøre voksenting eller inkludere dem i dagliglivet. 

Anonymkode: 1b467...4ed

Kan ikke tenke meg noe tristere enn barn som ikke får leke på stuen og være rundt foreldre 

Anonymkode: e0aa4...036

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Det er jo ikke Legoen som er problemet her, men at det fremstår som at barna dine ikke har fått noen oppdragelse underveis? Det høres ufattelig slitsomt ut å ha det sånn og jeg synes det er vanskelig å forstå hvorfor du/dere har latt det gå så langt som dette. Begynte dere ikke med oppdragelse da de var helt små? Rydde bort etter seg? Ikke løpe ut uten lov? Dere hadde vel bare ett barn til å begynne med, også?

Jeg har med andre ord ikke vært borti denne problemstillingen selv, for barna våre (vi har også to svært aktive gutter) har aldri fått lov til å si nei til å rydde, de har aldri fått lov til å slåss (og har heller aldri gjort det, ikke én eneste gang), og de har aldri gått ut uten å få lov. Alt dette har vi plukket av dem siden de var bittesmå.

Hvis jeg forsøker å konstruere denne situasjonen i hodet mitt:

  • Jeg ville forsikret meg om at storebror virkelig mener at han skal ha alle bitene, hvis han sier ja, kan lillebror gå rett ut og leke (da må storebror rydde bort alt senere)
  • Dersom de begynner å slåss (noe som altså er helt ufattelig for meg) --> ALL Legoen deres pakkes bort, i minst en uke. En naturlig konsekvens, direkte relatert til det de drev med. I min erfaring er dette en type konsekvens man må gi én gang, og så ser man aldri den adferden igjen noensinne.
  • Barn som løper ut uten lov og slenger Lego i plenen = jeg ville fulgt ham ut igjen (og tatt med lillebror, siden det høres ut som han ville funnet på noe i mellomtiden!) og sikret at storebror plukket opp hver bidige Lego-bit i hagen. (Våre får heller ikke lov å ta med Lego ut av huset, nettopp av denne grunnen.)

Jeg ser at jeg fremstår nedlatende og besserwisser, men jeg vil bare få frem at gutta våre på ingen måte er englebarn. Vi har måttet bruke alle triks i boka og har fått øvd masse på oppdragelse, for å si det sånn. Men vi har krystallklare rammer og naturlige konsekvenser, og når jeg leser innlegg som dette ser jeg konturene av hvordan hverdagen hadde vært uten det grunnlagsarbeidet vi har lagt ned.

Anonymkode: 1ae24...e8f

Fremstår ? Du er både nedlatende og besserwisser uten tvil 

Anonymkode: e0aa4...036

  • Liker 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 8.6.2026 den 9.46):

 når jeg var god på å regulere meg selv ble det enklere å regulere barna.. 

Når jeg mistet fokus, puls og energi ble det mer stress på hele familien så jeg startet med meg selv og så fulgte det andre egentlig etter.. 

Anonymkode: fa698...1e0

Kan du forklare detaljert hva du konkret gjorde?

Anonymkode: 65f56...156

AnonymBruker
Skrevet

Du trenger ikke «gode råd» Du trenger bare å senke forventningene dine. Du er 1 person, som skal holde orden og styr på 2 barn. Vi er 2 voksne på 2 barn, og huset ser til tider ikke ut, vi rekker ikke over alt vi heller. Og vi er to! Så bare gjør det du klarer, og tenk at det du gjør er godt nok. Ingen er perfekte og kan klare alt. Du skal jo gjøre jobben til to- Sier seg selv at det ikke går. 

Anonymkode: 64f5f...7bb

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 11.6.2026 den 20.54):

Høres ut som hos meg. Følger spent med på råd. Ts

Anonymkode: 7874b...516

Jeg også 😅

Anonymkode: ff8ec...90a

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 11.6.2026 den 22.26):

Det er jo ikke Legoen som er problemet her, men at det fremstår som at barna dine ikke har fått noen oppdragelse underveis? Det høres ufattelig slitsomt ut å ha det sånn og jeg synes det er vanskelig å forstå hvorfor du/dere har latt det gå så langt som dette. Begynte dere ikke med oppdragelse da de var helt små? Rydde bort etter seg? Ikke løpe ut uten lov? Dere hadde vel bare ett barn til å begynne med, også?

Jeg har med andre ord ikke vært borti denne problemstillingen selv, for barna våre (vi har også to svært aktive gutter) har aldri fått lov til å si nei til å rydde, de har aldri fått lov til å slåss (og har heller aldri gjort det, ikke én eneste gang), og de har aldri gått ut uten å få lov. Alt dette har vi plukket av dem siden de var bittesmå.

Hvis jeg forsøker å konstruere denne situasjonen i hodet mitt:

  • Jeg ville forsikret meg om at storebror virkelig mener at han skal ha alle bitene, hvis han sier ja, kan lillebror gå rett ut og leke (da må storebror rydde bort alt senere)
  • Dersom de begynner å slåss (noe som altså er helt ufattelig for meg) --> ALL Legoen deres pakkes bort, i minst en uke. En naturlig konsekvens, direkte relatert til det de drev med. I min erfaring er dette en type konsekvens man må gi én gang, og så ser man aldri den adferden igjen noensinne.
  • Barn som løper ut uten lov og slenger Lego i plenen = jeg ville fulgt ham ut igjen (og tatt med lillebror, siden det høres ut som han ville funnet på noe i mellomtiden!) og sikret at storebror plukket opp hver bidige Lego-bit i hagen. (Våre får heller ikke lov å ta med Lego ut av huset, nettopp av denne grunnen.)

Jeg ser at jeg fremstår nedlatende og besserwisser, men jeg vil bare få frem at gutta våre på ingen måte er englebarn. Vi har måttet bruke alle triks i boka og har fått øvd masse på oppdragelse, for å si det sånn. Men vi har krystallklare rammer og naturlige konsekvenser, og når jeg leser innlegg som dette ser jeg konturene av hvordan hverdagen hadde vært uten det grunnlagsarbeidet vi har lagt ned.

Anonymkode: 1ae24...e8f

Jeg har vært alene med de siden yngste var tre måneder gammel, det er 13 måneder mellom dem. Så nei, det var ikke mulig å lære inn særlig mye den tiden det bare var én. Det gikk forsåvidt relativt greit frem til de var 4 og 5. Men etter det så har det vært helt krise. 
 

Men kan ellers svare på punktene dine: 

-De trenger ikke å få lov for å kunne gå ut og leke. (Det er jo bare positivt at de vil ut.) 

-Her starter de slåssing hvis den ene forsøker å nappe til seg feks en Legobit som den andre har lagt til side. Kan unngå slåssing og konflikt hvis jeg sitter der og følger med og veileder, men det har jeg ikke tid til. (Ene barnet har adhd og store reguleringsvansker. Har derfor hatt egen assistent i barnehagen grunnet dette, men behovet er jo like stort hjemme.)

-Angpende forslagene dine, hvordan skulle jeg holdt igjen barnet som vil ut mens bror får tenke seg om? (Hvis jeg kun sier at barnet må vente uten å holde igjen, hva skal jeg gjøre når barnet ikke venter?)

-Den konsekvensen har blitt gitt flere ganger her. Vi har feks hatt all Lego borte i en hel sommer. All togbane ble satt bort i over et år. Sykler tatt inn før sommeren var over. Alle skjermer bort, inkludert TV-en tatt ned fra veggen. Ingen av de har medført særlig forbedringer, annet enn merarbeid for meg. 

-Hvordan skal jeg tvinge barnet til å plukke opp hver legobit? Holde armen? Jeg foretrekker at det å holde de igjen fysisk er noe som reserveres til farlige situasjoner eller tilfeller der noen risikerer å skades. 


 

Ps. Jeg har et tredje barn som hører på det jeg sier, følger regler og lærer av konsekvenser. Hvor det mest ulydige som skjer er å spise spart sjokolade fra lørdagen i skjul på rommet en mandag.. 

Anonymkode: b42dc...fb5

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hvis jeg skal peke på en ting som virkelig gir effekt, både urolige, rolige barn. 
Visuelle dagsplaner. Om du tar bilder, bruker chatgpt, tegner på en tavle. Hva enn som fungerer for deg og gjør det enkelt. 
 

Den trenger ikke å være komplisert, du tilpasser den underveis. Når de vet hva som forventes og hva de skal, da fjerner du veldig mye av brannslukkingen. Visuelt er enkelt for små barn å forstå. Noen klistremerker eller de kan krysse ut. Da er det lett for alle. 
 

Sleng gjerne på belønning når de følger den. Gulrot motiverer mer en pisk. Vi som er gamle husker fremdeles hvor gøy det var med stjerner i boka på søndagsskolen hvor du fikk nye farger når du sparte opp nok. 

Anonymkode: 0195a...9db

Dette har jeg tro på at kan hjelpe også, det tar bare så tid å få laget til 😬

Anonymkode: b42dc...fb5

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg har vært alene med de siden yngste var tre måneder gammel, det er 13 måneder mellom dem. Så nei, det var ikke mulig å lære inn særlig mye den tiden det bare var én. Det gikk forsåvidt relativt greit frem til de var 4 og 5. Men etter det så har det vært helt krise. 
 

Men kan ellers svare på punktene dine: 

-De trenger ikke å få lov for å kunne gå ut og leke. (Det er jo bare positivt at de vil ut.) 

-Her starter de slåssing hvis den ene forsøker å nappe til seg feks en Legobit som den andre har lagt til side. Kan unngå slåssing og konflikt hvis jeg sitter der og følger med og veileder, men det har jeg ikke tid til. (Ene barnet har adhd og store reguleringsvansker. Har derfor hatt egen assistent i barnehagen grunnet dette, men behovet er jo like stort hjemme.)

-Angpende forslagene dine, hvordan skulle jeg holdt igjen barnet som vil ut mens bror får tenke seg om? (Hvis jeg kun sier at barnet må vente uten å holde igjen, hva skal jeg gjøre når barnet ikke venter?)

-Den konsekvensen har blitt gitt flere ganger her. Vi har feks hatt all Lego borte i en hel sommer. All togbane ble satt bort i over et år. Sykler tatt inn før sommeren var over. Alle skjermer bort, inkludert TV-en tatt ned fra veggen. Ingen av de har medført særlig forbedringer, annet enn merarbeid for meg. 

-Hvordan skal jeg tvinge barnet til å plukke opp hver legobit? Holde armen? Jeg foretrekker at det å holde de igjen fysisk er noe som reserveres til farlige situasjoner eller tilfeller der noen risikerer å skades. 


 

Ps. Jeg har et tredje barn som hører på det jeg sier, følger regler og lærer av konsekvenser. Hvor det mest ulydige som skjer er å spise spart sjokolade fra lørdagen i skjul på rommet en mandag.. 

Anonymkode: b42dc...fb5

ADHD og reguleringsvansker har jeg ingen erfaring med, og jeg regner med at min oppdragerstil ville kommet til kort der. Da ville jeg tatt kontakt med helsestasjonen og fastlegen og bedt om veiledning og medisiner. Jeg trodde du "bare" hadde uoppdragne barn, og da er det mange ting man kan gjøre. Men når det er diagnoser i bildet så fungerer kanskje ikke "vanlige" oppdragermetoder.

Og angående det å holde i armen, så har jeg måttet det, ja. Jeg pleier å holde rundt håndleddet, slik at jeg er helt sikker på at det ikke gjør vondt (fingrene mine går lett rundt håndleddet, med luft rundt). F.eks. slik at barnet ikke løper ut i veien eller stikker fra rydding. Nå er eldste så stor at det gjør jeg selvfølgelig aldri lengre, men nå trengs det heldigvis ikke lengre, heller.

Anonymkode: 1ae24...e8f

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

ADHD og reguleringsvansker har jeg ingen erfaring med, og jeg regner med at min oppdragerstil ville kommet til kort der. Da ville jeg tatt kontakt med helsestasjonen og fastlegen og bedt om veiledning og medisiner. Jeg trodde du "bare" hadde uoppdragne barn, og da er det mange ting man kan gjøre. Men når det er diagnoser i bildet så fungerer kanskje ikke "vanlige" oppdragermetoder.

Og angående det å holde i armen, så har jeg måttet det, ja. Jeg pleier å holde rundt håndleddet, slik at jeg er helt sikker på at det ikke gjør vondt (fingrene mine går lett rundt håndleddet, med luft rundt). F.eks. slik at barnet ikke løper ut i veien eller stikker fra rydding. Nå er eldste så stor at det gjør jeg selvfølgelig aldri lengre, men nå trengs det heldigvis ikke lengre, heller.

Anonymkode: 1ae24...e8f

Var ikke meningen kapre tråden til TS, jeg var bare også veldig interessert i å finne ut hvorfor noen har det så annerledes. 
 

(Ellers er rådene de samme uavhengig av diagnose, ikke får man mer hjelp på noe vis heller, tror jeg har forsøkt alle mulige instanser.) 

Anonymkode: b42dc...fb5

  • Hjerte 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...