Dere med velregulerte og velstrukurerte hjem/barn.

[AnonymBruker]

Sett krav om at de skal leke på rommene sine, og rydde der selv hver kveld. Øv på dette. Mindre rot rundt i huset da, og du trenger bare å ta en opprydding på rommene deres en gang i uka.

Alt må trenes på, og husk at det tar nok litt tid å få det til.

Anonymkode: fd67c...730

[AnonymBruker]

Rutiner. Helt fast leggetid og leggerutine. Utetid med fysisk aktivitet. 

Anonymkode: 35961...fad

[AnonymBruker]

Felles ryddetid før leggetid. 
 

Jeg er ikke alenemamma men har en mann som har reist ekstremt mye med jobb. 
For at jeg skulle kunne sette meg ned på kvelden etter de hadde lagt seg, så tok vi 5-10 minutter ryddetid sammen rett før kveldsmat. Satt på høy musikk og ryddet.  Det funket sånn tålig greit, og gjorde hvertfall at jeg slapp å bruke hele kvelden på rydding. 

Anonymkode: ee6d3...8c6

[AnonymBruker]

Vi har lært dem å rydde fra de var bittesmå. Vi fikk 4 barn på 5 år. De ble lært veldig tidlig å rydde egne leker, ta bestikk og fat inn i vaskemaskinen og vaske bordet etter seg. Etter hvert som de ble eldre økte husarbeidet. Nå som de er begynt å bli store må de gjøre alt vi gjør: støvsuge, vaske og brette klær, vaske trappa, vaske bad, tørke støv…Dummeste jeg hører er foreldre som sier at de må begynne å rydde lekene til barna etter at de er lagt. Det har ikke vi gjort etter at ungene fylte året omtrent. 

Anonymkode: 34c79...286

[AnonymBruker]

Vi byttet ut skjerm med lydbøker. De lyttet samtidig som de bygde lego, puslet etc. Spennende lydbøker ga lengre perioder med samme aktivitet og mye mer ro.

Anonymkode: cc0e3...053

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sett krav om at de skal leke på rommene sine, og rydde der selv hver kveld. Øv på dette. Mindre rot rundt i huset da, og du trenger bare å ta en opprydding på rommene deres en gang i uka.

Alt må trenes på, og husk at det tar nok litt tid å få det til.

Anonymkode: fd67c...730

Hvorfor må de være alene på rommet og leke ? Det høres skikkelig kjipt ut å få leke der familien er

Anonymkode: e0aa4...036

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor må de være alene på rommet og leke ? Det høres skikkelig kjipt ut å få leke der familien er

Anonymkode: e0aa4...036

Enig. Man får vært enda mindre sammen hvis ungene skal leke på rommet etter å ha vært i barnehage/skole. Eller, man kan jo henge på barnerommet, men da synes jeg det fungerer dårlig å gjøre voksenting eller inkludere dem i dagliglivet. 

Anonymkode: 1b467...4ed

[AnonymBruker]

Fionas skrev (10 timer siden):

Her får du sikkert mange råd fra foreldre til innadvendte barn uten så høyt aktivitetsnivå 😅

dette tenkte jeg også nåt jeg kom ned til svaret ditt men som mamma til unger med mye aktivitet har jeg ett godt råd å komme med som hjalp meg som alemeor; når jeg var god på å regulere meg selv ble det enklere å regulere barna.. 

Når jeg mistet fokus, puls og energi ble det mer stress på hele familien så jeg startet med meg selv og så fulgte det andre egentlig etter.. 

Anonymkode: fa698...1e0

[Lorieen]

Rutiner er viktig, spesielt rundt måltider, hygiene og leggetid. Det er alfa og omega. Barna må vite hva som skal skje, og hva som forventes av dem. De må få mulighet til å leke. Masse. Helst ute, bruke kroppen. Hver dag. Klesvask og oppvask går ingen steder, det gjør ikke støvdottene under sofaen eller smulene på brødfjøla heller. Det er ingen krise om Brio togbanen ligger på golvet noen dager uten å ryddes opp. Har alle mette mager, og er høvelig rene og pene i tøyet når vi skal ut døra? Da er det godt nok. 

[AnonymBruker]

1)Grenser 

2) gode rutiner mtp å hjelpe til med husarbeid og hvorfor . Ta disse samtalene når det er god stemning og ikke når du er irritert

3) vær ute i natur og i det hele tatt når dere har fritid

 Å ha et ryddig hjem og veloppdragne barn handler vel også litt om å ha litt flaks . Noen barn har anlegg for mer problematisk atferd enn andre

Anonymkode: c3326...6f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Vi har lært dem å rydde fra de var bittesmå. Vi fikk 4 barn på 5 år. De ble lært veldig tidlig å rydde egne leker, ta bestikk og fat inn i vaskemaskinen og vaske bordet etter seg. Etter hvert som de ble eldre økte husarbeidet. Nå som de er begynt å bli store må de gjøre alt vi gjør: støvsuge, vaske og brette klær, vaske trappa, vaske bad, tørke støv…Dummeste jeg hører er foreldre som sier at de må begynne å rydde lekene til barna etter at de er lagt. Det har ikke vi gjort etter at ungene fylte året omtrent. 

Anonymkode: 34c79...286

Dette, barn greier rydde fra veeldig tidlig alder. 

Anonymkode: 44f41...00c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.6.2026 den 8.33):

Hvorfor må de være alene på rommet og leke ? Det høres skikkelig kjipt ut å få leke der familien er

Anonymkode: e0aa4...036

Det stod ikke at barnet måtte være alene. Vi har også hatt som regel at lek skal skje på rommet, eller i lekekroken under trappen. Ingen andre steder. Det er ikke aktuelt å ha barneleker strødd utover hele huset. De andre rommene i huset vårt skal være strøkne (og de har vært det i ti år nå, så det funker). Lekekroken, og rommene deres, er deres domene. Der kan de styre på akkurat som de vil - enten alene, sammen med hverandre, sammen med venner, eller med oss.

Både lekekroken og rommene må være ryddet før vi skrur på barne-tv, med mindre de er midt i å konstruere en Brio-togbane e.l. Da kan den være igjen over flere dager. Men eller skal alt ryddes bort, hver dag.

Vi har praktisert dette i ti år og har alltid ryddig hus. Krever ikke noe av oss voksne - barna har ryddet selv siden de kunne gå (selvfølgelig med hjelp!). Det er utrolig deilig.

Anonymkode: 1ae24...e8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.6.2026 den 22.04):

Gi meg tips! Barna er all over the place, fyker fra en ting til noe annet og føles som jeg mest driver med brannslukking innimellom husarbeid uten å få gjort noe ordentlig. Er alenemamma. Gruer meg til sommerferien allerede. Barna er 5 og 7.

Anonymkode: 7874b...516

Eneste måten å få barnet mitt på snart 6 til å roe ned og fokusere på, er å ta det med ut av huset relativt tidlig på dagen. Da kan man ha et håp om litt ro til å gjøre egne ting når man kommer hjem om ettermiddagen. En hel dag hjemme funker bare når barnet er sykt; ellers blir det fort veldig utrivelig og lite produktivt for alle mann.

Aktiviteter utenfor huset pleide å bety lekeplass frem til barnet fylte 4. Nå kan det like gjerne være å gå på teater, men hovedpoenget er å komme seg ut av huset og få andre stimuli. Dessuten innebærer selv teaterbesøk frisk luft når man går for å komme seg dit🙃

Anonymkode: b1252...065

[IkkeHeltBaloo]

Det kan være personlighet. Jeg har en velregulert og strukturert. Den andre er en helt annen historie🙈 Samme oppvekst og grenser😅

[AnonymBruker]

Går barna på noen faste aktiviteter?

For oss med barn i siste året i barnehagen har det funket fint å legge disse aktivitetene til formiddagen i helgene. Da blir vi tvunget ut av huset innen rimelig tid og unngår at det bygger seg opp dårlig stemning av barn som går på tomgang inne. Når aktivitetene er ferdige, har vi fortsatt igjen mesteparten av dagen og er i mye bedre humør.

Før jeg fikk barn, elsket jeg rolige helgemorgener hjemme, men med et rastløst barn, får jeg hverken kost meg eller gjort noe fornuftig før det har fått luftet seg.

Anonymkode: b1252...065

[AnonymBruker]

Vel. Jeg vil gjerne at barna mine setter skoene i skohylla. Gjør jeg det selv? Nei. Så man får vel se hvem man er som person selv også. 

Mange er ryddenazister og klarer derfor å overføre dette til barna. Jeg er derimot middels over snittet rotete av meg, og dette overføres til barna.

Anonymkode: a3262...ebf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.6.2026 den 22.34):

Du må være mye tydeligere og bestemt med dem. Hvis problemet er at de "fyker fra én ting til noe annet", så kan du begynne å jobbe med det. F.eks. at hver aktivitet må de sitte med en stund. Alt skal ryddes bort før en ny aktivitet startes. Hvis de f.eks. skal hente noe på rommet og du vet at de ofte drar masse ting utover, så følger du dem noen ganger og sikrer at de henter bare det de skulle ha, og så følger du dem tilbake til stua.

Det er du som bestemmer, det er du som er voksen.

Anonymkode: 1ae24...e8f

Jeg skjønner ikke hvordan dette skal være mulig i praksis? 🥺
 

Typisk situasjon her, begge barna tegner/bygger med Lego eller lignende:

Ene barnet vil deretter ut og leke, jeg sier at barnet må rydde opp først. Barnet forsøker å rydde, men broren blir sint og vil ha akkurat de bitene. Begge er gutter = to tideler senere ligger de og slåss på gulvet oppi all legoen.
 

Jeg må skille dem, og i håp om å få roet situasjonen tar jeg ene barnet med på rommet og snakker litt. Går tilbake og da har det andre barnet rukket å ta med lego og løpe ut for å sjekke om det var noe spennende der, løpe inn igjen (men glemme legoen ute) og begynne med noe helt annet på et annet rom. Når jeg da prøver å få det barnet til å gå ut og hente legoen slik at alt kan ryddes begynner det andre barnet å leke med togbane. Jeg sier vi må rydde legoen først, men den ene vil da ikke rydde fordi all legoen er ikke det, det andre vil ikke rydde for litt av legoen ligger ute, resten er «under bygging» ergo kan man ikke rydde det. 
 

Hva kan være løsningen her? 

Anonymkode: b42dc...fb5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Jeg skjønner ikke hvordan dette skal være mulig i praksis? 🥺
 

Typisk situasjon her, begge barna tegner/bygger med Lego eller lignende:

Ene barnet vil deretter ut og leke, jeg sier at barnet må rydde opp først. Barnet forsøker å rydde, men broren blir sint og vil ha akkurat de bitene. Begge er gutter = to tideler senere ligger de og slåss på gulvet oppi all legoen.
 

Jeg må skille dem, og i håp om å få roet situasjonen tar jeg ene barnet med på rommet og snakker litt. Går tilbake og da har det andre barnet rukket å ta med lego og løpe ut for å sjekke om det var noe spennende der, løpe inn igjen (men glemme legoen ute) og begynne med noe helt annet på et annet rom. Når jeg da prøver å få det barnet til å gå ut og hente legoen slik at alt kan ryddes begynner det andre barnet å leke med togbane. Jeg sier vi må rydde legoen først, men den ene vil da ikke rydde fordi all legoen er ikke det, det andre vil ikke rydde for litt av legoen ligger ute, resten er «under bygging» ergo kan man ikke rydde det. 
 

Hva kan være løsningen her? 

Anonymkode: b42dc...fb5

Høres ut som hos meg. Følger spent med på råd. Ts

Anonymkode: 7874b...516

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg skjønner ikke hvordan dette skal være mulig i praksis? 🥺

Typisk situasjon her, begge barna tegner/bygger med Lego eller lignende:

Ene barnet vil deretter ut og leke, jeg sier at barnet må rydde opp først. Barnet forsøker å rydde, men broren blir sint og vil ha akkurat de bitene. Begge er gutter = to tideler senere ligger de og slåss på gulvet oppi all legoen.

Jeg må skille dem, og i håp om å få roet situasjonen tar jeg ene barnet med på rommet og snakker litt. Går tilbake og da har det andre barnet rukket å ta med lego og løpe ut for å sjekke om det var noe spennende der, løpe inn igjen (men glemme legoen ute) og begynne med noe helt annet på et annet rom. Når jeg da prøver å få det barnet til å gå ut og hente legoen slik at alt kan ryddes begynner det andre barnet å leke med togbane. Jeg sier vi må rydde legoen først, men den ene vil da ikke rydde fordi all legoen er ikke det, det andre vil ikke rydde for litt av legoen ligger ute, resten er «under bygging» ergo kan man ikke rydde det. 

Hva kan være løsningen her? 

Anonymkode: b42dc...fb5

Det er jo ikke Legoen som er problemet her, men at det fremstår som at barna dine ikke har fått noen oppdragelse underveis? Det høres ufattelig slitsomt ut å ha det sånn og jeg synes det er vanskelig å forstå hvorfor du/dere har latt det gå så langt som dette. Begynte dere ikke med oppdragelse da de var helt små? Rydde bort etter seg? Ikke løpe ut uten lov? Dere hadde vel bare ett barn til å begynne med, også?

Jeg har med andre ord ikke vært borti denne problemstillingen selv, for barna våre (vi har også to svært aktive gutter) har aldri fått lov til å si nei til å rydde, de har aldri fått lov til å slåss (og har heller aldri gjort det, ikke én eneste gang), og de har aldri gått ut uten å få lov. Alt dette har vi plukket av dem siden de var bittesmå.

Hvis jeg forsøker å konstruere denne situasjonen i hodet mitt:

• Jeg ville forsikret meg om at storebror virkelig mener at han skal ha alle bitene, hvis han sier ja, kan lillebror gå rett ut og leke (da må storebror rydde bort alt senere)
• Dersom de begynner å slåss (noe som altså er helt ufattelig for meg) --> ALL Legoen deres pakkes bort, i minst en uke. En naturlig konsekvens, direkte relatert til det de drev med. I min erfaring er dette en type konsekvens man må gi én gang, og så ser man aldri den adferden igjen noensinne.
• Barn som løper ut uten lov og slenger Lego i plenen = jeg ville fulgt ham ut igjen (og tatt med lillebror, siden det høres ut som han ville funnet på noe i mellomtiden!) og sikret at storebror plukket opp hver bidige Lego-bit i hagen. (Våre får heller ikke lov å ta med Lego ut av huset, nettopp av denne grunnen.)

Jeg ser at jeg fremstår nedlatende og besserwisser, men jeg vil bare få frem at gutta våre på ingen måte er englebarn. Vi har måttet bruke alle triks i boka og har fått øvd masse på oppdragelse, for å si det sånn. Men vi har krystallklare rammer og naturlige konsekvenser, og når jeg leser innlegg som dette ser jeg konturene av hvordan hverdagen hadde vært uten det grunnlagsarbeidet vi har lagt ned.

Anonymkode: 1ae24...e8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er jo ikke Legoen som er problemet her, men at det fremstår som at barna dine ikke har fått noen oppdragelse underveis? Det høres ufattelig slitsomt ut å ha det sånn og jeg synes det er vanskelig å forstå hvorfor du/dere har latt det gå så langt som dette. Begynte dere ikke med oppdragelse da de var helt små? Rydde bort etter seg? Ikke løpe ut uten lov? Dere hadde vel bare ett barn til å begynne med, også?

Jeg har med andre ord ikke vært borti denne problemstillingen selv, for barna våre (vi har også to svært aktive gutter) har aldri fått lov til å si nei til å rydde, de har aldri fått lov til å slåss (og har heller aldri gjort det, ikke én eneste gang), og de har aldri gått ut uten å få lov. Alt dette har vi plukket av dem siden de var bittesmå.

Hvis jeg forsøker å konstruere denne situasjonen i hodet mitt:

• Jeg ville forsikret meg om at storebror virkelig mener at han skal ha alle bitene, hvis han sier ja, kan lillebror gå rett ut og leke (da må storebror rydde bort alt senere)
• Dersom de begynner å slåss (noe som altså er helt ufattelig for meg) --> ALL Legoen deres pakkes bort, i minst en uke. En naturlig konsekvens, direkte relatert til det de drev med. I min erfaring er dette en type konsekvens man må gi én gang, og så ser man aldri den adferden igjen noensinne.
• Barn som løper ut uten lov og slenger Lego i plenen = jeg ville fulgt ham ut igjen (og tatt med lillebror, siden det høres ut som han ville funnet på noe i mellomtiden!) og sikret at storebror plukket opp hver bidige Lego-bit i hagen. (Våre får heller ikke lov å ta med Lego ut av huset, nettopp av denne grunnen.)

Jeg ser at jeg fremstår nedlatende og besserwisser, men jeg vil bare få frem at gutta våre på ingen måte er englebarn. Vi har måttet bruke alle triks i boka og har fått øvd masse på oppdragelse, for å si det sånn. Men vi har krystallklare rammer og naturlige konsekvenser, og når jeg leser innlegg som dette ser jeg konturene av hvordan hverdagen hadde vært uten det grunnlagsarbeidet vi har lagt ned.

Anonymkode: 1ae24...e8f

Ja, du fremstår nedlatende og besserwisser. Er det så vanskelig å gi råd på en måte som faktisk fungerer? Dette var dessverre ikke nyttig. 

Anonymkode: 1b467...4ed