Flytte til barnefars by ?

[lajlaj]

AnonymBruker skrev (På 8.6.2026 den 0.19):

Jeg er helt enig med deg, det hadde vært det beste og letteste for alle. Han har ingen forpliktelser der han bor, men jeg skjønner at han ikke vil når han bor gratis. Han sier bare nei. Kan ikke tvinge han (fvk har prøvd å få han til å tenke på det)

De er 8 og 4

Anonymkode: 65200...3b8

8 og 4 år vet ikke sitt eget beste. Her må du ta voksenbuksene på.

[AnonymBruker]

Ikke flytt. Hvis far ikke gidder å gjøre mer enn han gjør nå er han ikke noe tap for dem. Det er viktigere at den eneste oppegående omsorgspersonen de har får mest mulig støtte.

Anonymkode: 10ec6...f14

[Perle]

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Da skjønner du vel selv at å flytte dit er en svært dårlig idé? Du risikerer faktisk at han manipulerer barna til å ville bo fast hos ham med én gang de kan bestemme selv (når er 12 eller noe?).

Det han driver med heter "parent alienation" (vet ikke hva det heter på norsk, beklager), og er noe jeg ville tatt opp både med ham og i forbindelse med samvær. Det er svært skadelig for barna. Barn skal ikke dras inn i de voksnes konflikter. Han virker svært umoden, manipulerende og slem. Han setter i alle fall ikke barnas beste først!

Og PS. Ikke bruk ChatGPR som samtalepartner. Det kan føre riktig galt av sted.

Anonymkode: 7e275...03f

Foreldrefiendtligjøring kalles det på norsk. 

Jeg er enig, ikke flytt til hans bosted. Det vil bare gi han blod på tann og han vil bare gjøre det verre når han ser at det han gjør fungerer. 

TS, skriv samværslogg og dagbok. 

AnonymBruker skrev (På 8.6.2026 den 9.13):

Godt poeng. Det er jo nettopp det jeg tenker også, jeg er jo den voksne og vet litt mer enn hva barna gjør. Samtidig vil man jo at barna skal føle seg hørt. 

Helt ærlig tror jeg han planter mange tanker i hodet på dem. Datteren min har sagt at han har fortalt henne at jeg var den som forlot og splittet opp familien og han fortsatt elsker meg og at han ønsker at vi skal bli sammen igjen, men at jeg er den som ikke vil fordi jeg er opptatt av "karriere". Noe jeg ikke er. Jeg er opptatt av å ha en trygg og stabil jobb som lar seg kombinere med å ha ansvar for barn. Det mener han er tull. 

Jeg blir bare sittende å lytte, fortelle henne at det er desverre ikke så enkelt og at det er mange ting som gjør at vi voksne ikke kan bo sammen, og det er de voksnes ansvar og ikke noe barna skal tenke på. 

Det er jo helt feil av han å holde på sånn. Han blir sittende som et offer . Ja jeg forlot han. Ja jeg splittet oss. Men det er jo hans feil .. 

Anonymkode: 65200...3b8

Her skriver du ned de påstandene du får vite via barna at han har kommet med, også skriver du ned din versjon. Ha denne til senere. Det kan være fint å ha for å vise når ungene blir eldre. Jeg har selv en logg og dagbok som går tilbake og det er rart hvor mye man glemmer gjennom årene. 

Når ungene spør, må du svare de ærlig på ting og ikke vær vag. Det gir rom for at barna kan fantasere og komme med egne versjoner av hva som kan være grunn til noe. 

Eksen din er glad i være et offer kan det se ut som. 

Anonymkode: 421ae...f23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.6.2026 den 21.58):

For snart fem år siden måtte jeg ut av ekteskapet pga mannen var utro. 

Anonymkode: 65200...3b8

AnonymBruker skrev (På 8.6.2026 den 0.19):

(Barna) er 8 og 4

Anonymkode: 65200...3b8

 

Anonymkode: a0b66...645

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

Anonymkode: a0b66...645

Var vel sikkert utro mens hun var gravid da, eller like etter fødsel. 

Anonymkode: 00058...ca8