AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #1 Skrevet 8 timer siden Lurer litt på hva jeg bør gjøre i denne situasjonen. For snart fem år siden måtte jeg ut av ekteskapet pga mannen var utro. Det var en del andre ting også som gjorde at utroskapen var siste dråpen. Han la seg flat og gikk med på at jeg flyttet et par timer unna til hjembyen min pga nettverk osv. Barna hadde enda ikke begynt på skolen, så det var ingenting i veien for dette. Fordi jeg var hjemmeværende stod jeg litt på bar bakke. Men det ordnet seg og jeg er snart ferdig i en yrkesrettet utdanning, jeg har fått fast jobb osv. Eksmannen min jobber ikke, han har ikke eget sted å bo og han har ingen planer for fremtiden. Jeg har egentlig villet at han skulle flytte nærmere så barna kan se han oftere, men han mener det ikke går. Barna sier de vil flytte tilbake til samme by. Den byen er langt fra sjø og strand, den er liten og uten særlige muligheter. Samtidig vil de miste kontakten med vennene og miljøet de er vant til nå. En annen sak, som jeg ikke helt vet om er et poeng, jeg kommer ikke til å klare å se han. Han har ikke vært grei mot meg og denne nærheten vil gjøre det vanskelig for meg tror jeg. Den positive siden er jo at de kommer nærmere familie på pappaens side og de får se han oftere. Når jeg er ferdig med utdanningen kan jeg lete etter jobb i det området om jeg ønsker det. Jeg vet at den byen har planer for utvidning innen det feltet jeg skal jobbe, og den bakgrunnen jeg allerede har så vil jeg stille ganske sterkt. Det er fortsatt et år til jeg kan ta noe valg, men jeg trenger litt innspill. Jeg vil jo gjerne at barna skal opprettholde kontakten med pappaen, men samtidig er hele byen noe helt annet enn her og hva de har blitt vant til.. vi har bodd der og det er ikke noe gøy. Hva hadde dere gjort ? Anonymkode: 65200...3b8 1
fru Alving Skrevet 8 timer siden #2 Skrevet 8 timer siden Hvorfor i himmelens navn vil du tilbake dit? Er ikke deres liv der dere bor nå? Og du, den mannen kan faktisk finne på hva som helst, la være å ha samvær, flytte osv. Det høres ikke akkurat ut som han er en man skal legge opp livet etter nemlig. 7 1 3
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #3 Skrevet 8 timer siden Les hva du selv skriver her, ikke flytt dit. Du kommer til å mistrives stort og da får ikke barna det bra heller. Anonymkode: 884f2...24a 3 1
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #4 Skrevet 7 timer siden Jeg forstår ingenting? "Barna sier de vil flytte tilbake til samme by." Ja vel, hvor gamle er barna? Hvis de er over 18 så får de bare flytte, da, men jeg ser ikke ett eneste argument for hvorfor du skal flytte dit?! Anonymkode: 7e275...03f 3
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #5 Skrevet 7 timer siden Jeg hadde ikke flyttet i dette tilfellet, men lagt til rette for samvær selvfølgelig. Han høres heller ikke ut som en spesielt oppegående far uten hverken jobb eller egen bolig, så du kan jo ikke forvente at han kan ha barna noe særlig i hverdagen eller at han kommer til å stille opp i det hele tatt. Barn kan så klart ha ønsker om hvor de vil bo, men som forelder ser du et større bilde enn hva de gjør og må ta fornuftige valg deretter. Anonymkode: 4eda1...c1d
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #6 Skrevet 7 timer siden Syns faktisk det er utrolig flott at du vektlegger dette så mye, at du anser det som et såpass reelt valg! Sier noe om hvor fokuset ditt ligger, nettopp på barna. Men denne er vrien. Det som gjør det litt ekstra usikkert syns jeg er at far virker ikke særlig ansvarlig og stabil. Hvis dere flytter da.. kommer han faktisk til å være der? Anonymkode: d65c3...63a 1
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #7 Skrevet 7 timer siden Hva skjer om dere flytter dit og han flytter vekk? Vil du få noen fordeler av å bo nære hans familie, og ikke din? Anonymkode: 1a623...f68
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #8 Skrevet 7 timer siden Takk for fine tilbakemeldinger. Fint å kunne få andre svar enn chatgpt som bare skryter meg opp i skyene og er enig i alt. Jeg forventer ingenting fra han, og det er nettopp det, det var litt derfor jeg tenkte at jeg kunne gjøre noe for å bedre situasjonen siden jeg etterhvert får mulighet for det. Personlig synes jeg at de ikke har godt av å være for mye der, fordi de sliter etter samvær med å lande, det tar et par dager. Men jeg har vært usikker på om det er fordi de savner han så mye, eller om det er forvirrende å være der fordi vi er så forskjellige. Jeg aner ikke. Anonymkode: 65200...3b8 1
AnonymBruker Skrevet 6 timer siden #9 Skrevet 6 timer siden AnonymBruker skrev (21 minutter siden): Syns faktisk det er utrolig flott at du vektlegger dette så mye, at du anser det som et såpass reelt valg! Sier noe om hvor fokuset ditt ligger, nettopp på barna. Men denne er vrien. Det som gjør det litt ekstra usikkert syns jeg er at far virker ikke særlig ansvarlig og stabil. Hvis dere flytter da.. kommer han faktisk til å være der? Anonymkode: d65c3...63a Nei han er ikke det, dessverre. Jeg tror han kommer til å være der, men samtidig er jeg redd han kommer til å "kjøpe" barna. Jeg ser at de er fiendtlig innstilt til alt her hvor jeg bor etter de har vært hos han, men jeg tør ikke si helt sikkert hva årsaken er. Jeg har en anelse, men vil ikke si for sikkert. Barna har bedre vilkår her enn for mye der med han. De vil selvsagt bli veldig glade for å bo i nærheten av pappaen sin, men på sikt ser jeg at det kanskje ikke er så heldig sånn for ungenes del i sosialisering osv.. AnonymBruker skrev (17 minutter siden): Hva skjer om dere flytter dit og han flytter vekk? Vil du få noen fordeler av å bo nære hans familie, og ikke din? Anonymkode: 1a623...f68 Jeg har ingen fordeler med min familie, og med hans vet jeg er barna er alltid velkommen. Han har en veldig fin familie, og det har egentlig jeg også, men de er litt sånn nyter pensjonisttilværelsen og vil bruke alt av fritid på seg selv - forståelig nok, deres valg. Jeg føler at vi er ganske alene, uansett hvor, heldigvis har barna venner som bor i nærheten og jeg har god kontakt med flere av foreldrene, men familie er vel det vi skulle hatt mer av 😊 Anonymkode: 65200...3b8
AnonymBruker Skrevet 6 timer siden #10 Skrevet 6 timer siden AnonymBruker skrev (1 time siden): Hva hadde dere gjort ? Pappen kan flytte til deres by. Dere blir boende! Anonymkode: 421ae...f23
AnonymBruker Skrevet 6 timer siden #11 Skrevet 6 timer siden Kor gamle er barna, TS? ❤️ Anonymkode: 9702a...df9
AnonymBruker Skrevet 6 timer siden #12 Skrevet 6 timer siden AnonymBruker skrev (32 minutter siden): Pappen kan flytte til deres by. Dere blir boende! Anonymkode: 421ae...f23 Jeg er helt enig med deg, det hadde vært det beste og letteste for alle. Han har ingen forpliktelser der han bor, men jeg skjønner at han ikke vil når han bor gratis. Han sier bare nei. Kan ikke tvinge han (fvk har prøvd å få han til å tenke på det) AnonymBruker skrev (17 minutter siden): Kor gamle er barna, TS? ❤️ Anonymkode: 9702a...df9 De er 8 og 4 Anonymkode: 65200...3b8 1
AnonymBruker Skrevet 6 timer siden #13 Skrevet 6 timer siden Jeg har vært i lignende situasjon. Og jeg flyttet ikke til der far bodde. Og barna mine var ca like gamle som dine, de og ville flytte nære far, og far var best. Jeg så noe annet. Og sto på mitt. Ene barnet var og sint på meg en god stund. Men begge to har takket meg, for at vi ikke flyttet til dit far bor. Og at de har hatt det så mye bedre her vi bor. Og det selv om vi ikke har noe familie her. Men far bor på et lite sted, jeg på et større sted. Og barna har ikke en slem far. Men de har en lat og egoistisk far. Så lyver han mye, lover de gull og grønne skoger, så lyver han om hvorfor han svikter de. Og da de var små, trodde de på alt han sa. Men jo eldre de blir, jo mer skjønner de. Anonymkode: 3225a...21b 1
AnonymBruker Skrevet 5 timer siden #14 Skrevet 5 timer siden AnonymBruker skrev (47 minutter siden): Jeg har vært i lignende situasjon. Og jeg flyttet ikke til der far bodde. Og barna mine var ca like gamle som dine, de og ville flytte nære far, og far var best. Jeg så noe annet. Og sto på mitt. Ene barnet var og sint på meg en god stund. Men begge to har takket meg, for at vi ikke flyttet til dit far bor. Og at de har hatt det så mye bedre her vi bor. Og det selv om vi ikke har noe familie her. Men far bor på et lite sted, jeg på et større sted. Og barna har ikke en slem far. Men de har en lat og egoistisk far. Så lyver han mye, lover de gull og grønne skoger, så lyver han om hvorfor han svikter de. Og da de var små, trodde de på alt han sa. Men jo eldre de blir, jo mer skjønner de. Anonymkode: 3225a...21b Det er det mange rundt meg sier også, at de en dag vil forstå. Jeg skal være ærlig å si at det er veldig lett å falle for ham. Han er utrolig snill, men desverre er han dum. Og sier ting til barna som ikke er greit å si til barn som påvirker holdningen de har til mennesker rundt seg og samfunnet forøvrig. Sier jeg noe som helst som gir ham motstand eller følelse av konfrontasjon, så blir det Silent treatment og et stille helvete på jord, hvor han drar opp alt det fæle jeg har gjort (reaksjoner på hans handlinger mot meg ). Snill i den forstand at han passer på dem, skjemmer dem bort, er veldig beskyttende og alltid blid. Det er derfor det er så vanskelig. Jeg vil selvsagt bare bli her, men er bare redd for at det er av egoistiske grunner.. Anonymkode: 65200...3b8
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå