Enslig mor flytte til utlandet?

[AnonymBruker]

Hei!

Først litt om meg: høyere utdanning, veldig bereist, har bodd i utlandet før, og har generelt en god del kulturell kunnskap via arbeidserfaring og utdanning.

Etter samtale i dag med far til felles barn på mellomtrinnet, sier han plutselig at om vi vil bo en periode i utlandet er det ok for han. Jeg tror nok han vet at dette er noe jeg har hatt veldig lyst til, i tillegg til at vi begge ser flere fordeler for barnet med dette, både det å lære kulturforståelse og andre språk tidlig. Vil selvfølgelig planlegge godt og ha barnet med på aldersadekvate avgjørelser hele veien. Har leilighet jeg vil leie ut, og vil dermed ha retrett-mulighet om det skulle gå veldig dårlig. Far vil ikke flytte men vil ha mulighet til å holde god kontakt.
 

I tillegg har vi begge en felles forståelse av at skolesystemet i Norge egentlig ikke er det beste (desverre). Etter å ha jobbet flere år i skole, forstår jeg veldig godt hvorfor vi «henger etter» andre land. I tillegg må jeg si at varmere klima og det å leve i en annen kultur for en periode tror jeg hadde vært både godt og lærerikt for oss begge. Har mor som snart skal pensjonere seg og hun kommer nok til å bruke en del tid hos oss om vi gjennomfører. 
 

Ønsker i første omgang å høre erfaringer, noen som har hatt barn på norsk skole i Spania, eventuelt internasjonal skole andre steder? Italia er også et land som ville blitt vurdert da barnets besteforeldre har hus der. Barnet har vært en del i Italia så språk og kultur ville vært mer kjent for barnet. Noen som har erfaring med begge deler? Noe dere ikke var forberedt på? Hvordan håndterte barnet/barna det? Noen som har gjort det og måtte flytte tilbake? Eventuelt som har blitt boende? Både kritiske og positive opplevelser og erfaringer er velkommen 😃

Anonymkode: 9cbef...827

[AnonymBruker]

Vil dere ha god skole bør dere flytte til Finland? 
 

Å dra til Spania for å gå på norsk skole er litt meningsløst ‘charterfeber’-opplegg. 

Anonymkode: 967e8...b6c

[AnonymBruker]

Du er jo ikke enslig mor når barnet har en involvert far...? Hvor mye samvær har far i dag? Å flytte barnet så langt vekk fra den ene foreldren over tid uten andre grunner enn at mor har lyst ville jeg kviet meg for - joda, å oppleve andre kulturer og språk kan være nyttig og lærerikt, men ikke på bekostning av en foreldrerelasjon. 

Og hvorfor tror du at norsk skole i Spania er bedre enn norsk skole i Norge...?

Anonymkode: 7be14...a3a

[AnonymBruker]

Norsk skole i Spania var helt kurant, men det er jo ikke noe annerledes enn andre norske skoler utdanningsmessig.

men jeg har også hatt barn i internasjonal skole i utlandet i noen år, og det har vært kjempepositivt! Og dyrt.

De lærte ting i 5-6 klasse på internasjonal skole, som de ikke kom til før langt uti ungdomsskolen da vi var tilbake i Norge.

Også veldig mye fjas fra norsk skole (i mine øyne) var borte, så de hadde mye mer fri. Selv om det er mye lekser, prøver og eksamener. Kan bli mye press for de som ikke er så glad i skole; men samtidig helt topp for elever som har savnet utfordringer fagmessig.

Anonymkode: 06672...a84

[AnonymBruker]

De jeg kjenner som har hatt barn, på norsk skole i Spania har ikke vært så fornøyde. Og i 2 tilfeller så flyttet barna tilbake til Norge, da de skulle starte på videregående. For muligheter for videre studier, og jobb i Spania, når man har gått på norsk skole, er jo ikke store.

Men skal dere være borte bare 1 år, er sikker norsk skole greit.

Anonymkode: 0f889...f77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hei!

Først litt om meg: høyere utdanning, veldig bereist, har bodd i utlandet før, og har generelt en god del kulturell kunnskap via arbeidserfaring og utdanning.

Etter samtale i dag med far til felles barn på mellomtrinnet, sier han plutselig at om vi vil bo en periode i utlandet er det ok for han. Jeg tror nok han vet at dette er noe jeg har hatt veldig lyst til, i tillegg til at vi begge ser flere fordeler for barnet med dette, både det å lære kulturforståelse og andre språk tidlig. Vil selvfølgelig planlegge godt og ha barnet med på aldersadekvate avgjørelser hele veien. Har leilighet jeg vil leie ut, og vil dermed ha retrett-mulighet om det skulle gå veldig dårlig. Far vil ikke flytte men vil ha mulighet til å holde god kontakt.
 

I tillegg har vi begge en felles forståelse av at skolesystemet i Norge egentlig ikke er det beste (desverre). Etter å ha jobbet flere år i skole, forstår jeg veldig godt hvorfor vi «henger etter» andre land. I tillegg må jeg si at varmere klima og det å leve i en annen kultur for en periode tror jeg hadde vært både godt og lærerikt for oss begge. Har mor som snart skal pensjonere seg og hun kommer nok til å bruke en del tid hos oss om vi gjennomfører. 
 

Ønsker i første omgang å høre erfaringer, noen som har hatt barn på norsk skole i Spania, eventuelt internasjonal skole andre steder? Italia er også et land som ville blitt vurdert da barnets besteforeldre har hus der. Barnet har vært en del i Italia så språk og kultur ville vært mer kjent for barnet. Noen som har erfaring med begge deler? Noe dere ikke var forberedt på? Hvordan håndterte barnet/barna det? Noen som har gjort det og måtte flytte tilbake? Eventuelt som har blitt boende? Både kritiske og positive opplevelser og erfaringer er velkommen 😃

Anonymkode: 9cbef...827

Anbefaler IKKE fransk skole: gammeldags og autoritær pedagogikk som dyrker eliten.

Anonymkode: 3f987...e25

[AnonymBruker]

Og på den norske skolen, så er det veldig varierende foreldre. Fra de oppegående med jobb, til de som har rømt fra barnevernet, som sliter med rus og andre ting. 

Anonymkode: 0f889...f77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Og på den norske skolen, så er det veldig varierende foreldre. Fra de oppegående med jobb, til de som har rømt fra barnevernet, som sliter med rus og andre ting. 

Anonymkode: 0f889...f77

Som det er i skoler generelt.

Anonymkode: ddec5...629

[AnonymBruker]

Jeg kommer ikke til å bruke mye tid på å forsvare dette, da ønsket mitt i utgangspunktet er å få høre om erfaringer. Jeg har tillit til meg selv i forhold til avgjørelser tatt for oss og vårt barn så lenge vi som parter er enig og barnet får uttrykke sin mening og blir hørt til en viss grad (å bo inne i legoland eller Disneyland for et år kan for eksempel bli litt vanskelig😂). Og om man har mulighet, hvorfor ikke? Tenker alle relasjoner fortsatt vil bli ivaretatt (og desverre så tror jeg kanskje dette kan bedre relasjon til far).
 

Ja, litt de tankene jeg har om norsk skole i Spania vs internasjonal skole. Tenker internasjonal skole generelt virker bedre, har jo også vurdert det her i Norge. Hvordan opplevde du det psykososiale miljøet på internasjonal skole? Vil vel også tro at der er det mer ressurssterke foreldre (som absolutt også kan slå begge veier). 

Anonymkode: 9cbef...827

[AnonymBruker]

Jeg tenker at, dersom du mener skolen i Norge er for dårlig og at du ønsker er en annen vinkling for barna dine, vil det beste være en internasjonal skole, dersom barna behersker engelsk. Siden du kun snakker om et år, så vil ikke barna få særlig utbytte av lokal skole, da det vil være store språkbarrierer. Det er flere gode internasjonale skoler i Norge også, hvor man kan starte grunnlaget. 

Utover det - kjør på. jeg sel vært et år utenlands med barna, men vi valgte hjemmeskolering

Anonymkode: 20458...44d

[AnonymBruker]

Som om utenlandsk skole er så jævla bra. Se på de landene dere nevner. Spania, Italia og Frankrike. Mangler bare England og Tyskland, så er søppelhaugen komplett. Hadde skolegangen der vært så bra, så ville ståa vært en annen. Mye kan bli bedre i norsk skole, men å tro at det er bedre i de drittlandene er helt bak mål. 

Anonymkode: 9111f...161

[alfathealfa]

Hvis du vil ha utenlandsk skole fordi det er bedre, er den opplagte løsningen å velge den lokale skolen.

Norske skoler i utlandet følger norske læreplaner og norske systemer. Det er kravet for å få statstilskudd og gjennomgående ønsker norske skoler å få statstilskudd.
 

Man lærer nær intet av kulturforståelse og språk av norske skoler i utlandet, eller internasjonale skoler. Vi har gjort det du tenker på. Dette er expat-miljøer som lever i sin egen boble i samfunnet. Ofte med tilknytning til spesifikke arbeidsplasser, med ledsagende ektefeller som har etablerte sosiale arenaer som vedlikeholdes selv om deltakerne over tid skiftes ut pga hjemkalling, utsending osv. Det er lite rom for enslige i disse voksenmiljøene - det er ofte strukturer hvor en jobber lange dager, ektefellen sysselsetter seg med språkkurs, lunsjer, oppfølging av barna. Men noe interaksjon blir det jo rundt oppfølging av barn. 
 

Det er verdt å merke seg at man ikke har krav på plass i samme klasse ved tilbakekomst (men det kan skje, naturligvis) og livet går videre selv om man er borte. Dvs i klassen til barnet kan klassekamerater flytte, nye komme til, nye relasjoner og vennskap dannes mens man er borte. 
 

Vi hadde et fint opphold, absolutt. Men utbyttet om man ønsker kultur og språk er nok vesentlig høyere ved en plass i skolen i nabolaget dit man drar. Det kan lett bli bare turisme. Det er det ikke nødvendigvis noe «galt» med, men da er det det det er.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Som det er i skoler generelt.

Anonymkode: ddec5...629

Ut fra det jeg har hørt, er det verre der. Kanskje jeg har vært heldig med skolene til barna, for der har det vært oppegående, engasjerte foreldre. Har vært noen få barnevernsaker, men der blir jo barna tatt fra foreldrene sine, fordi de bor i Norge.

Anonymkode: 0f889...f77

[AnonymBruker]

Den norske skolen i Spania er ikke bedre enn den norske skolen i Norge. Har du råd til internasjonal skole? 
Og du trenger ikke forsvare og forklare deg for oss. Det holder med «vi vurderer», erfaringer? 
Du må vel planlegge rundt jobb. Vi har bodd i et EU-land med barn i flere år, men den ene var hjemme og fulgte opp dem og levde expatlivet. 

Anonymkode: 9c5f6...c12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei!

Først litt om meg: høyere utdanning, veldig bereist, har bodd i utlandet før, og har generelt en god del kulturell kunnskap via arbeidserfaring og utdanning.

Etter samtale i dag med far til felles barn på mellomtrinnet, sier han plutselig at om vi vil bo en periode i utlandet er det ok for han. Jeg tror nok han vet at dette er noe jeg har hatt veldig lyst til, i tillegg til at vi begge ser flere fordeler for barnet med dette, både det å lære kulturforståelse og andre språk tidlig. Vil selvfølgelig planlegge godt og ha barnet med på aldersadekvate avgjørelser hele veien. Har leilighet jeg vil leie ut, og vil dermed ha retrett-mulighet om det skulle gå veldig dårlig. Far vil ikke flytte men vil ha mulighet til å holde god kontakt.
 

I tillegg har vi begge en felles forståelse av at skolesystemet i Norge egentlig ikke er det beste (desverre). Etter å ha jobbet flere år i skole, forstår jeg veldig godt hvorfor vi «henger etter» andre land. I tillegg må jeg si at varmere klima og det å leve i en annen kultur for en periode tror jeg hadde vært både godt og lærerikt for oss begge. Har mor som snart skal pensjonere seg og hun kommer nok til å bruke en del tid hos oss om vi gjennomfører. 
 

Ønsker i første omgang å høre erfaringer, noen som har hatt barn på norsk skole i Spania, eventuelt internasjonal skole andre steder? Italia er også et land som ville blitt vurdert da barnets besteforeldre har hus der. Barnet har vært en del i Italia så språk og kultur ville vært mer kjent for barnet. Noen som har erfaring med begge deler? Noe dere ikke var forberedt på? Hvordan håndterte barnet/barna det? Noen som har gjort det og måtte flytte tilbake? Eventuelt som har blitt boende? Både kritiske og positive opplevelser og erfaringer er velkommen 😃

Anonymkode: 9cbef...827

Heller Spania enn Italia. Det en må huske på er at folk lett kan havne i prostitusjon (det påvirker helt ned i ungdommskole nivå), pga kultur, om en ikke velger ok plass. Det aller aller verste er vel kypros, som sliter med nord vs sør kypros.

En må være noen par 1000 ganger mer på vakt om hvem en burde være med - en burde ikke være med folk som har en viss type historikk, for å være ærlig.

 

Anonymkode: 0d3f3...484

[AnonymBruker]

Med prostitusjon, så mener jeg cyber prositusjon seff (men også annen prostitusjon en liksom aldri skal snakke om) 😊

Anonymkode: 0d3f3...484

[AnonymBruker]

Om du tenker lokal skole, ville jeg ha tenkt litt over om det er et språk du tenker ville være ekstra nyttig å kunne før du velger land. I noen land er det også store variasjoner i nivå på de enkelte skolene. 

Anonymkode: 24dd1...cb0

[Tufsla&Vifsla]

Det første jeg ville hatt på plass var jo jobb til deg….. Eller trenger du ikke jobbe? Og i såfall: hvordan tror du at du skal komme inn i miljøer i land X uten det? 

Internasjonal skole kan være bra, men det kan også være dårlig, det kommer helt an på. Det denne typen skoler som regel er gode på, er å ta i mot nye barn, fordi det gjør de hele tiden. Mange går der 1-4 år, og så flytter man igjen, så personalet er gode på den type ting. Det gjelder ikke nødvendigvis lokale skoler, der har man ikke den samme forståelsen for behovene til barn som kommer flyttende. Samtidig kan også internasjonale skoler ha ulik standard - noen steder er det så stor andel lokale barn at det ikke lenger kan kalles internasjonalt, noen steder er det bare rikinger, noen steder er det stor gjennomtrekk også av lærere……

At barn har godt av en periode i utlandet er - i mine øyne - ofte sant, samtidig så skal man passe seg for å rosemale det å bo i «utlandet». Tross egen kulturell kapital og annet. 

Også er det også det med trygd og sånt du må tenke på og se over - flytter du fra Norge mister du den tilknytningen og det har jo konsekvenser på lengre sikt. Jeg mener ikke at man ikke skal gjøre det pga dette, men man må sette seg godt inn i regleverket og ikke bare tro at det er slik eller sånn. 

[AnonymBruker]

Jeg er kanskje litt naiv, men tenker med min utdanning og erfaring at det skal være ok å få jobb. Er også fleksibel og villig til å ta en annen type jobb enn det jeg har nå og uten å være for kresen. Eventuelt kan det være at jeg på dette tidspunktet vil ha startet for meg selv med mulighet til å jobbe hjemmefra. Men selvfølgelig er jeg avhengig av jobb og inntekt for å kunne gjøre dette. Jeg tror nok også jeg ville fortsatt å betale for å beholde den norske trygdeordningen (har lest litt om det og ser det er mulig).
 

Nettopp det med å rosemale det er grunnen til at jeg spør her, ikke det beste foraet kanskje men har ikke noen i nettverket mitt som har gjort dette. Det er derfor jeg ønsker å høre erfaringer, men hva andre tenker om det som IKKE har erfaring eller kunne tenke seg det er egentlig ikke så interessant. Jeg tenker vi alle må gjøre det vi tenker er bra for barna våre, og der vil alle aldri bli enig. Det er også medisinske grunner som gjør at dette er hensiktsmessig for barnet uten at jeg ønsker å gå inn i det her. 

Anonymkode: 9cbef...827

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg er kanskje litt naiv, men tenker med min utdanning og erfaring at det skal være ok å få jobb. Er også fleksibel og villig til å ta en annen type jobb enn det jeg har nå og uten å være for kresen. Eventuelt kan det være at jeg på dette tidspunktet vil ha startet for meg selv med mulighet til å jobbe hjemmefra. Men selvfølgelig er jeg avhengig av jobb og inntekt for å kunne gjøre dette. Jeg tror nok også jeg ville fortsatt å betale for å beholde den norske trygdeordningen (har lest litt om det og ser det er mulig).
 

Nettopp det med å rosemale det er grunnen til at jeg spør her, ikke det beste foraet kanskje men har ikke noen i nettverket mitt som har gjort dette. Det er derfor jeg ønsker å høre erfaringer, men hva andre tenker om det som IKKE har erfaring eller kunne tenke seg det er egentlig ikke så interessant. Jeg tenker vi alle må gjøre det vi tenker er bra for barna våre, og der vil alle aldri bli enig. Det er også medisinske grunner som gjør at dette er hensiktsmessig for barnet uten at jeg ønsker å gå inn i det her. 

Anonymkode: 9cbef...827

Det største problemet ditt vil nok være nettverk og barnepass. Du må sette deg inn i de lokale rettighetene for arbeidstid, ferie og fravær. Er det praksis med lang lunsj midt på dagen og arbeid til sene kvelden, slik at du må ha barnepass/står i knipa med at du jobber og barnet går på skolen til forskjellige tider? Hva med "sykt barn"-dager? Hvor mye ferie? 

Anonymkode: de800...d6d