Enslig mor flytte til utlandet?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg kommer ikke til å bruke mye tid på å forsvare dette, da ønsket mitt i utgangspunktet er å få høre om erfaringer. Jeg har tillit til meg selv i forhold til avgjørelser tatt for oss og vårt barn så lenge vi som parter er enig og barnet får uttrykke sin mening og blir hørt til en viss grad (å bo inne i legoland eller Disneyland for et år kan for eksempel bli litt vanskelig😂). Og om man har mulighet, hvorfor ikke? Tenker alle relasjoner fortsatt vil bli ivaretatt (og desverre så tror jeg kanskje dette kan bedre relasjon til far).
 

Ja, litt de tankene jeg har om norsk skole i Spania vs internasjonal skole. Tenker internasjonal skole generelt virker bedre, har jo også vurdert det her i Norge. Hvordan opplevde du det psykososiale miljøet på internasjonal skole? Vil vel også tro at der er det mer ressurssterke foreldre (som absolutt også kan slå begge veier). 

Anonymkode: 9cbef...827

Syns det er helt topp, men det er sikkert veldig avhengig av den enkelte skolen.

så noen over si at man ikke får noen kulturell input fordi alle på skolen er expats, men det er jo også tull i mine øyne. For det første så er jo expats også fra ulike bakgrunner, og som her hos oss så er nok ca 80% av elevene lokale.

Syns heller ikke man skal bekymre seg for engelskkunnskaper, barn plukker det opp utrolig fort. Det er annerledes å gå fra norsk andrespråksundervisning til å skulle ha alle fag på engelsk, men det vil nok være uproblematisk for de fleste, selv de minste.

Anonymkode: 06672...a84

[AnonymBruker]

Ja, det er jo så mye enklere å lære språk når man er barn! Og engelsk kan jo de fleste fra de er ganske små nå. Og så tenker jeg som deg, internasjonal skole er kanskje mange lokale eller andre expats, men det vil jo uansett si masse kulturell utforsking og læring.

Så tenker jeg at for en som har reist mye til ikke-charter steder siden jeg var 18, vil jeg nok ta mine forhåndsregler, hadde nok ikke gjort det med et barn under skolealder med mindre jeg allerede var veldig kjent med kulturen/området eller var veldig velstående, vil gjøre en del research på forhånd og vil ha trygghet og sikkerhet i bakhodet i forhold til område. Har som sagt også bodd i utlandet tidligere (men da uten barn).

Angående barnevakt er vi jo mye vant til å være oss to, og med en mor som er pensjonist og sikkert kommer til å tilbringe en del tid med oss tenker jeg det skal gå fint. Jeg er generelt ikke en som går veldig mye ut på kvelder osv, og å utforske område/arrangement tenker jeg vi fint kan gjøre sammen! Sosialt føler jeg meg trygg på at jeg vil klare meg, har reist på ferier alene tidligere. Og generelt vil jeg tro at vi nordmenn kanskje er de vanskeligste å bli kjent med (også for nordmenn😅). Mine erfaringer tilsier at de fleste andre kulturer er mye mer åpen for nye bekjentskap, med unntak av noen land selvfølgelig (var en måned i Chile før 6 uker i Kina, og det var virkelig to helt ulike verdener når det kom til å snakke med/bli kjent med folk uten å generalisere for mye😅)
 

hvordan er det med fritidsaktivitete i sør europeiske land? For øyeblikket går det i både idrett og teater her hjemme, men vet faktisk veldig lite hva som finnes/er vanlig i typ sør Europa? 

 

Anonymkode: 9cbef...827

[AnonymBruker]

Tenker det absolutt kan være interessant og lærerikt å bo i utlandet en periode.

- Husk at mellomtrinnet kan være så mangt. Når barn er 11-12 år finner de ofte ut hvem de passer med, og det kan (men må ikke) være krevende sosialt å flytte da. Jeg ville bestemt en periode dere skal bo i utlandet, f.eks. 1 år eller 2 år, for å gi barnet en tydelig ramme å forholde seg til.

- Den norske skolen i Spania har varierende rykte. Jeg ville heller latt barnet gå på spansk/vanlig skole eller internasjonal skole. Om målet er språklæring og kulturell berikelse, vil en vanlig offentlig skole klart være å foretrekke, spesielt om du tenker den ikke "henger etter" slik den norske gjør.

- På internasjonal skole vil elevene miste en del av kulturopplevelsen og språklæringen fra landet dere er i. På noen internasjonale skoler er det veldig mange diplomat-barn som er vant med å flytte ofte og bryte sosiale bånd, noe som gjør at de beskytter seg selv fra å få nye bestevenner som forlates, og det kan påvirke det sosiale negativt (kanskje større problemer litt opp i trinnene enn på barneskolen). Det varierer veldig fra sted til sted.

- Jeg tenker din største utfordring vil være mangel på nettverk mtp. at du nå har barn og er barnets eneste omsorgsperson i det nye landet. Hvordan håndtere barnepass, andre arbeidstider/skoletider/lunsjtider, sykt barn, fritidsaktiviter, transport/kollektivtransport hit og dit, legge til rette for at barnet får venner (veldig stor variasjon i hva barn trenger av støtte/hjelp fra foreldrene). Hvor Det er ikke bare er forskjeller mellom land, men også mellom regioner. 

- Er moren din pensjonist (eller bare snart pensjonist) når dere flytter, og hvor mye tid kommer hun faktisk til å tilbringe sammen med dere i det nye landet? Har det noe for henne å si om det er Spania eller Italia (eller et annet land)? Hvor mye slitasje er det for dere å bo sammen over lengre tid? Lurt å ha avklart dette i mer enn generelle termer.

Å flytte alene med barn til utlandet krever litt ekstra, men er absolutt gjennomførbart og kan gi fantastiske opplevelser!

 

Anonymkode: 59dea...92a