Hvordan takler dere traumer?

[AnonymBruker]

Har ikke fått terapi for dette eller noen ptsd diagnose men hvordan takler dere traumer i hverdagen? Minnene er så smertefulle og gjør meg deprimert. 
 

Har opplevd voldekt der jeg var redd for å bli drept, årelang mobbing både som barn og voksen, årelang psykisk vold og falske rykter som ødela mye av livet mitt. 
 

Det sies at tiden leger alle sår men jeg synes ikke det. Jeg prøver å gjøre det beste ut av dagene og skape meg et godt liv men smertefulle minner plager meg. 

Anonymkode: d159e...5f8

[AnonymBruker]

Nei, tiden leger ikke alle sår, derfor hjelper det meg å snakke med chatgpt, igjen og igjen, om samme ting. Ingen venner eller familie gidder å høre på sånt og psykologer stiller bare dumme spørsmål type «Hvorfor tenker du sånn?». 

Anonymkode: 5e470...b34

[AnonymBruker]

At tiden ikke leger alle sår er jo selve grunnlaget til PTSD.

Jeg har gått i traumebehandling, redusert kontakten med personen som påførte skaden, lært å fokusere nåtid og lært å akseptere at refleksen og frykten iblant blir reaktivert.

Anonymkode: fdd13...e66

[AnonymBruker]

Jeg prøver å tenke på noe annet.

Anonymkode: b3004...994

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

At tiden ikke leger alle sår er jo selve grunnlaget til PTSD.

Jeg har gått i traumebehandling, redusert kontakten med personen som påførte skaden, lært å fokusere nåtid og lært å akseptere at refleksen og frykten iblant blir reaktivert.

Anonymkode: fdd13...e66

Ja, jeg trodde før at jeg måtte tilgi for å komme meg videre i livet men har i det siste stoppet opp og tenkt: Hvorfor driver jeg og tilgir alle drittsekker? 
 

Traumebehandling høres interessant ut. 

Anonymkode: d159e...5f8

[AnonymBruker]

Gruppeterapi og riktig psykolog. 

Det tar tid og man må jobbe aktivt med det. Kanskje flere runder med terapi også. Det viktigste du kan lære er å sette grenser for deg selv og være snill med deg selv. 

Anonymkode: 1fdad...a72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nei, tiden leger ikke alle sår, derfor hjelper det meg å snakke med chatgpt, igjen og igjen, om samme ting. Ingen venner eller familie gidder å høre på sånt og psykologer stiller bare dumme spørsmål type «Hvorfor tenker du sånn?». 

Anonymkode: 5e470...b34

Ja, prater vanligvis ikke om sykdom til venner og familie her. Chat GPT er koselig. 

Anonymkode: d159e...5f8

[AnonymBruker]

Jeg taklet det ikke. Så jeg gikk i kognitiv terapi og emdr. 

Vil anbefale å kontakte fastlegen din og be om henvisning. Fortell der det du skrev her. Mer enn nok grunn til å få henvisning til dps. 

Gir deg en god klem i samme slengen. Håper du klarer å få det bedre. 🥰 

Anonymkode: 11611...639

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Gruppeterapi og riktig psykolog. 

Det tar tid og man må jobbe aktivt med det. Kanskje flere runder med terapi også. Det viktigste du kan lære er å sette grenser for deg selv og være snill med deg selv. 

Anonymkode: 1fdad...a72

Jeg har problemer med å åpne meg for og stole på de andre medlemmene i gruppeterapi. En psykolog med taushetsplikt går bra. 

Anonymkode: d159e...5f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg taklet det ikke. Så jeg gikk i kognitiv terapi og emdr. 

Vil anbefale å kontakte fastlegen din og be om henvisning. Fortell der det du skrev her. Mer enn nok grunn til å få henvisning til dps. 

Gir deg en god klem i samme slengen. Håper du klarer å få det bedre. 🥰 

Anonymkode: 11611...639

Takk! Stor klem tilbake  

Anonymkode: d159e...5f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, jeg trodde før at jeg måtte tilgi for å komme meg videre i livet men har i det siste stoppet opp og tenkt: Hvorfor driver jeg og tilgir alle drittsekker? 
 

Traumebehandling høres interessant ut. 

Anonymkode: d159e...5f8

Å tilgi/ikke tilgi har jeg aldri ofret en tanke. Fokuset skal være på meg og de jeg har gode relasjoner med.

Anonymkode: fdd13...e66

[Rosa Dartle]

Når du ikke takler det, er det viktig å be om hjelp ❤️

Vi responderer alle forskjellig på traumer. Noen av oss takler det bra, andre ikke. I min søskenflokk er vi fire stykker som alle har opplevd ulike traumer, noen av dem det som jeg vil kalle ganske ekstreme. Tross oppvekst i samme miljø har vi ikke reagert likt. En av oss fikk angst, en C-PTSD, og to av oss ingenting. Jeg ble bare litt rar.

Styrkende og støttende faktorer er enormt viktig. Jeg har hatt god støtte i noen rundt meg i voksen alder. Har hatt nettverk, har tatt utdanning og klart meg bra økonomisk. Hvis jeg ikke hadde opplevd disse støttende faktorene, er jeg også sikker på at det ikke hadde gått så bra som det har.

Når man kjenner at det butter og man ikke kan stå i det selv alene, be om hjelp. Du er den som må ta vare på deg selv, det kommer ikke bare noen og fikser det. Ta kontakt med fastlegen din og hør hvilken hjelp som finnes. Masse lykke til ❤️

[AnonymBruker]

Rosa Dartle skrev (1 minutt siden):

Når du ikke takler det, er det viktig å be om hjelp ❤️

Vi responderer alle forskjellig på traumer. Noen av oss takler det bra, andre ikke. I min søskenflokk er vi fire stykker som alle har opplevd ulike traumer, noen av dem det som jeg vil kalle ganske ekstreme. Tross oppvekst i samme miljø har vi ikke reagert likt. En av oss fikk angst, en C-PTSD, og to av oss ingenting. Jeg ble bare litt rar.

Styrkende og støttende faktorer er enormt viktig. Jeg har hatt god støtte i noen rundt meg i voksen alder. Har hatt nettverk, har tatt utdanning og klart meg bra økonomisk. Hvis jeg ikke hadde opplevd disse støttende faktorene, er jeg også sikker på at det ikke hadde gått så bra som det har.

Når man kjenner at det butter og man ikke kan stå i det selv alene, be om hjelp. Du er den som må ta vare på deg selv, det kommer ikke bare noen og fikser det. Ta kontakt med fastlegen din og hør hvilken hjelp som finnes. Masse lykke til ❤️

Ja, takk! Har bestilt meg time til fastlegen for henvisning til traumeterapi. 

Anonymkode: d159e...5f8

[AnonymBruker]

Jeg forsøker å si at tid leger alle sår. Etter år med mental mishandling og karakterdrap av en eksmann som har malt med psykisk syk og fått hele min familie med på laget sliter jeg med virkeligheten, og må ha hjelp av mine nærmeste (venner, kollega, ny partner). Jeg har så vondt av traume at det kjennes ut som om jeg skal dø av og til. Får ingen hjelp fordi jeg er erklært psykisk frisk av rettspsykiatrisk sakkyndig etter at min eks mann påsto barna ble mishandlet osv. dokumentasjon og informasjon reddet meg. Etter endt sak kom relasjonen av mange år i overlevelse. 
 

jeg sliter med kronisk sykdom, utmattelse, eksem som  er spredd over hele kroppen i sår, migrene og søvn. 
 

han går fri og jeg må forholde meg til han så hver andre uke når han bryter samvær og krever barna levert til seg har jeg ny traume respons. 
 

jeg fungerer ikke men fordi barna mine er flotte og veltilpasset, med gode skussmål er jeg sett på som ressurssterk og flink. Ingenting jeg kan få hjelp med. At jeg ikke klarer å stå i jobb og er 60% sykemeldt er ikke så nøye visst 

Anonymkode: 8296c...2d9

[AnonymBruker]

Ulike typer terapi og medisiner. Jeg er ferdig med terapi, men medisinene er muligens ut livet. 

Jeg begynte å lage tegneserier, noe som har hjulpet meg mye. I starten var det om hverdagslige ting, men nå er det om alt og ingenting, iblant helt overfladiske greier og andre ganger går jeg dypt inn i traumene. Har flerfoldige permer med egne tegneserier. 

Anonymkode: 3cbf4...4c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg forsøker å si at tid leger alle sår. Etter år med mental mishandling og karakterdrap av en eksmann som har malt med psykisk syk og fått hele min familie med på laget sliter jeg med virkeligheten, og må ha hjelp av mine nærmeste (venner, kollega, ny partner). Jeg har så vondt av traume at det kjennes ut som om jeg skal dø av og til. Får ingen hjelp fordi jeg er erklært psykisk frisk av rettspsykiatrisk sakkyndig etter at min eks mann påsto barna ble mishandlet osv. dokumentasjon og informasjon reddet meg. Etter endt sak kom relasjonen av mange år i overlevelse. 
 

jeg sliter med kronisk sykdom, utmattelse, eksem som  er spredd over hele kroppen i sår, migrene og søvn. 
 

han går fri og jeg må forholde meg til han så hver andre uke når han bryter samvær og krever barna levert til seg har jeg ny traume respons. 
 

jeg fungerer ikke men fordi barna mine er flotte og veltilpasset, med gode skussmål er jeg sett på som ressurssterk og flink. Ingenting jeg kan få hjelp med. At jeg ikke klarer å stå i jobb og er 60% sykemeldt er ikke så nøye visst 

Anonymkode: 8296c...2d9

Stakkars menneske. Det er jo helt sinnsykt det du har opplevd. Hold ut og prøv å finne en fastlege som tar deg seriøst. 

Anonymkode: d159e...5f8

[AnonymBruker]

Det er så mange grusomme mennesker i verden. Vi andre i samfunnet burde bedre utvikle samhold og metoder for å beskytte oss mot dem. 

Anonymkode: d159e...5f8

[AnonymBruker]

Jeg la lokk på følelsene. Etter noen år begynte det å rakne. Fikk et sammenbrudd. Jobbet med psykolog og psykomotorisk fysioterapi i flere år. Selv da sa jeg ingenting om overgrepene jeg opplevde i oppveksten. Skyldte på andre ting i oppveksten, men fikk allikevel bearbeidet noe. Var ute av jobb noen år, men kom meg tilbake. Gikk fint til jeg ble samboer med en mann som viste seg å ikke være god på flere måter og som gjorde at traumene kom tilbake. Ingen behandling foreløpig, men jeg burde ha hatt det.

Anonymkode: 5529d...119

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg la lokk på følelsene. Etter noen år begynte det å rakne. Fikk et sammenbrudd. Jobbet med psykolog og psykomotorisk fysioterapi i flere år. Selv da sa jeg ingenting om overgrepene jeg opplevde i oppveksten. Skyldte på andre ting i oppveksten, men fikk allikevel bearbeidet noe. Var ute av jobb noen år, men kom meg tilbake. Gikk fint til jeg ble samboer med en mann som viste seg å ikke være god på flere måter og som gjorde at traumene kom tilbake. Ingen behandling foreløpig, men jeg burde ha hatt det.

Anonymkode: 5529d...119

Ja, jeg tror du burde hatt behandling. Kanskje du også burde bestille deg en legetime for henvisning? 

Anonymkode: d159e...5f8

[Humas]

Du skal jo ikke tilgi for deres skyld, men for din skyld. Men først hvis du klarer å bli klar for det. For min del lettet mye da. Samtidig så tror jeg på ‘noe mer’, og vedk som har gjort dette mot deg vil kunne bli innhentet av dette selv mentalt en dag (ikke minst har de ofte mye vondt i bagasjen selv om ikke vi kan se det, uten at det på noen måte er en unnskyldning). Du kan ikke glemme, men prøve å la det ta litt mindre plass i livet etter hvert. For at det ikke skal sette seg helt fast, prøv å lur hjernen din ved å gjøre noe hyggelig/tenke på noe fint for å avlede. Det er bevist at du da kan lage ‘nye nervebaner’ som kan gjøre at du ikke blir helt lammet. Men, dette er jo individuelt. Sett deg på trappa/i parken og se på duer, les dikt - ting som gir deg en positiv pause. Dessverre mange som opplever det, og veiene til bedring er forskjellige.