Hvordan takler dere traumer?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg har problemer med å åpne meg for og stole på de andre medlemmene i gruppeterapi. En psykolog med taushetsplikt går bra. 

Anonymkode: d159e...5f8

ACT terapi, så trenger du ikke engang åpne deg noe særlig for psykologen. 

Jeg har forsøkt ulike typer terapi, mem ACT terapi er det eneste som har hjulpet meg. 

Anonymkode: b8209...82a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

ACT terapi, så trenger du ikke engang åpne deg noe særlig for psykologen. 

Jeg har forsøkt ulike typer terapi, mem ACT terapi er det eneste som har hjulpet meg. 

Anonymkode: b8209...82a

Jeg måtte høre med Chat GPT hva ACT terapi var for noe og det hørtes ut som en veldig fornuftig terapiform. Fortiden får jeg jo ikke endret, men kan jo lære meg å stå i dette i hverdagen uten depresjoner og angstanfall. Det sies at når man får bearbeidet traumer så blir man også mindre utmattet. 

Anonymkode: d159e...5f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg måtte høre med Chat GPT hva ACT terapi var for noe og det hørtes ut som en veldig fornuftig terapiform. Fortiden får jeg jo ikke endret, men kan jo lære meg å stå i dette i hverdagen uten depresjoner og angstanfall. Det sies at når man får bearbeidet traumer så blir man også mindre utmattet. 

Anonymkode: d159e...5f8

Ja, jeg ble bare dårligere og mer nedtrykt av vanlig samtaleterapi, hvor man må grave rundt i dritten. Å ha konsentrasjonen på hvilke mestringsstrategier man så langt har benyttet, som ikke virket (da hadde man jo ikke hatt problemer lenger), og så jobbe men å utvikle konktete nye mestringssteategier (inkludert å fjerne hindringer for å klare å benytte de nye), det var fremtidsrettet på en måte samtaleterapi for meg ble å gå baklengs, for å bare vasse dypere i det vonde. 

8 timer ACT terapi hjalp meg derfor mer enn flere forsøk på samtaleterapi over lengre tid. Det er noe mer egeninnsats mellom timene, men det var bare konstruktivt. 

Så for dem som nesten får panikk av tanken på å grave rundt i det som har vært altfor vondt er dette et godt alternativ. 

Anonymkode: b8209...82a

[AnonymBruker]

Og ja, jeg fikk betydelig bedre energi av å takle traumene bedre. Dessverre sto jeg i en traumatisk situasjon i så mange år at jeg også ble fysisk syk av det, men å slippe det meste av angst og depresjoner i tillegg er fantastisk. Kan kjenne litt på slikt innimellom, men da bruker jeg mine bedre mestringsstrategier. 

Anonymkode: b8209...82a

[AnonymBruker]

For meg gikk det over når jeg ikke hatet gjerningsmannen lenger. Tror man må tilgi for seg selv. Jeg fikk heller ikke ptsd. Men det gikk over etter litt tid. Selvom jeg enkelte ganger kan bli satt ut pga. minner eller noe, men det er ikke noe som går utover livet mitt lenger. 

Anonymkode: 334ed...bae

[AnonymBruker]

Gjennom jobb og utdanning har jeg lært mye om tema. Har lest mye på egenhånd. Dette har gitt meg god innsint i hva som skjer og hvorfor og jeg har brukt det til å jobbe med meg selv. Fungerer godt i hverdagen og er vel av de som er blitt sterkere.

Men, jeg har et par ting som kan trigge panikkanfall. Heldigvis noe jeg sjeldent møter på. Ble dessverre stående i en slik situasjon for litt tid tilbske og det endte med et nytt traume. Jobber nå med å takle dette. 

Anonymkode: 66940...ef7

[AnonymBruker]

Emdr tok siste rest

Vite at de aller fleste er greie mennesker som ikke skader andre.

Anonymkode: 01852...920

[Anna Maria]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Ja, jeg trodde før at jeg måtte tilgi for å komme meg videre i livet men har i det siste stoppet opp og tenkt: Hvorfor driver jeg og tilgir alle drittsekker? 
 

Traumebehandling høres interessant ut. 

Anonymkode: d159e...5f8

Det er forskjell på å tilgi og å forsone seg med det som har skjedd.

[AnonymBruker]

Anna Maria skrev (7 minutter siden):

Det er forskjell på å tilgi og å forsone seg med det som har skjedd.

Det der med tilgivelse og forsoning er jo noe vi har fra kristendommen. Ser jeg mer objektivt på det så ser jeg ingen rasjonell grunn til å tilgi de som har gjort meg vondt med vilje. 

Anonymkode: d159e...5f8

[Anna Maria]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det der med tilgivelse og forsoning er jo noe vi har fra kristendommen. Ser jeg mer objektivt på det så ser jeg ingen rasjonell grunn til å tilgi de som har gjort meg vondt med vilje. 

Anonymkode: d159e...5f8

Jeg er også utsatt for overgrep og har slett ikke tilgitt, men har godtatt at det har skjedd, kommet til rette med det, men legger ikke noe religiøst i det av den grunn. Jeg finner heller ingen grunn til å tilgi han. Forsoning handler mer om noe som skjer inne i meg, det handler om mine følelser, for at jeg skal få det bedre med det som har skjedd meg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det der med tilgivelse og forsoning er jo noe vi har fra kristendommen. Ser jeg mer objektivt på det så ser jeg ingen rasjonell grunn til å tilgi de som har gjort meg vondt med vilje. 

Anonymkode: d159e...5f8

Det har noe med menneskelighet å gjøre. At religioner har tatt til seg noe som er menneskelig betyr ikke at man ikke bør benytte seg av det.

Anonymkode: 01852...920

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Det der med tilgivelse og forsoning er jo noe vi har fra kristendommen. Ser jeg mer objektivt på det så ser jeg ingen rasjonell grunn til å tilgi de som har gjort meg vondt med vilje. 

Anonymkode: d159e...5f8

Å tilgi dem som har gjort meg vondt har ikke vært en del av min healing. Heller å innse at jeg ikke trenger å tilgi, eller prøve å forstå, men plassere skylden der den hører hjemme, og så slå fast at jeg ikke trenger å forholde meg til disse menneskene. De er en del av min fortid, ikke min nåtid eller fremtid. 

Hvorfor skulle jeg tilgi handlinger som var så hinsides onde og umenneskelige? Ovenfor den verste er det heller en god tanke at jeg kan gå videre, mens han vil for bestandig måtte være seg selv, med alle de utfordringer og drama dette nødvendigvis må innebære for ham, konstant gjennom livet. Til pass for ham! 

Anonymkode: b8209...82a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.6.2026 den 21.52):

Nei, tiden leger ikke alle sår, derfor hjelper det meg å snakke med chatgpt, igjen og igjen, om samme ting. Ingen venner eller familie gidder å høre på sånt og psykologer stiller bare dumme spørsmål type «Hvorfor tenker du sånn?». 

Anonymkode: 5e470...b34

Hjelper det? Altså, at du får mindre behov for å snakke med ChatGPT om det etter hvert som tiden går? Eller bruker du like mye tid på å prate om det nå som når du startet?

Det er kanskje ikke så bra hvis du bruker mye tid på å snakke om traumene dine hver eneste dag. Du må ikke glemme at du har et liv å leve her og nå. Psykologer er nok ikke så dumme, de vet godt hva traumer er og hvordan pasienter kan få det bedre. ❤️ 

Anonymkode: 48d6a...f07