Opptrer mannen respektløst?

[Taffel]

Herregud for en idiotisk "krig" . Jeg prøvde å lese bare dine innlegg uten støyen fra alle andres, og dere har begge mye å jobbe med. 

Du spør om innspill, det du får på dette forumet  vil jo sparke i alle retninger, men sikkert greitt nok, blir litt å sortere. 

Har jeg forstått det rett om du er irritert fordi han har overtatt barnestellet i en fase der det er mindre krevende fordi barnet har blitt større, og at han derfor bør ha overskudd til litt mer "restarbeidsevne" på hushold enn du hadde, men ikke vil ta den? Du ønsker en rutine der en kan holde kjøkkenet ryddig med en tom oppvaskmaskin på morgenen, alt går rett inn og den settes på om kvelden. Søppel kastes når posen er full og tomflasker har en plass. Høres normalt ut for meg. Inkludert å legge barnet. Men ser nå at det er TRE barn? Da legges jo alle tidligere avtaler til side og man jobber som et team på alle områder. Han kan bare ikke kjøre knallhardt på sine "du bestemmer ikke" rutiner. Det er barnslig og destruktivt for forholdet.

Slik det fremstår så må det tidenes time out til. Han har mammaen med på laget, hun irriterer vettet av deg, og du er så skitlei at du går ned på nivået med å ta bildebevis. Dere fremstår som helt låst. Tør ikke tenke på hvordan det må være å vokse opp med dere slik det er nå. 

Jeg vet ikke hvordan dere kommuniserer i fredstid eller om dere fremdeles vil være sammen. Men herregud så idiotisk det er om dere er glade i hverandre at slike praktiske ting skal ødelegge en familie? 

Jeg ville spurt ham. En kveld der barna er lagt, det har gått dager etter hans system, spurt rolig om han synes dere har det greit. Se seg rundt på rot og griseri. Og si at vi kan prøve ny metode, men må være enige.

Om dere kan bare prøve å prate uten å anklage. Om han er bekymret for at barna skal høre på så sinte foreldre og at du i allefall er det. At du blir så frustrert av både dette og av svigermor at det kan hende det ikke går lengre. At du vil ha kjæresten din tilbake. Vekke retorisk hva som gjorde at dere ble sammen i det hele tatt, og om dere kan prøve å begynne på null, og lage nye rutiner. Om du er glad i ham og han i deg, og dere vil være familie så er det verd et forsøk. Konstant måling på mest/minst, prinsipper og dra fem gamle ting, er i allefall døden. 

 

[AnonymBruker]

Taffel skrev (16 timer siden):

Herregud for en idiotisk "krig" . Jeg prøvde å lese bare dine innlegg uten støyen fra alle andres, og dere har begge mye å jobbe med. 

Du spør om innspill, det du får på dette forumet  vil jo sparke i alle retninger, men sikkert greitt nok, blir litt å sortere. 

Har jeg forstått det rett om du er irritert fordi han har overtatt barnestellet i en fase der det er mindre krevende fordi barnet har blitt større, og at han derfor bør ha overskudd til litt mer "restarbeidsevne" på hushold enn du hadde, men ikke vil ta den? Du ønsker en rutine der en kan holde kjøkkenet ryddig med en tom oppvaskmaskin på morgenen, alt går rett inn og den settes på om kvelden. Søppel kastes når posen er full og tomflasker har en plass. Høres normalt ut for meg. Inkludert å legge barnet. Men ser nå at det er TRE barn? Da legges jo alle tidligere avtaler til side og man jobber som et team på alle områder. Han kan bare ikke kjøre knallhardt på sine "du bestemmer ikke" rutiner. Det er barnslig og destruktivt for forholdet.

Slik det fremstår så må det tidenes time out til. Han har mammaen med på laget, hun irriterer vettet av deg, og du er så skitlei at du går ned på nivået med å ta bildebevis. Dere fremstår som helt låst. Tør ikke tenke på hvordan det må være å vokse opp med dere slik det er nå. 

Jeg vet ikke hvordan dere kommuniserer i fredstid eller om dere fremdeles vil være sammen. Men herregud så idiotisk det er om dere er glade i hverandre at slike praktiske ting skal ødelegge en familie? 

Jeg ville spurt ham. En kveld der barna er lagt, det har gått dager etter hans system, spurt rolig om han synes dere har det greit. Se seg rundt på rot og griseri. Og si at vi kan prøve ny metode, men må være enige.

Om dere kan bare prøve å prate uten å anklage. Om han er bekymret for at barna skal høre på så sinte foreldre og at du i allefall er det. At du blir så frustrert av både dette og av svigermor at det kan hende det ikke går lengre. At du vil ha kjæresten din tilbake. Vekke retorisk hva som gjorde at dere ble sammen i det hele tatt, og om dere kan prøve å begynne på null, og lage nye rutiner. Om du er glad i ham og han i deg, og dere vil være familie så er det verd et forsøk. Konstant måling på mest/minst, prinsipper og dra fem gamle ting, er i allefall døden. 

 

Mannen sa i lang tid med en veldig grei tone at "du må bare holde ut litt til, til vi får barnet til å sove vekke fra deg, og da skal jeg ta over, og du får masse fritid, og får sove ut og fikse søvnen din". Ja, han tok over... når barnet ble enkelt å legge og la oppgavene han før hadde (som nå var mer omfattende) over på meg. 

Han kunne nå lett ta sovinga med barnet, og samtidig hadde jeg får en handicap: jeg klarer ikke å sove mer enn 5 timer sammenhengende, og har ellers vært mye sykemeldt på grunn av problemer med søvn. OG den fritida han lovet med at jeg skulle ha blir jo fortsatt en god del mindre enn den tida han selv hadde fordi ryddearbeidet jeg må gjøret er større enn det han hadde ansvar for. OG så gjør han ting vanskeligere for meg ved å kaste søplet sitt på gulvet, ikke sette ting man har brukt inn i oppvaskmaskinen osv.

Altså: Jeg føler han lovet gull og grønne skoger, men når vi i praksis byttet oppgaver så motarbeider han meg, klager over at han har så lite fritid (bare ca 4-5 timer per dag....) fordi han må legge barna (jeg hadde kanskje én time fritid til å trene annenhver dag da jeg la barna, for all min potensielle fritid gikk med på å prøve å sove ut etter å kanskje ha fått 3 timer søvn på natta). Han mener at å sove er et "valg" jeg tok - jeg kunne jo bare vært våken og gjort noe annet. Altså.... å sove er et grunnleggende behov - man KAN IKKE leve på 3 timer søvn per natt. Han mener at det at han sover med barna når de (og han) ikke våkner er likeverdig med at jeg tok våkennettene da de var oppe konstant 4-5 ganger per natt.

Og dette med rydding føler jeg er liksom mitt siste strå - han mener at det er det samme å innimellom glemme å rydde noe, og at man bevisst og med vilje slenger fra deg tomflasker og brødposer på gulvet, setter igjen ingredienser man har brukt i matlaging, tomme grøtskåler som står og tørker, poser med våte barneklær, matvarer fra butikken, søppel, osv. At han har rett til å bare slenge alt det der inn på kjøkkenet og at jeg må ordne opp fordi kjøkkenet er mitt ansvar. Og SIER atpåtil at om jeg vil han det ryddig så må JEG rydde etter han. Det er altså ikke noe tvil om at han mener han er berettiget til å ikke gidde å rydde etter seg...  fordi han legger søpla si igjen i er rom jeg har ansvaret for å rydde. 

Anonymkode: 5f080...df3

[Hansehan]

Så respektløst. Han behandler deg som en slave. Kaste søppel på gulvet er dessuten grisete og uhygienisk.

[Irja]

Han må skjerpe seg, helt klart. 

Men hva med barna? Kan ikke de rydde leker etter seg før leggetid?

[AnonymBruker]

Har lest hele tråden. Altså hvorfor gidder du? Hva slags rollemodell er du for barna? 

Anonymkode: e4361...244

[Nymerïa]

TS, du kompliserer dette for mye. La meg gjøre det helt enkelt: Man bor ikke med folk som kaster søppel på gulvet. 

[AnonymBruker]

Høres jo nesten ut som dere bor i en svinesti sånn som han (mannen) holder på. Er barna store nok til at de kan begynne å rydde litt etter seg selv de siste 20 minuttene før senga? Greit å begynne å lære seg av mor. Far kan kanskje også delta i den opplæringa. Og søppel han kaster på gulvet kan du be ham stappe opp i ****!! 

Anonymkode: aa95c...72f

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 3.6.2026 den 10.51):

Mannen sa i lang tid med en veldig grei tone at "du må bare holde ut litt til, til vi får barnet til å sove vekke fra deg, og da skal jeg ta over, og du får masse fritid, og får sove ut og fikse søvnen din". Ja, han tok over... når barnet ble enkelt å legge og la oppgavene han før hadde (som nå var mer omfattende) over på meg. 

Han kunne nå lett ta sovinga med barnet, og samtidig hadde jeg får en handicap: jeg klarer ikke å sove mer enn 5 timer sammenhengende, og har ellers vært mye sykemeldt på grunn av problemer med søvn. OG den fritida han lovet med at jeg skulle ha blir jo fortsatt en god del mindre enn den tida han selv hadde fordi ryddearbeidet jeg må gjøret er større enn det han hadde ansvar for. OG så gjør han ting vanskeligere for meg ved å kaste søplet sitt på gulvet, ikke sette ting man har brukt inn i oppvaskmaskinen osv.

Altså: Jeg føler han lovet gull og grønne skoger, men når vi i praksis byttet oppgaver så motarbeider han meg, klager over at han har så lite fritid (bare ca 4-5 timer per dag....) fordi han må legge barna (jeg hadde kanskje én time fritid til å trene annenhver dag da jeg la barna, for all min potensielle fritid gikk med på å prøve å sove ut etter å kanskje ha fått 3 timer søvn på natta). Han mener at å sove er et "valg" jeg tok - jeg kunne jo bare vært våken og gjort noe annet. Altså.... å sove er et grunnleggende behov - man KAN IKKE leve på 3 timer søvn per natt. Han mener at det at han sover med barna når de (og han) ikke våkner er likeverdig med at jeg tok våkennettene da de var oppe konstant 4-5 ganger per natt.

Og dette med rydding føler jeg er liksom mitt siste strå - han mener at det er det samme å innimellom glemme å rydde noe, og at man bevisst og med vilje slenger fra deg tomflasker og brødposer på gulvet, setter igjen ingredienser man har brukt i matlaging, tomme grøtskåler som står og tørker, poser med våte barneklær, matvarer fra butikken, søppel, osv. At han har rett til å bare slenge alt det der inn på kjøkkenet og at jeg må ordne opp fordi kjøkkenet er mitt ansvar. Og SIER atpåtil at om jeg vil han det ryddig så må JEG rydde etter han. Det er altså ikke noe tvil om at han mener han er berettiget til å ikke gidde å rydde etter seg...  fordi han legger søpla si igjen i er rom jeg har ansvaret for å rydde. 

Anonymkode: 5f080...df3

Han er jo direkte slem