Spiseforstyrrelse

[AnonymBruker]

Min datter på 16 har dessverre begynt å slite med mat, hun går i samtaler hos både bup og spiseteam. Hun er også innom helsesykepleier på skole. Hun spiser lite eller ingenting, og vi som familie har nå fått beskjed om å tvinge i henne hvert måltid, helst 5 om dagen, en porsjon må spises. Vi jlarer det ikke, hun gråter seg igjennom hver seanse, sier ingenting bare stille tårer og vi blir så fortvilet med henne, vi ser det er så utrolig vanskelig, men hva skal vi gjøre? Hvordan lære ei på snart 17 år å spise igjen? Snart ferdig med første året på vdg, nesten ikke til stede fordi energien er så som så.  Er så lei av å høre at vi lærte hun å spise som baby så da må dere klare det nå også (sitat bup) hun får av favorittene sine i små porsjoner, hun får all drikke, godteri hun vil ha, vi tilbyr sunne men etter hennes smaker, men nei. "Det går ikke mamma" er det vanlige svaret. 

 

Føler oss så hjelpesløse

Anonymkode: c8214...b43

[AnonymBruker]

Spiseforstyrrelse er en grusom sykdom. 
 

Det som er er at den eneste måten å bli frisk på igjen er å spise. 
Selv om det er tårer og gråt. Man må spise - ellers så dør man. Det er skikkelig vanskelig, men ingen vei utenom. 
 

Ved spiseforstyrrelser så blir ofte familiemedlemmene medsyke, så jeg forstår dere blir lei dere og syns det er vanskelig. MEN behandlingen er mat. 

Anonymkode: 47ba5...9a8

[coralgol]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Spiseforstyrrelse er en grusom sykdom. 
 

Det som er er at den eneste måten å bli frisk på igjen er å spise. 
Selv om det er tårer og gråt. Man må spise - ellers så dør man. Det er skikkelig vanskelig, men ingen vei utenom. 
 

Ved spiseforstyrrelser så blir ofte familiemedlemmene medsyke, så jeg forstår dere blir lei dere og syns det er vanskelig. MEN behandlingen er mat. 

Anonymkode: 47ba5...9a8

Er det slik det er?  Får de ingen hjelp utenom samtaler?

Endret 2. juni av coralgol

[AnonymBruker]

coralgol skrev (9 minutter siden):

Er det slik det er?  Får de ingen hjelp utenom samtaler?

Nei, det finnes ikke medisiner for spiseforstyrrelser. Medisinen er mat - for det er det eneste som hjelper for hjernen. 

Anonymkode: 47ba5...9a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Spiseforstyrrelse er en grusom sykdom. 
 

Det som er er at den eneste måten å bli frisk på igjen er å spise. 
Selv om det er tårer og gråt. Man må spise - ellers så dør man. Det er skikkelig vanskelig, men ingen vei utenom. 
 

Ved spiseforstyrrelser så blir ofte familiemedlemmene medsyke, så jeg forstår dere blir lei dere og syns det er vanskelig. MEN behandlingen er mat. 

Anonymkode: 47ba5...9a8

Akkurat, noe hun selv vet, men klarer ikke å stå i det. Middagen kan vare i 3 timer eller mer uten en bit, frokosten kan bestå i en svelg biola, skolematen er jeg redd blir kastet, kveldsmat er en halv skive eller mindre med syltetøy. Hun kan ta seg et glass brus igjennom dagen, noen dager får hun i seg litt mer, vekta går sakte men sikkert nedover

Anonymkode: c8214...b43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Akkurat, noe hun selv vet, men klarer ikke å stå i det. Middagen kan vare i 3 timer eller mer uten en bit, frokosten kan bestå i en svelg biola, skolematen er jeg redd blir kastet, kveldsmat er en halv skive eller mindre med syltetøy. Hun kan ta seg et glass brus igjennom dagen, noen dager får hun i seg litt mer, vekta går sakte men sikkert nedover

Anonymkode: c8214...b43

Det er en grusom sykdom rett og slett. 
 

husk at hun ikke velger det selv, hun er syk. Det koster så utrolig mye å bli frisk fra det helvete. 
 

Hvor lenge har hun vært syk? 

Anonymkode: 47ba5...9a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er en grusom sykdom rett og slett. 
 

husk at hun ikke velger det selv, hun er syk. Det koster så utrolig mye å bli frisk fra det helvete. 
 

Hvor lenge har hun vært syk? 

Anonymkode: 47ba5...9a8

Det har nok pågått lenger enn det vi har sett, vi og bup har vært rundt henne i ca et halvt år nå.  Vi så hun gikk ned i vekt før, men så aldri spiseforstyrrelsen. 

Anonymkode: c8214...b43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det har nok pågått lenger enn det vi har sett, vi og bup har vært rundt henne i ca et halvt år nå.  Vi så hun gikk ned i vekt før, men så aldri spiseforstyrrelsen. 

Anonymkode: c8214...b43

De blir jo en mester til å skjule det dessverre og når man da oppdager det har det gått langt, og sykdommen har fått fotfeste..
Om hun ikke blir bedre, så ender det ofte opp med innleggelse og tvang. Har hun noen tanker rundt det? 
Det er ikke behagelig å få lagt ned sonde med tvang og bli tvangsforet. Det er hvertfall sikkert. 

Anonymkode: 47ba5...9a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

De blir jo en mester til å skjule det dessverre og når man da oppdager det har det gått langt, og sykdommen har fått fotfeste..
Om hun ikke blir bedre, så ender det ofte opp med innleggelse og tvang. Har hun noen tanker rundt det? 
Det er ikke behagelig å få lagt ned sonde med tvang og bli tvangsforet. Det er hvertfall sikkert. 

Anonymkode: 47ba5...9a8

Vi har snakket om det, pr nå virker hun likegyldig, hun ønsker vi skal slutte å bry oss, hun spiser når hun føler for det mener hun selv, Noe som kan ta dager slik det er i dag og da eventuelt en liten skje youghert , sultfølelsen er borte og mettheten kommer nok veldig fort. 

Næringsdrikker liker hun ikke, smoothie, shaker er ikke godt, men biola kan gå, men en svelg av det nå og da er jo alt for lite. 

Anonymkode: c8214...b43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vi har snakket om det, pr nå virker hun likegyldig, hun ønsker vi skal slutte å bry oss, hun spiser når hun føler for det mener hun selv, Noe som kan ta dager slik det er i dag og da eventuelt en liten skje youghert , sultfølelsen er borte og mettheten kommer nok veldig fort. 

Næringsdrikker liker hun ikke, smoothie, shaker er ikke godt, men biola kan gå, men en svelg av det nå og da er jo alt for lite. 

Anonymkode: c8214...b43

Det er så frustrende å stå og se på at ens egne barn blir sykere og sykere. Men husk at det er sykdommen som snakker, IKKE jenta deres. 
 

Forstår at dette er skikkelig vanskelig for dere. Har selv jobbet mange år med ungdommer med sf, og inni meg har jeg jo noen ganger i frustrasjon bare tenkt at «for helvete.. bare spis den jævla maten».. Men jeg vet jo også at om det hadde vært så enkelt, så hadde ikke sf vært den dødeligste spaltisten sykdommen vi har. 
 

Ikke slutt å bry dere❤️

Anonymkode: 47ba5...9a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er så frustrende å stå og se på at ens egne barn blir sykere og sykere. Men husk at det er sykdommen som snakker, IKKE jenta deres. 
 

Forstår at dette er skikkelig vanskelig for dere. Har selv jobbet mange år med ungdommer med sf, og inni meg har jeg jo noen ganger i frustrasjon bare tenkt at «for helvete.. bare spis den jævla maten».. Men jeg vet jo også at om det hadde vært så enkelt, så hadde ikke sf vært den dødeligste spaltisten sykdommen vi har. 
 

Ikke slutt å bry dere❤️

Anonymkode: 47ba5...9a8

Vi kommer aldri til å slutte å bry oss, aldri❤️  hver en matbit er en seier. Det vanskeligste er å være naturlig rundt det hele, ikke vise glede når hun spiser, ikke rope ut det du tenkte. Ååå så vanskelig det er, men alle klemmene omfavnelsene hun trenger når det bikker over de får hun og det er så godt men samtidig vondt

Anonymkode: c8214...b43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi kommer aldri til å slutte å bry oss, aldri❤️  hver en matbit er en seier. Det vanskeligste er å være naturlig rundt det hele, ikke vise glede når hun spiser, ikke rope ut det du tenkte. Ååå så vanskelig det er, men alle klemmene omfavnelsene hun trenger når det bikker over de får hun og det er så godt men samtidig vondt

Anonymkode: c8214...b43

Så bra! Det høres jo ut som om hun har gode foreldre oppe i alt kaoset. 
Håper dere som foreldre får hjelp oppi det hele også. Dette er skikkelig tøft å stå i. Man kjemper jo sin livs kamp, og føler ofte man kjemper mot klokken. 

Anonymkode: 47ba5...9a8

[AnonymBruker]

Som tenåring hadde jeg dette selv. Min erfaring tilsier at selv om hun fremstår likegyldig er prosessen vond for henne også, for i lyse øyeblikk ser hun omtanken, men er for låst i sykdommen til å gjøre noe. Når hun når en viss vekt igjen (altså riktig vei) vil hun trolig klare å regulere bedre men nå er det nok best å få inn enda tyngre skyts for hjelp. Kanskje evt avdekke underliggende årsaker (kontrollbehov? Manglende mestring på andre områder? Sosialt? Osv) 

Anonymkode: 1a1c0...8bd

[AnonymBruker]

Har dere ikke lest dere opp på behandlingen? Det finnes masse beskrivelser på hvordan dere skal gjøre det og desverre er tvang eneste løsning om de nekter. Vi fokuserte på 3 måltider, rett og slett for å få inn basemåltidene frokost lunsj og middag. Her fikk hun en porsjon som måtte spises og hun fikk ikke gå fra bordet før 30 min etter hun hadde spist for å forhindre provosert oppkast. Hun grein, vi grein, alle var trist og lei. Men det var helt nødvendig fordi hjernen sier at maten er farlig og eneste måten det endres er gjennom å faktisk spise. Men vi foreldre leste masse om familiestyrt behandling og gjennomførte deretter. Vår datter er nå friskmeldt, men det var sinnsykt tungt for hele familien mens dette sto på for behandlingen sluker alt av energi og tid for oss foreldre.

Anonymkode: ebcb8...a6d

[Gnå]

Heia dere!

Vil bare anbefale deg å sjekke aldrigideg på Instagram. Der får du tips fra en som er i samme situasjon som deg. Jeg har selv lang erfaring som syk, og synes rådene virker fornuftige. 

I tillegg har Seven Health veldig mye bra, både på blogg og i podcast. Det kan gi deg mye god innsikt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Så bra! Det høres jo ut som om hun har gode foreldre oppe i alt kaoset. 
Håper dere som foreldre får hjelp oppi det hele også. Dette er skikkelig tøft å stå i. Man kjemper jo sin livs kamp, og føler ofte man kjemper mot klokken. 

Anonymkode: 47ba5...9a8

Ingen hjelp på oss her hjemme, alt fokuset er rundt henne og at vi må da klare å mate henne, så utenom samtalene hun har jobber vi med dette alene, og slik må det vel være for hun ønsker nok ingen hjem til oss for å "mase", men vi hadde nok satt pris på greie forklaringer og ikke bare mat henne, sitt til alt er spist opp uansett om det tar ett døgn, dette må dere som foreldre klare. Dette vil vi klare med god hjelp fra hun selv, men du verden så mye energi som kreves av oss alle, vi er på hele dagen.

Anonymkode: c8214...b43

[AnonymBruker]

Gnå skrev (9 minutter siden):

Heia dere!

Vil bare anbefale deg å sjekke aldrigideg på Instagram. Der får du tips fra en som er i samme situasjon som deg. Jeg har selv lang erfaring som syk, og synes rådene virker fornuftige. 

I tillegg har Seven Health veldig mye bra, både på blogg og i podcast. Det kan gi deg mye god innsikt. 

Tusen takk for tips, håper det går bra med deg❤️

Anonymkode: c8214...b43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ingen hjelp på oss her hjemme, alt fokuset er rundt henne og at vi må da klare å mate henne, så utenom samtalene hun har jobber vi med dette alene, og slik må det vel være for hun ønsker nok ingen hjem til oss for å "mase", men vi hadde nok satt pris på greie forklaringer og ikke bare mat henne, sitt til alt er spist opp uansett om det tar ett døgn, dette må dere som foreldre klare. Dette vil vi klare med god hjelp fra hun selv, men du verden så mye energi som kreves av oss alle, vi er på hele dagen.

Anonymkode: c8214...b43

Da hadde jeg søkt hjelp privat, om dere har mulighet. Er mange private psykologer som har god erfaring på dette feltet. 
Det kan være godt å få «skikkelig» hjelp i den krisen dere står i. 
Det er absolutt verdt bruk av pengene. Kanskje har dere forsikring som dekke psykolog ved kriser.

Anonymkode: 47ba5...9a8

[AnonymBruker]

Har slitt med overspising i lang tid. Så mange som sier at det bare er å slutte å spise så går det over. Så enkelt er det ikke.

Flytt fokus vekk fra mat. Det må jobbes med årsaken(e) for at spiseforstyrrelsen oppsto. Veldig ofte ligger det noe psykisk bak, at det er noe hun sliter med. 

Vet ikke hva dere har prøvd av hjelpe. Men mange kommuner har psykisk helseteam. Det er tverrfaglig team for barn og ungdom.

Helsestasjon for ungdom.

Ellers er det et par organisasjoner dere kan lese eller ta kontakt med. 

ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser)

SPISFO (Spiseforstyrrelsesforeningen).

Lykke til ❤️

Anonymkode: 22298...6a8

[AnonymBruker]

Behandling fôr spiseforstyrrelser er ikke bare mat. Sykdommen handler ikke om mat, men om følelser. Det dere foreldre kan gjøre på hjemmebane er å øke sensitiviteten deres. Mye varme, glede og trygghet i hjemmet. Må hun spise, så legg til rette for en spisesituasjon der fokuset ikke blir mat. La henne se en film på iPad mens hun spiser, eller sett dere ned med henne og gjør egne aktiviteter som tar fokuset bort fra henne. Så snakker dere om dette, og avleder. Dette vil kreve mye av dere, og dere må være sterke og trygge nå. Om hun gråter, anerkjenn henne kort; « ja, jeg vet det er vanskelig for deg. Dette skal vi klare sammen». Så fortsetter dere å se film, med aktiviteten etc, og har fokuset der. Ikke gi opp, det vil ta tid. Stikkordet er varme, mer varme og trygghet. 

Anonymkode: 87d2c...fd4