Kristendom i barnehagen

[Gjest Elfrida]

Hva høytider angår, er det vår kristne kulturarv som gjør at vi feirer påske-, pinse og juleferie. Synes det er noe hyklersk å feire disse høytidene uten å gi dem religiøs substans. Men i dag er desverre slik vår verden er....

←

Av disse er det vel bare pinsen som har en kristen bakgrunn. Påske og jul har litt feiret i uminnelige tider, og ble tatt over som høytider da kristendommen kom. (Jesus ble født i lamminga, dvs. på våren, og ikke rundt vintersolverv.) For ikke å snakke om St. Hans, den er skikkelig kristelig og sånn.

Endret 19. april 2006 av Elfrida

[Gjest Gjest]

Hva er mest naturlig?

At vi bare snakker om kyllinger egg og ski eller kanskje bare legge vekt på den jødiske påskeferingen? Skal det ikke være noe plass for å fortelle hvorfor påska er så viktig for millioner av kristne i verden?

[Gjest Gjest]

Jeg spør igjen jeg Trådstarter: Feirer dere jul*?

←

Det lurer jeg også på.

En ting som jeg de senere år har reagert på er hvordan enkeltes holdninger er til julefeiringen. Mange barn tror idag at vi feirer jul for at vi skal få masse pakker, men jeg synes det er viktig at barna vet hvorfor vi feirer jul.

Enkelte tror at i jula så skal alle være snille mot hverandre for å få pakker.

Sist jul fikk sambo og jeg oppleve et typisk eksempel på det.

Hans datter har valgt å ikke ha noe med oss å gjøre siden hun hos oss har regler og må stå for hva hun sier og gjør. Hos mor finnes det ikke regler, der lærer ungene å flykte fra sine ansvar, de er 17 og 18 år gamle. I fjor sommer sendte datteren en mld til sin far der det sto at han var en taper. Mor synes det er en helt grei oppførsel av sine barn, å datteren er hos mor hele tiden for da slipper hun å stå til ansvar for sine handlinger. Vi har ikke sett datteren på 2 år. Før jul så spør samboers sønn om hva datteren skulle få i julegave av oss. Han sier samtidig at datteren har kjøpt julegave til sin far.

Samboeren min sier at når hun er såpass ansvarlig og kommer å forklarer hvorfor hun sender slike mld til han, å når hun kan akseptere oss og har kontakt med oss så skal også hun få sine pakker. Han sa også at man skal være snill mot hverandre hele året og ikke bare i jula.

Trenger vel ikke si at det ikke ble noe pakke på datteren den jula.

I dette tilfellet ser man klart og tydelig hva jula handler om for enkelte. Det har tydeligvis ikke noe å si om hva bakgrunnen for julefeiringen er, å da mener jeg at det er feil å feire jul.

[Far til 2]

At mor er imot kristen "oppdragelse/forkynning" i barnehagen er noe vi bare må ta til etteretning. Hun har rett til å motsette seg dette i de fleste tilfellene på lik linje med skoler etc. Det er definert i norsk lov.

Å sammenlikne kristen undervisning med feiring av jul og påske blir det samme som å si at "vi skal holde helligdagen (søndagen) hellig" og ikke arbeide denne dagen. Vi vet alle at det tusenvis av voksne som arbeider på denne dagen. Muligens kristne også. Det betyr at det er tusenvis av voksne som ikke etterlever det kristne budskapet slik det var for 100 år tilbake, og vi må tilpasse oss den hverdagen vi har i dag.

Vi kan altså ikke nekte foreldre å "feire" jul (,påske, pinse, etc) selv om de er mot kristen undervisning i barnehagen. Da må vi også nekte alle de som jobber på søndag å feire jul. Vi kan heller ikke nekte muslimer, hinduer, eller andre religioner å ta del i tradisjonell julefeiring selv om de ikke deltar i kristen undervisning på skolen eller liknende.

Jeg oppfatter trådstarter dithen at hun synes "undervisningen" går for langt mht kristendomen og at "salme sangen" fra 3-åringen bare er et av flere eksempler på dette. Om det hadde vært muslimske "lærere" i barnehagen som indokterinerte barna på samme måte mhp muslimsk tro ville langt flere reagert selv om noen ville synes det var "søtt" eller "spennende". Loven vi har i dag er der for å ivareta ALLE grupper og religioner.

Hele problemstillingen blir nå forsøkt utvannet av en del av debatantene som trekker inn helt utenforstående tema. Spørsmålet er om trådstarter kan si nei til det hun oppfatter som kristen indokterenering av et barn, som hun ønsker skal ta slike avgjørelser selv når den dagen kommer. Og begrensningen hun ønsker av "undervisningen", er sansynligvis en form for "religions undervisning" (i den grad 3-åringer kan akseptere det som undervisning) som er på linje med det offentlige skoler har. Jeg kan ikke huske at skoleelever, uten et kristent livssyn, har gått å nynnet på salmer. De har med andre ord fått en annen form for "undervisning" samtidig som at de er mer modne for/mot påvirkning.

[Gjest Bodillen]

Har ikke gått glipp av noe i denne diskusjonen, men har fått med meg at nå er det hyl og skrik for at barna må delta i gudstjenester og bibelsang i barnehagen. Men i en annen tråd under et annet emne for ikke mange dagene siden ble man veldig kritisert hvis man ikke ville bli bedt for. For det var jo sååå koslig når noen ba for en.

Jeg prøver bare å sammenligne litt her.

←

Sorry, men det der ble litt usakelig for meg. Den diskusjonen har jeg ikke sett engang.

[Gjest Bodillen]

Jeg sier bare min mening jeg, akkurat som deg. 

Men jeg er fortsatt opptatt av barna lærer seg hvorfor man feirer ulike høytider. Jeg synes ikke det er ok at barn går rundt og tror at julen er til for at vi skal få julegaver og påsken for at vi skal kunne gå på ski og kose oss med kvikklunsj.

Jeg ser på dette som infomasjon som barnehagen skal kunne formidle til barna,

←

Og det er også der det skurrer veldig for oss. Du skjønner, man feiret opprinnelig ikke jul fordi at Jesus ble født. Man begynte faktisk å feire jul allerede 500 år før.

Den opprinnelige julefeiringen har ingenting med kristendom å gjøre i det hele tatt. Jula dreide seg om vintersolverv, markens grøde, fest og hedenske skikker (mange av de hedenske skikkene eksisterer jo fremdeles i vår julefeiring). Det var av praktiske årsaker at Jesus sin fødsel ble lagt til desember, fordi man på denne tiden allerede hadde en feiring, så kunne dette "gli inn".

Selv feirer vi ikke påske. Vi anerkjenner ikke opprinnelsen til påskefeiringen som sann, og har ikke noe ønske om at barna våre skal ta del i den. De må gjerne få lære om hvorfor noen feirer påske - det blir noe helt annet.

[Gjest Bodillen]

Til trådstarter: Om du og din mann har tatt et standpunkt ang. religion, betyr det at dere også bestemmer deres barns livssyn? Om deres barn spør og nevner jesus et par ganger rundt jul og påske så er det vel litt overdrevent av dere å ta h*n ut av opplegget i bhg./ skolen!? 

Selv tror jeg absolutt ikke på en gud, men rent historisk så har det faktisk levd en mann med navn jesus som hadde VELDIG stor innflytels på verdenshistorien.

Mine barn, som både er skole og bhg.barn har alle fulgt opplegget i bgh. De har alle stilt foreldrene delvis kritiske spørsmål ang. noen av bibelhistoriene de har fått fortalt. De har selv skjønt urimeligheten i noe av historiene, og vi har dermed forklart dem at noen velger å tro på dette, at vi som foreldre tror ikke.

Det eneste jeg har forsikret meg om i bhg. er at de ikke kjører fullt opplegg i påsken med det makabre opplegget som faktisk påsken dreier seg om. Min treåring tror jesus kom med påske egg, og ut i fra hennes alder er vel det greit.

Jeg tror selv, og man kan prøve å forestille seg hvordan det er for et barn i alder av 2- 13 å bli tatt ut av bhg.gruppa/ skoleklassen for å gjøre andre ting når de andre barna får lære om kristendom. Tror fort man kan føle seg annerledes og utenfor/ spesiell.

Det beste for alle er vel å lære å akseptere andres tro og meninger. Man velger ikke livssyn for andre, alle mennesker, også dine barn burde velge selv!

←

Ja, her var det endel selvmotsigelser...

Du er kritisk til at foreldrene skal bestemme hvilket livssyn barna skal ha. Hvorfor er du ikke kritisk til at Staten (les: barnehager/skoler) gjerne vil være med på å bestemme det, da?

Du sier videre at du har forsikret degom at barna dine har sluppet unna de "mest makabre opplegget som påsken faktisk dreier seg om". Ærlig talt, man får da ta hele pakken?? Det blir jo fullstendig feil å plukke ut bare det som er akseptabelt for en selv.

Videre skriver du: "Det beste for alle er vel å lære å akseptere andres tro og meninger. Man velger ikke livssyn for andre, alle mennesker, også dine barn burde velge selv!"

Det er jo nettopp dette jeg er så opptatt av! Jeg savner stadig respekt for vårt livssyn. Selv respekterer jeg de som har et annet livssyn enn meg, og jeg forsøker ikke på noen måte å prakke mitt livssyn og mine verdier over på andre. Det er helt riktig, man velger ikke livssyn for andre - vi gjør heller ikke det for våre barn, det er jo akkurat derfor vi vil at de skal vokse opp med livssynsnøytralitet, fordi de skal kunne velge selv når de blir gamle nok til å forstå hva det hele dreier seg om!

Endret 19. april 2006 av Bodillen

[Gjest Gjest]

Det lurer jeg også på.

En ting som jeg de senere år har reagert på er hvordan enkeltes holdninger er til julefeiringen. Mange barn tror idag at vi feirer jul for at vi skal få masse pakker, men jeg synes det er viktig at barna vet hvorfor vi feirer jul.

Enkelte tror at i jula så skal alle være snille mot hverandre for å få pakker.

Altså, ærlig talt - det ble faktisk feiret jul (joule/vintersolverv) før kristendommen kom hit, så man kan da vel feire jul uten å legge et kristent budskap til grunn for det?

Alle jeg kjenner feirer jul, men det er få av dem som leser juleevangeliet eller synger salmer og snakker om Jesus...

Julen kan feires på andre måter og! Og som sagt - julen var en høytid før Jesu tid også .

[Gjest Bodillen]

Barn bør få lov og tro på det de selv vil vis din sønn har lyst til og synge halleluja så bør han få lov til det selv om derre ikke tror så bør derre la han finne ut hva han vil ikke på tvinge derres syn på han

←

Et lite barn "tror" det som blir det fortalt.

[Gjest Bodillen]

Vi synger ikke mange kristne sanger men vi forteller jo hvorfor vi feirer jul og påske, vi forteller også om Id og bl.a hvorfor jødene feirer påske fordi vi har både muslimer, kristne og jøder i barnehagen. Vi har vært i kirken (til jul) og vi har vært i en moske og sett, vi har også lyst å besøke en jødisk synagoge om vi får mulighet.

Kunnskap er en god bakgrunn for hindre mobbing!

←

Her er jeg helt på linje med deg. Man må imidlertid ha helt klart for seg hva som er forkynning og hva som er opplysning.

Jeg sender mer enn gjerne barna mine til kirken, moskeen eller synagogen for å se på bygningen og tingene der og få opplyst hva som skjer der, men grensen går ved gudstjenester - det er forkynning.

Endret 19. april 2006 av Bodillen

[Gjest Primula]

De må gjerne få lære om hvorfor noen feirer påske - det blir noe helt annet.

←

Det er jo det jeg mener! At barna skal få informasjon om hvorfor. Både jul og påske har sterke tradisjoner og jeg synes det blir naturlig at barna skal få lære opphavet ( eller opphavene...) til det.

[Gjest Bodillen]

Det er jo det jeg mener! At barna skal få informasjon om hvorfor. Både jul og påske har sterke tradisjoner og jeg synes det blir naturlig at barna skal få lære opphavet ( eller opphavene...) til det.

←

Det er da ingen her som har sagt imot dette. Poenget er jo at når man skal lære barn om kristendommen, så skal man ha klart for seg hvor grensene mellom opplysning og forkynning går. Mange ser ikke den grensen i det hele tatt, og da kan det føre til konflikt mellom hjem og barnehage/skole.

Endret 19. april 2006 av Bodillen

[Gjest Sille]

Dere som synes det ikke er så farlig: Hadde dere syntes det var ok om din treåring snakket veldig mye og begeistret om Allah?

←

Helt ærlig: en 3-åring snakker jo om alt mulig!! Jeg hadde overhodet ikke vært bekymret om min 3-åring snakket både "begeistret og veldig mye" om Allah, Gud or whatsoever.

Jeg respekterer at folk får tro/ikke tro på hva de vil. Men det aller, aller viktigste, sett fra min synsvinkel, er Å LÆRE. Å få opplysning, viten og informasjon er alfa og omega nå som verden er blitt så liten, for at vi alle sammen kan slutte å være redde for alle andre som tror på noe annet enn det man selv gjør.

For å forstå andre religioner og andre mennesker, må vi vite hvem vi selv er, og hva vårt samfunn er bygget opp på. Hele vårt samfunn er basert på kristendommen, det kommer vi ikke utenom, enten vi vil eller ikke. Så selv om man er ikke-kristen (som meg selv), så synes jeg likevel det er uhyre viktig å lære om kristendommen, både for å vite hva jeg tar avstand fra, og for å forstå andre.

Likevel er det vel litt naivt å tro at man kan vokse opp i Norge "uten kristen påvirkning utenfra", som enkelte skriver i diskusjonen?

(Håper dere forstår mine klønete formuleringer)

[Gjest Bodillen]

Jeg synes det er forstemmende å lese hvor likegyldige enkelte er til sitt eget livssyn.

Dere som forsvarer kristen påvirkning så iherdig, hvordan står det til hos dere?

Dere som har døpt barna deres i kirken, dere har gitt et løfte om å oppdra barna deres i den kristne tro. Gjør dere det? Jeg mener, aktivt? Eller lever dere stort sett som ikke-kristne gjør? Dvs går i kirken ved dåp, bryllup, konfirmasjon og begravelse, og kanskje til jul "fordi det er en koselig tradisjon"?

Dere har jo faktisk forpliktet dere. Synes dere kanskje kristendomsundervisningen ungene får i barnehagen og skolen er nok? Den skal jo være nøytral....(selv om den ikke er det)

Selv har jeg aldri vært tilhenger av hykling, derfor er vi borgelig gift, og barna våre er ikke døpt. Jeg tror ikke på Gud, ganske enkelt, derfor kan jeg ikke stå i en kirke å love ham noe heller. Jeg vet at mange gjør det likevel. Faktisk de aller fleste av oss.

Hadde flere mennesker hatt et bevisst og ærlig forhold til sitt eget livssynsmessige ståsted hadde det antagelig ikke vært særlig bruk for hverken prest eller kirke lenger.

Jeg tror noen og enhver hadde hatt nytte av litt selvransakelse...

[Gjest Gjest_Mamma til 2_*]

Akkurat dette temaet opptar meg mye, og jeg har engasjert meg i noen saker i barnehagen når det gjelder kristne arrangementer.

Tidligere har jeg syntes at det har vært greit at den eldste datteren min har vært med barnehagen på besøk i kirken (i gang i året - til jul), men i høst gjorde jeg litt research på hva arrangementet de er med på der EGENTLIG er og jeg ble faktisk ordentlig sjokkert.

Barna mine går i en høyst internasjonal bhg, med både barn og ansatte med utenlandsk opprinnelse og med bakgrunn i mange religioner. Barnehagen har mange ganger fortalt oss på foreldremøter etc. at de vil holde en linje som er akseptabel for alle; de forteller om høytidene (også muslimske og andre) - men forkynner ikke kristendom. De skal ikke være med på arrangementer som er forkynnende. Nettopp derfor har vi tatt det helt med ro og latt barna våre være med på det bhg ordner av arrangementer uten å stille noe særlig spørsmål ved det.

MEN - så kom jenta mi hjem fra bhg en dag og sang kristne barnesanger (Gud skapte alt på vår jord, Gud skapte deg og meg o.s.v.....). Disse sangene hadde de øvet inn får å synge på et arrangement de skulle være med på. Da våknet vi, og lagde ganske mye styr med barnehagen ang. dette. Barnehagen beklaget hendelsen i ettertid og innrømmet at dette skulle de ikke vært med på.

Jeg fikk bekreftet pr. brev at neste gang bhg skulle være med på et kristent arrangement så skulle foreldrene få vite om det i forkant og en mulighet for å reservere seg.

Men så skjedde akkurat det samme til jul . Barna øvde inn sanger de skulle synge i kirken og forberedte arrangementet uten at vi hadde hørt et pip i forkant. Og når barna allerede er med på dette er det i praksis umulig for foreldre å reservere barna sine!! Man kan jo ikke ta barnet bort fra dette som de har øvd på og gledet seg til!

Jeg synes det er bhg's ansvar å tilrettelegge et REELT alternativ for de barna som ikke skal være med fordi foreldrene ikke ønsker det. Det innebærer å lage et ordentlig opplegg, ikke at det er noen få barn som bare "sitter igjen" i bhg mens alle de andre reiser avgårde et sted.

Jeg ville faktisk synes at det var mest naturlig om barnehagen opplegg den dagen var å være i barnehagen, mens det alternative opplegget var å gå i kirken - spesielt i en flerkulturell bhg.

Om det er "farlig" at barna til ikke-troende er med i kirken en gang eller to i året? - Nei, ikke farlig men absolutt ikke nødvendig heller!

Mange foreldre synes ikke det spiller noen rolle om barna er med på gudstjeneste eller ei, de bryr seg ikke om det. Men så er vi ganske mange som bryr oss også, og som ikke ønsker denne påvirkningen. Mine barn på 5 og 3 år er uansett ikke store nok til å ta et valg om religion. Ønsker de å tilhøre en religion når de er eldre er det helt ok for oss, men de trenger ikke påvirkning fra bhg-stadiet av.

Hjemme hos oss informerer vi om hva de forskjellige høytidene er for, men også at vi i vår familie ikke feirer av samme grunn som kirken. Vi snakker om religionene vennene i bhg tilhører og at man bør få tro på det man vil, også retten til å ikke tro på noen religion.

For oss er denne opplysningen viktig og riktig. Jeg synes ikke det er OPPLYSENDE å sende barna på gudstjeneste med bhg, det blir ensidig og dårlig opplysning.

[Floja Felíz]

Men trådstarter

Hvordan skal barnet ditt få velge livsyn selv , hvis han ikke lære om det?

Jeg er heller ikke kristen og vurderte at datteren min ikke skulle være med på jule gudstjenster, men hun synes gudstjenster er kjempe gøy og vil gjerne dra og da er det klart hun skal.

Jeg må jo lære henne om bibelen selv om jeg ikke  er kristen, eller så har hun jo ikke noe grunnlag for å velge selv. Da er det jo kun jeg så om påvirket henne med mine meninger.

←

Barna får nok tidsnok anledning til å velge selv. At du velger å lære barnet ditt om bibelen er jo din sak, men poenget her er vel at barnehagene ikke skal ta på seg å opplyse barna om dette siden det slett ikke er alle som ønsker at kristendommen skal ha noen innflytlese på sine små barn. Her er jeg veldig enig med Bodillen;

Et lite barn "tror" det som blir det fortalt.

←

Når barna begynner i skolen er de mer modne for å forstå det de lærer, og nå er heldigvis skolesystemet også lagt opp slik at man ikke har direkte forkynning i skolen lenger.

Hvis barnehager ikke skal få lov å synge noen kristne sanger og ikke få lov til å fortelle hvorfor de kristne feirer påske så tror jeg samfunnet blir mer ekskluderende enn noen gang.Er det ikke mulig å tenke mer inkluderende? Syng en muhammedsang eller buddhasang og en kristen påskesang. Hva er dere redde for? At barna skal bli religiøse? Er det skadelig for barn å tro på julenissen, eventyr, jesus eller muhammed?

Min mening er at noen av dere virker totalt fanatiske.

←

Dersom man lærer barna om alle religioner og likestiller disse så er jo det kjempegreit, men det er tydeligvis ikke det som er tilfellet hos trådstarter.

At mor er imot kristen "oppdragelse/forkynning" i barnehagen er noe vi bare må ta til etteretning. Hun har rett til å motsette seg dette i de fleste tilfellene på lik linje med skoler etc. Det er definert i norsk lov.

Jeg oppfatter trådstarter dithen at hun synes "undervisningen" går for langt mht kristendomen og at "salme sangen" fra 3-åringen bare er et av flere eksempler på dette. Om det hadde vært muslimske "lærere" i barnehagen som indokterinerte barna på samme måte mhp muslimsk tro ville langt flere reagert selv om noen ville synes det var "søtt" eller "spennende". Loven vi har i dag er der for å ivareta ALLE grupper og religioner.

Hele problemstillingen blir nå forsøkt utvannet av en del av debatantene som trekker inn helt utenforstående tema. Spørsmålet er om trådstarter kan si nei til det hun oppfatter som kristen indokterenering av et barn, som hun ønsker skal ta slike avgjørelser selv når den dagen kommer. Og begrensningen hun ønsker av "undervisningen", er sansynligvis en form for "religions undervisning" (i den grad 3-åringer kan akseptere det som undervisning) som er på linje med det offentlige skoler har. Jeg kan ikke huske at skoleelever, uten et kristent livssyn, har gått å nynnet på salmer. De har med andre ord fått en annen form for "undervisning" samtidig som at de er mer modne for/mot påvirkning.

←

Veldig enig med Far til 2 her.

Det er jo ikke at barnet synger en salme trådstarter reagerer på, men at det tydeligvis er gjentatt påvirkning i denne retningen fra barnehagens side. Det må jo hun få lov til å reagere på, uavhengig av hvordan de feirer andre (såkalte) kristne høytider hjemme hos seg.

Av disse er det vel bare pinsen som har en kristen bakgrunn. Påske og jul har litt feiret i uminnelige tider, og ble tatt over som høytider da kristendommen kom. (Jesus ble født i lamminga, dvs. på våren, og ikke rundt vintersolverv.) For ikke å snakke om St. Hans, den er skikkelig kristelig og sånn.

←

Og det er også der det skurrer veldig for oss. Du skjønner, man feiret opprinnelig ikke jul fordi at Jesus ble født. Man begynte faktisk å feire jul allerede 500 år før.

Den opprinnelige julefeiringen har ingenting med kristendom å gjøre i det hele tatt. Jula dreide seg om vintersolverv, markens grøde, fest og hedenske skikker (mange av de hedenske skikkene eksisterer jo fremdeles i vår julefeiring). Det var av praktiske årsaker at Jesus sin fødsel ble lagt til desember, fordi man på denne tiden allerede hadde en feiring, så kunne dette "gli inn".

Selv feirer vi ikke påske. Vi anerkjenner ikke opprinnelsen til påskefeiringen som sann, og har ikke noe ønske om at barna våre skal ta del i den. De må gjerne få lære om hvorfor noen feirer påske - det blir noe helt annet.

←

Ja det er tydeligvis mange her som ikke vet dette. Det er mange historiske opplysninger som "siles ut" i forkynnelsens navn...

Man kan jo spørre seg hvorfor det er greit for de kristne å "ta over" disse høytidene da, mens det er uhørt at man i dag feirer julen hvis man ikke gir det et religiøst bakteppe...

[Gjest Gjest_Mamma til 2_*]

Jeg synes det er forstemmende å lese hvor likegyldige enkelte er til sitt eget livssyn.

Dere som forsvarer kristen påvirkning så iherdig, hvordan står det til hos dere?

Dere som har døpt barna deres i kirken, dere har gitt et løfte om å oppdra barna deres i den kristne tro. Gjør dere det? Jeg mener, aktivt? Eller lever dere stort sett som ikke-kristne gjør? Dvs går i kirken ved dåp, bryllup, konfirmasjon og begravelse, og kanskje til jul "fordi det er en koselig tradisjon"?

Dere har jo faktisk forpliktet dere. Synes dere kanskje kristendomsundervisningen ungene får i barnehagen og skolen er nok? Den skal jo være nøytral....(selv om den ikke er det)

Selv har jeg aldri vært tilhenger av hykling, derfor er vi borgelig gift, og barna våre er ikke døpt. Jeg tror ikke på Gud, ganske enkelt, derfor kan jeg ikke stå i en kirke å love ham noe heller. Jeg vet at mange gjør det likevel. Faktisk de aller fleste av oss.

Hadde flere mennesker hatt et bevisst og ærlig forhold til sitt eget livssynsmessige ståsted hadde det antagelig ikke vært særlig bruk for hverken prest eller kirke lenger.

Jeg tror noen og enhver hadde hatt nytte av litt selvransakelse...

←

Jeg er så enig, så enig. Etter at jeg fikk barn selv har jeg mang en gang blitt sjokkert og overakset over hvor likegyldige mange er til dette.

Jeg respekterer alle som har en religion for det, men de som IKKE regner seg som religiøse - hvorfor kan de ikke stå for det? Hvorfor gifter de seg i kirken og døper barna sine og lyver for presten og kirken istedet for å velge et annet alternativ? For meg er det ubegripelig...

[Gjest Gjest]

La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke, for Guds rike hører slike til.

[Gjest Gjest]

Skal barna kun lære at vi feire jul fordi sola snur?

[Gjest Bodillen]

Skal barna kun lære at vi feire jul fordi sola snur?

←

Du har også misforstått, er jeg redd.

Nei, barna skal ikke lære at vi feirer jul fordi sola snur. Barna skal lære at de kristne feirer jul fordi de tror at det var da Jesus ble født. I tillegg skal de lære at andre feirer jul fordi sola snur. Nøytralt, enkelt og greit.

Også får hver og en hjemme, privat og for seg selv, avgjøre hvordan de vil gjøre det.