Hvordan konkret oppleves angst?

[AnonymBruker]

Jeg har generalisert angstlidelse. Jeg har, stort sett hele tiden, en klump i magen. Denne vokser alt etter som hvor aktivert jeg er. Det er en indre uro, som murrer konstant (mer eller mindre). Jeg kan og kjenne den i halsen og brystet. Har vært på legevakta én gang, hadde så vondt i brystet. Etter utallige prøver og timer viste det seg å ikke være noe fysisk. I dag kjenner jeg igjen de kroppslige symptomene, så jeg vet at dette var angst. Jeg er alltid rolig utenpå. Men inni meg kan det være totalt kaos. Jeg kan også bli kvalm (da er klumpen stor), og på det verste har jeg vært så nummen at jeg nesten ikke kjenner bena mine.

Anonymkode: dc424...17b

[Nusse12345]

Jeg kjenner at tanker henger seg opp i hjernen, de blir alltid verst mulig,  jeg får innvendig panikk, men det synes ikke utenpå.. men jeg kan bli ukonsentrert og irritabel.. og inni meg er det er rotterace av worst case scenarioer som føles virkelige.. altså det er ingen alternativ til de verste tankene.. 

Feks, jeg merker noe med den ene ungen, og tenker at ungen har kreft.. og vi må liksom gå til legen og gå å vente på svar og så få tilbakemelding om at ungen skal dø.. og så må jeg fortelle den andre ungen at søsteren skal dø.. og så må jeg overleve å miste et barn.. og det er ingen andre måter å se det på enn sånn jeg ser det akkurat da.

Eller: kjæresten svarer ikke på en snap, og jeg kan få fullstendig angst igjen. Jeg betyr ingenting, jeg er usynlig, jeg er ikke morsom, han syns ikke jeg er kul å være med.. jeg vill ikke ha en kjæreste som ikke svarer på snap, jeg vil gjøre det slutt og klare meg alene... 

Eller: ungen er ikke komt hjem fra skolen etter 15 min. Tankene begynner å spinne. Jeg prøver å ringe barnet, tlf er av.. eg slutter å fungere! Da ligger ungen død i en grøft, eller er kidnappet av en overgriper. Jeg fungerer ikke i hele tatt før ungen er hjemme. Av og til han jeg gått tur med hunden mot skulen, for å sjekke om jeg møter ungen. 

Jeg bruker så masse tid og energi på å skjule dette. Klarer det ganske bra. Men det har tatt av de siste årene. Har faktisk fått ms som mange er så redd for (det går utrolig bra nå, etter flere jævlige år med utredning, trudde det var als). Hadde et par jævlig dårlige forhold, med alkoholisme og overgrep. 

Har begynt på antidepressiva og har det bedre nå.

[princeofithilien]

Jeg har nok relativt milde angstanfall i forhold til mange andre, men hos meg setter det seg som regel i magen. For mange år siden, før jeg visste hva angst var, trodde jeg at jeg måtte på do. Det er et veldig ubehag som starter i magen og kan spre seg litt, jeg føler en uro i kroppen, blir rastløs og får et veldig behov for å komme meg vekk fra der jeg er.

En gang for mange år siden opplevde jeg også at hørselen min forsvant en stund og jeg følte meg helt lammet i hele kroppen, men det var i en periode da jeg var veldig sliten og etter en nesten søvnløs natt, så det kan ha hatt en sammenheng. Men det var forferdelig ubehagelig på en travel rutebilstasjon i morgen-rushet 😕

Endret 30. mai av princeofithilien

[AnonymBruker]

MIn angst har artet seg på så mange forskjellige måter og endret form så mange ganger at det går nesten ikke å skrive et innlegg om det. Det har vært symptomer lik omgangssyke, influensa, diverse hjerne-/nevrologiske skader for å nevne noe. Fryser, svetter, skjelver, nummenhet, prikking, synsforstyrrelser, problemer med pust, konsentrasjon og hukommelse, smerter, kvalme, brekninger, diare, forstoppelse... Ulike typer søvnproblemer. Fysisk redselsfølelse, som kald is eller elektriske strømninger som kan stråle i armer, bryst, rumpe eller bein. Det er egentlig bare å lese symptomlister under tema angst på f.eks. nhi.no så står alt der.

Anonymkode: 09286...3e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg har lest, men jeg sliter med å forstå meg selv.
Så ønsker gjerne høre helt konkret fra noen som vet de sliter med angst i en eller annen grad om å beskrive hvordan det oppleves for dere, og hva som kan trigge det ❤️ Kanskje spesielt fra noen som ikke får utvendig veldig synlige panikkanfall. 

Anonymkode: 1e088...037

Man blir redd, føles det ut som. Ei klo som klemmer rundt hjertet, vanskelig å puste.

Anonymkode: 28115...64b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

MIn angst har artet seg på så mange forskjellige måter og endret form så mange ganger at det går nesten ikke å skrive et innlegg om det. Det har vært symptomer lik omgangssyke, influensa, diverse hjerne-/nevrologiske skader for å nevne noe. Fryser, svetter, skjelver, nummenhet, prikking, synsforstyrrelser, problemer med pust, konsentrasjon og hukommelse, smerter, kvalme, brekninger, diare, forstoppelse... Ulike typer søvnproblemer. Fysisk redselsfølelse, som kald is eller elektriske strømninger som kan stråle i armer, bryst, rumpe eller bein. Det er egentlig bare å lese symptomlister under tema angst på f.eks. nhi.no så står alt der.

Anonymkode: 09286...3e3

Oi , men var det bare symptomene da og ikke frykt eller angst eller tanker for noe? Hva gjorde du med disse typer angst?

Anonymkode: 7a9b9...d2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Oi , men var det bare symptomene da og ikke frykt eller angst eller tanker for noe? Hva gjorde du med disse typer angst?

Anonymkode: 7a9b9...d2c

Det var tanker, men jeg merket det ikke selv. Kan se det i ettertid, men ikke i situasjonen. Greide jo overhodet ikke tenke klart heller. Måtte øve masse for å bli bevisst det og lære å stoppe det. Fikk medisiner og terapi.

Anonymkode: 09286...3e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

angst og panikkanfall er vel ikke det samme? 

Anonymkode: 9b7a3...b3c

Det kan det jo absolutt være! Panikkanfall er jo et resultat av maksimal angst. Men ikke alle som har angst har panikkanfall.

Anonymkode: 7f614...1fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

MIn angst har artet seg på så mange forskjellige måter og endret form så mange ganger at det går nesten ikke å skrive et innlegg om det. Det har vært symptomer lik omgangssyke, influensa, diverse hjerne-/nevrologiske skader for å nevne noe. Fryser, svetter, skjelver, nummenhet, prikking, synsforstyrrelser, problemer med pust, konsentrasjon og hukommelse, smerter, kvalme, brekninger, diare, forstoppelse... Ulike typer søvnproblemer. Fysisk redselsfølelse, som kald is eller elektriske strømninger som kan stråle i armer, bryst, rumpe eller bein. Det er egentlig bare å lese symptomlister under tema angst på f.eks. nhi.no så står alt der.

Anonymkode: 09286...3e3

Samme her! Det er ulikt hva slags type angst det er, samtidig som den endrer seg ettersom jeg blir "trygg" på en type symptomer. Har jeg eks lært at om jeg føler at jeg kveles bare er panikkanfall, endrer det seg og gir andre symptomer som vertigo eller hjertebank i stedet. Føler det er helt umulig å si hva slags symptomer angst gir hos meg for da må jeg bare ramse opp all slags symptomer fra alle kroppens deler. Eneste fellesnevneren er at det er ekstremt ubehagelig. Jeg er mindre redd for å dø enn jeg er for angst, for angst er tortur.

Anonymkode: 9c5e1...b91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Det var tanker, men jeg merket det ikke selv. Kan se det i ettertid, men ikke i situasjonen. Greide jo overhodet ikke tenke klart heller. Måtte øve masse for å bli bevisst det og lære å stoppe det. Fikk medisiner og terapi.

Anonymkode: 09286...3e3

Jeg kjenner meg litt igjen, men jeg klarer ikke tenke, så vet ikke helt hvordan man kan stoppe det ?

Var du helt ute av funskjon pga dette ?

Anonymkode: 7a9b9...d2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg kjenner meg litt igjen, men jeg klarer ikke tenke, så vet ikke helt hvordan man kan stoppe det ?

Var du helt ute av funskjon pga dette ?

Anonymkode: 7a9b9...d2c

Jeg var veldig syk, ja. Greide ikke fungere, spise, sove osv. Få hjelp av legen din. Jeg kom til en ung turnuslege tilfeldigvis, hadde flere samtaler med han i starten. Fikk medisiner, samtale hos psyk sykepleier i kommunen og så sendte han henvisning til DPS et par uker senere. Det ble starten på å bli frisk igjen og redda meg.

Anonymkode: 09286...3e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg er mindre redd for å dø enn jeg er for angst, for angst er tortur.

Anonymkode: 9c5e1...b91

Enig. Selv om jeg er livredd for å dø så er jeg faktisk reddere for å leve et liv i angst. Det er helt jævlig.

Anonymkode: 09286...3e3

[AnonymBruker]

Jeg har ikke angst. Men jeg har opplevd et traume som gjør at veldig spesifikke ting kan trigge panikk. Da snakker vi fullstendig panikk. Og det skjer så fort, som å slå på en bryter. Det kjennes som blodet forlater kroppen. Det går bølger av varme og kulde gjennom kroppen. Jeg glemmer å puste. Pulsen stiger og hjertet slår så hardt at det kjennes ut som det er på tur ut av kroppen. Jeg kan miste følelse i hender og føtter. Dette er ikke nødvendigvis synlig for andre. Ikke før jeg begynner å gispe etter luft. Noen ganger kan jeg begynne å gråte. Jeg mister ordene mine og klarer ikke svare eller si noe. Kan bli oppfattet bare som om jeg blir helt stille. Det har hendt at det har blitt oppfattet som stilletiende samtykke, mens det inni meg hyler nei. Sier jeg noe kan det være «vet ikke». Jeg tenker ikke klart. Det hender jeg svarer på innoverpust om jeg svarer på tilsnakk i det hele tatt. Jeg har lyst til å utagere, hyle, slå, skrike, løpe min vei. Men jeg klarer ikke. Dessverre er det i spesifikke møter med helsevesenet dette skjer, og når de da ikke ser hva som skjer, eller ikke forstår hva som skjer og ikke stopper opp, snakker rolig, ser meg i øynene, informerer om hva de gjør og tenker å gjøre, så blir det bare verre. Og sist det skjedde, så var deres håndtering av dette så grov og så hinsides dårlig at det endte opp med et nytt traume.

Anonymkode: f4047...d6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg har lest, men jeg sliter med å forstå meg selv.
Så ønsker gjerne høre helt konkret fra noen som vet de sliter med angst i en eller annen grad om å beskrive hvordan det oppleves for dere, og hva som kan trigge det ❤️ Kanskje spesielt fra noen som ikke får utvendig veldig synlige panikkanfall. 

Anonymkode: 1e088...037

Utsatt for psykotiske over lang tid kan gi angst - at en er redd for gjentakende atferd.

De som kanskje har mer frykt er vel kanskje only fans per nå, pga https://itavisen.no/2026/05/26/onlyfans-database-340-millioner-profiler/. Det er faktisk sånn at, pga dette, at det egentlig blir snakk om krise team til alle only fans som driver med pornografi. Ich...😬

Det er bare å fraråde folk å fortsette med det en gjør, inntil videre, til gaskapen gir seg.

Anonymkode: d4739...454

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det kan det jo absolutt være! Panikkanfall er jo et resultat av maksimal angst. Men ikke alle som har angst har panikkanfall.

Anonymkode: 7f614...1fe

Nei det er ikke det samme. Og panikkanfall er ikke et resultat av maksimal angst. Et panikkanfall kommer brått og uventet.

Anonymkode: a0d8c...01d

[AnonymBruker]

Min angst har også forandret seg og jeg opplever den på forskjellige måter.  Vanligste: vondt i magen, kvalm, svimmel. Opplevelse av mitt første møte med angst i oppveksten. 

Forvirring og uvikelighetsfølese, følelse av å måtte flykte fra der jeg er.  Vanlig angsfølesse jeg fikk i alder 20 +  samt panikkangst med prikking i kroppen, ser sort / hvit, øresus, piping eller helt miste hørselen.  Mister kontroll på kroppen. 

Verste angstfølesen min:  følelsen av skrekk, den følelsen en får når en får høre, nå er mamma død, eller barnet mitt. Ubeskrivelig sorg og smerte... men ingen er død, det er bare angsten og følelsen i kroppen, alt er i hodet...

Det å ha den sykt vonde følelsen i kroppen, som ikke går over, følelsen at verden går under !!!

Fikk medesiner som funka og er så og si angstfri.  ❤️ 

Anonymkode: 832e3...116

[AnonymBruker]

Jeg får følelsen av blodtrykksfall - litt sånn "oi, nå besvimer jeg snart" eller at jeg får fornemmelsen av å ville kaste opp uten å være spesielt kvalm. Hjertet banker liksom hardere. Jeg blir fjern. Nesten som om jeg bare forsvinner litt..

Anonymkode: b2fae...e55

[AnonymBruker]

Alt fra kun hodepine til at jeg sitter på butikkgulvet å higer etter luft.

Har alltid angsten liggende som en klump i magen.

Har godtatt det er slik, bryr meg ikke stort om andre ser panikkanfall når de kommer, så takler angsten bra. Levd med det i 45 år.

Meditasjon og pusteteknikker. Sobril i ny og ned.

Anonymkode: a33d3...0f1

[Nusse12345]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Nei det er ikke det samme. Og panikkanfall er ikke et resultat av maksimal angst. Et panikkanfall kommer brått og uventet.

Anonymkode: a0d8c...01d

Når angsten renner over og man får helt anfall med hyperventilering, prikking etc, da er det angstanfall?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg var veldig syk, ja. Greide ikke fungere, spise, sove osv. Få hjelp av legen din. Jeg kom til en ung turnuslege tilfeldigvis, hadde flere samtaler med han i starten. Fikk medisiner, samtale hos psyk sykepleier i kommunen og så sendte han henvisning til DPS et par uker senere. Det ble starten på å bli frisk igjen og redda meg.

Anonymkode: 09286...3e3

Men hadde du disse fysiske tingene uten at du følte på angst? 

Anonymkode: 7a9b9...d2c