AnonymBruker Skrevet 23. mai #22 Skrevet 23. mai Verken du eller mannen trives. Barna er i barnehagealder og tilpasser seg fort. Spørsmålet er om dere har venner dit dere evt flytter tilbake? Og hvor langt unna er det familie? Anonymkode: 4a95b...38f 1 3
AnonymBruker Skrevet 23. mai #23 Skrevet 23. mai Ville ikke gitt det mer tid. Flytt tilbake nå og få stabilitet i barnets liv. Dumt å vente til barnet blir større. Anonymkode: 93ea2...ee2 1
AnonymBruker Skrevet 23. mai #24 Skrevet 23. mai Det høres litt ut som du kanskje har kommet til det stadiet i livet, hvor folk er mer opptatt av seg og sine enn det sosiale. Anonymkode: 480c4...ee5 1
Gjest TableLamp Skrevet 23. mai #25 Skrevet 23. mai Det koster både penger og krefter å flytte. Men dette vil antagelig gnage som en stein i skoga intill det ordner seg. Da kan det være deilig å bare komme igang. Gresset er ikke nødvendigvis bedre i byen. Så på trivelighetsskalaen 1-10, og der dere er nå er 3 for eksempel, er det verd det å flytte til byen? Kanskje få en sekser eller en god åtter? Eller potensielt en to´er? Byen er uansett større på alle måter, så en får litt mer hva en gjør det til selv. Bygda er mer prisgitt miljøet. Vanskelig å jobbe seg oppover fra en 3ér til en levelig sekser. Jeg ville kanskje prøvd et halvår - ett år til, og flytta deretter.
AnonymBruker Skrevet 23. mai #26 Skrevet 23. mai Jeg ville flyttet før eldste begynner på skolen Anonymkode: 4e43b...936
AnonymBruker Skrevet 23. mai #27 Skrevet 23. mai Men - er det egentlig bygda som er problemet? Eller er det mer overgangen til småbarnsliv? Den fasen i livet hvor de fleste har det travelt med hverdag og familieliv, og har liten tid til venner. Sånn uansett hvor en bor. Ville dere hatt noe mer omgang med venner i byen…? Eller ville dere bare vært like ensomme der, men uten familienettverk og barnevakt? For meg høres det litt ut som om du hadde en litt rosenrød drøm om hvordan ting skulle bli, og at alle som bodde i hjembygda skulle stå klare til å plukke opp tråden? Og alt skulle bli som før? Uten tanke for at også de som ble der forandre seg, danner nye relasjoner osv. At du har mange nye bekjente etter et år, det er jo flott! Og helt som forventet i framgangen på å danne vennskap når en flytter til et nytt sted Om dere nå flytter tilbake til byen, så har dere også gått glipp av år med viktig nettverksbygging når en har småbarn i barnehagen. De andre i byen vil alt ha dannet nye relasjoner og vennskap. Anonymkode: b40a5...4cd 3
AnonymBruker Skrevet 23. mai #28 Skrevet 23. mai AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Men - er det egentlig bygda som er problemet? Eller er det mer overgangen til småbarnsliv? Den fasen i livet hvor de fleste har det travelt med hverdag og familieliv, og har liten tid til venner. Sånn uansett hvor en bor. Ville dere hatt noe mer omgang med venner i byen…? Eller ville dere bare vært like ensomme der, men uten familienettverk og barnevakt? For meg høres det litt ut som om du hadde en litt rosenrød drøm om hvordan ting skulle bli, og at alle som bodde i hjembygda skulle stå klare til å plukke opp tråden? Og alt skulle bli som før? Uten tanke for at også de som ble der forandre seg, danner nye relasjoner osv. At du har mange nye bekjente etter et år, det er jo flott! Og helt som forventet i framgangen på å danne vennskap når en flytter til et nytt sted Om dere nå flytter tilbake til byen, så har dere også gått glipp av år med viktig nettverksbygging når en har småbarn i barnehagen. De andre i byen vil alt ha dannet nye relasjoner og vennskap. Anonymkode: b40a5...4cd Ts her. Tror det er vanskeligere å bli kjent med folk på bygda , i hvert fall. Snakket med noen som sier de brukte 3 og 7 år på å få venner utenom familien her. Det er færre folk, færre lekeplasser , folk er mer reserverte , flere har egen hage og søskenbarn og slekt de er med, vi har søskenbarna i byen , ingen på bygda. Vi har òg barnevakt i byen, men mer kontakt med min familie og derfor mer barnevakt der . Nei de fleste som bor her på bygda av gamle kjente er perifere venner , ikke de nærmeste jeg var med som ung, så det er ikke så mye «slik det var før» mellom oss. Men folk er travle, de har endret seg ja, det er lukkede grupper og det tar tid . Anonymkode: 29965...471 1
AnonymBruker Skrevet 23. mai #29 Skrevet 23. mai AnonymBruker skrev (3 timer siden): Ville flyttet tilbake til Oslo Anonymkode: 7cb4c...c77 Oslo? Kor kom Oslo inn i bildet? Anonymkode: 4675a...122
AnonymBruker Skrevet 23. mai #30 Skrevet 23. mai Vi hadde det litt sånn da vi flyttet tilbake. Har det utrolig bra nå det er ikke å overdrive å si at det tok flere år før jeg fikk noen nye gode venner. Dette var også innflyttere som søkte det samme. Men møtte mange «lukkede dører» og «kalde skuldre» før det.. Tror det er helt riktig at man ikke kan forvente at alt står klart slik du forlot det , og at det tar tid å bygge opp noe igjen. Vi har det veldig bra nå men bor ikke i en bygd da:: men i en større by i Norge men flyttet fra Oslo etter flere tiår så savnet var - og er fortsatt ganske stort:) men samtidig koser vi oss veldig nå med mye mer penger til livskvalitet enn vi ville fått i Oslo , og noen få gode venner (+ nær familie ) holder for oss. Anonymkode: d0e2c...c5a 1
AnonymBruker Skrevet 23. mai #31 Skrevet 23. mai AnonymBruker skrev (1 time siden): Ts her. Tror det er vanskeligere å bli kjent med folk på bygda , i hvert fall. Snakket med noen som sier de brukte 3 og 7 år på å få venner utenom familien her. Det er færre folk, færre lekeplasser , folk er mer reserverte , flere har egen hage og søskenbarn og slekt de er med, vi har søskenbarna i byen , ingen på bygda. Vi har òg barnevakt i byen, men mer kontakt med min familie og derfor mer barnevakt der . Nei de fleste som bor her på bygda av gamle kjente er perifere venner , ikke de nærmeste jeg var med som ung, så det er ikke så mye «slik det var før» mellom oss. Men folk er travle, de har endret seg ja, det er lukkede grupper og det tar tid . Anonymkode: 29965...471 Har du barn i bhg eller skole. Ofte blir man jo kjent gjennom barna. Som sagt kan de første årene være litt tricky, men det var vel også en grunn til at dere flyttet tilbake? Anonymkode: d0e2c...c5a
AnonymBruker Skrevet 23. mai #32 Skrevet 23. mai Det er viktig å trives der man bor (og jobber), helt klart. Men det er også andre moment på vektskålen. Livet dere forlot vil også endre seg. Barna deres vil potensielt ha et nært forhold til familien sin i hverdagen (hvis du har en familie som er interessert?). 1 år er veldig kort tid. Det heter seg at man er ny i 3-4 år. Jeg flyttet hjem pga barna. Ingen av barndomsvenninnene mine har inkludert meg i noe. De har klubb og turer og fester. Jeg er ikke invitert. Det var sårt i mange år. Men nå driter jeg i det. Jeg har fått egne venner som velger hverandre. Ikke fordi vi tilfeldigvis gikk på skole sammen, men fordi vi velger hverandre. Bygda i Norge kan være nådeløs. Anonymkode: 8762a...b56
AnonymBruker Skrevet 23. mai #33 Skrevet 23. mai Flytt. Før årene har gått og dere er stuck. Det er ikke bare-bare å flytte hjem. Den friheten du savner får du ikke der om du savner den nå. Anonymkode: 79259...acf
AnonymBruker Skrevet 24. mai #34 Skrevet 24. mai Vi flytter. Etter å ha flyttet hjem pga jobbmuligheter gikk det fint en stund. Jeg hadde fortsatt vennene i byen og kunne farte som jeg ville. Etter at vi fikk barn innså jeg hvor ensomt det var, når ingen egentlig har lyst å ha kontakt og til og med barselgruppa ekskluderte. Så vi flytter. Anonymkode: 8bf77...72f 1
AnonymBruker Skrevet 24. mai #35 Skrevet 24. mai AnonymBruker skrev (4 timer siden): Vi flytter. Etter å ha flyttet hjem pga jobbmuligheter gikk det fint en stund. Jeg hadde fortsatt vennene i byen og kunne farte som jeg ville. Etter at vi fikk barn innså jeg hvor ensomt det var, når ingen egentlig har lyst å ha kontakt og til og med barselgruppa ekskluderte. Så vi flytter. Anonymkode: 8bf77...72f Ts her. Har dere bodd der lenge med barn? Anonymkode: 29965...471
AnonymBruker Skrevet 26. mai #36 Skrevet 26. mai AnonymBruker skrev (På 23.5.2026 den 20.05): Ting ble ikke som vi trodde. Gamle bekjente har ikke tid til å ha kontakt eller vil ikke (?) ha kontakt . Veldig vanskelig å bli kjent med folk, alle har sin lukkede grupper. Jeg har og en lite sosial jobb. Jeg ble utsatt for et overgrep i mine yngre dager i området og det sitter veldig i etter jeg fikk barn. Får mye flashback og vet ikke helt hvem jeg kan stole på her. Savner friheten som jeg hadde i Byen .. men samtidig er det her jeg har familien min ( med barnevakt)og har tilhørighet . Har bodd her i 1 år nå og har mange nye bekjente pga vi har småbarn, men fremdeles ingen venner og gamle kjente treffer jeg aldri . Mannen trives ikke så godt men vi vet ikke om vi orker flytte igjen og barna trives I barnehagen . Ville dere ha flyttet tilbake til byen? Anonymkode: 29965...471 Flytt tilbake!!! Bygda forandrer seg ikke. Anonymkode: 18f7a...12a
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå