Konkurranse instinkt om graviditet?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Samboeren din må være totalt amøbe. Å si dette til noen som er ufrivillig barnløs er tonedøvt. 

Hilsen en som blir veldig enkelt gravid 

Anonymkode: 51e36...1fa

Enig hvis det hadde vært helt ute av kontekst. Men det er jo rimelig tonedøvt av henne å sitte i sosiale sammenhenger og erklære at hun skal være den første som blir gravid? Da er det jo ikke så rart hvis hun får noen skarpe svar, tenker jeg. 

Anonymkode: 522ee...fbc

[AnonymBruker]

Equestrian skrev (21 timer siden):

Hun sier typ "JEG SKAL VÆRE FØRST" i sosiale settinger, hver gang temaet kommer opp.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre i denne situasjonen.

 

Da får hun sørge for å bli først da.

Det blir hennes utfordring. Ikke noe du skal tenke på.

Anonymkode: ba3e5...ccf

[AnonymBruker]

Når vanskelige situasjoner oppstår har noen behov for å stå i sentrum og få oppmerksomhet som det bærer med seg. For henne blir kanskje ikke situasjonen like spesiell når dere er gjennom det samme.  Det er sikkert også en redsel der fordi dette er jo siste utvei. 
 

dere må ikke finne på å vente. Dere går på IVF  av en grunn.  Andre mennesker skal ikke styre deres ønske. 
 

tenker også at det bare er å beholde venninnen din, men kanskje minimere snakk om akkurat dette tema enn så lenge ? 

 

Anonymkode: 113f6...990

[Mei88]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Når vanskelige situasjoner oppstår har noen behov for å stå i sentrum og få oppmerksomhet som det bærer med seg. For henne blir kanskje ikke situasjonen like spesiell når dere er gjennom det samme.  Det er sikkert også en redsel der fordi dette er jo siste utvei. 
 

dere må ikke finne på å vente. Dere går på IVF  av en grunn.  Andre mennesker skal ikke styre deres ønske. 
 

tenker også at det bare er å beholde venninnen din, men kanskje minimere snakk om akkurat dette tema enn så lenge ? 

 

Anonymkode: 113f6...990

Du må lese hovedinnlegget en gang til 

[AnonymBruker]

Noen av disse kvinnene blir helt sykelige. IVF og barnløshet er vanskelig, men det har blitt sånn at det er kun disse kvinnene som kan snakke om sine vansker. 
 

jeg hadde en venninne som slet i noen måneder med å bli gravid. Jeg ble gravid på første forsøk. Vi snakker ikke sammen lenger for å si det sånn. Hun begynte å gråte da jeg sa jeg var gravid og alt ble for mye for henne. Fordi det er sånn det er med disse kvinnene, alt handler om dem og hvis du blir gravid først/ikke sliter da er du hennes fiende nummer 1.

 

det er helt sykelig oppførsel og sånne venninner trenger ingen altså. 

Anonymkode: 70d10...49d

[AnonymBruker]

Hjelp, for en enormt egoistisk og hensynsløs oppførsel av "venninna" di. Unner ikke andre godt. Jeg hadde driti glatt i hva hun sier om saken: det er kun deg og samboer som har noe å si på når/om dere skal prøve å bli gravide. Hun kan ikke bestemme over andres liv og har absolutt ingenting med saken å gjøre.

Anonymkode: b4388...c5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Noen av disse kvinnene blir helt sykelige. IVF og barnløshet er vanskelig, men det har blitt sånn at det er kun disse kvinnene som kan snakke om sine vansker. 
 

jeg hadde en venninne som slet i noen måneder med å bli gravid. Jeg ble gravid på første forsøk. Vi snakker ikke sammen lenger for å si det sånn. Hun begynte å gråte da jeg sa jeg var gravid og alt ble for mye for henne. Fordi det er sånn det er med disse kvinnene, alt handler om dem og hvis du blir gravid først/ikke sliter da er du hennes fiende nummer 1.

 

det er helt sykelig oppførsel og sånne venninner trenger ingen altså. 

Anonymkode: 70d10...49d

Opplevde egentlig det samme. Jeg og en venninne begynte å prøve sammen. Med meg satt det etter andre forsøk, når det ikke satt hos henne dumpet hun meg basically.. jaja. Bye bye, sa jeg da. 

Anonymkode: 70fe3...246

[Equestrian]

Når jeg skrev dette hadde jeg absolutt ingen anelse, men håpet det kunne være flere med samme erfaring og folk som kunne komme med tips og meninger💗

Det «verste» har nå skjedd, jeg har testet positivt på graviditetstest 3 dager etter at jeg satt foran venninnen min og fikk spørsmålet «Er du gravid?» der jeg svarte «Nei, det er jeg ikke!» 

Jeg har så dårlig samvittighet, men jeg hadde faktisk null anelse 🥺

Samboer og jeg er kjempe glade begge to, og håper mini sitter godt og det ikke blir noen komplikasjoner 💗

Men, jeg syntes så ufattelig synd på han. Selvfølgelig har han jo lyst til å dele dette med sin aller beste kompis, men det går ikke foreløpig. Jeg har sagt til han at jeg er livredd for hvordan hun vil ta det, og hva hun vil si. 
 

Jeg ønsker gjerne å holde det skjult så lenge som mulig for henne, men skjønner jo at det ikke er en mulighet i lengden.

Hun har innsett i desember, og jeg har foreløpig termin i starten av februar😬👍🏼

Hvis ikke jeg visste hva jeg skulle gjøre fra før når jeg opprettet dette innlegget, så vet jeg hvert fall ikke nå 😭

[AnonymBruker]

Hvis de allerede planlegger ivf så er nok dette ett super-sårt tema for henne. Går det så langt som ivf så har de forsøkt en stund, uten hell, så i likende tilfeller vet jeg det er mye følelser, sorg etc som du kanskje ikke ser. Ikke mange snakker om dette, og hos ei venninne dukket det opp som en "konkurranse" mellom oss om hvem som ble gravid først. Hun måtte bli den første av oss, det var viktig for henne. Selv om vi begge slet med å bli gravide så lagde hun en konkurranse ut av det.
Bottom line, det kan være mer enn det du ser som ligger bak hennes oppførsel.
Jeg mistenker, basert på egne erfaringer og venninner, at hun kan være redd for at du blir gravid først slik at det blir som ett nytt "nederlag" at de har kjempet så lenge og hardt mens en venninne nærmest "ops gravid på første forsøk". Det er ikke nødvendigvis en aggressiv konkurranse selv om det kanskje ser slik ut for deg; men mer om såre følelser som sorg, desperasjon, angst, etc over at de ikke har klart å få barn selv før ivf.

Anonymkode: 63af1...4ec

[BeeKind]

Er selv gravid etter 5-6 år med infertilitet. Vi fikk beskjed om at vi trolig ikke ville kunne få barn i det hele tatt, men etter mange behandlinger gikk det til slutt. Min beste venninne er gravid samtidig og vi har termin med bare noen dagers forskjell. Jeg synes det er utrolig stas!! Tenk at selv om vi slet så mye, og følte at «alle andre» fikk barn og vi hang langt bak, så får jeg oppleve å gå gravid sammen med en nær venn. Og våre barn vil være jevnaldrende! I tillegg venter vi samme kjønn, det er så stas synes jeg. håper de blir gode venner!

Jeg kan virkelig ikke se for meg å skulle se det som en konkurranse, eller et problem, at venninner får barn samtidig… kanskje hun er redd for å ikke få oppmerksomheten for seg selv på en måte? Virker veldig merkelig 

[BeeKind]

Equestrian skrev (2 timer siden):

Når jeg skrev dette hadde jeg absolutt ingen anelse, men håpet det kunne være flere med samme erfaring og folk som kunne komme med tips og meninger💗

Det «verste» har nå skjedd, jeg har testet positivt på graviditetstest 3 dager etter at jeg satt foran venninnen min og fikk spørsmålet «Er du gravid?» der jeg svarte «Nei, det er jeg ikke!» 

Jeg har så dårlig samvittighet, men jeg hadde faktisk null anelse 🥺

Samboer og jeg er kjempe glade begge to, og håper mini sitter godt og det ikke blir noen komplikasjoner 💗

Men, jeg syntes så ufattelig synd på han. Selvfølgelig har han jo lyst til å dele dette med sin aller beste kompis, men det går ikke foreløpig. Jeg har sagt til han at jeg er livredd for hvordan hun vil ta det, og hva hun vil si. 
 

Jeg ønsker gjerne å holde det skjult så lenge som mulig for henne, men skjønner jo at det ikke er en mulighet i lengden.

Hun har innsett i desember, og jeg har foreløpig termin i starten av februar😬👍🏼

Hvis ikke jeg visste hva jeg skulle gjøre fra før når jeg opprettet dette innlegget, så vet jeg hvert fall ikke nå 😭

Da vi slet mest og hadde fått beskjed om at det trolig ikke gikk, så ble en annen venninne av meg gravid. Hun fortalte meg det privat før det ble annonsert, og sa at det var helt greit hvis jeg ikke reagerte med glede. Hun sa at hun forstod godt at jeg var lei meg på egne vegne, og at hvis jeg synes det var vanskelig så visste hun at det ikke handlet om at jeg ikke unnet henne det. Også spurte hun om det var noe hun kunne gjøre for å ta ekstra hensyn. Jeg syns det var skikkelig fint! Ikke at det var nødvendig, jeg forventet absolutt ikke at alle som selv ble gravide skulle ta så mye hensyn til meg 😅 men jeg satt veldig pris på det og vi fikk en fin prat! Det var veldig godt å kjenne seg fri på at det er lov å synes det er sårt. 
nå har kanskje ikke du og venninnen din helt den samme tonen da, men kanskje du kunne prøvd deg på en sånn type prat? Eller melding hvis du tror det er bedre. Masse lykke til, og gratulerer så mye med den lille 🩷🩷

[AnonymBruker]

Det høres ut for meg som om hun messer inni seg at dette skal gå fint. Og sier det høyt for at det skal bli en selvoppfyllende profeti. At hun snart blir gravid. Ha tålmodighet med henne, men ikke sett egne planer på vent. 

Anonymkode: d932b...0a2

[AnonymBruker]

Equestrian skrev (2 timer siden):

Når jeg skrev dette hadde jeg absolutt ingen anelse, men håpet det kunne være flere med samme erfaring og folk som kunne komme med tips og meninger💗

Det «verste» har nå skjedd, jeg har testet positivt på graviditetstest 3 dager etter at jeg satt foran venninnen min og fikk spørsmålet «Er du gravid?» der jeg svarte «Nei, det er jeg ikke!» 

Jeg har så dårlig samvittighet, men jeg hadde faktisk null anelse 🥺

Samboer og jeg er kjempe glade begge to, og håper mini sitter godt og det ikke blir noen komplikasjoner 💗

Men, jeg syntes så ufattelig synd på han. Selvfølgelig har han jo lyst til å dele dette med sin aller beste kompis, men det går ikke foreløpig. Jeg har sagt til han at jeg er livredd for hvordan hun vil ta det, og hva hun vil si. 
 

Jeg ønsker gjerne å holde det skjult så lenge som mulig for henne, men skjønner jo at det ikke er en mulighet i lengden.

Hun har innsett i desember, og jeg har foreløpig termin i starten av februar😬👍🏼

Hvis ikke jeg visste hva jeg skulle gjøre fra før når jeg opprettet dette innlegget, så vet jeg hvert fall ikke nå 😭

Hvordan kan du vite at hun skal ha innsett i desember hvis hun ikke har begynt på medisiner enda som du skrev tidligere i tråden? 

Du må så klart si noe, men du kan gjøre det på en så skånsom måte. Ikke la samboerne din gni det inn med at "du vant" eller lignende. 

Drt kan jo også være en idé at samboeren din sier det til sin kompis som kan ta det med egen kjæreste - han kjenner henne på en annen måte enn dere, og er kanskje den beste til å formidle budskapet siden det trolig vil bli sårt.

Hun vil sikkert synes det er vondt og vanskelig, så du får la henne ta litt tid. Så kommer det seg nok tenker jeg. 

Anonymkode: ce0c6...071

[Mangosalsa]

Equestrian skrev (4 timer siden):

Når jeg skrev dette hadde jeg absolutt ingen anelse, men håpet det kunne være flere med samme erfaring og folk som kunne komme med tips og meninger💗

Det «verste» har nå skjedd, jeg har testet positivt på graviditetstest 3 dager etter at jeg satt foran venninnen min og fikk spørsmålet «Er du gravid?» der jeg svarte «Nei, det er jeg ikke!» 

Jeg har så dårlig samvittighet, men jeg hadde faktisk null anelse 🥺

Samboer og jeg er kjempe glade begge to, og håper mini sitter godt og det ikke blir noen komplikasjoner 💗

Men, jeg syntes så ufattelig synd på han. Selvfølgelig har han jo lyst til å dele dette med sin aller beste kompis, men det går ikke foreløpig. Jeg har sagt til han at jeg er livredd for hvordan hun vil ta det, og hva hun vil si. 
 

Jeg ønsker gjerne å holde det skjult så lenge som mulig for henne, men skjønner jo at det ikke er en mulighet i lengden.

Hun har innsett i desember, og jeg har foreløpig termin i starten av februar😬👍🏼

Hvis ikke jeg visste hva jeg skulle gjøre fra før når jeg opprettet dette innlegget, så vet jeg hvert fall ikke nå 😭

Du, gratulerer! ❤️ Ikke la dette overskygge deres glede. 

Det er helt vanlig å vente til 12 uker med å si det til andre. Du kan vente så lenge med god samvittighet. 

Masse lykke til!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.5.2026 den 10.39):

Noen av disse kvinnene blir helt sykelige. IVF og barnløshet er vanskelig, men det har blitt sånn at det er kun disse kvinnene som kan snakke om sine vansker. 
 

jeg hadde en venninne som slet i noen måneder med å bli gravid. Jeg ble gravid på første forsøk. Vi snakker ikke sammen lenger for å si det sånn. Hun begynte å gråte da jeg sa jeg var gravid og alt ble for mye for henne. Fordi det er sånn det er med disse kvinnene, alt handler om dem og hvis du blir gravid først/ikke sliter da er du hennes fiende nummer 1.

 

det er helt sykelig oppførsel og sånne venninner trenger ingen altså. 

Anonymkode: 70d10...49d

Dette syns jeg var i overkant generaliserende. Ble selv gravid etter ca et halvt års prøving og har aldri prøvd IVF. Men kjenner venninner som både har prøvd IVF og slitt, eller mista flere ganger i svangerskapet. Ingen av dem har oppført seg slik du nevner, de er glade på mine vegne. Samtidig har jeg også forstått at temaet kanskje er skånsomt og dermed tatt det opp på en fin måte, og sagt ting som at jeg "håper virkelig det klaffer for dere også snart" osv. 

Anonymkode: 620c7...dc7

[AnonymBruker]

fyrst vil eg sei mykje gratulera til deg og din graviditet! ♥️

Eg syns ganske synd i ho veninno di.. ho e nok heilt på felgen.. eg og sambuar har no prøvd sjølv i 13 mnd og er blitt sendt til fertilitetsskjekk.. det er ein supersårbar periode som er tung og vanskelig, og det er det nok for veninna di og.. 

eg føler meg ofte som ein veldig fæl person, fordi eg sjølv ikkje klarar å verte glad på andre sine vega og syns da e veldig uretferdig når det er så lett for andre.. 

ho veninna di har det nok supertungt å det røyner på, eg trur ikkje ho ser på det som ein konkuranse nei, men meir at ho er i ein so sårbar posisjon.

om eg og veninna di er litt like, så kan det verte litt vanskleg for ho å forhalda seg til deg pga misunnelse og at det er sårt. kanskje ho trekk litt avstand i begynnelsen til det synker litt inn.. 

Og ja ein graviditet kan vera kjempetung, om du treng nokon å snakka med ang lei av å vera gravid og negative ting ved ein graviditet, så burde du ikkje snakka om det til ho stakkaren som venter på ivf, ikkje før ho spørr korleis det går vertfall  

mykje lykke til framover ♥️

Anonymkode: fcde9...564

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.5.2026 den 10.01):

Dette syns jeg var i overkant generaliserende. Ble selv gravid etter ca et halvt års prøving og har aldri prøvd IVF. Men kjenner venninner som både har prøvd IVF og slitt, eller mista flere ganger i svangerskapet. Ingen av dem har oppført seg slik du nevner, de er glade på mine vegne. Samtidig har jeg også forstått at temaet kanskje er skånsomt og dermed tatt det opp på en fin måte, og sagt ting som at jeg "håper virkelig det klaffer for dere også snart" osv. 

I første setning står det NOEN. Selvfølgelig er ikke alle kvinner som ikke blir gravide på første eller andre forsøk slik som skissert i innlegget over. Har flere venninner som har slitt med litt av hvert, blant annet ti talls aborter og hatt det ordentlig vanskelig. Heldigvis klarer gode venninner som ikke kun ser seg selv å se at det er forskjell på alles graviditetsreise. Om jeg blir gravid så gjør ikke det at andre blir mer eller mindre gravide. Det oppleves som om man blir anklaget for å stjålet en graviditet nærmest. 

Innlegget handlet ikke om alle de kvinnene som takler at andre blir gravide, det handler om alle de som blir helt knust av at venninner blir gravide før dem. Det er sykelig å begynne å gråte og fryse deg ut bare fordi de ikke ble gravide først. Hvorfor er det generaliserende? 

Anonymkode: 70d10...49d

[AnonymBruker]

Equestrian skrev (På 18.5.2026 den 19.17):

Hei, jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte. 😬

Jeg har en venninne som er en ganske god venninne av meg, hun er 3 år eldre en meg. Våre samboere er bestekompiser og vært det siden de var yngre.

Ingen av oss har barn, men de har gått en vei med IVF og har innsett senere i år. 

Jeg og samboer også har lyst på barn, men dette har jeg funnet ut av at jeg ikke kan snakke med henne om å glede seg over. Det kom ganske fort frem at dette er en "konkurranse" fra hennes side og at det er veldig viktig at hun er først. Hun sier typ "JEG SKAL VÆRE FØRST" i sosiale settinger, hver gang temaet kommer opp.

Der sier min samboer "Hvem har sagt at det er deg først?" - Det kan være at "navnet mitt" blir gravid før deg. Det blikket som kom fra henne ett den setningen unngikk jeg å se på, men jeg følte det brant i hele meg og det er så vanvittig vondt. - Jeg følte det, sterkt.

Det ble dårlig stemning før hun sier "Ja, planlegger dere liksom samtidig med oss da eller? så vi liksom skal gå gravide sammen?"  - Jeg selv hadde syntes at det hadde vært super koselig, men det ble sagt negativt og nedlatende fra hennes side.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre i denne situasjonen.

Finnes det noen her som har vært borti lignende "konkurranse"? Er det normalt mellom damer? 😕 

Jeg forstår at dette er virkelig sårt for henne ! Prøv å se det fra hennes side, selv om jeg ikke syns det er ok oppførsel! 

Jeg husker at jeg hadde en venninne som virkelig hadde prøvd å bli gravid uten å lykkes, i flere år. De var inn og ut av sykehuset osv. Jeg var singel men ble plutselig gravid. Hun kuttet kontakten tvert. Det var veldig sårt for henne, men også for meg... hun ble gravid noen mnd etter meg (fikk jeg vite 6 mnd etter). 

Anonymkode: 0ecfc...3ba

[Equestrian]

Jeg har egentlig lyst til å holde min graviditet skjult for henne så lenge jeg kan, så langt det ikke blir synlig på meg. Har snakket en del med samboer om dette også, han også syntes dette er en vanskelig situasjon. 

Jeg er redd for at hun kan ta det negativt hvis jeg holder på hemmeligheten for lenge også, men jeg ønsker ikke å vekke oppmerksomhet rundt min graviditet før jeg absolutt må for å skåne henne mest mulig.

Nå har det seg heldigvis slik at hun ikke havner så langt bak meg, kanskje 3-4mnd hvis det klaffer for oss begge to.

For meg var det en lettelse at det kunne bli så close, men når hun har innsett så er jeg allerede halvveis. Så - jeg er fortsatt litt redd i denne situasjonen på hvordan jeg skal formidle det.

Har også blitt bedt med på drikke kveld av denne personen, men jeg prøver å holde meg unna så lenge som mulig med mye jobb etc slik at jeg ikke får muligheten til det før hun selv begynner på medisiner.

[AnonymBruker]

Equestrian skrev (16 minutter siden):

Nå har det seg heldigvis slik at hun ikke havner så langt bak meg, kanskje 3-4mnd hvis det klaffer for oss begge to.

Men har hun allerede mange gode embryoer på frys, eller hva er det som gjør at du tror at hun kan være gravid om 3-4 måneder? 

Anonymkode: d3bac...ec8