Noen som har råd til sliten bonusmor?

[Anonymulrikken]

Den siste tiden har det vært mye jobb med bonusbarna. Jeg har gode forhold med dem. Er glad for å ha fått ta del i livene deres i mange år, men ofte kjenner jeg på at livet mitt og mine fremtidige barn, må vente fordi vi har nok med de som mannen har fra tidligere forhold. 

I tillegg faller ofte ansvar på meg. Siden jeg har andre arbeidstider så er jeg noen ganger hjemme på dagtid. Hvis et av barna blir syk så kjører far det hjem til meg og drar igjen. Gjerne med en beskjed om at han skal på trening eller fritidsaktivitet den kvelden. 

Jeg føler meg låst med å ivareta andres barn. Føler meg ekstremt lite verdt og er sliten av å ikke ha barnefri på muligens månedsvis. 

Har dere råd for hvordan jeg bedre kan takle denne situasjonen eller hvordan å ta dette opp med mannen? 

[AnonymBruker]

Anonymulrikken skrev (1 minutt siden):

Den siste tiden har det vært mye jobb med bonusbarna. Jeg har gode forhold med dem. Er glad for å ha fått ta del i livene deres i mange år, men ofte kjenner jeg på at livet mitt og mine fremtidige barn, må vente fordi vi har nok med de som mannen har fra tidligere forhold. 

I tillegg faller ofte ansvar på meg. Siden jeg har andre arbeidstider så er jeg noen ganger hjemme på dagtid. Hvis et av barna blir syk så kjører far det hjem til meg og drar igjen. Gjerne med en beskjed om at han skal på trening eller fritidsaktivitet den kvelden. 

Jeg føler meg låst med å ivareta andres barn. Føler meg ekstremt lite verdt og er sliten av å ikke ha barnefri på muligens månedsvis. 

Har dere råd for hvordan jeg bedre kan takle denne situasjonen eller hvordan å ta dette opp med mannen? 

Jeg pleier ikke å sympatisere med sutrete stemødre, men dette hadde jeg ikke giddet. Og har han barn med flere forskjellige? Mitt råd til deg er å finne deg en annen mann, du fortjener bedre. Lykke til!

Anonymkode: a493e...c68

[AnonymBruker]

Skaff deg en mann som tar ansvar og som har empati og respekt for deg?

Anonymkode: 3a3a1...382

[AnonymBruker]

Jeg slutter aldri å fascineres av at kvinner velger å planlegge barn med menn de allerede har sett som fedre, og som ikke virker. 

Bare...la være.

Anonymkode: 72d74...c6c

[AnonymBruker]

Ta det opp når mannen er uthvilt, mett og barna ikke er der. 
 

Han må ta mer av oppdragerjobben, eller så må du bli hjemmeværende og han forsørger deg, som er dyrt og risikofylt.

Anonymkode: 47234...2d0

[skeiv-ostepop]

Si.. nei?

Synes for øvrig det er litt drøyt å planlegge å få flere avkom med en forelder som allerede har bevist at han ikke vil, kan eller orker. Skal flere barn løse det på magisk vis?

[AnonymBruker]

Løøøøøøøøøp

Anonymkode: 4c85e...18d

[AnonymBruker]

Du bruker opp dine beste år på tomme ord fagre løfter og energien barna til de andre mødrene han har gjort det samme med. 

Anonymkode: 4c85e...18d

[AnonymBruker]

Du bruker opp dine beste år på tomme ord fagre løfter og energien på barna til de andre mødrene han har gjort det samme med. 

(rettet skrivefeil)

Anonymkode: 4c85e...18d

[Hmmmmmm]

Du må være desperat, hvorfor finner du deg i dette?

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere vært sammen?

Hvor gamle er barna?

Er mor involvert?

Her er jeg bonusmor til 2 barn, har ett fra før. Vi ønsker ikke flere barn.

Fordelen med å ha barn fra før er jo at jeg er trygg i min rolle som mor. Jeg har vært igjennom hele sulamitten pluss ekstra da ingen min har spesielle behov. Skilte meg fra udugelig eks og far.

Så da jeg ble alene med fullt foreldreansvar og daglig omsorg så visste jeg NØYAKTIG hva jeg ville forvente i en evt ny partner.

Møtte så, snart ektemannen min, som var enkemann med 2 barn.

De var på samme alder som min.

Vi hadde begge gått igjennom mye og vi visste hva vi ville ha og forventet i en ny relasjon, SPESIELT, siden det var barn i bildet.

Nr 1. Likt syn på barneoppdragelse. Videre like verdier, livssyn og syn på økonomi.

Det skulle ikke spille noen rolle hvem som oppsto barna. Vi er likeverdige partnere og foreldre. Og det samme gjaldt for alt mht hus, hjem, forpliktelser osv.

Vi ble enige hvordan husholdningen skulle fungere.

Jeg er ufør, han i full jobb.

Jeg trives med å ha kontroll hjemme. Ukentlig vasking, storhandel med hjemlevering og være tilstede på morgenen og ettermiddagen når barna kommer hjem. Hjelper med lekser og fikser middag.

Han betaler en større sum inn på felleskontoer som vi alle nyter godt av. Jeg har f.eks lite utgifter mht klær, sko, aktiviteter, ferier etc. Og for mannen er det naturlig da han anerkjenner og verdsetter min "jobb" hjemme. 

Han er hjemme hver dag mellom 16-17. Det er han som kjører de til fritidsaktiviteter og i helger fikser han i hagen, fikser andre ting som trengs. Han lager deilige frokoster og middager i alle helger og høytider.

Og selvfølgelig bidrar han med rydding, klesvask, bretting osv.

Ungene vasker egne klær, bretter tøyet og rydder på plass. Hver uke må de vaske badet, rydde og tørke støv på rom og loftstue.

De skal alltid følge bordregler og rydde etter seg selv på kjøkkenet.

I tillegg lager de egen frokost, lunsj og kvelds.

De er også med på middagslaging.

De er 3 gutter mellom 8-11.

Har jeg dårlige dager så slipper mannen ALT og overtar det som trengs.

Vi er et team og vi vil at alle skal ha det bra og da jobber familien sammen som et team.

Nå har jeg jo offisielt blitt moren deres. Yngste kaller meg for mamma og de kommer til meg for det meste. 

Selv om jeg er streng og konsekvent, så er jeg rettferdig og lytter til dem. Vi har masse fine prater og reglene setter vi sammen med barna.

I tillegg så har vi vanntett samboerkontrakt/ektepakt og testamenter som sikrer alle parter uavhengig av brudd eller død.

Vi er hverandres verger for barna om en av skulle dø før barna er myndig.

Så, hva får du ut av forholdet med mannen din?

Anonymkode: b94cd...506

[AnonymBruker]

Avslutt forholde til faren deres. 

Enkelt. 

Anonymkode: 3d766...4ea

[AnonymBruker]

Anonymulrikken skrev (17 minutter siden):

Den siste tiden har det vært mye jobb med bonusbarna. Jeg har gode forhold med dem. Er glad for å ha fått ta del i livene deres i mange år, men ofte kjenner jeg på at livet mitt og mine fremtidige barn, må vente fordi vi har nok med de som mannen har fra tidligere forhold. 

I tillegg faller ofte ansvar på meg. Siden jeg har andre arbeidstider så er jeg noen ganger hjemme på dagtid. Hvis et av barna blir syk så kjører far det hjem til meg og drar igjen. Gjerne med en beskjed om at han skal på trening eller fritidsaktivitet den kvelden. 

Jeg føler meg låst med å ivareta andres barn. Føler meg ekstremt lite verdt og er sliten av å ikke ha barnefri på muligens månedsvis. 

Har dere råd for hvordan jeg bedre kan takle denne situasjonen eller hvordan å ta dette opp med mannen? 

Mannen din er en dust. 

Anonymkode: 5a4fd...5e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Mannen din er en dust. 

Anonymkode: 5a4fd...5e5

Her er det ikke mannen som er en dust men ts som lar seg bruke og ikke ser det Signalrøde flagget som har vært til topps på flaggstangen ganske lenge. 

Anonymkode: 4c85e...18d

[AnonymBruker]

Han mannen din - han har det som plommen i egget. Det må jeg si.

Hvordan ta det opp med han? Anbefalaler å bestille time på familievernkontoret om du sliter å formidle dette til han. Så kan du fortelle hvordan du har det og ta opp evt brudd. For jeg tror nemlig ikke at han er i stand til å forandre seg. Han bruker deg rett og slett. Ingen mann eller kvinne som har respekt for sin partner og ikke ser på dem som en barnepass/vaskedame ville satt dem i en slik situasjon du er i nå. 

Noen forhold kan reddes og repareres men av og til er det enklere å glemme de som en vondt drøm i stedet for å bruke masse tid og energi på å få det til å fungere (snakker av erfaring her)

Det høres ut som at du ikke har egne barn og det gjør jo det enda enklere, løp din vei før du sitter der med 2 egne, ansvar for de andre og masse psykiske problemer som du ikke kommer til å bli kvitt før du selv er i 50-årene (snakker av erfaring her også)

Lykke til, jeg føler veldig med deg❤️

Husk på at du er en egen individ og har egne tanker og behov, ikke bli noen andres "slave"

Anonymkode: be859...313

[AnonymBruker]

Hvorfor vil du ha barn med en idiot? 

Anonymkode: efdfa...eb4

[AnonymBruker]

Det er hans barn. Han må bruke sykt barn dager om de er syk. Når du har fri har du fri. Det er ikke dine barn. Han er blitt for godt vant. Du kan selvsagt stille om han har et viktig møte el. Men ikke hver gang de er syk. 

Du kan fint legge planer på kvelden. Si du skal trene, gå tur, treffe venninner eller ærend. Han kan trene når barnemor har barna. 

Hva har han tenkt å gjøre om dere får felles barn? Bare jobbe og trene så du må ta av egne og bonusbarn?

Anonymkode: 049c8...960

[AnonymBruker]

Hvorfor planlegger du barn med en far som ikke virker, tenker du at han vil ta seg sammen med enda flere unger? 

Anonymkode: d6599...aaa

[Sansx]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg slutter aldri å fascineres av at kvinner velger å planlegge barn med menn de allerede har sett som fedre, og som ikke virker. 

Bare...la være.

Anonymkode: 72d74...c6c

Hør hør!

Så enig med deg.

[AnonymBruker]

Anonymulrikken skrev (2 timer siden):

Den siste tiden har det vært mye jobb med bonusbarna. Jeg har gode forhold med dem. Er glad for å ha fått ta del i livene deres i mange år, men ofte kjenner jeg på at livet mitt og mine fremtidige barn, må vente fordi vi har nok med de som mannen har fra tidligere forhold. 

I tillegg faller ofte ansvar på meg. Siden jeg har andre arbeidstider så er jeg noen ganger hjemme på dagtid. Hvis et av barna blir syk så kjører far det hjem til meg og drar igjen. Gjerne med en beskjed om at han skal på trening eller fritidsaktivitet den kvelden. 

Jeg føler meg låst med å ivareta andres barn. Føler meg ekstremt lite verdt og er sliten av å ikke ha barnefri på muligens månedsvis. 

Har dere råd for hvordan jeg bedre kan takle denne situasjonen eller hvordan å ta dette opp med mannen? 

Men hva skjer tror du når feller blir syke på helg du må jobbe?

Anonymkode: c4547...335