Far vil flytte 3 timer unna med barnet

[AprilLudgate]

Når du ikke har omsorgskapasitet nå og kun klarer (deltids?) studier så er det jo en større sjanse for at kapasiteten din generelt vil være redusert noen år fremover.

Om han flytter sammen med henne eller annen partner utenfor deres kommune så blir det jo to alternativ:

1. Samvær annenhver helg og ferier hos deg (tolker deg dithen at du ikke klarer fulle ferieuker?)

2. Du flytter med, feks etter studier slik at du kan ha hyppigere, men kortere samvær eller hvaenn som fungerer der

Om han har omorgskapasitet, får ny partner med barn - så er det jo kun deg i hele kabalen dette ikke er ønskelig for rent praktisk.

Så jeg personlig hadde innsett mine begrensninger (klarer ikke full omsorg), og flyttet med til den kommunen de bosetter seg i.
 

Ikke for å være til plaget for eks og ny samboer, men pga nærhet til barnet.  

[AnonymBruker]

Slutt å overtenk, det er ikke sikkert forholdet varer så lenge.

Anonymkode: 6249f...bfc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.5.2026 den 0.43):

Faren til barnet har fått seg kjæreste 3 timer unna der vi bor. Akkurat nå bor barnet mest hos far mens jeg fullfører utdanning og jobber med min psykiske helse men planen har vært klar i hele den perioden at målet er å gå tilbake til at barnet bor 50/50 om ett halvt års tid. Men jeg stresser veldig over at far har fått seg kjæreste 3 timer unna og at han skal ta med barnet å flytte. Han har ingen plan om det foreløbig men jeg vet at om den nye kjæresten blir gravid flytter han til henne for å hjelpe henne. Jeg vet det egentlig ikke er min business men jeg greier ikke å slutte å tenke på det for jeg vet at det er en stor sjans for at det skjer siden far ønsker seg flere barn og helst i løpet av ikke så mange år.. og at det da står mellom at han tar med seg barnet å flytter eller at barnet blir boende hos meg. Jeg har veldig selvinnsikt på at min psykiske helse gjør det uaktuelt at barnet bor hos meg fast men syns at når ting ligger til rette for at det skal gå bra med 50/50 at barnet ikke skal trenge å rives vekk fra meg sånn kunn pga en sitvajson far på forhånd er klar over at kommer til å skje og ødlegge for barnet. Jeg tror han har en tanke om at fordi jeg sliter psykisk så trenger ikke barnet meg. Men barnet har bodd fast hos meg frem til for bare noen måneder siden og jeg bygger meg opp til å mestre mer omsorg. Så jeg syns det er helt feil å ha den tanken om at det bare er greit å flytte fra meg med barnet. Og også fordi jeg har selvinnsikt på egen psykisk helse syns jeg det blir feil av han også å la barnet bli boende hos meg mest når han vet jeg trenger hjelp med omsorgen. Jeg vil egentlig bare ha andres syn på om jeg er egoistisk som tenker på mitt eget samvær når barnet sikkert får ett bra liv om han flytter med far? Eller om det er egoistisk av far å risikere denne situasjonen når han vet hvilke konsekvenser det kan få for barnets samvær og bosituasjon? Jeg bare ser for meg barnet som nesten voksen lure på hvorfor den ene eller andre forelderen var så betydelig mindre involvert i livet h*ns en det den andre forelderen var og vite at det bare er pga fars nye forhold.. og selv om jeg kunne fortalt h*n at jeg sleit for mye psykisk til at h*n kunne bli boende hos meg når far flyttet (hvis situasjonen blir at barnet flytter med far) så forklarer det jo/unnskylder det jo likevel ikke hvor betydelig mye mindre involvert jeg evt hadde blitt når jeg vet jeg egentlig kunne mestret 50/50% ordning eller hvertfall mer en den sikkert ene helga i måneden jeg får av samvær i den situasjonen. Jeg vil jo være så involvert i livet h*ns jeg kan mestre men med den situasjonen må jeg jo velge det bort fordi det ikke blir mulig pga avstanden… (og før forslaget om at jeg kan flytte etter kommer så må jeg bare si at jeg er fullstendig avhengig av nettverket mitt her så jeg kan virkelig ikke flytte så langt, og jeg syns ikke det er egoistisk av meg å tenke sånn for nettverket og støtten rundt meg her jeg bor hjelper meg veldig til å mestre min rolle som mamma) 

Anonymkode: ae4c4...731

Dersom far skulle ønske å flytte på et tidspunkt så er veldig mye her er helt avhengig av hva dere faktisk har som skriftlig avtale mellom dere, om far har fast bosted på papiret hos seg eller om dere har delt bosted, hva som er skrevet i samværsavtale, barnets alder etc.. 

Har far fast bosted hos seg og dere ikke har noe spesifikt avtalt ang den ordningen dere har nå, så kan far i all teori flytte med barnet ja, men må varsle deg 3 mnd før. Du kan motsette deg flytting og ta saken videre til mekling eller sak. 

Har dere delt bosted og en skriftlig avtale på ordningen dere har nå, så kan ikke far ta barnet med på flytting uten samtykke fra deg, men er du da eventuelt ikke i stand til å ta største parten av omsorgen, så vil det jo stille saken vanskelig, mest sannsynlig bli en sak hvor dere enten kommer til en enighet eller retten avgjør saken. 

Selv med 3t reisevei kan man ha mer samvær enn 1 helg i mnd uten noe særlig problem dersom man tilrettelegger for det og samarbeider bra. 

 

 

Anonymkode: a8dc5...636

[Biloba]

Nøkternt:

Ideelt sett burde foreldre ikke flytte slik at barns samvær med begge foreldre reduseres/hindres. 

Realistisk sett er det likevel slik at mange flytter for kjærlighet, betydelig bedre jobbmuligheter, å ha bedre muligheter til nettverk hvis en virkelig ikke trives der en etablerte seg. 

Hvis ny partner har barn 50/50, er heller ikke hun flyttbar. Det er realistisk at han vil vurdere å flytte til henne hvis forholdet deres utvikler seg fint. Men noen ganger satser kvinner på å flytte egne barn til ny partner, så ikke se helt bort fra det, men fungerer samvær/skole/nettverk på hennes side vil hun gjerne ikke flytte. 

Saken din hadde stått sterkt hvis du kunne overtatt hovedomsorg, men den er svakere hvis du strever med å oppfylle 50%. Retten vil ikke kunne dømme eksen din til å bli boende. Han er den som per i dag har høyest kapasitet til foreldreoppgaven.

Hvis det skulle bli en realitet, er det greit å planlegge for mest mulig samvær under nye omstendigheter, nok til at du og barnet får beholde kontinuitet og relasjon. Det er ikke avgjørende at du og far deler helt likt. Du kan være en viktig mamma selv hvis du ikke har 50% 

Men først må du fokusere på helse og studier og bli den sterkeste versjonen av deg du klarer nå, og håpe at far tar seg tid til å bli sikker på nytt forhold og stabilisering før han evt tar videre steg. Ikke katasteofetenking, men realistiske måter å evt møte en endret geografisk situasjon på.  

[AnonymBruker]

Hvor ille sliter du med psyken? For å si det slik; Vil du slite mer om du mister omsorgen for barnet ditt, og det flytter 3 timer unna? I så fall, så hadde jeg raskest mulig fått 50/50. Jeg ble alene med tre barn, fordi far slet med psyken. Og han slet så mye at jeg måtte ha dem 100 %. Det var ikke slik at IKKE jeg hadde det vanskelig selv, men det kunne jeg jo ikke! Jeg måtte faktisk greie alt samtidig. 

Så mitt spørsmål er; hvor mye sliter du egentlig? Det er ikke noe du trenger å svare meg på, men deg selv. 

Anonymkode: e8ab0...ad4

[Million]

Må ikke far ha jobb og greier på denne kjærestens bosted, da? Det er ikke alltid det er så lett, og han kan jo ikke flytte med unger uten å ha en fast, godt nok betalt jobb å gå til. Nykjæresten har sikkert ingen lyst til å forsørge han og ungen(e) hans heller...

Jeg synes det høres ut som du har svært liten omsorgsevne for barn, så fokuser heller på deg selv. Ser noen i tråden foreslår å flytte etter far HVIS han nå finner på å flytte, og det er jo for så vidt et godt forslag. Da får du treffe barna dine. Du kan studere videre der? Er det en by han eventuelt kommer til å flytte til da? Hvis det er en by og dere bor på bygda fra før, er det jo bare flere muligheter innbakt i en flytting. For deg (skolemessig og så jobbmessig senere) og for far. Ungene får flere videregående skoler å velge mellom også kanskje, om byen er stor nok.

Men denne eksen din, har han i det hele tatt nevnt noe om flytting? Sagt at han vurderer det på sikt? Eller er det noe du tror etter at du hørte han hadde fått seg kjæreste?

Endret 18. mai av Million

[AnonymBruker]

Når barnet er så lite, så må dere begge foreldre være profesjonelle og skape stabilt hjem for barnet. Ikke gå rundt som hodeløse kyllinger, stakkars lite barn som trenger forutsigbarhet og et fast hjem.

Anonymkode: bed78...a47