Far vil flytte 3 timer unna med barnet

[AnonymBruker]

Faren til barnet har fått seg kjæreste 3 timer unna der vi bor. Akkurat nå bor barnet mest hos far mens jeg fullfører utdanning og jobber med min psykiske helse men planen har vært klar i hele den perioden at målet er å gå tilbake til at barnet bor 50/50 om ett halvt års tid. Men jeg stresser veldig over at far har fått seg kjæreste 3 timer unna og at han skal ta med barnet å flytte. Han har ingen plan om det foreløbig men jeg vet at om den nye kjæresten blir gravid flytter han til henne for å hjelpe henne. Jeg vet det egentlig ikke er min business men jeg greier ikke å slutte å tenke på det for jeg vet at det er en stor sjans for at det skjer siden far ønsker seg flere barn og helst i løpet av ikke så mange år.. og at det da står mellom at han tar med seg barnet å flytter eller at barnet blir boende hos meg. Jeg har veldig selvinnsikt på at min psykiske helse gjør det uaktuelt at barnet bor hos meg fast men syns at når ting ligger til rette for at det skal gå bra med 50/50 at barnet ikke skal trenge å rives vekk fra meg sånn kunn pga en sitvajson far på forhånd er klar over at kommer til å skje og ødlegge for barnet. Jeg tror han har en tanke om at fordi jeg sliter psykisk så trenger ikke barnet meg. Men barnet har bodd fast hos meg frem til for bare noen måneder siden og jeg bygger meg opp til å mestre mer omsorg. Så jeg syns det er helt feil å ha den tanken om at det bare er greit å flytte fra meg med barnet. Og også fordi jeg har selvinnsikt på egen psykisk helse syns jeg det blir feil av han også å la barnet bli boende hos meg mest når han vet jeg trenger hjelp med omsorgen. Jeg vil egentlig bare ha andres syn på om jeg er egoistisk som tenker på mitt eget samvær når barnet sikkert får ett bra liv om han flytter med far? Eller om det er egoistisk av far å risikere denne situasjonen når han vet hvilke konsekvenser det kan få for barnets samvær og bosituasjon? Jeg bare ser for meg barnet som nesten voksen lure på hvorfor den ene eller andre forelderen var så betydelig mindre involvert i livet h*ns en det den andre forelderen var og vite at det bare er pga fars nye forhold.. og selv om jeg kunne fortalt h*n at jeg sleit for mye psykisk til at h*n kunne bli boende hos meg når far flyttet (hvis situasjonen blir at barnet flytter med far) så forklarer det jo/unnskylder det jo likevel ikke hvor betydelig mye mindre involvert jeg evt hadde blitt når jeg vet jeg egentlig kunne mestret 50/50% ordning eller hvertfall mer en den sikkert ene helga i måneden jeg får av samvær i den situasjonen. Jeg vil jo være så involvert i livet h*ns jeg kan mestre men med den situasjonen må jeg jo velge det bort fordi det ikke blir mulig pga avstanden… (og før forslaget om at jeg kan flytte etter kommer så må jeg bare si at jeg er fullstendig avhengig av nettverket mitt her så jeg kan virkelig ikke flytte så langt, og jeg syns ikke det er egoistisk av meg å tenke sånn for nettverket og støtten rundt meg her jeg bor hjelper meg veldig til å mestre min rolle som mamma) 

Anonymkode: ae4c4...731

[AnonymBruker]

Har du noe som helst faktisk holdepunkt for at far vurderer en slik flytting? 

Anonymkode: a12b8...313

[Amra_]

Jeg tenker at alder på barnet har veldig mye å si i denne situasjonen. 

[AnonymBruker]

Far vil flytte? Du skriver jo selv at han ikke har noen som helst plan om det. Dette er bare du som overtenker. Ingen vits i å skape problemer og problemstillinger som ikke er der. 

Anonymkode: e5819...b8e

[AnonymBruker]

Det er da ikke noen grunn til at det er han som flytter, som har barn? Hun får flytte til ham.

Anonymkode: f8e83...e37

[AnonymBruker]

Ser ikke noe som helst problem her, far må få lov til å flytte

Anonymkode: 6f041...d12

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ser ikke noe som helst problem her, far må få lov til å flytte

Anonymkode: 6f041...d12

Far kan selfølgelig ikke flytte fra barne sit! Forstår ikke hva nye damma tenker på heller, om hun får barn med en mann som velger å flyte fra barnet han har.

 

MEN har far egentmig sakt noe av dette? Eller er det du TS som får katastrofetanker her? Om dere har en grei tone, så kan du kansje snake med han om bekymringen din? Eventuelt be han bli med til teraputen din om du vill ha lit støte i samtalen? Jeg tenker det ville være veldig uansvarlig av han å flyte, både med eller uten barnet. Så du bør helt klart protestere på det, om det er noe han tenker på. Men ikke ta sorgene på forskud!

[AnonymBruker]

TS her

ja det er nok jeg som overtenker veldig her men jeg bare får det ikke til å gå opp at ikke denne situasjonen kommer til å komme for han ønsker seg flere barn og ho kommer ikke til å flytte hit så da må det vel bli at han flytter til henne.

 

hun har eget barn ho har 50/50 så for ho er det uaktuelt å flytte hit…

Anonymkode: ae4c4...731

[AnonymBruker]

Amra_ skrev (46 minutter siden):

Jeg tenker at alder på barnet har veldig mye å si i denne situasjonen. 

Barnet er under 3 år gammelt

Anonymkode: ae4c4...731

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Ser ikke noe som helst problem her, far må få lov til å flytte

Anonymkode: 6f041...d12

Vel planen deres er jo at de skal tilbake til del 50/50 om et halvt år så da er det et problem. Man flytter ikke 3 timer unna når barnet deles i to, da fungerer det ikke.

Uansett ts så er ikke kjæresten gravid og han skal foreløpig ikke flytte. Du kan ikke stresse med alt som kanaskje kan skje da stresser du deg opp for ingenting. Ta det som det kommer.

Anonymkode: a51b5...1a2

[AnonymBruker]

Hvis han insisterer på å flytte så blir det barnefordeling sak. "Vinner" han så kan han flytte om han vil, da kan du flytte etter og håpe på at han går med på 50/50. "Vinner" du så bli barnet hos deg og far får flytte alene om han vil. Det er alltid barna det går utover, dessverre. Men, man kan altså ikke gi opp hele livet sitt bare fordi man har fått barn. Får man seg en ny partner og ønsker flere barn, så kan man ikke bare droppe det i 18 år fremover fordi man fikk et barn med noen det ikke fungerte med. Burde den som ønsker å flytte på seg frivillig gi den daglige omsorgen til den forelderen som blir værende der barnet har sine røtter? Absolutt, men i enkelte tilfeller så er kanskje ikke den forelderen skikket til å ha barnet mer enn 50%, og hva gjør man da 🤷‍♀️

Anonymkode: 10988...a77

[AnonymBruker]

Hva med å prøve å begynne å trappe opp samvær allerede nå?

Anonymkode: ac344...15a

[Taffel]

Du har et voldsomt tankekjør over noe som KAN skje, men ikke har skjedd. Jeg regner med du er i systemet, prøv å få hjelp til å roe ned når du får slike eskallerende tanker. Det kan ta lang tid før de går videre med forholdet, det kan bli slutt, barnet blir større og du blir friskere. Problemene kan vente til de er aktuelle. 

Ta det opp med psykologen, du trenger noen verktøy, og så håper jeg folk er grei med deg her inne. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Faren til barnet har fått seg kjæreste 3 timer unna der vi bor. Akkurat nå bor barnet mest hos far mens jeg fullfører utdanning og jobber med min psykiske helse men planen har vært klar i hele den perioden at målet er å gå tilbake til at barnet bor 50/50 om ett halvt års tid. Men jeg stresser veldig over at far har fått seg kjæreste 3 timer unna og at han skal ta med barnet å flytte. Han har ingen plan om det foreløbig men jeg vet at om den nye kjæresten blir gravid flytter han til henne for å hjelpe henne. Jeg vet det egentlig ikke er min business men jeg greier ikke å slutte å tenke på det for jeg vet at det er en stor sjans for at det skjer siden far ønsker seg flere barn og helst i løpet av ikke så mange år.. og at det da står mellom at han tar med seg barnet å flytter eller at barnet blir boende hos meg. Jeg har veldig selvinnsikt på at min psykiske helse gjør det uaktuelt at barnet bor hos meg fast men syns at når ting ligger til rette for at det skal gå bra med 50/50 at barnet ikke skal trenge å rives vekk fra meg sånn kunn pga en sitvajson far på forhånd er klar over at kommer til å skje og ødlegge for barnet. Jeg tror han har en tanke om at fordi jeg sliter psykisk så trenger ikke barnet meg. Men barnet har bodd fast hos meg frem til for bare noen måneder siden og jeg bygger meg opp til å mestre mer omsorg. Så jeg syns det er helt feil å ha den tanken om at det bare er greit å flytte fra meg med barnet. Og også fordi jeg har selvinnsikt på egen psykisk helse syns jeg det blir feil av han også å la barnet bli boende hos meg mest når han vet jeg trenger hjelp med omsorgen. Jeg vil egentlig bare ha andres syn på om jeg er egoistisk som tenker på mitt eget samvær når barnet sikkert får ett bra liv om han flytter med far? Eller om det er egoistisk av far å risikere denne situasjonen når han vet hvilke konsekvenser det kan få for barnets samvær og bosituasjon? Jeg bare ser for meg barnet som nesten voksen lure på hvorfor den ene eller andre forelderen var så betydelig mindre involvert i livet h*ns en det den andre forelderen var og vite at det bare er pga fars nye forhold.. og selv om jeg kunne fortalt h*n at jeg sleit for mye psykisk til at h*n kunne bli boende hos meg når far flyttet (hvis situasjonen blir at barnet flytter med far) så forklarer det jo/unnskylder det jo likevel ikke hvor betydelig mye mindre involvert jeg evt hadde blitt når jeg vet jeg egentlig kunne mestret 50/50% ordning eller hvertfall mer en den sikkert ene helga i måneden jeg får av samvær i den situasjonen. Jeg vil jo være så involvert i livet h*ns jeg kan mestre men med den situasjonen må jeg jo velge det bort fordi det ikke blir mulig pga avstanden… (og før forslaget om at jeg kan flytte etter kommer så må jeg bare si at jeg er fullstendig avhengig av nettverket mitt her så jeg kan virkelig ikke flytte så langt, og jeg syns ikke det er egoistisk av meg å tenke sånn for nettverket og støtten rundt meg her jeg bor hjelper meg veldig til å mestre min rolle som mamma) 

Anonymkode: ae4c4...731

Ikke ta sorgen på forskudd. Kan godt være at hun vil flytte siden han har barn. 

Anonymkode: 8f022...ecf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ikke ta sorgen på forskudd. Kan godt være at hun vil flytte siden han har barn. 

Anonymkode: 8f022...ecf

Det har hun også 

Anonymkode: 168e7...09b

[fru Alving]

Ts, ro deg ned dette er en tenkt situasjon.

Du sier du er i en prosess med å jobbe med psyken. Gjør det, ta egen helse på alvor og få tilbake 50/50 samvær.

Vær en god og trygg mor for barnet ditt så tar du det derfra, det er egentlig det vi alle gjør.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvis han insisterer på å flytte så blir det barnefordeling sak. "Vinner" han så kan han flytte om han vil, da kan du flytte etter og håpe på at han går med på 50/50. "Vinner" du så bli barnet hos deg og far får flytte alene om han vil. Det er alltid barna det går utover, dessverre. Men, man kan altså ikke gi opp hele livet sitt bare fordi man har fått barn. Får man seg en ny partner og ønsker flere barn, så kan man ikke bare droppe det i 18 år fremover fordi man fikk et barn med noen det ikke fungerte med. Burde den som ønsker å flytte på seg frivillig gi den daglige omsorgen til den forelderen som blir værende der barnet har sine røtter? Absolutt, men i enkelte tilfeller så er kanskje ikke den forelderen skikket til å ha barnet mer enn 50%, og hva gjør man da 🤷‍♀️

Anonymkode: 10988...a77

Man skal jo ikke gi opp hele livet sitt fordi man har fått barn nei men man skal vel heller ikke «ofre» barnets rette relasjon med den andre forelderen til fordel for sitt eget forhold? Det er vel også feil? 

Anonymkode: ae4c4...731

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Man skal jo ikke gi opp hele livet sitt fordi man har fått barn nei men man skal vel heller ikke «ofre» barnets rette relasjon med den andre forelderen til fordel for sitt eget forhold? Det er vel også feil? 

Anonymkode: ae4c4...731

Det er veldig feil 

Anonymkode: 34a16...167

[AnonymBruker]

Flytter du fra den andre forelderen så er du også den som må stå til ansvar for å ødelegge relasjonen mellom barnet og forelderen som står igjen alene.. 

Det har vært nok av studier som bekrefter at dette har vært en stor utfordring for barnet, og mange bærer dette med seg resten av livet. 

Dessverre så er det mange kvinner som reagerer sterkere når far flytter med barnet enn når mor flytter med barnet. Det sier ganske mye om de som har den holdningen. Barnet først, er liksom ikke så viktig når mor tar med seg barnet flere timer unna far, og de holder på den myten om det som er bra for mor smitter over på barnet. En myte som er tilbakevist titalls ganger. Likevel holder de fast på denne myten for å ha det godt med seg selv. Interessante kvinner vil jeg si.

Når det er sagt ts, du må oppsøke profesjonell hjelp i den situasjonen du er i. Ikke start denne prosessen selv, det kommer til å tappe deg for alt av krefter og du vil miste fokuset på å bygge deg opp igjen. Lykke til

M51, som omsider skal hoppe i dusjen og gjøre seg klar til middag med familien. 

Anonymkode: 46f45...771

[AnonymBruker]

 

Ja, den forelderen barnet bor fast hos (bostedsforelderen) kan flytte innenlands med barna uten samtykke fra den andre forelderen. Det er likevel lovpålagt å varsle den andre forelderen senest tre måneder før flytting. Ved flytting til utlandet kreves samtykke fra den andre forelderen ved felles foreldreansvar. 

 

Viktige regler og forhold:

• Varslingsplikt: Flytting innenlands må varsles tre måneder i forveien.
• Delt bosted: Hvis foreldrene har avtalt «delt fast bosted», må begge foreldrene være enige om flytting.
• Uenighet: Dersom foreldrene er uenige, må saken til mekling på familievernkontoret, og kan eventuelt bringes inn for domstolene.
• Barnets beste: Retten vil alltid vurdere hva som er til barnets beste ved en eventuell flyttetvist. [1, 2, 3, 4]

 

Anonymkode: 854a9...b62