Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har vært sykemeldt en periode, pga tyngende omsorgsoppgaver hjemme. Min datter selvskader og har hatt selvmordstanker over flere år. Hun er 14 nå.

Prøver gradvis nå å komme meg tilbake i jobb, men det vanskelig for meg å fungere i jobb slik som situasjonen er hjemme. Føler problemet er en lite fleksibel sjef.

Et eksempel: Når min datter tar kontakt, er det utenkelig for meg å ikke svare telefonen. Jeg har opplevd så mye traumatisk rundt henne, at det klarer jeg bare ikke. Sjefen min mener at jeg ikke skal svare på telefoner fra henne mens jeg er på jobb. 

Hun ringer ikke ofte, det hører til sjeldenhetene faktisk. ALDRI lange samtaler, men hun har behov for å sjekke innom meg en gang iblant. 

Sliter så veldig fra før, og nå blir dette en stor tilleggsbelastning, kjenner jeg. Hva i all verden skal jeg gjøre? Sist gang jeg tok telefonen, fikk jeg regelrett kjeft...

 

Anonymkode: 45471...15a

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Kommer helt an på hvilket arbeid du har. Er du barnehagelærer, sykepleier eller bussjåfør kan du selvfølgelg ikke bare forlate oppgavene dine for privat samtale med datter. Jobber du helt selvstendig på kontor er saken en annnen, men da må sjefen også kunne forvente at det du bruker av jobbtid på å snakke henne, er noe du tar igjen på slutten av dagen. Arbeidsgiver betaler deg for tiden din og for å gjøre en jobb, virker som om folk har liten forståelse for det. 

Anonymkode: e76b3...342

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jobben din betaler deg for å utføre oppgaver der, ikke for å ta vare på sykt barn. Den forståelsen du ønsker vil du aldri få i noe arbeidsforhold. 

Ville heller fokusert på å skaffe datteren din riktig hjelp. Å ha ansvar for en 14-åring som selvskader er mer en du kan og bør takle alene. 

Anonymkode: df724...2f6

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Det er helt forferdelig å stå i!

 

Litt avhengig av yrker, så kan jeg forstå sjefen din om at det er uheldig å snakke i telefon på jobb, men som mamma så forstår jeg så inderlig godt at du vil ta telefonen når hun ringer. 
Tror ikke man kan sette seg inn i hvordan det er uten selv å ha barn som har slitt med selvmordstanker og selvskading. 
Man er hele tiden i beredskap, og da er det utenkelig å ikke skulle svare på et anrop i tilfelle det er krise. 
 

Er datteren din slik at kan sende deg en sms i stedet for å ringe, og at du kan ringe henne opp så snart du har mulighet( 

Anonymkode: 112db...dc1

AnonymBruker
Skrevet

Regner med hun går på Bup? Det høres ut for meg at du har rett på pleiepenger.

Jeg fikk pleiepenger i et år da barnet mitt var sykt. Bup skrev en erklæring på behovet mitt barn hadde og hvorfor, som jeg sendte inn til nav med søknad om pleiepenger. Hva med ekstra omsorgsdager? Jeg har 40 dager i året frem til barnet er 18 år.

Har også heldigvis en leder som forstår, og lar meg svare på mobilen hvis barnet ringer.

 

Anonymkode: c2913...54d

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

 

Ville heller fokusert på å skaffe datteren din riktig hjelp. Å ha ansvar for en 14-åring som selvskader er mer en du kan og bør takle alene. 

Anonymkode: df724...2f6

Går ut i fra at TS får hjelp til datteren sin, men det er slik at i hverdagen så står man som foreldre alene med dette. 

Anonymkode: 112db...dc1

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...