Jobb og psykisk sykt barn

[AnonymBruker]

Her må du forklare barnet at i dette tidsrommet jobber jeg. Da kan jeg ikke ta telefonen. Når man er på jobb er dette ansvaret ditt. 

Anonymkode: d0672...793

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Her må du forklare barnet at i dette tidsrommet jobber jeg. Da kan jeg ikke ta telefonen. Når man er på jobb er dette ansvaret ditt. 

Anonymkode: d0672...793

Hvordan si man ikke har kunnskap om ungdom med selvmordstanker uten å si at man ikke har kunnskap om ungdom med selvmordstanker… 

 

Mennesker med selvmordsproblematikk kan dessverre ikke styre selv når det brenner.. 

Anonymkode: 112db...dc1

[AnonymBruker]

Ta et møte med sjefen og tillitsvalgt, kanskje HR.

Anonymkode: 9d65a...99c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvordan si man ikke har kunnskap om ungdom med selvmordstanker uten å si at man ikke har kunnskap om ungdom med selvmordstanker… 

 

Mennesker med selvmordsproblematikk kan dessverre ikke styre selv når det brenner.. 

Anonymkode: 112db...dc1

 

Nei, men man må faktisk også ta hensyn til jobben sin. 

Anonymkode: d0672...793

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

Nei, men man må faktisk også ta hensyn til jobben sin. 

Anonymkode: d0672...793

Om du tenker at jobben på et kontor går forran barnet ditt som har selvmordstanker- så må jeg virkelig si at jeg håpe tar du aldri får barn som sliter psykisk. 

Anonymkode: 112db...dc1

[NoaideBiehtar]

AnonymBruker skrev (På 13.5.2026 den 8.29):

Jobben din betaler deg for å utføre oppgaver der, ikke for å ta vare på sykt barn. Den forståelsen du ønsker vil du aldri få i noe arbeidsforhold. 

 

Anonymkode: df724...2f6

Dette er bare tull. Det er mange arbeidsgivere som har forståelse for dette og finner det helt uproblematisk. Hva man jobber med er selvfølgelig relevant. Jeg jobber på kontor, og flere av lederne får telefon av barna sine hver eneste dag, som handler om fotballtrening og lekser. Fullstendig uproblematisk.

Har også hatt kolleger som i perioder har hatt mye hjemmekontor pga psykiske utfordringer med barna. Arbeidsgiver har hatt full forståelse. 

 

[AnonymBruker]

Kan du ha et møte med leder sammen med noen fra HR eller tillitsvalgt?

 

 

Anonymkode: c916a...46d

[fru Alving]

I en kontorjobb bør det ikke være problem å ta korte telefoner av privat karakter.

Sjefen din høres litt firkantet ut, må vedkommende høre at du får telefoner?

Det kan jo tenkes at sjefen og arbeidsplassen ønsker en mer påkoblet ansatt.

[AnonymBruker]

Mr&Ro skrev (3 timer siden):

Til dere som anbefaler å fortsatt ta telefonen etter at leder har sagt nei, og i tillegg hadde gitt tilsnakk til Ts etter uønsket hendelse.

Vil det hjelpe Ts med en arbeidskonflikt, omplassering eller oppsigelse i tillegg til barnets utfordringer?

Men hva om hun ikke hadde tatt telefonen og barnet hadde tatt livet sitt? Her snakkes det om selvmordstanker og selvskading, ikke et barn som sliter LITT med psyken. En jobb er en jobb, barnet ditt er det viktigste i hele verden. 
Sjefen høres ut som en dårlig sjef! Om man jobber på kontor og får en telefon av privat karakter innimellom burde virkelig ikke spille noen rolle. Dessverre finnes det utrolig mange dårlige ledere rundt omkring, dette høres ut som en av dem. 

Anonymkode: 77a5d...787

[AnonymBruker]

Jeg har samme et barn som har hatt samme problematikk. Selv om barnet ikke har selvskadet eller prøvd å ta livet sitt på et par år så sitter frykten fortsatt i. Barnet har fortsatt selvmordstanker men har begynt å bli bedre. 

Jeg tar stort sett telefonen på jobb og sjefen har full forståelse for dette. 

Jeg jobber med mennesker og noen ganger passer det veldig dårlig. Da tar jeg telefonen kjapt og sier at jeg kan ringe barnet opp igjen straks. 

Nå er det heldigvis sjeldent at barnet ringer, men dersom sjefen hadde hatt nukk forståelse for at jeg har behov for å ta telefonen så hadde nok pleiepenge-perioden min blitt enda lenger.

Anonymkode: ada1c...28c

[AnonymBruker]

Har også barn som får panikkanfall på skolen og jeg tar telefonen. Jeg blir så klart sliten så har jobbet mye hjemmenifra. 

Har fått god støtte fra jobb men det snudde kjapt gitt. Har nå mistet jobben pga nedbemanning...

Anonymkode: 145a4...41c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

TS her. Jeg har en andel pleiepenger, er i ferd med å jobbe meg tilbake og har en liten stillingsprosent foreløpig. Barnet og vi voksne får også svært mye og god oppfølging i BUP.

Så vil jeg si at jeg får henvendelser fra jobben, utenom de dagene jeg er på jobb. Sist gang var på søndag. Det er egentlig ikke noe problem for meg, men idet sjefen nekter meg å ta telefonen når mitt yngste barn ringer, etter problematikken som han er fullt klar over, så begynner jeg å tenke/gjøre opp regnskap. 

Jeg jobber på kontor, tok tlf fra min datter KUN for å høre at ting var bra og informere om at jeg var på jobb og dermed opptatt. 

Mitt barn går først, noe annet er udiskutabelt. Jeg kommer IKKE til å la være å ta tlf når hun ringer, etter alt vi har vært gjennom. Det er absolutt ikke til ulempe for arbeidsplassen med den ene telefonen i uka, omfanget er ikke verre enn det.

Det jeg lurer på er hva jeg gjør videre mht jobb videre... jeg mistrives og mister motivasjonen i en sånn situasjon. 

Anonymkode: 45471...15a

Det er fryktelig lei å høre. Jeg har vært i samme situasjon som deg, men min sjef ga meg full frihet. Mine arbeidsoppgaver er basert på frist, om jeg gjør det mandag morgen eller søndag kveld, spiller egentlig ingen rolle så lenge det er innen tidsfristen. For min del var det avgjørende at jeg kunne slippe alt en vanlig dag, heller jobbe det inn en kveld eller helg. Det er faktisk eneste måten å stå i jobb i en slik situasjon, selv om det var ufattelig slitsomt, men jeg beholdt i hvert fall noe normalitet i livet i en veldig krevende tid. 
 

Hvis ikke det kan tilpasses, er det lite annet å gjøre enn å søke de ordninger vi har. Jobb kan endre seg over natten, barna er vårt viktigste ansvar i livet, det blir alltid pri en. Men du, det finnes bedre steder å jobbe. 

Anonymkode: 12686...a82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.5.2026 den 23.34):

Hun ringer ikke ofte, det hører til sjeldenhetene faktisk. ALDRI lange samtaler, men hun har behov for å sjekke innom meg en gang iblant. 

 

 

Anonymkode: 45471...15a

Tekstmelding?

Anonymkode: d56f0...e92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er fryktelig lei å høre. Jeg har vært i samme situasjon som deg, men min sjef ga meg full frihet. Mine arbeidsoppgaver er basert på frist, om jeg gjør det mandag morgen eller søndag kveld, spiller egentlig ingen rolle så lenge det er innen tidsfristen. For min del var det avgjørende at jeg kunne slippe alt en vanlig dag, heller jobbe det inn en kveld eller helg. Det er faktisk eneste måten å stå i jobb i en slik situasjon, selv om det var ufattelig slitsomt, men jeg beholdt i hvert fall noe normalitet i livet i en veldig krevende tid. 
 

Hvis ikke det kan tilpasses, er det lite annet å gjøre enn å søke de ordninger vi har. Jobb kan endre seg over natten, barna er vårt viktigste ansvar i livet, det blir alltid pri en. Men du, det finnes bedre steder å jobbe. 

Anonymkode: 12686...a82

Dette siste du sier, står jeg 100% ved. Datteren min vil alltid gå foran jobben. Hun er ikke biologisk vår, og har en tung ryggsekk, med foreldre som sviktet. Det kommer ikke jeg til å gjøre. 

Skal nok se meg om etter ny jobb, men det er ikke lett akkurat nå som hjemmesituasjonen er som den er. Det kan være litt uforutsigbart, og vil antagelig fortsatt være det en stund til. 

TS

Anonymkode: 45471...15a