Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 8.5.2026 den 19.30):

Ungdom? Jente? Og vil dele litt? Hvordan det ble avdekket, hvordan hun fungerer osv. Vi har ei jente på 17 som har vært deprimert i noe år og er resistent mot terapi. (Gestaltterapi) Terapeuten har begynt å prate om autisme/adhd/nevrodivergent. 
 

 

Anonymkode: 00a87...8cf

Ja. Hun er i fosterhjem. Tror ikke hun har aspergers syndrom heller, men da får de vel noen ekstra kroner til seg selv og kan kjøpe flere ubrukelig silkeskjerf 🫠

Anonymkode: 110c8...ec3

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Gutt 16, har barneautisme og fikk diagnosen ved 6 års alder, tidlig barneskolealder gikk greit, sen barneskole og ungdomsskole hadde han et ensomt liv, da jevnaldrende «gikk forbi ham» på flere måter, vi fikk ham inn på tilrettelagt opplæring på videregående skole, og nå er det en helt ny gutt som gleder seg til skolen 

Anonymkode: 6a314...112

Høres ganske likt ut som vår 16 åring, bare at han har blitt tatt under vingen av sosialt sterk elevgruppe nå på ungdomsskolen. Skal nå etter sommeren på tilrettelagt opplæring på videregående. Vi håper han få oppleve mye mestring på vgs!

Anonymkode: 4f531...f57

Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er ikke et kriterie for asperger/autisme at man IKKE er god på å lese folk da??

Anonymkode: ab50e...385

Man kan maskere og lære seg det. Men det kommer ikke intuitivt. Man forstår spillereglene, man gjør alt riktig, men det  krever så mye  tolkning at man på et eller annet tidspunkt krasjlander innvendig. Både jeg og bestevenninen min er autorisert helsepersonell, har vært i  helsevesenet i årevis og får gode skussmål, og vi har autisme. Men det har sin pris 

Endret av Laraa
  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg ser jeg formulerte meg klønete. Jeg tenkte at om det "bare" viste seg å være angst og sånn så er kognitiv atferdsterapi ofte bra. Det kan og hjelpe mot angst osv selv om man har autisme, selv om man gjerne må modifisere den litt og ikke feks presse på for at autister skal være mer sosiale enn hva de har kapasitet til osv. 

Jeg har autisme selv. Kognitiv atferdsterapi har selvfølgelig ikke hjulpet mot autismen min, men det har hjulpet meg meg angst og depresjon. Spesielt etter jeg fikk diagnosen og de skjønte at å presse meg til å gå på fest ikke kom til å hjelpe meg. 

Anonymkode: 97a32...74d

Jo, men greia med de vanlige terapiformene er eksponering og endring.

Ideen er ikke at man skal holde seg hjemme for å lade batterier.

Men - en psykolog som driver med cbt kan jo likevel tilfeldigvis være rundere i kantene og ha kunnskap nok om dette. 
 

Men som terapiform er det ikke hensiktsmessig. Så jeg tipper du traff en sånn psykolog. Jeg har og vært borti enkelte som et mer fleksible der. 
 

Hovedpoenget er at de må ha kompetanse og innsikt i nevrodivergens, noe mange ikke har.

Så det greieste er jo å finne noen som har det. 

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 9.5.2026 den 1.41):

Datter 15 år under utredning hos BUP. Startet med risping/ selvskading slutten av 6. trinn. Henvist til ungdomspsykolog i kommunen. Fikk god relasjon, men kom ikke til bunns i følelsene og vanskene. Ble enige om å sende henvisning til BUP. Økende ufrivillig skolefravær på ungdomsskolen, opp mot 60%, til tross for at hun har venner og ikke opplever utenforskap el mobbing. Hun virker rett og slett ikke å ha kapasitet til 100% ungdomsskole.
 

Etter inntakssamtale hos BUP gikk de videre for utredning innenfor angst og autisme/ Aspergers. Nå 16 mnd senere har de fortsatt ikke landet konklusjon bortsett fra angst, da hovedtesten for autisme er utarbeidet for typiske gutter på spekteret som repeterende tale, særinteresser og lite sosialt interessert. Har lest bøkene «Kunsten at feike arabisk» og leser nå «jenter på spekteret». 
 

Hun tenker selv at det kan være noe innen nevrodivergens, hun er sensitiv mot lyder, lys og lukt. To dager med skole gjør henne så sliten at hun må sove en dag el to. 
 

Jeg mistenker Audhd, at hun har både autisme og adhd (uten hyperaktivitet)/ ADD som på ny et vis kamuflerer hverandre. Hun er utålmodig på å få svar, jeg håper PPT kan hjelpe med tiltak i skolen. 

Anonymkode: 19209...78d

Dette oppsummerer en del av det vi går igjennom. Mye likt. Takk.

Anonymkode: 00a87...8cf

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg har to. Gutt som fikk diagnosen da han var 14 og jente som fikk den som 20-åring. Hun har hatt strev hele ungdomsårene, men da også pga angst, anoreksi, adhd osv. Autismediagnosen har ikke endra noe. Hun greier seg ganske godt i hverdagen, men blir fort sliten. Går fortsatt på vgs - tar det over lang tid for å få gjennomført. Har gode karakterer i alle fag (femmere og seksere), så det er ingenting i veien med evnene. Har kjæreste og venner som hun jevnlig finner på ting med  

Gutten er en annen historie. Han har ikke greid vgs og strever mye med det sosiale. Han har heldigvis en stor vennegjeng som han er sammen med når de tar initiativ, men det blir jo mindre av det ettersom de andre drar på folkehøyskole, studier, militæret etc. Har støttekontakt, og overrasker stadig med ting han greier alene. Så det går framover. :)

Anonymkode: 2d13b...10d

Takk! Ungen min tar også vgs over flere år for å prøve å komme igjennom det. God læringsevne når presset blir fjernet. Men hun er helt isolert sosialt og har også mye vondter. Kvalme, mage osv. 

Anonymkode: 00a87...8cf

AnonymBruker
Skrevet
AprilLudgate skrev (14 timer siden):

Hun er ikke resistent nødvendigvis til terapi generelt, men om det er snakk om nevrodivergens så er forekdempel kognitiv atferdsterapi regnes som ineffektivt og potensielt skadelig.

Dette fordi man ikke kan behandle bort nevrodivergens - det eneste som skjer er at de maskerer enda mer og dermed raskt blir dårligere av angst/depresjon/ocd eller hva enn man trodde man startet for.

Autisme og adhd er så ulikt hos mange, så jeg ville bedt om henvisning til utredning. 

Nei. Man er innmari god på å lese folk. Fordi lære scripting, maskering osv.

Dette er bare en av mange skadelige myter. Som for eksempel manglende empati feks. Ett vanlig trekk hos endel er «for høy» grad av empati, eller kall det sterk rettferdighetssans. Tar sterkt inn alt sensorisk, inkludert andres følelser. 
 

Som er en av mange årsaker til at det kan bli spesielt tøft i tenår og tidlige voksenår om man står uten støtte og forståelse. Så da er risikoen for autistisk/adhd utbrenthet stor. 

Tusen takk.

Anonymkode: 00a87...8cf

AnonymBruker
Skrevet
AprilLudgate skrev (2 timer siden):

Jo, men greia med de vanlige terapiformene er eksponering og endring.

Ideen er ikke at man skal holde seg hjemme for å lade batterier.

Men - en psykolog som driver med cbt kan jo likevel tilfeldigvis være rundere i kantene og ha kunnskap nok om dette. 
 

Men som terapiform er det ikke hensiktsmessig. Så jeg tipper du traff en sånn psykolog. Jeg har og vært borti enkelte som et mer fleksible der. 
 

Hovedpoenget er at de må ha kompetanse og innsikt i nevrodivergens, noe mange ikke har.

Så det greieste er jo å finne noen som har det. 

Jepp. Min terapeut har kompetanse på autisme og tilpasser terapien deretter. Som sagt har det hjulpet på angsten og depresjonen ved å endre litt tanker. Men autismen vil jo alltid være der

Anonymkode: 97a32...74d

AnonymBruker
Skrevet

Hun er på 14 og fikk adhd diagnosen da hun var 11. Medikamentene hjalp en stund, men flere og flere ting ble tydeligere. Nå skal hun utredes for autisme og vi starter i morgen på BUP. 

Hun  har vansker med å lese andres intensjoner, følelser eller ansiktsuttrykk.

I kommunikasjon tar hun ting veldig bokstavelig, strever med ironi eller ha utfordringer med å holde en samtale gående. Hopper fra ting til ting, vanskelig å ha en rød tråd. 

Hun har lite øyekontakt. 

Hun har et behov dor faste rutiner og forutsigbarhet, og det stesser henne mye dersom ting avviker. Dette hadde hun ikke problemer med før. 
 
Hun er sensitiv til lys, så skrur dette av ofte, mens musikk spiller hun mye av. 

Anonymkode: 2535c...3bd

AnonymBruker
Skrevet

Til dere med barn med autisme: 

Merket dere noe når barnet deres var i 2-års alderen? 

Anonymkode: 58ecb...5e1

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Til dere med barn med autisme: 

Merket dere noe når barnet deres var i 2-års alderen? 

Anonymkode: 58ecb...5e1

Ja. Stimming når veldig glad/gira. Noe motorisk forsinkelsr. 
 

Ellers ikke noe 🤷‍♀️

Anonymkode: b8237...935

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Til dere med barn med autisme: 

Merket dere noe når barnet deres var i 2-års alderen? 

Anonymkode: 58ecb...5e1

Ja. Hun var veldig krevende, mye store følelser. Sov lite. Svært dårlig språk. Barnehagen opplevde henne uregulert, hun bet og slo og løp sin vei. 

Det var ikke åpenbart at det var autisme, hun var både sosialt interessert og kunne gi blikkontakt, dele fokus etc, men det var ganske tydelig at det var "noe."

Anonymkode: a4013...67d

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Hadde barnet deres tilfeller av setninger som startet med eksempel "Kan kan kan kan jeg få is?" eller "Jeg jeg jeg jeg vil ha vann" når barnet var rundt 3 år? 

Anonymkode: 58ecb...5e1

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Til dere med barn med autisme: 

Merket dere noe når barnet deres var i 2-års alderen? 

Anonymkode: 58ecb...5e1

Meg med datter 15 år hos BUP og muligens Audhd. Jeg er barnehagelærer selv og tenkte at «det kunne være noe», men ante ikke hva. Hun hadde store følelser i ytterpunktene, noe rigid og litt vanskelig å forstå - for meg som vanligvis forstod barn veldig intuitivt. Husker jeg ba ped.lederen på avdelingen si ifra om det var noe hun reagerte på. 

Anonymkode: 19209...78d

AnonymBruker
Skrevet

Har ei på 16 som fikk diagnose Aspergers som 12-åring. Det var først etter ti-års-alderen at de store problemene kom. Tidligere hadde vi mistenkt aspergers, men tenkt at dette var så mildt at vi kunne håndtere det selv uten en diagnose. Før puberteten kom og alt eksploderte...

Ikke at diagnose har hjulpet, for annet enn bevissthet om hva vanskene skyldes. Det er depresjon og selvskading og skolefravær og psykologer og BUP og alle andre instanser vi har vært innom har ikke hjulpet mot dette. Vanskene har bare økt på etter som årene har gått. Det er kanskje den ekstreme rigiditeten som gjør at det er umulig å ta inn over seg det som terapeutene sier.

Anonymkode: 2fd1e...bb2

Skrevet
AnonymBruker skrev (På 9.5.2026 den 19.54):

Er ikke et kriterie for asperger/autisme at man IKKE er god på å lese folk da??

Anonymkode: ab50e...385

I en del tilfeller ja, men samtidig så er det også en del auteister som kan dette. Å være auteist betyr ikke at man sliter med alt av de symptomene som er beskrevet. Noen har feks ikke talespråk i det hele tatt, mens andre har godt med talespråk. Noen sliter mye sosialt, andre ikke så mye. Noen er utagerende, andre er ikke så mye/er ikke det hele tatt. Noen er lyd, lukt eller lys sensitive, mens noen sliter med alle kan noen feks slite med kun ett eller ingen.  Noen skader seg selv, mens andre gjør ikke. Noen har få interesser, mens andre har mange. Noen er opptatt av detaljer, mens andre ser bare det overfladiske.

Det er forskjellige grader av hva man sliter med innenfor diagnosen man har, og alle er ulike. Spekteret er veldig stort. 

 

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
tussi84 skrev (14 minutter siden):

I en del tilfeller ja, men samtidig så er det også en del auteister som kan dette. Å være auteist betyr ikke at man sliter med alt av de symptomene som er beskrevet. Noen har feks ikke talespråk i det hele tatt, mens andre har godt med talespråk. Noen sliter mye sosialt, andre ikke så mye. Noen er utagerende, andre er ikke så mye/er ikke det hele tatt. Noen er lyd, lukt eller lys sensitive, mens noen sliter med alle kan noen feks slite med kun ett eller ingen.  Noen skader seg selv, mens andre gjør ikke. Noen har få interesser, mens andre har mange. Noen er opptatt av detaljer, mens andre ser bare det overfladiske.

Det er forskjellige grader av hva man sliter med innenfor diagnosen man har, og alle er ulike. Spekteret er veldig stort. 

 

Vår er veldig var på andres følelser, og merker med én gang endringer i tonefall, osv. Kan bli veldig stresset om han oppfatter at noen er trist eller sint, og håndterer dårlig andres følelsesuttrykk, særlig at andre er triste. Han har masse empati når han ser triste ting på tv feks, gråter når triste ting skjer, men "in real life" blir det alt for mye for han å feks se andre gråte, da kan han bli veldig frustrert. Han mangler dermed ikke empati, men han har åpenbart utfordringer med hvordan han skal forholde seg til andres (og egne) følelser.

Anonymkode: ac5ac...e12

  • Hjerte 2
  • Nyttig 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...