Bygge opp robusthet i krise?

[AnonymBruker]

Det er jo litt uheldig, at når man havner i en krise og faller helt sammen fordi man blir så overveldet. Og det er nå man trenger kapasitet og robusthet men det går jo ikke an å bygge når man ligger nede. Da er man jo helt stuck. Hva gjør man?

Anonymkode: d34bb...d05

[Lisa-Mari-80]

Henter fram de siste kreftene og ber om hjelp, kanskje?

[AnonymBruker]

Personlig merker jeg veldig stor forskjell på hvor robust jeg er i perioder jeg trener lite kontra perioder jeg trener jevnlig.

Om man ikke har trent jevnlig før krisen oppstår er det kanskje ikke riktig tidspunkt å starte med det, i hvert fall ikke hard trening. Men har man grunnlaget på plass tror jeg det er lurt å passe på at man får trent.

Anonymkode: fe937...fe6

[AnonymBruker]

Hva mener du med robusthet,

Anonymkode: 95ed9...eb6

[AnonymBruker]

Trening av Vagusnerven i mitt "vanlige liv", altså når jeg har det sånn noenlunde ok har hjulpet meg masse til å takle også sterk motgang (anbefaler boken https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/livssyn-og-selvutvikling/selvutvikling/vagusnerven-9788284372082?gad_source=1&gad_campaignid=17415636636&gclid=Cj0KCQjw8PDPBhCeARIsAOJwmWXhOwk28jOI1k558cZwxfc-pQvYJSScED1zpdNNZ4_PxuS0CNFyVq4aAuwGEALw_wcB

Å stimulere vagusnerven (i krise)  har også veldig god effekt selv om den ikke er sterk i utgangspunktet.

Groundig og ta seg tid til hvile er helt essensielt.

Be om hjelp, ingen menneske er en øy, gode relasjoner og broforbindelser til andre, enten profesjonelle eller private relasjoner er alltid viktig men kanskje spesielt i krigstider. I dag vet jeg selv når tiden er inne for å be om hjelp og jeg gjør det, jeg gjorde det ikke for 7 år siden og det førte meg langt lengre ned enn hva jeg hadde trengt.

Anonymkode: b5654...f26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Personlig merker jeg veldig stor forskjell på hvor robust jeg er i perioder jeg trener lite kontra perioder jeg trener jevnlig.

Om man ikke har trent jevnlig før krisen oppstår er det kanskje ikke riktig tidspunkt å starte med det, i hvert fall ikke hard trening. Men har man grunnlaget på plass tror jeg det er lurt å passe på at man får trent.

Anonymkode: fe937...fe6

Enig i dette. Samtidig blir det veldig utfordrende ved f.eks kronisk fatigue eller annen sykdom. Når kroppen behøver bevegelse, men man er fysisk hemmet fra å gi den det den behøver. 

Anonymkode: 8ebc7...db0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hva mener du med robusthet,

Anonymkode: 95ed9...eb6

Å kunne tåle det man står og, ikke bli så overveldet og bare få angst og shut down og ikke klare å håndtere noe. 

Anonymkode: d34bb...d05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Enig i dette. Samtidig blir det veldig utfordrende ved f.eks kronisk fatigue eller annen sykdom. Når kroppen behøver bevegelse, men man er fysisk hemmet fra å gi den det den behøver. 

Anonymkode: 8ebc7...db0

Ja det er nettopp det også. Hvordan kan man jobbe med å tåle det man står i når det er slik, at man ikke får bygg seg opp 

Anonymkode: d34bb...d05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Trening av Vagusnerven i mitt "vanlige liv", altså når jeg har det sånn noenlunde ok har hjulpet meg masse til å takle også sterk motgang (anbefaler boken https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/livssyn-og-selvutvikling/selvutvikling/vagusnerven-9788284372082?gad_source=1&gad_campaignid=17415636636&gclid=Cj0KCQjw8PDPBhCeARIsAOJwmWXhOwk28jOI1k558cZwxfc-pQvYJSScED1zpdNNZ4_PxuS0CNFyVq4aAuwGEALw_wcB

Å stimulere vagusnerven (i krise)  har også veldig god effekt selv om den ikke er sterk i utgangspunktet.

Groundig og ta seg tid til hvile er helt essensielt.

Be om hjelp, ingen menneske er en øy, gode relasjoner og broforbindelser til andre, enten profesjonelle eller private relasjoner er alltid viktig men kanskje spesielt i krigstider. I dag vet jeg selv når tiden er inne for å be om hjelp og jeg gjør det, jeg gjorde det ikke for 7 år siden og det førte meg langt lengre ned enn hva jeg hadde trengt.

Anonymkode: b5654...f26

Syns du det hjelper for tanker og følelser også?

Anonymkode: d34bb...d05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Å kunne tåle det man står og, ikke bli så overveldet og bare få angst og shut down og ikke klare å håndtere noe. 

Anonymkode: d34bb...d05

Så robusthet er noe psykiske greier?

Anonymkode: 95ed9...eb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Syns du det hjelper for tanker og følelser også?

Anonymkode: d34bb...d05

Ja. 

Anonymkode: 8ebc7...db0

[skeiv-ostepop]

Her finnes det ikke en fasit. Og selv tror jeg en del her kan knyttes opp til å være lite fleksibel i tankesettet sitt, kombinert med manglende evne til å ikke bekymre seg over alt og kanskje og en tendens til å si ja til for mye.

Og hva er en krise? For noen definerer det kanskje om partner dør. Mens andre definerer det med når noe uventet skjer som at bussen ikke kommer eller at bilen punkterer.

Men robusthet tenker jeg går ut på å akseptere at ting kan skje og en kan ikke kontrollere alt. Samtidig vil lite energi og overskudd gi lite robusthet, så det er viktig å ikke bekymre seg unødvendig mye for ting en uansett ikke kan kontrollere. Lettere sagt enn gjort, men jeg opplever selv at dette er viktig.

Og skal man kunne være fleksibel så kan man ikke ha timeplanen sin fult opp hver dag. Det må være rom for å bare kjede seg, vandre og faktisk ikke gjøre noe.

[AnonymBruker]

Robusthet kommer ofte med alder og levd liv. 

Erfaring og mer sindig tankegang gjør en robust, men da må en tåle å ha de erfaringene. 

Det er ting jeg bare fnyser bort nå som 45 åring, som jeg garantert hadde fått sammenbrudd av som 20 åring. 

 

Anonymkode: e24d0...63f

[AnonymBruker]

Da min mann ble uhelbredelig syk og døde etter kort tid så ville jeg nok på forhånd trodd at dette kommer jeg aldri gjennom. Men man klarer det man må. Jeg opplevde uante krefter og vokste mye på at jeg følte jeg gjorde noe fint for andre. 

Så min erfaring er at man klarer det man må klare. Når krisen setter inn så er man plutselig rustet til å klare det. 

Anonymkode: 91896...282

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Da min mann ble uhelbredelig syk og døde etter kort tid så ville jeg nok på forhånd trodd at dette kommer jeg aldri gjennom. Men man klarer det man må. Jeg opplevde uante krefter og vokste mye på at jeg følte jeg gjorde noe fint for andre. 

Så min erfaring er at man klarer det man må klare. Når krisen setter inn så er man plutselig rustet til å klare det. 

Anonymkode: 91896...282

Føler med deg. Er det jeg ikke føler da. Blir så overveldet når jeg np står i langvarig krise og har opplevd det før noe noe blir for uhåndterbart ❤️

Anonymkode: d34bb...d05

[AnonymBruker]

Støtter den som nevner vagusnerven. Vil legge til regelmessig meditasjon og ressursbygging. 

Anonymkode: 07859...2f9

[AnonymBruker]

Du fokuserer på feil ting, tenker jeg.

En trenger ikke være særlig robust, som i at du må ‘tøffe deg opp’ eller trene mer.

Jeg er egentlig ganske sensitiv, stille og forsiktig. Følelsesmenneske de lux. Ikke den som gjør mye utav meg til vanlig, heller litt grå mus. Men jeg er god i krise.

Det jeg gjør er å fokusere på hva som må gjøres, og at andre har det bra. Jeg blir superrasjonell og handlekraftig i krise. Den som leter etter tøfler og briller mens vi venter på ambulansehelikopteret.

Også i krisesituasjoner der det var jeg selv som var i en farlig situasjon, så fokuserer jeg på trinn for trinn hva jeg må gjøre og ordne for å klare meg gjennom neste fase.

Den følelsesmessige reaksjonen lar jeg ikke slippe til før 3-6 måneder etterpå typisk, når krisen er over og håndtert.

Jeg tillater meg rett og slett ikke å fokusere på annet enn øyeblikket, når det stormer som verst. Og setter all fokus på - hva må jeg gjøre for å komme gjennom dette, og hjelpe de rundt meg til å stå han av.

Anonymkode: cefcb...664

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

En trenger ikke være særlig robust, som i at du må ‘tøffe deg opp’ eller trene mer.

Tja. Uenig. Selv om du naturlig responderer adekvat i kriser, betyr ikke det at andre gjør det. For å bli god på noe, spesielt noe som ikke ligger naturlig for en, må man øve.

Det er heller ikke slik at selv om du til nå har håndtert kriser med kaldt hode og kjappe reflekser, så vil det alltid være slik. 

Og - jeg oppfatter heller ikke at det er dette ts spør etter. Jeg oppfatter det som et ønske om å bygge seg opp til å bli mer robust og bedre tåle motgang, sånn generelt, ikke i akutte livstruende situasjoner. Men jeg kan selvsagt ha misforstått. 

Anonymkode: 07859...2f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.5.2026 den 8.37):

Syns du det hjelper for tanker og følelser også?

Anonymkode: d34bb...d05

Ja absolutt. Vagusnerven er omlag 6 millioner år gammel. Dette er en svært gammel og bevart del av nervesystemet som finnes på tvers av virveldyr, inkludert fisk, amfibier, reptiler, fugler og pattedyr. 

Den moderne Homo sapiens-hjerner har eksistert i omtrent 300 000 år. Vagusnerven er langt eldre del av vår reise mot å være et moderne menneske enn hjernen med tanker og følelser, og er er hovednerven i det parasympatiske nervesystemet – kroppens «bremsesystem» – og spiller en avgjørende rolle i å roe ned kroppen, regulere følelser og fremme en følelse av trygghet og velvære. 

Hadde den ikke fungert så godt så hadde vi mistet den i utviklingen vår-slik vi mistet halen vår og pelsen. Men den er viktig! Super viktig.

En god vagusnerve regulerer og restituerer emosjoner slik at du lettere kan håndtere utfordringer og følelser godt.

Den fremmer kreativitet og tenkning Når vagusnerven er aktivert, stimulerer den hjernebarken, noe som kan gi bedre kognitiv adferd og kreativitet.

Den bidrar til å roe ned hjerterytmen og senke blodtrykket, noe som igjen sender signaler til hjernen om at «fare er over".

Den finnes mange gode øvelser for å styrke akkurat vagusnerven. Mange av de er eksemplifisert i boken jeg nevnte.

Vagusnerven er rett og slett kroppens superkreft både psykisk og fysisk.

•  

Anonymkode: b5654...f26

[AnonymBruker]

Familie, venner, mennesker rundt deg. Bruk dem. Snakk med dem. Spør dem om hjelp. 

Har stått i et par alvorlige kriser selv og følt meg langt fra robust. Man kan ta noe dype pust, samle seg og hente fram krefter man ikke trodde man hadde. Man kan tvinge seg selv til å tenke positivt, om så bare en kort stund.

Håp og tro på at det går bra til slutt er noe av det viktigste av alt, og hvis man ikke klarer å hente fram håpet så kan andre mennesker hjelpe. Bare ved å ha et annet tankesett, andre synsvinkler, andre erfaringer.

Støtter også kommentaren over at robusthet kommer av erfaringer. Man har gjerne stått i tunge ting før, reflektert og fått seg erfaringer. Og gjerne kommet helskinnet ut av det etterpå. Man blir mer hardhudet, tåler mer. Det er ikke alltid noe man kan trene seg til.

Meditasjon og trening er helt topp for generell psykisk helse, men om det gagner deg tenker jeg kommer helt ann på hva slags type krise du står i. Når man er i en krise står man gjerne i en unntakstilstand og det viktigste er å kjenne at man kan takle problemet man står i. Først når man har fått det under en viss kontroll kan man frigjøre kapasitet til andre ting.

Anonymkode: cb86b...b84