000VF000 Skrevet 7. mai #21 Skrevet 7. mai Gratis skrev (3 timer siden): Hele den grønne bølgen er en arm av feminismen Hah, det slår aldri feil 1 1
A-hunter Skrevet 7. mai #22 Skrevet 7. mai Apis skrev (6 timer siden): Jeg er kanskje uenig med deg, jeg tenker det er bra staten kanaliserer penger, når de kommer hele befolkningen til gode, feks helse, infrastruktur og forsvar. Ikke når de havner i lomma på enkeltpersoner, som vi har sett i det siste med bistandsmidlene. Nå skaper du deg en forståelse av hva jeg mener som er fullstendig feil. Jeg skriver at det ikke er lurt å kanalisere ALLE pengene gjennom staten. Det betyr ikke at jeg mener at ingen penger skal gjennom staten. Dette er ikke enten/eller. Staten skal først og fremst løse primæroppgavene; forsvar av landegrenser, innenriks sikkerhet, helse, utdanning og infrastruktur. Dette løser den ikke i dag og da er det helt unødvendig at den i stedet skal forsøke å løse alt mulig annet. Men jeg vet hvorfor: Det er hundre ganger enklere å drive en aktiv næringspolitikk der det eneste man skal gjøre er å lempe ut milliarder enn det er å bygge opp et forsvar eller helsevesen som faktisk fungerer. Og velgerne elsker enkle løsninger på problemer som ikke egentlig betyr noe. Særlig når det blir kastet litt penger på dem også. Da sitter stemmeseddelen veldig løst. 1
Kapt.Chat Skrevet 7. mai #23 Skrevet 7. mai 000VF000 skrev (7 timer siden): 1) Private selskaper mottar subsidier jevnt og trutt. Space X hadde aldri vært der de er i dag uten milliarder av dollar i subsidier. 2) Napoleon subsidierte utviklingen av hermetikk (noe som revolusjonerte matvareindustrien) for å nevne noen. 3) Svenskene er flinke. Men, nå har også svenskene flere hundre års forsprang enn oss. Vi fikk ikke eget universitet før i 1811, Svenskene i 1477. Svenskene var heller ingen dansk koloni i 400 år. 4) Det er ikke staten som er skyld i noe som helst i denne konkursen. Her er det dårlig dømmekraft fra lokalpolitikere og "grundere". Å gjøre dette om til et spørsmål om skatt, er bare uærlig tåkelegging. 5) Veldig trist. De kan gjøre tragedien komplett, de kan gjøre om fabrikken til datahall. 6) La meg gjette, du er motstander av havvind? 1. Space-X får støtte fra staten gjennom kontrakter, tilskudd og skattefordeler. Staten på sin side får tilgang til billigere, raskere og mer pålitelig romfartsteknologi enn de tradisjonelt har hatt tilgang til. Og da snakker vi om et partnerskap begge tjener på. 2) Napoloen trengte å kunne konservere mat for å løse logistiske problemer til den enorme hæren, altså en militær nødvendighet. Han satte opp en pris/premie til den som kunne fikse dette. Så jeg vil heller kalle det en gulrot en subsidiering. 3) Det var ihvertfall ikke Svenskene som gikk på universitetet i 1477 som kom opp med Spotify, Klarna, Saab osv. I norge så har vi tatt igjen svenskene på mange områder innen teknologi. Men i Norge så snakker noen politikere om at våre oljearbeidere kunne istedenfor blitt benyttet til kollektivtrafikk og ulønnsom grønn satsing. 4) Selvfølgelig er de skyld i det når de hiver penger og tilatelser etter selskapet, det var det politiske flertallet og regjeringen som ga det avgjørende "grønne lyset" og den nødvendige finansielle støtten for oppstart og drift. 5) Ja det er trist at de ikke klarer å forstå at dette ikke var liv laga før de satte i gang. 6) Jeg er ikke prinsippielt i mot havvind, har et yrke som gjør at det gir meg mange muligheter. Men allikvel så er jeg imot at staten skal subsidiere noe som er ulønnsomt. Og jeg er også imot hele premisset når det gjelder strømpolitikken. Det verste eksemplet er Melkøya og oljeplattformer som blir elektrifisert. Så det er ikke et spørsmål om mot eller for havvind, det er snakk om at vi må se strømpolitikken i et bredere perspektiv. 1
000VF000 Skrevet 8. mai #24 Skrevet 8. mai (endret) Kapt.Chat skrev (16 timer siden): 1. Space-X får støtte fra staten gjennom kontrakter, tilskudd og skattefordeler. Staten på sin side får tilgang til billigere, raskere og mer pålitelig romfartsteknologi enn de tradisjonelt har hatt tilgang til. Og da snakker vi om et partnerskap begge tjener på. Jeg snakker ikke om statlige kontrakter. Jeg snakker om subsidiering. Og ja, det private og det offentlige samarbeider, og har samarbeidet i århundrer. Privat-offentlig samarbeid er faktisk en bra ting. Og det var tydeligvis det noen tenkte med batterifabrikken. Sitat Napoloen trengte å kunne konservere mat for å løse logistiske problemer til den enorme hæren, altså en militær nødvendighet. Han satte opp en pris/premie til den som kunne fikse dette. Så jeg vil heller kalle det en gulrot en subsidiering. Ja, det stemmer. Jeg kjenner historien det er derfor jeg nevnte det. Det som er poenget er at stat og privat sektor har alltid samarbeidet. Som nevnt over. Sitat Det var ihvertfall ikke Svenskene som gikk på universitetet i 1477 som kom opp med Spotify, Klarna, Saab osv. I norge så har vi tatt igjen svenskene på mange områder innen teknologi. Men i Norge så snakker noen politikere om at våre oljearbeidere kunne istedenfor blitt benyttet til kollektivtrafikk og ulønnsom grønn satsing. Nei. Men, det var universitetet som utviklet en egen svensk kunnskapskultur, som igjen gjorde at Sverige er en del av vitenskap og ingeniør historien, mens Norge totalt er fraværende. Norge hadde ikke noe intellektuelt sentrum, fordi det befant seg i København. At Sverige har Spotify og Saab har ingen ting med norske skatter og avgifter å gjøre. Du blander kortene. Norge trenger en egen kunnskapskultur. Norge har unik kompetanse i maritim sektor. En kompetanse Svenskene er milevis unna. Å vri denne kompetansen fra fossil til fornybar energi er både klokt og nyttig og fornuftig, på sikt. Sitat Jeg er ikke prinsippielt i mot havvind, har et yrke som gjør at det gir meg mange muligheter. Men allikvel så er jeg imot at staten skal subsidiere noe som er ulønnsomt. Og jeg er også imot hele premisset når det gjelder strømpolitikken. Det verste eksemplet er Melkøya og oljeplattformer som blir elektrifisert. Så det er ikke et spørsmål om mot eller for havvind, det er snakk om at vi må se strømpolitikken i et bredere perspektiv. Igjen, Napoleon. Det var ingen garanti for at noen ville lykkes, men han tok en sjanse. I tillegg gir statlig subsidiering en trygghet som kan være en positiv ting. Statens subsidiering kan drive utvikling forover. Det er ikke staten som har feilet her, det er lokalpolikere OG de private aktørene som holdt i dette prosjektet. Morrow Batteries var et privat prosjekt. Staten ble uten tvil lovet gull og grønne skoger. Og det er nok mange irriterte folk på stortinget i dag. Og til slutt. Havvind er en potensiell gullgruve. Man kan ikke vente på at det private næringslivet skal ta en risiko de ikke er villige til å ta selv. Eller at de skal ta kostander for utvikling de ikke vil ta selv. Det vil komme en dag hvor havvind er både billig og uendelig, og da vil Norge ha mye av det. Endret 8. mai av 000VF000 1
Tiuren Skrevet 8. mai #26 Skrevet 8. mai At de ikke klarte det de lovet var ikke noen overraskelse. Lurer på om noen av dem som sto i media og trodde på dette har våget å sette egne penger i prosjektet.... Håper noen følger pengestrømmen og finner ut om noen egentlig har tjent penger på dette. 1
Druid Skrevet 8. mai #27 Skrevet 8. mai (endret) Stina234 skrev (2 timer siden): Hvor har det blitt av de 4 milliardene Norge bidro med? For det første ser jeg ikke hvor dette tallet kommer fra. Så vidt jeg kan se, snakker man om 1,5 - til kansje 2 milliarder. Men hvis vi tenker at den totale offentlige støtten er 4 milliarder, kan det være snakk om at infrastrukturen er tatt med. Som for eksempel bygningsmassen, som er utleid til Morrow. Men den har jo kun kostet litt under 600 mill, så det er ikke nok. Noen har hevdet at kommunale utbygninger av avfalls og renovasjon på 200 mill ligger i dette regnestykket , og da begynner man virkelig å lete etter kostnader for å blåse opp tapet. Det ligger ordrereserver og hele teknologipakken i bunnen i denne konkursen, så gitt teknologipakken er funksjonell, så ser man nok produksjonstart igjen innen ikke alt for lang tid. Det er jo ikke slik at det ikke finnes marked. Rettelse : vi snakker om 2,2 milliarder i total gjeld, der Norge har rundt 1,1 milliard utestående.... og det er før realisering av teknologi. Dette er grise-klipping! Endret 8. mai av Druid 1
Kapt.Chat Skrevet 8. mai #28 Skrevet 8. mai Druid skrev (2 timer siden): For det første ser jeg ikke hvor dette tallet kommer fra. Så vidt jeg kan se, snakker man om 1,5 - til kansje 2 milliarder. Men hvis vi tenker at den totale offentlige støtten er 4 milliarder, kan det være snakk om at infrastrukturen er tatt med. Som for eksempel bygningsmassen, som er utleid til Morrow. Men den har jo kun kostet litt under 600 mill, så det er ikke nok. Noen har hevdet at kommunale utbygninger av avfalls og renovasjon på 200 mill ligger i dette regnestykket , og da begynner man virkelig å lete etter kostnader for å blåse opp tapet. Det ligger ordrereserver og hele teknologipakken i bunnen i denne konkursen, så gitt teknologipakken er funksjonell, så ser man nok produksjonstart igjen innen ikke alt for lang tid. Det er jo ikke slik at det ikke finnes marked. Rettelse : vi snakker om 2,2 milliarder i total gjeld, der Norge har rundt 1,1 milliard utestående.... og det er før realisering av teknologi. Dette er grise-klipping! Offentlige investeringer og støtte (før konkurs) Samlet offentlig støtte og investeringer summerte seg til over fire milliarder kroner: Å Energi (Offentlig eid): Eide ca. 49,9 % av selskapet og hadde investert 1,3 milliarder kroner i egenkapital. Innovasjon Norge: Har bidratt med ca. 354 millioner kroner i tilskudd og 1,5 milliarder kroner i lån (totalt ca. 1,85 milliarder). Nysnø Klimainvesteringer (Statlig fond): Investert over 85 millioner kroner i egenkapital. Siva (Statlig selskap): Har investert ca. 320 millioner kroner i eiendom knyttet til fabrikken. Ja det beste hadde vært om noen nye private aktører hadde tatt over prosjektet og klart å få lønnsomhet i det. Men de vil sikkert også ha noen statlige garantier og ihvertfall begynne med blanke ark (staten må si fra seg eksisterende krav)
Druid Skrevet 8. mai #29 Skrevet 8. mai Kapt.Chat skrev (13 minutter siden): Offentlige investeringer og støtte (før konkurs) Samlet offentlig støtte og investeringer summerte seg til over fire milliarder kroner: Å Energi (Offentlig eid): Eide ca. 49,9 % av selskapet og hadde investert 1,3 milliarder kroner i egenkapital. Innovasjon Norge: Har bidratt med ca. 354 millioner kroner i tilskudd og 1,5 milliarder kroner i lån (totalt ca. 1,85 milliarder). Nysnø Klimainvesteringer (Statlig fond): Investert over 85 millioner kroner i egenkapital. Siva (Statlig selskap): Har investert ca. 320 millioner kroner i eiendom knyttet til fabrikken. Ja det beste hadde vært om noen nye private aktører hadde tatt over prosjektet og klart å få lønnsomhet i det. Men de vil sikkert også ha noen statlige garantier og ihvertfall begynne med blanke ark (staten må si fra seg eksisterende krav) Å energi er fortsatt ett kommersielt drevet selskap selv om de er offentlig eid. SIVA EIER eiendommene. Så her er ingenting tapt Tilskudd og egenkapital er tapt, men per idag er det usikkert hvor mye gjeld som vil stå igjen. Det er avhengig av booppgjør. Denne typen Stats-investeringer Nysnø og Innovasjon Norge, har helt spesielle interesser som ikke er fundert i bedriftsøkonomi. Følgelig vil det ikke representere noe reelt tap hvis fabrikken faktisk blir startet opp igjen. Sett i perspektivet at det finnes ordrereserver, er dette så sannsynlig at på tross av konkursen er ikke ansatte permitert. 1
Kapt.Chat Skrevet 8. mai #30 Skrevet 8. mai Druid skrev (3 timer siden): Å energi er fortsatt ett kommersielt drevet selskap selv om de er offentlig eid. SIVA EIER eiendommene. Så her er ingenting tapt Tilskudd og egenkapital er tapt, men per idag er det usikkert hvor mye gjeld som vil stå igjen. Det er avhengig av booppgjør. Denne typen Stats-investeringer Nysnø og Innovasjon Norge, har helt spesielle interesser som ikke er fundert i bedriftsøkonomi. Følgelig vil det ikke representere noe reelt tap hvis fabrikken faktisk blir startet opp igjen. Sett i perspektivet at det finnes ordrereserver, er dette så sannsynlig at på tross av konkursen er ikke ansatte permitert. Selv om Siva eier bygget, anses de 542 millionene som er puttet inn i prosjektet som "i realiteten tapt" av analytikere, med mindre en ny operatør kan betale markedsmessig leie. Når det gjelder ordrereservene, så vil det avhenge av at en ny eier kommer inn i bildet raskt, for selskapet er tom for penger, og "no money, no honey". Det er et veldig spesialisert lokale, så om nye leietakere ikke fortsetter driften, så er mye tapt. Og til slutt, uansett hvordan vi snur og vender på det så er det offentlige midler det er snakk om. Nysnø har hatt en årlig avkastning på minus 2,9% (Morrow tapet ikke medregnet) prosent siden oppstarten, så kanskje selskapet skulle bli omdøpt til "Snøen som falt i fjor".
newman01 Skrevet 9. mai #31 Skrevet 9. mai Kapt.Chat skrev (8 timer siden): Nysnø har hatt en årlig avkastning på minus 2,9% (Morrow tapet ikke medregnet) prosent siden oppstarten, så kanskje selskapet skulle bli omdøpt til "Snøen som falt i fjor". Noen tjener godt på Nysnø og Investinor... Tidligere ekspedisjonssjef ved SMK Therese Steen nøt godt av å jobbe tett med politikerne som plukker "vinnere", og har tjent titalls millioner på å handle aksjer før statlige såfond investerer. https://www.finansavisen.no/politikk/2023/10/20/8047727/ekspedisjonssjef-ved-smk-handlet-aksjer-for-titalls-millioner 2
elisa1819 Skrevet 9. mai #32 Skrevet 9. mai Abra skrev (På 7.5.2026 den 8.01): De ville aldri klare å konkurrere med kina. Så dette utfallet var ikke overraskende. Men Kina er en litt halvforutsigbar venn, er der smart å gjøre seg avhengige av dem? Behovet for andre energikilder er helt reelle, men skal vi gjøre oss avhengige av Kina? Når det er sagt er ikke Kina det verste landet pr nå, men de har mulighet for å fjernestoppe både bilene og bussene våre. Vil vi det da? 2
Kapt.Chat Skrevet 9. mai #33 Skrevet 9. mai newman01 skrev (7 timer siden): Noen tjener godt på Nysnø og Investinor... Tidligere ekspedisjonssjef ved SMK Therese Steen nøt godt av å jobbe tett med politikerne som plukker "vinnere", og har tjent titalls millioner på å handle aksjer før statlige såfond investerer. https://www.finansavisen.no/politikk/2023/10/20/8047727/ekspedisjonssjef-ved-smk-handlet-aksjer-for-titalls-millioner Den var jeg ikke klar over, og dette kan vel i beste fall kunne kalles grums. Så alt tyder på at Nysnø er et sånn selskap som passer inn i begrepet "omfordeling av verdier" som AP snakker om hele tiden.
MatteoH Skrevet 9. mai #34 Skrevet 9. mai Ja, @000VF000, en datahall ville vel vært den ultimate ironien her. Det føles som om vi ofte ender opp med slike løsninger når de store 'grønne' satsingene havarerer. Det er interessant det du nevner om Sverige også – de har kanskje en mer moden tilnærming til industriell tradisjon og langsiktighet enn vi har klart å stable på beina her hjemme i det siste.
Abra Skrevet 9. mai #35 Skrevet 9. mai elisa1819 skrev (45 minutter siden): Men Kina er en litt halvforutsigbar venn, er der smart å gjøre seg avhengige av dem? Behovet for andre energikilder er helt reelle, men skal vi gjøre oss avhengige av Kina? Når det er sagt er ikke Kina det verste landet pr nå, men de har mulighet for å fjernestoppe både bilene og bussene våre. Vil vi det da? Så lenge batteriteknologien er som den er nå så må vi forholde oss til kina. De sikret seg gruvedrift for råmaterialene for 20år+ år siden, de forutså hvor teknologien gikk. Og tjener fett på det nå. Norge sitter på gigantiske lagre med fosfat, kanskje verden største. Noe som kan dekke batteriindustrien i 100+ år. Men de har fremdeles ikke begynt utvinning.
newman01 Skrevet 9. mai #36 Skrevet 9. mai Abra skrev (1 time siden): Så lenge batteriteknologien er som den er nå så må vi forholde oss til kina. De sikret seg gruvedrift for råmaterialene for 20år+ år siden, de forutså hvor teknologien gikk. Og tjener fett på det nå. Norge sitter på gigantiske lagre med fosfat, kanskje verden største. Noe som kan dekke batteriindustrien i 100+ år. Men de har fremdeles ikke begynt utvinning. Det er vel noe lav, mose eller bille som er i veien for utvinning. En bille som generelt sett ikke liker seg i Norge har foreløpig satt en stopper for Fensfeltet.
Abra Skrevet 9. mai #37 Skrevet 9. mai newman01 skrev (17 minutter siden): Det er vel noe lav, mose eller bille som er i veien for utvinning. En bille som generelt sett ikke liker seg i Norge har foreløpig satt en stopper for Fensfeltet. Ja det er vel kanskje oljenæringen som sørger for at slikt blir stoppet😅
Deu Skrevet 13. mai #38 Skrevet 13. mai Kapt.Chat skrev (På 7.5.2026 den 16.31): 1. Space-X får støtte fra staten gjennom kontrakter, tilskudd og skattefordeler. Staten på sin side får tilgang til billigere, raskere og mer pålitelig romfartsteknologi enn de tradisjonelt har hatt tilgang til. Og da snakker vi om et partnerskap begge tjener på. Ganske utrolig hvor mye NASA sparer på denne avtalen. 1
LeveMannen Skrevet 13. mai #39 Skrevet 13. mai Deu skrev (4 minutter siden): Ganske utrolig hvor mye NASA sparer på denne avtalen. Gjør de det? Slik som det er nå så sponser jo NASA både Space X, og Blue Origin, pluss at de har brukt en hel haug med penger på å utvikle sin egen SLS. Alle med samme månelandings oppdrag. Og jeg kan ikke tenke meg at å bruke Space X til romstasjonen og satelitter er billigere enn å bruke Soyuz fra Russland som de har gjort etter at romferga ble tatt ut av drift
Deu Skrevet 13. mai #40 Skrevet 13. mai LeveMannen skrev (4 minutter siden): Gjør de det? Slik som det er nå så sponser jo NASA både Space X, og Blue Origin, pluss at de har brukt en hel haug med penger på å utvikle sin egen SLS. Alle med samme månelandings oppdrag. Og jeg kan ikke tenke meg at å bruke Space X til romstasjonen og satelitter er billigere enn å bruke Soyuz fra Russland som de har gjort etter at romferga ble tatt ut av drift I aller høyeste grad! Dette sparer NASA 20–30 milliarder dollar sammenlignet med å fortsette å kjøpe seter på russiske Soyuz eller bygge alwt selv. Nå har de tilgang på teknologi de ellers ikke hadde hatt råd til eller klart å utvikle like raskt. NASA bruker både SpaceX og Blue Origin, etc. på månelandingsprogrammet (Artemis/HLS).
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå