Hvor mye er besteforeldre involvert

[AnonymBruker]

Av dere som har barn, hvor mye er besteforeldre involvert? Hvor mye passer de/reiser dere på middag osv og føler du at det avlaster en del.

 

Har en ganske involvert svigermor som henter 1 gang i uken, men hun begynner og bli gammel. Og min egen mor vurderer jeg og ikke la barna ha så mye kontakt med, ettersom hun har for vane å snakke stygt eller prøve å drite meg ut foran barna når vi er sammen. Samtidig er jeg redd jeg angrer på at hun ikke får passe dem ettersom alle skriver hvor god avlastning det er. Min egen mor ønsker å være veldig involvert, nesten så involvert at hun overtar både oppdragelse og "jeg vet best".

Anonymkode: f16b9...215

[AnonymBruker]

Ingen involvering fra besteforeldre her. De kommer knapt i bursdag. Er opptatt med sine egne liv. Den yngste har ikke sovet hos mine foreldre en eneste gang. De bor et stykke unna og når vi møtes 1-2 ganger i året, blir jo relasjonen der etter. Jeg har hatt fantastiske svigerforeldre, de har ikke bidratt så mye til barnepass, men det har involvert seg på mange andre måter. Dessverre har svigermor gått bort og svigerfar har blitt for gammel. Det er livets gang. 

Anonymkode: 6f2e8...8f5

[AnonymBruker]

Har ikke svigerforeldre, mine foreldre bidrar aldri med barnepass, men de kommer i bursdager til barna, og noen ganger til i løpet av året.

Anonymkode: a7034...737

[AnonymBruker]

Moren min hjelper litt i hverdagen. Sitter barnevakt en dag i uka når både mannen min og jeg har kveldsmøte og tar barna med på hytta noen dager alene hver sommer så mannen og jeg kan ha litt prosjekt i huset uten forstyrrelser. 
Svigers bor litt lenger unna, så det er sjelden de passer alene, men vi er der en del alle sammen. 
Faren min kommer kanskje i bursdager. Barna mine er ikke prioritert hos han. Han henger heller sammen med de «ekte» barnebarna sine som mine halvsøsken har gitt han.

Anonymkode: 7466f...049

[AnonymBruker]

Vi bor på gård med besteforeldre. (mine svigers) Jeg setter utrolig stor pris på de, de stiller opp og er sammen de flere ganger i uken. Vi spiser middag sammen her og de er veldig glad i å gå tur, så tar de med seg på fjellturer, treninger, henter i barnehagen og passer om vi skal noe. 

Min mor bor på andre siden av landet og ser de 2- gr i året. Da vi bodde 10 min unna hverandre stilte hun ikke noe opp, så var ikke noe tap å flytte derfra. 

Anonymkode: 919e1...b45

[AnonymBruker]

Vi bor på andre kanten av landet, så vi treffes noen ganger i året bare. Har innrettet livet slik at vi ikke trenger barnevakt.

Anonymkode: 98acb...147

[SPOCA]

Mine foreldre, som egentlig er stebesteforeldre (men som ser på mitt stebarn som sitt barnebarn) avlaster oss ved å ta barnet om natten tre netter i uken (dette for at vi skal klare å stå i 100% jobb). I tillegg hender det at de har han en dag eller to hver andre uke i helgen.

Mannens foreldre avlaster ved å lage en del mat som barnet kan spise (slik at det ikke blir så vanvittig mye matlaging på oss). Barnet har en spesiell diett det følger. I tillegg pleier vi å være på besøk hos dem annenhver helg, hvor de tar barnet noe om morgenen (fra ca kl. 08:00 til rundt 15:00). 

Barnet har spesielle behov, og uten deres hjelp måtte vi vært nødt til å få mer avlastning via bydelen. 

Endret 4. mai av SPOCA

[AnonymBruker]

Null og niks besteforeldre her. Har ikke sett snurten av noen på 14 år... 

Anonymkode: 24483...356

[HMK]

Mine barn har hatt utrolig lite involverte besteforeldre. Vi har aldri fått avlastning. Barna har kanskje sovet hos mormoren sin en gang i året. 

Jeg har fått barnebarn selv nå. Jeg er svært involvert. Har hatt han på overnatting fra han var rundt 10 mnd. Jeg ønsker å være så tett på som det passer foreldrene. 

[AnonymBruker]

Mine foreldre 0 involvert. De kom ikke når vi inviterte i bursdag, jul eller 17 mai. 

Svigers fra dag 1. De kom å så til ungen/ungene et par ganger i uka morgen og efta slik at jeg slapp å ha med baby i fjøset eller i traktor på jordene. Ungene var mye med svigerfar å skrudde på ting, satt på post på elgjakt, dro på fiske turer. Ungene var ser litt på dagtid.  Hentet innimellom i barnehage når de startet der når de var 3.5 år.

Svigers har altid vært der for unga ,stilt opp, lært de ting, hatt de med seg på dagligdagse ting å lært dem klippe plen, hogge ved, skru på maskiner, bake,lage mat, spilte kort, så på film,  lærte de å høste fra naturen og bearbeide mat osv

Vi bodde 50 m unna, så fra de var 3 år så gikk de til dem selv

Anonymkode: 57ddb...169

[AnonymBruker]

Veldig. Mamma bor 5 min gåtur unna, og vil helst ha barnebarnet på overnatting hver helg. Det er altså ikke noe problem å få barnevakt. Det er vi som nesten må holde litt tilbake og si at vi også gjerne vil se henne.

Anonymkode: d9195...9cf

[AnonymBruker]

Mine foreldre har aldri vært barnevakt, og kan ikke være alene med barna overhodet. Men de kommer i bursdager og hjelper oss med penger og andre praktiske ting. De er glad i barna våre, men har ikke kapasitet til å passe barn.

Vi bor i samme by som svigermor; så vi er ca annenhver søndag på middag der og da hjelper hun med barna. Ellers så feirer vi ofte påske og sommer på hytta sammen og da hjelper hun mye med barna. Er barnevakt en sjelden gang i blant, men hun begynner å bli eldre så det er nok ikke så lenge til at hun kan gjøre det. 

Anonymkode: 35a0c...69d

[AnonymBruker]

Vi spiser middag med foreldrene mine ca en gang i måneden. Mannen tar med barna til sine foreldre en dag i uka. Jeg blir med av og til. Etter at barna ble ca 5 år har de noen ganger blitt med mine foreldre på kino og teater. Da pleier de også å gå på kafe.

I tillegg tilbringer vi helger og noen ferie på hytta til svigerforeldrene mine.

Jeg synes de alle er involvert, og har et godt forhold til barna våre.

Anonymkode: 42baf...8c2

[tussi84]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Av dere som har barn, hvor mye er besteforeldre involvert? Hvor mye passer de/reiser dere på middag osv og føler du at det avlaster en del.

 

Har en ganske involvert svigermor som henter 1 gang i uken, men hun begynner og bli gammel. Og min egen mor vurderer jeg og ikke la barna ha så mye kontakt med, ettersom hun har for vane å snakke stygt eller prøve å drite meg ut foran barna når vi er sammen. Samtidig er jeg redd jeg angrer på at hun ikke får passe dem ettersom alle skriver hvor god avlastning det er. Min egen mor ønsker å være veldig involvert, nesten så involvert at hun overtar både oppdragelse og "jeg vet best".

Anonymkode: f16b9...215

På min side så overnatter Barnebarna en helg annen hver mnd ca. Eldste er også litt lenger der i ferier, feks 5-6 dager. De vil selv og han trives. De besøker oss sjeldent utenom da. Kun ved spesielle anledninger omtrent eller ved invitasjon.

På far sin side så overnatter den eldste en helg i mnd den mnd som mine foreldre ikke har han. Hun sover også gjerne en helg i mnd hos oss. Hun henter i bhg hvis ingen av oss får hentet (skjer skjeldent), hvis det passer for henne. 

 

[MaraudersMap]

Mine foreldre er veldig involvert i livet vårt. Går aldri en uke uten at både mormor og morfar er på besøk, passer, henger med oss. Overnattinger skjer titt og ofte, så vi foreldrene får kost oss litt alene. 

Foreldrene til samboeren min derimot er ikke eksisterende. De kommer på besøk 2 ganger i året, det er når barna har bursdag. Ellers ser vi de aldri. De bor tre timer unna med bil, men mener vi skal kjøre å besøke de med minstemor som blir kraftig bilsyk. Det er visstnok vårt ansvar at de kjenner barnebarna sine. 

[AnonymBruker]

De er minimalt involvert, på begge sider av familien. 

Min far har vært barnevakt hos oss 2 ganger, og hatt barna på overnatting 1 gang. Min mor er ikke en person jeg hadde turt å overlate barna mine til, så hun har aldri hatt ansvar for dem så mye som et minutt. 

Svigers bor så langt unna at de naturlig bare ser barna når vi selv er med. 

Heldigvis har jeg flere søsken som bor nærme oss. Vi har svært god kontakt og hjelper hverandre mye med barnepass. Mannen er enebarn, så det er ingen tanter eller onkler der som kan bidra. 

Anonymkode: d87cb...740

[AnonymBruker]

Alle bor langt unna (må fly), så det er null avlastning utenom et par langhelger i året og evt om vi ferierer sammen. Når vi ser hverandre avlaster de masse. 

Ikke undervurder den hjelpen, de gangene vi får litt bistand tenker jeg alltid at det egentlig er ganske lett å ha barn (baby og 2,5 år) - begge er veldig aktive, sover dritdårlig og vil ikke leke alene mer enn et par minutter) 😅 Da får man liksom trent, kanskje dratt på date, sett en hel episode av noe uten avbrudd, fått en time eller to på å gjøre hva som helst. Ting som ellers veldig sjeldent man får men som gir deg masse energi. 

Snakk heller med mor og forsøk å finne ut av det. Spør hvorfor hun snakker slik. All hjelp er gull (såfremt det ikke er snakk om ekstreme ting hun sier og det direkte påvirker ungene - da forstår jeg godt).

Anonymkode: 683b2...db2

[AnonymBruker]

Svigers er involvert men bor på andre siden av landet på bygda, så når vi er hos dem går vi ikke ut og spiser. Mine foreldre kommer i bursdager og inviterer på søndagsmiddag 2-3 ganger i året. 

Anonymkode: 840de...b2f

[AnonymBruker]

Min manns foreldre er døde, og det var de som faktisk var engasjert i livene våre. De døde da barna var mellom 0 og 3 år, og før det så var de alltid til stede, vi traff dem flere ganger ukentlig om det passet for oss. De hadde alltid tid til oss.
Mine foreldre bryr seg ingenting og har ingen annen kontakt enn et hei i familiebursdager. De har aldri vært involvert i barnebarnas liv.

Anonymkode: 08b34...2d3

[AnonymBruker]

Dere som har foreldre som ikke er involvert. Hvordan var de i oppveksten deres? Var de tilstedeværende? Virker utrolig merkelig å ikke ønske nær kontakt med barn og barnebarn.

Da tenker jeg ikke på de som av logiske grunner møtes for lite pga avstand eller sykdom, men de som bare dukker opp i bursdager og en pg annen middag.

 

Anonymkode: f308e...7e7