Hvor mye er besteforeldre involvert

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Dere som har foreldre som ikke er involvert. Hvordan var de i oppveksten deres? Var de tilstedeværende? Virker utrolig merkelig å ikke ønske nær kontakt med barn og barnebarn.

Da tenker jeg ikke på de som av logiske grunner møtes for lite pga avstand eller sykdom, men de som bare dukker opp i bursdager og en pg annen middag.

 

Anonymkode: f308e...7e7

De var ikke veldig engasjerte, men ikke uvanlig uengasjerte heller, skal jeg tro venninner.
De bor 20 minutter unna, så her handler det ikke om avstand. Ikke sykdom heller.
Møtes kun i familiære settinger, og vi snakker aldri sammen på tomannshånd. De snakker heller ikke med barnebarn. De er ikke interesserte i det hele tatt. De snakker høyt om vær og vind, er distanserte og upersonlige, og man merker at de bare vil dra igjen. Jeg skjønner ikke at de gidder å dukke opp engang... Men de er veldig opptatte av fasade og hvordan folk utenfra ser dem, og jeg vet venner av dem tror vi er en "stor, nær familie", for det er det de blir fortalt og satt til å tro. 

Anonymkode: 08b34...2d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De var ikke veldig engasjerte, men ikke uvanlig uengasjerte heller, skal jeg tro venninner.
De bor 20 minutter unna, så her handler det ikke om avstand. Ikke sykdom heller.
Møtes kun i familiære settinger, og vi snakker aldri sammen på tomannshånd. De snakker heller ikke med barnebarn. De er ikke interesserte i det hele tatt. De snakker høyt om vær og vind, er distanserte og upersonlige, og man merker at de bare vil dra igjen. Jeg skjønner ikke at de gidder å dukke opp engang... Men de er veldig opptatte av fasade og hvordan folk utenfra ser dem, og jeg vet venner av dem tror vi er en "stor, nær familie", for det er det de blir fortalt og satt til å tro. 

Anonymkode: 08b34...2d3

Så trist å høre. Hvilket forhold hadde de til sine foreldre og hvilket forhold hadde du til dine besteforeldre? (Om det er greit at jeg spør).

Anonymkode: f308e...7e7

[AnonymBruker]

Ganske lite. De bor alle langt unna, svigers er skilt og svigerfar gift på nytt, så det er et evig styr med hvem som skal komme når, for gud forby at man inviterer både bestemor og bonusfarmor… Ironisk nok er kanskje bonusfarmor den som er mest involvert i ungene når hun ser dem.. 

Alle vår søsken bor rett i nærheten av vår foreldre, så det er vi som er outsidere. Det merkes godt når det er familiesammenkomster. Ganske trist, jeg vokste selv mer eller mindre opp hos besteforeldrene mine. Men det er ikke så mye å gjøre med det. Vi klarer oss 😊

Anonymkode: 19828...a15

[AnonymBruker]

Absolutt ingenting. De besøker oss en gang i året selv om de er pensjonister.

De er travelt opptatt med å være barnevakt for andre barnebarn som bor nærmere, og gidder ikke en gang å ringe til barnebarna som bor lenger unna. Det er rart hvor stor forskjell det kan være siden de er supre hverdagsbesteforeldre på den ene siden, og på den andre siden så er det nesten som at de ikke finnes.

Anonymkode: 78dea...dc8

[AnonymBruker]

Vi for masse hjelp økonomisk. Barnepass er det sjeldent behov for. Sover over fire dager per år tenker jeg. 

Anonymkode: e4db4...224

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dere som har foreldre som ikke er involvert. Hvordan var de i oppveksten deres? Var de tilstedeværende? Virker utrolig merkelig å ikke ønske nær kontakt med barn og barnebarn.

Da tenker jeg ikke på de som av logiske grunner møtes for lite pga avstand eller sykdom, men de som bare dukker opp i bursdager og en pg annen middag.

 

Anonymkode: f308e...7e7

Mine ønsker å være mer tilstede, men får det ikke til. Jeg forstår svigermor som har en rigid jobb med 100% oppmøte mandag-fredag, 5 timer unna. Men begge mine foreldre styrer mye av sin egen jobb selv, og bor 10-50 minutt unna. Mine foreldre har også en del hobbyer som krever tid. Så man kan jo spørre seg om det er et valg, egentlig.

De var vel helt normale som foreldre, ikke fraværende, men heller ikke så engasjert som dagens foreldre. De ble tidlig skilt, så de hadde begge barnefri annenhver uke. Husker likevel at vi var mye hos besteforeldrene våre, som var veldig engasjerte. Alle våre besteforeldre jobbet fullt frem til de ble pensjonister, men de stilte likevel opp. Så mine foreldre fikk vel mer avlastning enn vi gjør.

Svigermor tror jeg var ganske engasjert i sine barn, og hadde nesten ikke avlastning.

Anonymkode: 39e57...37e

[Fjaselina]

Mine foreldre og svigerforeldre var superengasjert i barnebarna då dei var små. No svigerfar død, svigermor er dement, foreldra mine har også dårligare helse. Så no brukar vi fleire kveldar i veka på å besøke våre gamle foreldre. 

No er vi besteforeldre sjøl, og barnebarna bur på andre sida av landet. Det blir vanskelig å vere der så mykje som vi skulle ønska. Det blir nokre turar i løpet av året, og dei kjem til oss kvar sommar, annakvar jul/påske. Då er vi sammen i ei veke, og vi prøver å vere superbesteforeldre dei dagane vi har. Egentlig er eg ganske sliten etter ei slik veke, for det går i full fokus på barnebarna kombinert med matlaging til ein stor flokk gjennom veka, alt for å gje foreldra ein pause. 

Vi er begge i full jobb, og ikkje av typen jobb som er fleksibel, eg kan ikkje bruke avspasering. Skulle gjerne hatt dei nærare! Om det hadde gått an å køyre ein halvtime, hadde vi vore der ofte. Men for vår del, med gamle foreldre og små barnebarn, er det for lite tid til å rekke alt. Det hadde kanskje vore vanskeleg å få til alt vi gjerne hadde ønska.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Av dere som har barn, hvor mye er besteforeldre involvert? Hvor mye passer de/reiser dere på middag osv og føler du at det avlaster en del.

Anonymkode: f16b9...215

Vi har barn på 2 og 5. Begge sett med besteforeldre har skilt seg før barnebarna kom til verden. To av dem har fått seg ny partner som de bor med, de to andre er single. Alle er i full jobb, to av dem natturnus.

Ene single kommer på besøk eller spør om å finne på noe med oss omtrent annenhver eller hver tredje uke. Kan ta med seg eldste ut og leke, men aldri begge to. Kan sitte barnevakt hjemme hos oss på kvelden dersom barnas tante (hans datter) er med og bistår.

Andre single henter dem i bhg en dag annenhver uke, og leverer de til leggetid. Vi som foreslå dette, fordi hun så aldri barna. Foreslår aldri noe ellers. Ingen invitasjoner på besøk hos seg, verken av barna eller alle oss samlet. På somrene der årene vi har hatt barn har hun knapt sett dem. Ekstremt opptatt av selvrealisering, samtidig som hun tror hun er superbestemor.

Ene som har samboer bor over en halvtime unna, så hjelp er vanskelig i hverdager. Har de noen gang på overnatting når vi spør. Inviterer til selskap, og til at vi skal være med på hytta.

Andre som har samboer bor et kvarter unna oss. Strekker seg faktisk overraskende langt for å være med barnebarna, det er hyggelig mtp liten tilstedeværelse i egen barndom. Likevel litt komplisert pga natturnus og generelt rar døgnrytme. 

Totalt sett har vi grei avlastning, men krever mye planlegging fra vår side. 

Anonymkode: 3b77e...890

[AnonymBruker]

Vi hadde ingen avlastning, heller ikke når jeg var alvorlig syk.

Nå er barnet vårt eldre og er innimellom en helg på overnatting i annen by. 
 

Men hvorfor tenker du denne dama er hyggelig for barna dine å være med? 

Anonymkode: c3668...fa8

[AnonymBruker]

MaraudersMap skrev (7 timer siden):

Foreldrene til samboeren min derimot er ikke eksisterende. De kommer på besøk 2 ganger i året, det er når barna har bursdag. Ellers ser vi de aldri. De bor tre timer unna med bil, men mener vi skal kjøre å besøke de med minstemor som blir kraftig bilsyk. Det er visstnok vårt ansvar at de kjenner barnebarna sine. 

Har det på samme vis. Er lei av at de skyver ansvaret over på oss, når de både har bedre råd, bedre tid og slipper å kjøre med spykanon i bilen.  Ekstra gøy når de bagatelliserer bilsyken. 

 

Anonymkode: 06244...4a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så trist å høre. Hvilket forhold hadde de til sine foreldre og hvilket forhold hadde du til dine besteforeldre? (Om det er greit at jeg spør).

Anonymkode: f308e...7e7

Mi mor vokste opp under veldig tøffe kår med mishandling og omsorgssvikt, men min far hadde tilstedeværende foreldre og en god oppvekst. Jeg hadde ikke noe godt forhold til mi mors foreldre, men jeg er veldig nær farmor. Dessverre døde farfar for noen år siden, men også vi sto hverandre svært nær. 

Anonymkode: 08b34...2d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Mine ønsker å være mer tilstede, men får det ikke til. Jeg forstår svigermor som har en rigid jobb med 100% oppmøte mandag-fredag, 5 timer unna. Men begge mine foreldre styrer mye av sin egen jobb selv, og bor 10-50 minutt unna. Mine foreldre har også en del hobbyer som krever tid. Så man kan jo spørre seg om det er et valg, egentlig.

De var vel helt normale som foreldre, ikke fraværende, men heller ikke så engasjert som dagens foreldre. De ble tidlig skilt, så de hadde begge barnefri annenhver uke. Husker likevel at vi var mye hos besteforeldrene våre, som var veldig engasjerte. Alle våre besteforeldre jobbet fullt frem til de ble pensjonister, men de stilte likevel opp. Så mine foreldre fikk vel mer avlastning enn vi gjør.

Svigermor tror jeg var ganske engasjert i sine barn, og hadde nesten ikke avlastning.

Anonymkode: 39e57...37e

Så utrolig  merkelig 🤔😔. Jeg har små barn selv, men kan virkelig ikke se for meg at jeg ikke vil prioritere dem  år de er voksne, spesielt om de får barn.

Anonymkode: f308e...7e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

De var ikke veldig engasjerte, men ikke uvanlig uengasjerte heller, skal jeg tro venninner.
De bor 20 minutter unna, så her handler det ikke om avstand. Ikke sykdom heller.
Møtes kun i familiære settinger, og vi snakker aldri sammen på tomannshånd. De snakker heller ikke med barnebarn. De er ikke interesserte i det hele tatt. De snakker høyt om vær og vind, er distanserte og upersonlige, og man merker at de bare vil dra igjen. Jeg skjønner ikke at de gidder å dukke opp engang... Men de er veldig opptatte av fasade og hvordan folk utenfra ser dem, og jeg vet venner av dem tror vi er en "stor, nær familie", for det er det de blir fortalt og satt til å tro. 

Anonymkode: 08b34...2d3

Så utrolig trist. Her er det kommet et første barnebarn på begge sider og vi kan ikke få nok av han noen av oss; besteforeldre, stebesteforeldre, tanter og onkler. Alle leker med han og tar sin turn og kan ikke få nok. Jeg fatter ikke hvordan man ikke kan være interessert i eget barnebarn, for meg er det uforbeholden glede og kjærlighet og jeg har vært så heldig å få passe og være med han fra første stund. Det er en gave og når jeg ikke ser han på et par dager ser jeg på filmer og bilder. Forstår ikke at noen frivillig går glipp av gleden og kjærligheten i dette. 

Anonymkode: a2bdf...33b

[pippeli]

MaraudersMap skrev (12 timer siden):

Mine foreldre er veldig involvert i livet vårt. Går aldri en uke uten at både mormor og morfar er på besøk, passer, henger med oss. Overnattinger skjer titt og ofte, så vi foreldrene får kost oss litt alene. 

Foreldrene til samboeren min derimot er ikke eksisterende. De kommer på besøk 2 ganger i året, det er når barna har bursdag. Ellers ser vi de aldri. De bor tre timer unna med bil, men mener vi skal kjøre å besøke de med minstemor som blir kraftig bilsyk. Det er visstnok vårt ansvar at de kjenner barnebarna sine. 

Samme her, og de bor 1,5 time unna! "Farmor" stoppet ikke innom her sist hun var i området engang...helt utrolig...  

[AnonymBruker]

Mine foreldre har de til overnatting noen ganger i året på eget initiativ og vi drar på turer sammen der de tar legging etc. Stiller også opp hvis vi trenger det.

Svigers passer stort sett hvis vi spør (en sjelden gang), men tar aldri initiativ til å ha barnebarna alene. De er mer opptatt av barna de er mormor og morfar til.

Anonymkode: 1cffd...3b1

[AnonymBruker]

Svigers bor heldigvis langt unna. De tror de er til hjelp, men er heller til bry.

Mine foreldre bor i en annen by 10 mil unna. Faren min er null involvert. Moren min og hennes samboer passer barna noen timer når vi kommer dit på besøk. Vi får også mye barneklær og gaver fra dem. Det må nevnes at de har noen helseproblemer. Jeg tror de kunne tenkt seg mer involvering, men orker ikke. 

Anonymkode: 4c8ad...7cc

[AnonymBruker]

0%! 
De forventer at de ikke skal stille opp, ringe eller snakke med de men likevel skal barna være gale etter å ta kontakt med de. Men nå barna mine tenåringer og har ikke ønske om å få de 500kr de vippses på bursdagene sine engang. (Besteforeldre kommer ikke på bursdag fordi det er slitsomt)

Anonymkode: c9aa3...2c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

0%! 
De forventer at de ikke skal stille opp, ringe eller snakke med de men likevel skal barna være gale etter å ta kontakt med de. Men nå barna mine tenåringer og har ikke ønske om å få de 500kr de vippses på bursdagene sine engang. (Besteforeldre kommer ikke på bursdag fordi det er slitsomt)

Anonymkode: c9aa3...2c7

Skal sies at kun mine foreldre lever da. 

Anonymkode: c9aa3...2c7

[AnonymBruker]

Kun farmor og mormor igjen. Ser de minst en gang i uken. Får hjelp til henting i bhg ca 2 ganger i mnd og overnatting kanskje 1 gang i mnd. 😊har et veldig godt forhold til begge to!

Anonymkode: 56735...85c

[Lorieen]

Ikke involvert. Treffes noen få ganger i året.