Hjemme hele dagen og ensom

[AnonymBruker]

Jeg er 21 år, har deltidsjobb i klesbutikk (2x i uka). Bor for meg selv på 20 kvm, ble sykemeldt fra studiet mitt fra jan-jun i år. 

Jeg har slitt med ensomhet og depresjon, så jobb har vært en distraksjon fra de vanskelige følelsene. Problemet var at det ble for høy belastning med studie + jobb fordi jeg også prøvde å ta en ekstrajobb så jeg slapp å være hjemme. Så jeg ble utbrent på tampen av året. Klesbutikk-jobben er livet mitt, jeg er blitt en slags mellomleder der og kollegaene mine er så å si de eneste jeg omgås ila en uke. Så det var uaktuelt å sykemelde meg fra jobben.

Men nå sitter jeg her da og går på veggen. Skoleåret er jo nesten over, men gruer meg så enormt mye til resten av mai, så heeele juni, heele juli, og i alle fall deler av august. Jeg måtte ta ferie i 3 uker også, og jeg har ikke råd til å dra på noen ferie i år, så da blir det å sitte inni leiligheten min og stirre i en skjerm 10 timer om dagen de neste fire månedene. 

Jeg vet jeg burde ha rutiner, at jeg bør trene, at det handler om "mindset", at så mange hadde misunnet meg for å kunne være hjemme hele dagen og gjøre hva jeg vil. Men jeg føler at jeg ikke har noen mening, at eksistensen min er helt ubrukelig. Når man hele tiden våkner opp uten 1 notifikasjon på mobilen, uten noen som ringer eller i det hele tatt bryr seg, da begynner bare alle dagene å gli sammen og ingenting gir mening lenger. Hvorfor trene, hvorfor gå ut, hvorfor leve. Har noen stått i samme situasjon?

Anonymkode: 03424...c0c

[AnonymBruker]

1. Legg vekk skjermen i fem minutter og stikk hodet ut, enten av vinduet eller gå en minitur. 2. Kontakt helsetjenesten på studiestedet og beskriv hvordan du har det. Du er ikke den eneste, første eller siste.

Anonymkode: ec839...d2c

[AnonymBruker]

Jeg har vært i en veldig lik situasjon. Ung, student, deltidsjobb, bor alene i liten leilighet 30 kvm. Mitt råd er å ta grep. Jeg måtte selv ta grep da jeg innså hvor ulykkelig jeg var. Jeg ble medlem på treningssenter og begynte å dra på faste gruppetimer 2-3 ganger i uka. Begynte også å løpe ute, spesielt på kveldstid (helt uten tlf/musikk) for å lufte hodet. En annen ting jeg begynte med for å få det bedre var å lese bøker. Bibliotek har inne mange populære bøker (sjekk booktok feks for inspirasjon). Selv har jeg nå kjøpt meg en Kindle (lesebrett) og storkoser meg med bøker. 

I tillegg forsøker jeg å redusere skjermtid, holde det ryddig og rent hjemme (lettere sagt enn gjort, men prøver), ha gode rutiner (stå opp samme tid hver dag, komme i gang med dagen). Lage sunn og god mat, og gjerne høre på podcast i mens jeg lager mat for å føle meg mindre ensom.

Det er så mye du kan gjøre for å få det bedre. Jeg var selv i en tiltaksløs tilstand i flere år og angrer på at jeg ikke tok grep tidligere! Så mitt råd til deg er å begynne å trene og lese bøker. Det har endret livet mitt og jeg føler meg så mye bedre enn jeg gjorde før. Sier ikke at det kommer til å løse alt, men det kommer til å utgjøre en betydelig forskjell i hverdagen og livet. 

Anonymkode: 0910c...d2b

[AnonymBruker]

Du må gå ut og bli mer sosial. Få deg en hobby, en fritidsinteresse du går på, turgrupper på Facebook, frivillig arbeid.

Slik får du noe meningsfullt å bedrive tiden din på, du får fylt dagene dine med noe kjekt og du får større nettverk og treffer mennesker.

Anonymkode: 70ce5...29c

[AnonymBruker]

Søk hjelp for depresjonen, få rutiner på å gå på tur, om så bare to minutter, bli besøksvenn på et sykehjem, bli frivillig gjennom frivillighetssentralen eller andre organisasjoner.

Anonymkode: 2a831...dad

[AnonymBruker]

Jeg har som mål å gå ut av huset 2 ganger om dagen. Da er det enten trening, spasertur, butikktur eller at jeg møter venner. Jeg liker svært godt å planlegge å møte vennene mine til middag eller brettspill senere i uka, da har jeg noe å glede meg til. Spiller også mye playstation med folk, det blir som å snakke i telefonen  med de i flere timer.

Det er tungt å skulle komme seg ut, men det er verdt det.

Anonymkode: 353fd...6f4

[AnonymBruker]

Hva med å se etter festivaler og andre arrangementer som trenger frivillige i sommer?

For meg har det vært en kjempefin måte å både føle meg nyttig på, og omgås nye folk uten at det blir kleint.

Ville også brukt litt tid nå og undersøkt hva som finnes av linjeforeninger og andre aktiviteter organisert av studenter på studiestedet ditt. Jeg var med i studentkor blant annet, og deltok som frivillig i gruppen som organiserte og arrangerte konserter/fester. Kjente ingen i noen av gruppene før jeg begynte. (De på mitt eget studie var mest interessert i rølpefyll, som ikke var noe for meg)

Er du så flink at du alt fungerer som en slags mellomleder på jobben, så er jeg helt sikker på at du har egenskaper som kommer godt med mange steder

 

Overgangen til å bli student er røff for mange ❤️ det er første gangen en selv blir ansvarlig for å bygge eget nettverk, mens en opp gjennom barnehage og skole fikk dette mye gratis gjennom tilrettelegging fra voksne, og at en går i samme klasse. Som student må en selv ta aktive valg for å finne nye nettverk og venner. Det burde i grunn være litt mer fokus på det, så folk er forberedt når de starter.

 

Anonymkode: 359ad...e5e

[Kratos]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er 21 år, har deltidsjobb i klesbutikk (2x i uka). Bor for meg selv på 20 kvm, ble sykemeldt fra studiet mitt fra jan-jun i år. 

Jeg har slitt med ensomhet og depresjon, så jobb har vært en distraksjon fra de vanskelige følelsene. Problemet var at det ble for høy belastning med studie + jobb fordi jeg også prøvde å ta en ekstrajobb så jeg slapp å være hjemme. Så jeg ble utbrent på tampen av året. Klesbutikk-jobben er livet mitt, jeg er blitt en slags mellomleder der og kollegaene mine er så å si de eneste jeg omgås ila en uke. Så det var uaktuelt å sykemelde meg fra jobben.

Men nå sitter jeg her da og går på veggen. Skoleåret er jo nesten over, men gruer meg så enormt mye til resten av mai, så heeele juni, heele juli, og i alle fall deler av august. Jeg måtte ta ferie i 3 uker også, og jeg har ikke råd til å dra på noen ferie i år, så da blir det å sitte inni leiligheten min og stirre i en skjerm 10 timer om dagen de neste fire månedene. 

Jeg vet jeg burde ha rutiner, at jeg bør trene, at det handler om "mindset", at så mange hadde misunnet meg for å kunne være hjemme hele dagen og gjøre hva jeg vil. Men jeg føler at jeg ikke har noen mening, at eksistensen min er helt ubrukelig. Når man hele tiden våkner opp uten 1 notifikasjon på mobilen, uten noen som ringer eller i det hele tatt bryr seg, da begynner bare alle dagene å gli sammen og ingenting gir mening lenger. Hvorfor trene, hvorfor gå ut, hvorfor leve. Har noen stått i samme situasjon?

Anonymkode: 03424...c0c

Begynn å gå ute i frisk luft, i all slags vær. Du vil ikke tro hvor mye det faktisk hjelper. Det er den billigste terapien du får tak i, for både kropp og sjel. 

Vær kritisk til hva du konsumerer på skjerm. Ikke se på meningsløs reality, doomscroll eller heng for mye på forumer som dette. Se naturprogrammer, dokumenter, anerkjente serier eller filmer, spill gode historiedrevne spill om du liker det. Skjerm er ikke farlig i seg selv, men hva du konsumerer påvirker deg. 

Les bøker. 

[AnonymBruker]

Man må ha det fint privat før man kan ha det bra i karriere/studie. Så ja akkurat nå har du havnet i en ond sirkel. Men du er ung. MÅ du studere akkurat nå? Er det plass til mer jobb i klesbutikken om du ikke starter studie videre til høsten? Kanskje du trenger å få leve litt og spare opp litt penger og studere igjen senere. Jeg begynte ikke med studier før jeg var i midten av tjueårene. 

Anonymkode: e8539...971

[AnonymBruker]

For min del har det vært dyr som har reddet meg.

Kan det være aktuelt å være frivillig hos Dyrebeskyttelsen eller lignende, lufte hunder i nabolaget, hjelpe til i en stall eller på en besøksgård? 

Det er dette som får meg ut og i gang når hverdagen blir tung og monoton. Da får du oppleve at du er viktig, og at noen trenger deg og setter pris på deg. Man kommer i kontakt med andre folk også, og får litt sosial interaksjon. 

Anonymkode: a4b89...f61

[Sadetgar]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er 21 år, har deltidsjobb i klesbutikk (2x i uka). Bor for meg selv på 20 kvm, ble sykemeldt fra studiet mitt fra jan-jun i år. 

Jeg har slitt med ensomhet og depresjon, så jobb har vært en distraksjon fra de vanskelige følelsene. Problemet var at det ble for høy belastning med studie + jobb fordi jeg også prøvde å ta en ekstrajobb så jeg slapp å være hjemme. Så jeg ble utbrent på tampen av året. Klesbutikk-jobben er livet mitt, jeg er blitt en slags mellomleder der og kollegaene mine er så å si de eneste jeg omgås ila en uke. Så det var uaktuelt å sykemelde meg fra jobben.

Men nå sitter jeg her da og går på veggen. Skoleåret er jo nesten over, men gruer meg så enormt mye til resten av mai, så heeele juni, heele juli, og i alle fall deler av august. Jeg måtte ta ferie i 3 uker også, og jeg har ikke råd til å dra på noen ferie i år, så da blir det å sitte inni leiligheten min og stirre i en skjerm 10 timer om dagen de neste fire månedene. 

Jeg vet jeg burde ha rutiner, at jeg bør trene, at det handler om "mindset", at så mange hadde misunnet meg for å kunne være hjemme hele dagen og gjøre hva jeg vil. Men jeg føler at jeg ikke har noen mening, at eksistensen min er helt ubrukelig. Når man hele tiden våkner opp uten 1 notifikasjon på mobilen, uten noen som ringer eller i det hele tatt bryr seg, da begynner bare alle dagene å gli sammen og ingenting gir mening lenger. Hvorfor trene, hvorfor gå ut, hvorfor leve. Har noen stått i samme situasjon?

Anonymkode: 03424...c0c

Utbrenthet skjer ikke pga for mange arbeidstimer alene, det skjer pga overbelastning over tid der noe er uforutsigbart/utenfor kontroll etc. høres ikke ut som om jobben er det som overbelaster så ingen grunn å fjerne den. 
 

om du ønsker sosial omgang sjekk ut facebooksider som heter noe som «hey girl (navn på nærmesteby)» eks «hey girl oslo» så finner du sikkert noen å omgås med. 
 

rutine er viktig, men det er og viktig å ha noe som fyller på batteriene. Hva med å finne en familie som trenger avlastning/tur med hund og ta det en kveld i uken? 

[Mei88]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Helt uenig. 

Anonymkode: 2cc4b...c33

For Gud skyld ikke begrunn argumentet ditt. 

[AnonymBruker]

Mei88 skrev (5 minutter siden):

For Gud skyld ikke begrunn argumentet ditt. 

Hei på dei,detti ær Mei!  Kjæm du frå Løten? 

Anonymkode: 8dee9...087

[AnonymBruker]

Hva med å bli hundepasser?

Det krever at du kommer deg ut daglig med mål og mening. I tillegg kan du tjene gode penger og det er utrolig lett å komme i kontakt med andre mennesker når du har med hund.

I tillegg bør du fokusere på heftig terapi så du kan komme deg ut av depresjonen og snu tankegangen din.

Anonymkode: bf235...1e6

[AnonymBruker]

21 år og livet foran deg ! Har du ikke kontakt med foreldre/søsken/andre slektninger ?

Anonymkode: 177e6...024

[AnonymBruker]

Å være sykemeldt uten en plan for å bli bedre funker ikke. Da fortsetter man bare i samme sporet. Du må lage deg en forn for slagplan. Vær din egen lykkes smed. Sett deg ned og skriv!
 

Anonymkode: 96716...8c7

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen ❤️

Jeg skal prøve ut de ulike forslagene presentert her. Ang. trening så er jeg ca. 10 kg overvektig og ganske sjenert av den grunn, men jeg skal prøve å i alle fall komme meg ut daglig. 

Ang. sykemeldingen så var det/er det jobb som gjør meg utbrent. Jeg er glad i kollegaene mine men arbeidskulturen er veldig giftig/ikke min type arbeidsplass sånn egentlig. Men når man først har blitt god i en jobb er det så enkelt å ta til takke. Neste semester kommer jeg nok til å slutte i jobben, og da vil jeg gjerne bli noe fast frivillig e.l. men per nå gjør jobben meg så sliten at jeg ikke har overskuddet. Hører med til historien at jeg har Aspergers

Anonymkode: 03424...c0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Å være sykemeldt uten en plan for å bli bedre funker ikke. Da fortsetter man bare i samme sporet. Du må lage deg en forn for slagplan. Vær din egen lykkes smed. Sett deg ned og skriv!
 

Anonymkode: 96716...8c7

Hva skal jeg skrive? Jeg vil aldri måtte gå gjennom dette igjen!

Anonymkode: 03424...c0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

21 år og livet foran deg ! Har du ikke kontakt med foreldre/søsken/andre slektninger ?

Anonymkode: 177e6...024

Nei, moren min døde da jeg var ung. Men jeg møter faren min i blandt. Ingen søsken, en fetter som jeg er glad i da Men vi møtes ikke så ofte. 

Anonymkode: 03424...c0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er 21 år, har deltidsjobb i klesbutikk (2x i uka). Bor for meg selv på 20 kvm, ble sykemeldt fra studiet mitt fra jan-jun i år. 

Jeg har slitt med ensomhet og depresjon, så jobb har vært en distraksjon fra de vanskelige følelsene. Problemet var at det ble for høy belastning med studie + jobb fordi jeg også prøvde å ta en ekstrajobb så jeg slapp å være hjemme. Så jeg ble utbrent på tampen av året. Klesbutikk-jobben er livet mitt, jeg er blitt en slags mellomleder der og kollegaene mine er så å si de eneste jeg omgås ila en uke. Så det var uaktuelt å sykemelde meg fra jobben.

Men nå sitter jeg her da og går på veggen. Skoleåret er jo nesten over, men gruer meg så enormt mye til resten av mai, så heeele juni, heele juli, og i alle fall deler av august. Jeg måtte ta ferie i 3 uker også, og jeg har ikke råd til å dra på noen ferie i år, så da blir det å sitte inni leiligheten min og stirre i en skjerm 10 timer om dagen de neste fire månedene. 

Jeg vet jeg burde ha rutiner, at jeg bør trene, at det handler om "mindset", at så mange hadde misunnet meg for å kunne være hjemme hele dagen og gjøre hva jeg vil. Men jeg føler at jeg ikke har noen mening, at eksistensen min er helt ubrukelig. Når man hele tiden våkner opp uten 1 notifikasjon på mobilen, uten noen som ringer eller i det hele tatt bryr seg, da begynner bare alle dagene å gli sammen og ingenting gir mening lenger. Hvorfor trene, hvorfor gå ut, hvorfor leve. Har noen stått i samme situasjon?

Anonymkode: 03424...c0c

Vil gi deg en stor klem! 🥰 

Du er så flink i jobben din. Kan de trenge deg flere timer? Kan du - nå som det er ferie fra studiet - jobbe litt i en annen butikk i tillegg? 

Kanskje du skal ta pause fra studiet og jobbe et år mens du samtidig jobber for å komme deg på fote psykisk?

Det er mange unge som har det som deg. Jeg er helt sikker på at det kan finnes noen andre på din alder som gjerne vil ha venner, men siden dere alle sitter mest hjemme, treffer dere hverandre ikke. Kan du søke på nett etter kontaktpunkter? 

Anonymkode: 4ee1c...d99