Vurderer sæddonasjon

[AnonymBruker]

Til andre som vurderer å donere sæd "for å gjøre noe godt her i verden". - VENT! 

Jeg angrer på at jeg gjorde det. Jeg tenkte ikke gjennom konsekvensene i fremtiden. Det påvirker ikke bare meg, men hele min familie idag.

Det er en utrolig fin ting å gjøre for andre, men tenk deg nøye om. Min største oppfordring er VENT TIL DU HAR FÅTT EGNE BARN!

Husk at det ikke er noen hast, du kan donere frem til du er 45, så ikke gjør det spontant som ung og singel. Hvis du er som meg så har du nok ikke tenkt gjennom dette nøye nok enda.
 

 

Anonymkode: 918e9...7f4

[HjelpJegrISammeSit]

Det er en irreversibel handling. Ikke noe man gjør spontant.

[AnonymBruker]

Har alltid ment at å donere sæd og egg er dumt. Hadde heller satt fyr på eggene mine enn å donert.

Anonymkode: cef7b...025

[AnonymBruker]

Hvorfor angrer du, hvilke konsekvenser fikk det for deg og hele din familie?

Anonymkode: 45f6b...ff7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hvorfor angrer du, hvilke konsekvenser fikk det for deg og hele din familie?

Anonymkode: 45f6b...ff7

I starten ble avvist av damer når vi har kommet til et stadie der det føles naturlig å dele det. Det er få som setter pris på at jeg har biologisk materiale der ute som jeg ikke vet om. og jeg dømmer de ikke, jeg tror ikke egentlig jeg hadde satt pris på å møte en dame som hadde donert eggene sine heller. Har liksom innsett hvor mye biologi faktisk kan ha å si. Å ønske seg barn med noen er en stor greie, og de som har avvist meg har all rett til å føle at de ikke ble de første som videreførte min biologiske arv.

Jeg har slitt masse med usikkerhet over valget i ettertid. Kan ikke forstå meg selv og hvordan jeg tenkte at det gikk helt fint for meg å runke i en kopp. Har på en måte fått en realisering av at det blir til mennesker som har følelser og kan bli nysgjerrig på hvorfor de ser ut som de gjør osv. Jeg tenkte at siden jeg ikke hadde en plikt ovenfor de barna så ville det ikke bli noen stor greie, men etterhvert har det gått opp for meg at en 15 åring selvfølgelig vil vite hvor de egentlig kommer fra, skal jeg bare avvise de?

Etter at min datter kom til verden så gikk det virkelig opp for meg at hun faktisk har biologiske halvsøsken der ute som hun kanskje aldri får vite om. Når hun blir stor nok til å skjønne så må jeg fortelle henne hva jeg gjorde som ung, og prøve å forklare hvorfor. Men nå skjønner jeg ikke selv hvorfor, så det blir vanskelig å rettferdiggjøre det ovenfor henne. Hun vokser mest sannsynlig opp som enebarn ettersom moren og jeg ikke planla dette og ikke er i forhold idag. Så jeg må fortelle henne om søsken, tilfelle noen tar kontakt med meg, men jeg har frarøvet henne muligheten til å bli kjent med de dersom de ikke tar kontakt.

Anonymkode: 918e9...7f4

[AnonymBruker]

Det er synd at du tenker sånn, for det er veldig mange der ute som setter pris på at det blir donert både sæd og egg. ❤️ 

Anonymkode: c06c9...1b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

I starten ble avvist av damer når vi har kommet til et stadie der det føles naturlig å dele det. Det er få som setter pris på at jeg har biologisk materiale der ute som jeg ikke vet om. og jeg dømmer de ikke, jeg tror ikke egentlig jeg hadde satt pris på å møte en dame som hadde donert eggene sine heller. Har liksom innsett hvor mye biologi faktisk kan ha å si. Å ønske seg barn med noen er en stor greie, og de som har avvist meg har all rett til å føle at de ikke ble de første som videreførte min biologiske arv.

Jeg har slitt masse med usikkerhet over valget i ettertid. Kan ikke forstå meg selv og hvordan jeg tenkte at det gikk helt fint for meg å runke i en kopp. Har på en måte fått en realisering av at det blir til mennesker som har følelser og kan bli nysgjerrig på hvorfor de ser ut som de gjør osv. Jeg tenkte at siden jeg ikke hadde en plikt ovenfor de barna så ville det ikke bli noen stor greie, men etterhvert har det gått opp for meg at en 15 åring selvfølgelig vil vite hvor de egentlig kommer fra, skal jeg bare avvise de?

Etter at min datter kom til verden så gikk det virkelig opp for meg at hun faktisk har biologiske halvsøsken der ute som hun kanskje aldri får vite om. Når hun blir stor nok til å skjønne så må jeg fortelle henne hva jeg gjorde som ung, og prøve å forklare hvorfor. Men nå skjønner jeg ikke selv hvorfor, så det blir vanskelig å rettferdiggjøre det ovenfor henne. Hun vokser mest sannsynlig opp som enebarn ettersom moren og jeg ikke planla dette og ikke er i forhold idag. Så jeg må fortelle henne om søsken, tilfelle noen tar kontakt med meg, men jeg har frarøvet henne muligheten til å bli kjent med de dersom de ikke tar kontakt.

Anonymkode: 918e9...7f4

Forstå hva du mener, på mange måter. Men, det høres jo noe spesielt ut at du ble avvist for å ikke være den første som viderefører din biologiske arv? Kanskje ikke noen person du trenger å være så lei deg for å ha gått glipp av. Tror ikke det er noe mange går rundt og tenker på. Det er tross alt veldig mange som får barn med noen som har barn fra før.

Du kan se på det slik at du har frarøvet barnet ditt muligheten til å bli kjent med søsken dersom de ikke tar kontakt, men dersom du ikke hadde vært donor så hadde jo ikke disse søsknene eksistert og sjansen for å bli kjent med dem vært null. Det ville jo vært verre?

Kan det være at du overtenker en del akkurat nå og kanskje ser glasset som halvtomt?

Du kan fortelle barnet ditt at du ville hjelpe andre mennesker som ikke kunne få barn. Det er jo en kjempefin ting å gjøre som jeg synes du bør være mye mer stolt av enn det du er akkurat nå. ❤️

Anonymkode: 45f6b...ff7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er synd at du tenker sånn, for det er veldig mange der ute som setter pris på at det blir donert både sæd og egg. ❤️ 

Anonymkode: c06c9...1b8

Verre å gi bort sine egne barn enn å akseptere at man aldri kan få egne.

Anonymkode: cef7b...025

[AnonymBruker]

Det var det jeg tenkte. At det er en fin ting. Men etter å ha lest om hvordan donorbarna selv har det, og hvordan de mangler biologisk tilhørighet osv. så er alt bare trist. Eneste som har tjent på det er de mødrene som virkelig ville ha barn i øyeblikket, og jeg som i øyeblikket tenkte jeg gjorde noe bra for de mødrene. Synes ikke idag at jeg har gjort noe bra for de barna, synes veldig synd på de dersom de skulle føle at de mangler biologisk tilknytning i egen familie og jeg som ikke ønsker å ha noe med de å gjøre.

jeg føler ikke jeg har gjort noe bra for noen, og usikkerheten og angeren er vanskelig å håndtere. Tenk om de barna ikke har det bra heller? Ble fortalt for litt siden om en donorbarn som mistet begge foreldrene i ulykke. Selvfølgelig kommer vedkommende til å ønske en form for familie eller tilknytning et annet sted?

https://www.nrk.no/norge/tidligere-overlege-pa-saedbanken_-er-imot-anonym-donasjon-1.13576535

Anonymkode: 918e9...7f4

[AnonymBruker]

Høres mer ut som om du spinner videre på en annen tråd her inne enn at det er noe geniunt. 

Anonymkode: 0dbb5...eff

[AnonymBruker]

Kan på en måte forstå deg.

Jeg brukte donor for å få barn. Nå som 20-åring ønsker hun å finne ut mer om biologisk opphav. Ikke for å få en ny pappa (hun har en meget god pappa fra før).

Tydelig at den donoren ikke ønsker noe som helst med henne å gjøre, for han svarer ikke på henvendelse fra henne. Han er heller ikke pliktig til det, men jeg trodde kanskje at de fleste hadde såpass moralsk kompass at de ville stilt seg disponibel for en prat. 

Anonymkode: 490d3...e5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kan på en måte forstå deg.

Jeg brukte donor for å få barn. Nå som 20-åring ønsker hun å finne ut mer om biologisk opphav. Ikke for å få en ny pappa (hun har en meget god pappa fra før).

Tydelig at den donoren ikke ønsker noe som helst med henne å gjøre, for han svarer ikke på henvendelse fra henne. Han er heller ikke pliktig til det, men jeg trodde kanskje at de fleste hadde såpass moralsk kompass at de ville stilt seg disponibel for en prat. 

Anonymkode: 490d3...e5e

Hvor var ditt moralske kompass når du brukte donor? Både du og donor er skyld i dette.

Anonymkode: cef7b...025

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kan på en måte forstå deg.

Jeg brukte donor for å få barn. Nå som 20-åring ønsker hun å finne ut mer om biologisk opphav. Ikke for å få en ny pappa (hun har en meget god pappa fra før).

Tydelig at den donoren ikke ønsker noe som helst med henne å gjøre, for han svarer ikke på henvendelse fra henne. Han er heller ikke pliktig til det, men jeg trodde kanskje at de fleste hadde såpass moralsk kompass at de ville stilt seg disponibel for en prat. 

Anonymkode: 490d3...e5e

Det er snakk om donasjon, ikke åpen adopsjon, slik dere tydeligvis tenker på det som. 

Anonymkode: 0dbb5...eff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Kan på en måte forstå deg.

Jeg brukte donor for å få barn. Nå som 20-åring ønsker hun å finne ut mer om biologisk opphav. Ikke for å få en ny pappa (hun har en meget god pappa fra før).

Tydelig at den donoren ikke ønsker noe som helst med henne å gjøre, for han svarer ikke på henvendelse fra henne. Han er heller ikke pliktig til det, men jeg trodde kanskje at de fleste hadde såpass moralsk kompass at de ville stilt seg disponibel for en prat. 

Anonymkode: 490d3...e5e

Har lest at det er vanlig at donorer, spesielt unge angrer etterpå når de blir oppmerksom på hva det faktisk betyr å sette barn til verden. Var hvertfall noe mer abstrakt før jeg selv fikk en datter.

Leit å høre at hun ikke får noe svar, men dessverre forstår jeg han godt.

Anonymkode: 918e9...7f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Han er heller ikke pliktig til det, men jeg trodde kanskje at de fleste hadde såpass moralsk kompass at de ville stilt seg disponibel for en prat. 

Anonymkode: 490d3...e5e

Å benytte donor for så å forvente at han skal være disponibel for barnet, er tvilsomt moralsk kompass.

Anonymkode: 5e464...e29

[HjelpJegrISammeSit]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Å benytte donor for så å forvente at han skal være disponibel for barnet, er tvilsomt moralsk kompass.

Anonymkode: 5e464...e29

Har du sett filmen «solomamma»?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Kan på en måte forstå deg.

Jeg brukte donor for å få barn. Nå som 20-åring ønsker hun å finne ut mer om biologisk opphav. Ikke for å få en ny pappa (hun har en meget god pappa fra før).

Tydelig at den donoren ikke ønsker noe som helst med henne å gjøre, for han svarer ikke på henvendelse fra henne. Han er heller ikke pliktig til det, men jeg trodde kanskje at de fleste hadde såpass moralsk kompass at de ville stilt seg disponibel for en prat. 

Anonymkode: 490d3...e5e

Hvordan takler hun å bli avvist?

Anonymkode: 918e9...7f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

I starten ble avvist av damer når vi har kommet til et stadie der det føles naturlig å dele det. Det er få som setter pris på at jeg har biologisk materiale der ute som jeg ikke vet om. 

....

Å ønske seg barn med noen er en stor greie, og de som har avvist meg har all rett til å føle at de ikke ble de første som videreførte min biologiske arv.

Anonymkode: 918e9...7f4

Jeg har snakket med et enormt antall menn og kvinner i samlivsterapi blant annet i forbindelse med fertilitetsproblematikk etc. 

Aldri, ikke en eneste gang, har jeg hørt en kvinne si noe som ligner på det du beskriver. Derimot vil jeg anslå at omtrent 50% av disse mennene hadde denne tankegangen. 

Min antakelse er at dette er dine egne tanker og følelser, og muligens projiktering... 

Anonymkode: 44df2...57c

[AnonymBruker]

Foreldrene mine er gift, og vi er to søsken. Da vi (barna) var tenåringer valgte faren vår å bli donor etter forespørsel (det var mangel på donorer, og noen grupper tilknyttet helsesektoren ble forespurt). Han tok ikke valget alene, men etter å ha pratet med resten av oss (kone og barn). Vi synes alle det var greit. Hvis jeg har noen halvsøsken der ute håper jeg de tar kontakt med faren min eller oss halvsøsken. Han blir aldri deres far på samme måte, men vi er alle åpne for litt kontakt og å besvare spørsmål. Jeg tror ikke det er noen som angrer hos oss.

Anonymkode: bc0ad...427

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

I starten ble avvist av damer når vi har kommet til et stadie der det føles naturlig å dele det. Det er få som setter pris på at jeg har biologisk materiale der ute som jeg ikke vet om. og jeg dømmer de ikke, jeg tror ikke egentlig jeg hadde satt pris på å møte en dame som hadde donert eggene sine heller. Har liksom innsett hvor mye biologi faktisk kan ha å si. Å ønske seg barn med noen er en stor greie, og de som har avvist meg har all rett til å føle at de ikke ble de første som videreførte min biologiske arv.

Jeg har slitt masse med usikkerhet over valget i ettertid. Kan ikke forstå meg selv og hvordan jeg tenkte at det gikk helt fint for meg å runke i en kopp. Har på en måte fått en realisering av at det blir til mennesker som har følelser og kan bli nysgjerrig på hvorfor de ser ut som de gjør osv. Jeg tenkte at siden jeg ikke hadde en plikt ovenfor de barna så ville det ikke bli noen stor greie, men etterhvert har det gått opp for meg at en 15 åring selvfølgelig vil vite hvor de egentlig kommer fra, skal jeg bare avvise de?

Etter at min datter kom til verden så gikk det virkelig opp for meg at hun faktisk har biologiske halvsøsken der ute som hun kanskje aldri får vite om. Når hun blir stor nok til å skjønne så må jeg fortelle henne hva jeg gjorde som ung, og prøve å forklare hvorfor. Men nå skjønner jeg ikke selv hvorfor, så det blir vanskelig å rettferdiggjøre det ovenfor henne. Hun vokser mest sannsynlig opp som enebarn ettersom moren og jeg ikke planla dette og ikke er i forhold idag. Så jeg må fortelle henne om søsken, tilfelle noen tar kontakt med meg, men jeg har frarøvet henne muligheten til å bli kjent med de dersom de ikke tar kontakt.

Anonymkode: 918e9...7f4

Vet du at det ble barn etter at du donerte?

Min venninne donerte 9 egg, aner ikke hva som skjedde videre. 

Jeg har fått 3 egg, satt inn to.

Tvillinger i dag på 16 år.

Anonymkode: 88b68...17d