Hva tenker dere om dette?

[AnonymBruker]

Jeg har pms idag, men jeg prøver alltod å være rolig og holde meg tålmodig selv om hormonene raser som verst. 1dag i syklusen rett før mensen er det så tubgt og vanskelig, pga mannen min er så vanskelig. Enda vanskeligere denne dagen hver gang, for han eier ikke tålmodighet,forståelse eller empati i forhold til hvor vondt og vanskelig det er for meg.  Eks idag: Jeg lagde frokost til alle og ordnet klar noe kake til senere . På forhånd sa jeg at jeg har pms idag, vær så snill å vær litt tålmodig med meg og støtte meg litt eller klem meg om det blir litt mye.  Så sier han at jeg bare må oppføre meg. Så sier jeg at det prøver jeg alltid å gjøre men med pms og veldig mye hormoner den ene dagen er det vanskelig når jeg står med mye alene og han er vanskelig framfor å hjelpe eller støtte meg. Det er ikke hans problem sier han. Jeg ordner kaken og det går ikke helt som planen, den blir litt ødelagt så jeg prøver å ordne den rolig. Han står da ved siden av og sier jeg må  og sier mye tull. Jeg spør fint: Kan du være så snill og ikke snakke til meg no så jeg kan konsentrere meg litt så kan vi snakke sammen etterpå? Spør 10ganger på kort tid fint. Han fortsetter og begynner å si teite ting til meg pga pms og skjerpe meg osv. Han må få snakke. Så sier jeg : jeg har pms idag, er sårbar og blir lettere irritert, selv om jeg virkelig prøver å være tålmodig. Men så står jeg alene med alt og jeg i tilegg spør fint om han kan være ekstra tålmosig med meg idag og om han kan være så snill å være litt stille og ikke mase på meg så jeg får gjøre ferdig kaken siden det ikke gikk så bra. Og det er litt frustrerende. Jeg har spurt fint og rolig mange ganger. Så begynner han å poke meg og si jeg bare må skberpe meg og ikke skylle på pms. At jeg er syk i hodet osv. Fortsetter å mase. Tilslutt sier jeg HOLD KJEFT! Da blir han truende mot meg å ber meg holde kjeft og ikke si det til han. Jeg sa unnskyld for at jeg sa hold kjeft, men jeg spurte fint mange ganger. Når han da fortsetter er det veldig frustrerende. I tilegg sier slike ting om meg. Så han fortsetter og jeg spør fint igjen og igjen. Jeg kan ikke gå noen steder for glasuren renner og alt står på skeive. Spør om han kan gå en annen plass så jeg får konsentrert meg i fred så kan vi snakke sammen etterpå. Nei. Han fortsetter. Selv om jeg spør fint. Selv om jeg forklarer. Selv hva jeg sier og gjør. Jeg spør om han kan vaske den ene tingen til meg(etter jeg tok oppvaskemaksinen, lagde frokost til alle,satt på vaskemaskin, hang opp klær, tok bosset, slengte sengetøy på vask, osv). Nei det vil han ikke. Masee videre til meg og bare er teit og sier negative ting til meg om meg osv. Til slutt sier jeg HOLD KJEFT igjen!(dette har han ingen problemer med å si til meg ellers eller verre men det er selvfølgelig fortjent sier han men jeg kan ikke si det). 

Han kaller meg psycko og gal og jeg må få hjelp osv. 

Så går han og stonewaller meg ettee han gashlightet meg.. 

Hva tenker dere om dette? 

Hvem gjorde rett her eller feil?

Jeg prøvde virkelig å være hyggelig og grei,rolig ,tålmodig osv. Jeg spurte fint MANGE ganger. Jeg forklarte at jeg har pms idag og trenger støtte og at han er tålmosig med meg. Tro meg jeg prøver VIRKELIG å tøyke meg selv. Men han gjør det så vanskelig hver eneste gang og skylder alt på meg. Han sier aldri unnskyld men forventer at jeg alltid skal si det. Og klem ,forståelse eller støtte får jeg aldri. Noen ganger blir det så mye at jeg går på rommet og griner(sårbar pga pms og mye følelser). Han bryr seg ikke. Er bare kald og likegyldig. Det gjør vondt. I gode og vonde dager, men så går det kun i gode dager. I de andre dagene er det meg det er noe gale med visstnok.. 

Vær så snill, er det jeg som er gal?

Anonymkode: 4c3e3...518

[AnonymBruker]

  Beklager skrivefeil, jeg har dysleksi.

Anonymkode: 4c3e3...518

[AnonymBruker]

Hvis vi kvinner ikke ønsker å bli beskyldt for å ha mensen så fort humøret ikke er helt på topp kan vi heller ikke skylde på mensen og pms de gangene vi fyker i taket. 

Anonymkode: d25a8...ae7

[AnonymBruker]

Han har null respekt for deg og viser det tydelig i hvordan han oppfører seg mot deg. Jeg synes at det er fint at du sier noen ord og ber ham være overbærende med deg akkurat i dag pga. pms. 

Anonymkode: 6b286...f42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Hvis vi kvinner ikke ønsker å bli beskyldt for å ha mensen så fort humøret ikke er helt på topp kan vi heller ikke skylde på mensen og pms de gangene vi fyker i taket. 

Anonymkode: d25a8...ae7

Jeg smilernogner gla hele måneden. Til og med den ene dagen med pms prøver jeg så godt jeg kan. Han trakker og "poker" på meg hele dagen. Han hjelper ikke med noe men lar meg stå med alt. Når du har kraftig pms som du gjlr alt for å puste/roe ned og være grei og tålmodig. Samtidig står du med alt i hus og hjem og han sier slemme ting og poker. Når jeg spør om jeg kan få ordne noe alene til besøk vi skal ha senere så kan vi snakke sammen etterpå. Jeg spør FINT mange ganger. Han holder på i 1time å mase og plage meg. Før jeg sier hold kjeft!  Men han kan bli sur når han vil det er helt ok, uten at han har pms. Jeg er aldri sur.  Men å poke noen med pms som trenger hjelp og støtte er ikke noe særlig.. Kjenner flere menn spm støtter,hjelper,trøster og validerer følelsene til kvinnen de er sammen med. Som tåler opp og nedturer. Og ikke bare er der for de gode dagene(som faktisk er 99% gode her og burde gitt meg slakk den ene dagen når jeg i tilegg spør fint og rolig flere ganger..). 

Anonymkode: 4c3e3...518

[blåbærpai]

Han er en ufølsom idiot som ikke respekterer deg. Du er ikke gal. Mannen din er en tosk. 

Endret 26. april av blåbærpai

[Sniff76]

Høres ut som han irriterte deg med vilje denne dagen, men kanskje han ikke skjønner helt hva problemet er og hva du vil? Hvis du sier du vil ha hjelp og støtte, - si til ham hva for noe støtte du mener? Jeg er kvinne selv og vet ikke hva for noe støtte du hadde ment.

Ta deg en lang tur ut av huset på slike dager?

Spørre lege eller gynekolog om å bytte prevensjon eller annen hjelp til å få mindre pms?

 

[AnonymBruker]

Jeg har snakket med han når jeg ikke har pms. Jeg har og snakket med han når jeg har pms, rolig og forklart(bedre enn forklaringen her om hva og hvordan og hvorfor osv, sånn virkelig med teskje). Han bryr seg ikke. Han mener jeg skal være rolig og fattet hele tiden selv om jeg hsr pms. Så han poker meg i lang tid og sier slemme nedverdigende ting til meg, hjelper meg ikke og når han ser kakegreier eller annet går gale og jeg er helt rolig og spør om jeg han kan være så snill å ikke snakke til jeg er ferdig med kaken så kan vi snakke sammen etterpå. Jeg forklarer at jeg har pms og jeg prøver å være rolig og grei. Forklarer følelsene mine og at jeg trenger å være litt i fred å gjøre dette ferdig UTEN at han står å poker meg osv. At det er frustrerende osv. Forklarer skikkelig så han forstår han bare driter i det! Å bli litt forbanna i 2sek og si hold kjeft når du har pms og har bedt om fred i over 1time og han poker og poker og poker deg i ett. Så er det virkelig noe ikke alle hadde tålt akkurat da!  Trenger ikke andre p-piller. Jeg er rolig og behersket hele tiden. Å glefse 2sek etter at jeg har sagt og forklart og spurt fint i lang tid mens jeg holder på med noe burde jaggu vært godt nok?!

 

Anonymkode: 4c3e3...518

[AnonymBruker]

For å ta det med så blir han fort sint uten grunn nesten daglig. Så at jeg blir irritert i 2sek en dag i måneden når han plager meg og jeg spør om han kan slutte så er jeg virkelig ikke problemet her? 

 

Anonymkode: 4c3e3...518

[AnonymBruker]

Det har ikke noe å si hvem som har "rett."

Det er meningsløst å ha et forhold til noen du føler det slik for, hvis følelsen er noe i nærheten av lik om fire dager. 

Anonymkode: 474b0...bb0

[AnonymBruker]

Dette er en mann som er dritlei av at hormoner forklarer og unnskylder oppførselen din. Det du bør gjøre er å slutte å tillegge det noe vekt og verdi. Selv om vi har hormoner så vet vi hva som er riktig og galt, og hva som er rasjonelt og ikke.

Jeg er kvinne selv og vet veldig godt når det er mens eller graviditet som tuller med meg. Jeg lar det ALDRI gå ut over andre. Her forlanger du hensyn og å bli unnskyldt i det du står opp for noe du har trening i hver mnd hele ditt voksne kvinneliv. Slutt å skylde på og prate om hormoner, så skal du se mannen blir mer trivelig han ogdå.

Anonymkode: 1a8f9...96c

[AnonymBruker]

Haha, Jeg lover at denne historien har to versjoner. 

Anonymkode: 6f6be...559

[AnonymBruker]

Bare det at du må si ifra på forhånd at du har pms og må be han være tålmodig med deg, sier litt om dynamikken her, synes jeg. 

Anonymkode: 65d73...7f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

For å ta det med så blir han fort sint uten grunn nesten daglig. Så at jeg blir irritert i 2sek en dag i måneden når han plager meg og jeg spør om han kan slutte så er jeg virkelig ikke problemet her? 

 

Anonymkode: 4c3e3...518

Jeg blir provosert bare av å lese hvor unnskyldt du er og hvor forferdelig han er, så tviler på at han blir sint uten grunn.

Anonymkode: 1a8f9...96c

[AnonymBruker]

Han er jo direkte slem mot deg, og har null respekt for deg. Han går jo inn for å plage deg. Han hadde jeg gått fra.

Anonymkode: 0301f...2f8

[AnonymBruker]

Ville forsøkt med tydelige grenser i utgangspunktet, i stedet for å dille med han i starten slik du gjorde.

Pluss kanskje sette en markeringstape på gulvet før kjøkkenet og skrevet på den med tusj: "Hei, kjære, du har ikke adgang til kjøkkenet i dag fordi jeg har pms, har kokkeoppgaver og du er fælslig irriterende!"

Anonymkode: ae0bc...c35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Dette er en mann som er dritlei av at hormoner forklarer og unnskylder oppførselen din. Det du bør gjøre er å slutte å tillegge det noe vekt og verdi. Selv om vi har hormoner så vet vi hva som er riktig og galt, og hva som er rasjonelt og ikke.

Jeg er kvinne selv og vet veldig godt når det er mens eller graviditet som tuller med meg. Jeg lar det ALDRI gå ut over andre. Her forlanger du hensyn og å bli unnskyldt i det du står opp for noe du har trening i hver mnd hele ditt voksne kvinneliv. Slutt å skylde på og prate om hormoner, så skal du se mannen blir mer trivelig han ogdå.

Anonymkode: 1a8f9...96c

😱

Anonymkode: 2b79c...3a9

[AnonymBruker]

Jeg hadde kastet kaken i ansiktet på han, pakket sekken og reist, herregud for en drittgubbe. Skjønner ikke hvorfor så mange damer er så desperate at de velger å leve sammen med sånne amøber. Flaut både for han som er dust og du som lever med en dust. 

Anonymkode: 1ea7d...2bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Dette er en mann som er dritlei av at hormoner forklarer og unnskylder oppførselen din. Det du bør gjøre er å slutte å tillegge det noe vekt og verdi. Selv om vi har hormoner så vet vi hva som er riktig og galt, og hva som er rasjonelt og ikke.

Jeg er kvinne selv og vet veldig godt når det er mens eller graviditet som tuller med meg. Jeg lar det ALDRI gå ut over andre. Her forlanger du hensyn og å bli unnskyldt i det du står opp for noe du har trening i hver mnd hele ditt voksne kvinneliv. Slutt å skylde på og prate om hormoner, så skal du se mannen blir mer trivelig han ogdå.

Anonymkode: 1a8f9...96c

Problemet er at jeg aldri lar noe gå utover noen. At jeg kjenner at no har jeg pms og tar meg sammen. Prøver å lage fine dager til tross for det. Men at jeg føler jeg blir motarbeidet. Det er ingen unnskyldning, Står og med alt i hus og hjem for det meste selv om jeg er sliten,sårbar og vondt. jeg spør fint om jeg kan få litt ro. Jeg forklarer. Jeg spør fint.. Er ikke sint.

Anonymkode: 4c3e3...518

[AnonymBruker]

Det er helt irrelevant om du har PMS eller ikke, hans oppførsel er ugrei. 

Anonymkode: 66481...6f9