Typen min blir lei seg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Han tok med barna til hans familie, han hadde de aldri alene. Jeg tenkte ikke noe over det da, det virket bare hyggelig og besteforeldrene vil gjerne møte barna enda mer enn de gjør 

Jeg trodde han hengte med kompiser ofte, men tydeligvis ikke. Første gang jeg møtte han så var han med kompisene sine, også tenkte jeg ikke så mye over det senere, for vi brukte mange helger på å gjøre leil klar. Før vi flyttet sammen så tror jeg at han holdt det litt skjult, for det er et veldig sårende tema for han:/ Det har blitt tydelig for meg etter vi flyttet sammen 

ts

Anonymkode: f3369...e32

En mann som ikke evner å ha egne barn fire dager i måneden.. 

Vet ikke jeg, det lyser ikke akkurat noe jeg ville sett to ganger på. 

Og som skal lenge på meg fordi han er for tafatt til å kontakte eget nettverk. 

Nei takk, ellers takk. Ikke om jeg fikk godt betalt! 

Anonymkode: a3c34...729

[Octopus]

For en veik fyr. Klarer ikke passe egne barn og tør ikke sende meldinger til vennene sine? Han der hadde jeg kvittet meg med rimelig kjapt. Skaff deg en oppegående fyr som er selvgående 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Det går bra når jeg er i hjembyen min, men så er det all tiden før jeg reiser som blir problemet 😩 Siden det er barn inne i bildet så pleier jeg gi beskjed i god tid

ts

Anonymkode: f3369...e32

Hva skjer i all tiden før du reiser? Gor han deg dårlig samvittighet for å dra?

Det lovet minus 100 prosent godt at han synes det er slitsomt å ha barna sine annenhver helg og derfor må ta dem med til andre. Hadde vært katastrofe å få barn med ham.

Anonymkode: cbc00...ceb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Er så synd, for at han er pappa er noe jeg syntes var veldig sjarmerende med han i starten, for han fremstilte seg som at han tok styring, hadde kontroll og var en skikkelig bra pappa… Så jeg tenkte at han virker som en det kan være trygt å starte familie med i fremtiden. 

Jeg tenker ikke det nå lenger. Men igjen så er også barna i trass alderen, så det vil nok bli mye bedre. Eller? Dere med barn vet nok. Jeg ønsker pr dags dato å ikke ha barn i trass alder med han, det hadde blitt til at jeg måtte tatt all jobb med det selv 

ts

Anonymkode: f3369...e32

Trassalder er det mange av, og kan vare lenge. Bare NEI. Han klarer ikke en helg alene med sine egne barn engang. Spiller ingen rolle at de er i trassalderen. Han klarer rett og slett ikke å være far. Andre på ta ansvaret.

Anonymkode: cbc00...ceb

[MizzVic]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi bor sammen og jeg har flyttet til hans by. Han har barna (fra tidligere forhold) annenhver helg. Vi har nå bodd sammen et halvt år og noe vi ikke har snakket om tidligere har blitt et problem 

Jeg liker ca 1 gang i mnd å reise til min by for å være med venninner og familie. Jeg reiser typisk på en fredag til familie og sover der, møter venninner på lørdag og kommer hjem tidlig søndag. 

Han har et problem med dette. Men problemet er delt ut ifra hans egne planer

Om han har barna syntes han det er urettferdig at jeg kan dra ut og møte venner. Han strever også litt med å ha barna alene, da det er 2 stk i trass alderen. Så når jeg ikke er der så må han ta med barna til annen familie, og han er også sliten etter en lang arbeidsuke og vil helst være hjemme. 

Om han ikke har barna så blir han veldig lei seg fordi han ikke tørr å sende melding til sine kompiser om å finne på noe. Den guttegjengen har mistet litt kontakten på grunn av familie livet osv. 

Jeg har prøvet hjelpe på mange måter, å besøke min by når det ikke faller på en barne helg, men noen ganger er det bursdag osv i min by. Jeg har tatt han med når han har barnefri, men helt ærlig så er jeg med han hver dag ellers og jeg trenger egen venninne tid. Familien min vet jeg også ønsker egen tid med meg, selv om de ikke sier det høyt. 

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Jeg begynner å se på han som litt tafatt, at han ikke har evne til å løse floker i sitt eget liv. Jeg har sagt at han bare må holde fest i leil vår når jeg ikke er der, be alle gutta over på øl og fotball. Jeg har formet og laget meldinger han kan skrive til sine kompiser, for han vet ikke hvordan spørre selv. 

Jeg begynner lure på om dette er noen jeg ønsker bygge et liv med, for jeg ønsker ikke gjøre absolutt all jobb med alt, altså planlegging, problem løsning osv

Hva tenker dere?

Anonymkode: f3369...e32

Ja hva tenker man om en voksen mann som syns det er slitsomt med egne barn to helger i mnd?

Vi tenker vel at det er en grunn til at han og moren til barna ikke er sammen lenger.

Dette viser at du blir alenemor og, hvis du vil ha barn.

 

[PM75]

Det er bekymringsfullt at han ikke unner deg å ha kontakt med venner og familie. Virker som han ønsker å isolere deg. 

[AnonymBruker]

Han høres helt håpløs ut. En vanlig far eller mor klarer barna alene, om det er en eller tre eller flere, selv om det kan være litt stress og slitsomt. 

Med mindre han har veldig masse penger til å kjøpe tjenester som vaskehjelp og matleveranser og annet bør du bare løpe. 

Anonymkode: 6a6a1...6e0

[Snjóbolti]

Det er ikke særlig imponerende at han ikke evner sine egne barn 4 dager i mnd. Det er shitty far for å være ærlig.. Det at han i tillegg gir deg pes for å reise til hjembyen din? Auch

[AnonymBruker]

Han prøver å holde deg i fangenskap ved å være en vrang drittunge når du ønsker å tilbringe tid med venner og familie. Det er ikke normalt. Heller ikke normalt å sutre over urettferdighet for et liv han har valgt selv. Heller ikke normalt at en voksen mann ikke klarer å passe sine egne unger! 🚩 🚩 🚩 

Anonymkode: 7f1e5...21d

[AnonymBruker]

Du må ikke finne på å få barn med han. Man er ganske elendig far, når man ikke klarer å være alene med barn sine annenhver helg. Samme hvor mye barna trasser.

Jeg var 100% alene med 2 barn, begge med diagnoser og trassing. Og det gikk veldig bra.

 

Anonymkode: c3151...4c1

[AnonymBruker]

Jeg håper virkelig at noen av de kvinnehatende mannfolka her på KG leser innlegget ditt. De som lager tråd etter tråd om at likestillingen har gått for langt og kvinner har blitt for maskuline. Og som sutrer fælt over forferdelige kvinner som skaper brudd og går ifra mannen sin. 

Her ser vi et eksempel hvorfor! En mann som ikke har lært at han skal være mann. Som lener seg på partneren sin og ønsker at hun skal fikse alt for ham. 

Dessverre ts, men du har blitt sammen med en dame i mannekropp. Du kommer til å miste kjærlighetsfølelsene for ham om ikke så lenge (om han ikke skjerper seg.. noe som høres tvilsomt ut). 

Anonymkode: a9a4a...6b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Han tok med barna til hans familie, han hadde de aldri alene. Jeg tenkte ikke noe over det da, det virket bare hyggelig og besteforeldrene vil gjerne møte barna enda mer enn de gjør 

Jeg trodde han hengte med kompiser ofte, men tydeligvis ikke. Første gang jeg møtte han så var han med kompisene sine, også tenkte jeg ikke så mye over det senere, for vi brukte mange helger på å gjøre leil klar. Før vi flyttet sammen så tror jeg at han holdt det litt skjult, for det er et veldig sårende tema for han:/ Det har blitt tydelig for meg etter vi flyttet sammen 

ts

Anonymkode: f3369...e32

Det hender ofte at de som ikke klarer å være alene med barna sine, eller ikke klarer å ta ansvar for det grunnleggende i eget liv, finner noen som gjør dette for dem. De kjører ett løp som tilpasses etter hvem de er sammen med, slik at man føler man ikke har noe valg enn å være i relasjonen. Noen som er gode og omsorgsfulle. De har på seg en maske. Og mange later som de har mange venner, men i realiteten så stemmer ikke dette.

Veldig mange av disse forholdene har startet ganske raskt (ofte har de vært single i kort tid), og barn kommer inn i forholdet raskt. De blir avhengig av og ha noen som er tilgjengelige for dem til en hver tid. Prøver man da å gjøre noe for en selv eller andre enn partner, gjør de alt for å gi en dårlig samvittighet. Får man da barn sammen, blir det vanskeligere å gå. Det vet også de. Til slutt orker man ikke å gjøre noe annet enn å være hjemme, og man mister seg selv. Det er en av grunnene til at jeg mener man burde være sammen lenge før man satser med mine, dine og våre. For det tar lang tid og bli ordentlig kjent. Det er det mange som brenner seg på. Man vil tro godt om alle, og da vanskelig å se tegnene i starten.

Sier ikke at dette er fakta om din situasjon. Jeg vet ikke hvor lenge dere har vært sammen og hvor raskt dere ble ett par. Deler kun av egen erfaring og hva andre har fortalt. Da dynamikken du beskriver minner om dette.

Anonymkode: 13211...cb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det går bra når jeg er i hjembyen min, men så er det all tiden før jeg reiser som blir problemet 😩 Siden det er barn inne i bildet så pleier jeg gi beskjed i god tid

ts

Anonymkode: f3369...e32

Men du skal da ikke ta hensyn til om han skal ha barna eller ikke. 

Anonymkode: 24cfb...a46

[AnonymBruker]

En fyr som ikke klarer ta vare på egne barn?! Hva gjør moren da som har de 90 prosent tror du?

Anonymkode: c8491...53d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Vi bor sammen og jeg har flyttet til hans by. Han har barna (fra tidligere forhold) annenhver helg. Vi har nå bodd sammen et halvt år og noe vi ikke har snakket om tidligere har blitt et problem 

Jeg liker ca 1 gang i mnd å reise til min by for å være med venninner og familie. Jeg reiser typisk på en fredag til familie og sover der, møter venninner på lørdag og kommer hjem tidlig søndag. 

Han har et problem med dette. Men problemet er delt ut ifra hans egne planer

Om han har barna syntes han det er urettferdig at jeg kan dra ut og møte venner. Han strever også litt med å ha barna alene, da det er 2 stk i trass alderen. Så når jeg ikke er der så må han ta med barna til annen familie, og han er også sliten etter en lang arbeidsuke og vil helst være hjemme. 

Om han ikke har barna så blir han veldig lei seg fordi han ikke tørr å sende melding til sine kompiser om å finne på noe. Den guttegjengen har mistet litt kontakten på grunn av familie livet osv. 

Jeg har prøvet hjelpe på mange måter, å besøke min by når det ikke faller på en barne helg, men noen ganger er det bursdag osv i min by. Jeg har tatt han med når han har barnefri, men helt ærlig så er jeg med han hver dag ellers og jeg trenger egen venninne tid. Familien min vet jeg også ønsker egen tid med meg, selv om de ikke sier det høyt. 

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Jeg begynner å se på han som litt tafatt, at han ikke har evne til å løse floker i sitt eget liv. Jeg har sagt at han bare må holde fest i leil vår når jeg ikke er der, be alle gutta over på øl og fotball. Jeg har formet og laget meldinger han kan skrive til sine kompiser, for han vet ikke hvordan spørre selv. 

Jeg begynner lure på om dette er noen jeg ønsker bygge et liv med, for jeg ønsker ikke gjøre absolutt all jobb med alt, altså planlegging, problem løsning osv

Hva tenker dere?

Anonymkode: f3369...e32

Han har jo visst deg hvem han er, og hvilken kapasitet han har - dette er hva du får. 
For min del hadde det ikke vært noe håp, for jeg tilrettelegger og planlegger ingenting for voksne folk uten at jeg er ansatt for å gjøre det. Å ikke evne å ha egne barn alene, eller ta ansvar for egen fritid, vil jeg beskrive som så hjelpeløs og tafatt at jeg hadde tenkt de sikkert har problemer med å tørke seg selv i ræva. Jeg hadde ikke utviklet noe annet enn forakt om jeg var i et forhold med en slik, for det hadde påvirket livet mitt for mye negativt. 

Anonymkode: 69849...86c

[AnonymBruker]

Må bare spørre; har du på et tidspunkt tenkt å starte en familie med denne mannen? I så fall vil jeg sterkt fraråde deg dette; han klarer jo ikke engang de to han har nå, som han kun har annenhver helg! Og ikke unnskyld han med at det er to i trassalderen, såpass burde han faktisk helt fint takle på egen hånd. Alt ansvar og arbeid vil derfor alltid ligge på deg, om dere får barn..

Anonymkode: 35aad...718

[RadPanda]

Tenker jo at det i utgangspunktet er et rødt flagg at han ikke har barna sine i nærheten av 50/50 engang. 
 

At han blir lei seg fordi du har et liv og han ikke tør sende meldinger til kompiser en gang er et annet rødt flagg, spør du meg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg håper virkelig at noen av de kvinnehatende mannfolka her på KG leser innlegget ditt. De som lager tråd etter tråd om at likestillingen har gått for langt og kvinner har blitt for maskuline. Og som sutrer fælt over forferdelige kvinner som skaper brudd og går ifra mannen sin. 

Her ser vi et eksempel hvorfor! En mann som ikke har lært at han skal være mann. Som lener seg på partneren sin og ønsker at hun skal fikse alt for ham. 

Dessverre ts, men du har blitt sammen med en dame i mannekropp. Du kommer til å miste kjærlighetsfølelsene for ham om ikke så lenge (om han ikke skjerper seg.. noe som høres tvilsomt ut). 

Anonymkode: a9a4a...6b2

Nei, de aller fleste damer klarer å ta vare på egne barn uten å måtte lene seg på noen, og hatt konstant støtte og hjelp av en tredjeperson. 

Anonymkode: 35aad...718

[AnonymBruker]

Et klamrende barn, i mannekropp.

Anonymkode: a1fab...298

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hva tenker dere?

Anonymkode: f3369...e32

Jeg tenker at du skal absolutt ikke ofre ditt liv for denne karen. En mann som ikke klarer å ta seg av sine egne barn er ikke en god mann. Du skal selvsagt ta vare på dine venner og familie. 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg begynner lure på om dette er noen jeg ønsker bygge et liv med, for jeg ønsker ikke gjøre absolutt all jobb med alt, altså planlegging, problem løsning osv

 

Du skal ikke få barn med en kar som dette. For ja, du blir jo den som må gjøre alt. Du begynner å se hvorfor han ble singel. De røde flaggene begynner å bli godt synlig for deg. 

Makan altså, han klarer ikke å ta seg av sine egne barn fire dager i måneden. Det er flaut det. 

Anonymkode: 9dc77...368