Typen min blir lei seg

[AnonymBruker]

Vi bor sammen og jeg har flyttet til hans by. Han har barna (fra tidligere forhold) annenhver helg. Vi har nå bodd sammen et halvt år og noe vi ikke har snakket om tidligere har blitt et problem 

Jeg liker ca 1 gang i mnd å reise til min by for å være med venninner og familie. Jeg reiser typisk på en fredag til familie og sover der, møter venninner på lørdag og kommer hjem tidlig søndag. 

Han har et problem med dette. Men problemet er delt ut ifra hans egne planer

Om han har barna syntes han det er urettferdig at jeg kan dra ut og møte venner. Han strever også litt med å ha barna alene, da det er 2 stk i trass alderen. Så når jeg ikke er der så må han ta med barna til annen familie, og han er også sliten etter en lang arbeidsuke og vil helst være hjemme. 

Om han ikke har barna så blir han veldig lei seg fordi han ikke tørr å sende melding til sine kompiser om å finne på noe. Den guttegjengen har mistet litt kontakten på grunn av familie livet osv. 

Jeg har prøvet hjelpe på mange måter, å besøke min by når det ikke faller på en barne helg, men noen ganger er det bursdag osv i min by. Jeg har tatt han med når han har barnefri, men helt ærlig så er jeg med han hver dag ellers og jeg trenger egen venninne tid. Familien min vet jeg også ønsker egen tid med meg, selv om de ikke sier det høyt. 

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Jeg begynner å se på han som litt tafatt, at han ikke har evne til å løse floker i sitt eget liv. Jeg har sagt at han bare må holde fest i leil vår når jeg ikke er der, be alle gutta over på øl og fotball. Jeg har formet og laget meldinger han kan skrive til sine kompiser, for han vet ikke hvordan spørre selv. 

Jeg begynner lure på om dette er noen jeg ønsker bygge et liv med, for jeg ønsker ikke gjøre absolutt all jobb med alt, altså planlegging, problem løsning osv

Hva tenker dere?

Anonymkode: f3369...e32

[AnonymBruker]

Hva gjorde han før du kom inn i bildet? Han må vel hatt barna alene tidligere, hengt med kompiser og levd livet som singel?

Anonymkode: 24cfb...a46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva gjorde han før du kom inn i bildet? Han må vel hatt barna alene tidligere, hengt med kompiser og levd livet som singel?

Anonymkode: 24cfb...a46

Han tok med barna til hans familie, han hadde de aldri alene. Jeg tenkte ikke noe over det da, det virket bare hyggelig og besteforeldrene vil gjerne møte barna enda mer enn de gjør 

Jeg trodde han hengte med kompiser ofte, men tydeligvis ikke. Første gang jeg møtte han så var han med kompisene sine, også tenkte jeg ikke så mye over det senere, for vi brukte mange helger på å gjøre leil klar. Før vi flyttet sammen så tror jeg at han holdt det litt skjult, for det er et veldig sårende tema for han:/ Det har blitt tydelig for meg etter vi flyttet sammen 

ts

Anonymkode: f3369...e32

[AnonymBruker]

Fortsett å reise til heimbyen din med god samvittighet. Det er nok veldig sunt for både deg og forholdet. 

Han bør jo vise deg at han taklar sitt eige liv, og det at du reiser tvinger han til å ta tak.

 

Anonymkode: 6b479...dfe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

 

Jeg begynner lure på om dette er noen jeg ønsker bygge et liv med, for jeg ønsker ikke gjøre absolutt all jobb med alt, altså planlegging, problem løsning osv

Hva tenker dere?

Jeg tenker at du har rett. Han virker ikke være noe å spare på. Hadde han i det minste vist bittelitt vilje til å forbedre seg selv, kanskje. Men sutring over å ha ansvar for egne barn er rødt flagg og ekstremt usexy. 

Anonymkode: b55d0...04e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Fortsett å reise til heimbyen din med god samvittighet. Det er nok veldig sunt for både deg og forholdet. 

Han bør jo vise deg at han taklar sitt eige liv, og det at du reiser tvinger han til å ta tak.

 

Anonymkode: 6b479...dfe

Det går bra når jeg er i hjembyen min, men så er det all tiden før jeg reiser som blir problemet 😩 Siden det er barn inne i bildet så pleier jeg gi beskjed i god tid

ts

Anonymkode: f3369...e32

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dette ikke er et forhold jeg ville blitt i. Han er allerede tafatt med barna sine, og omtrent avhengig av å ha deg hjemme for å fungere som en helgepappa. Du får et lite innblikk i hvordan fremtiden kommer til å se ut, nemlig at du som «bonusmamma» ender opp med masse ansvar for hans barn. Hvordan tror du det ser ut om dere får felles barn? Nei takk, masse røde flagg. 

Anonymkode: 96ed9...a94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tenker at du har rett. Han virker ikke være noe å spare på. Hadde han i det minste vist bittelitt vilje til å forbedre seg selv, kanskje. Men sutring over å ha ansvar for egne barn er rødt flagg og ekstremt usexy. 

Anonymkode: b55d0...04e

Er så synd, for at han er pappa er noe jeg syntes var veldig sjarmerende med han i starten, for han fremstilte seg som at han tok styring, hadde kontroll og var en skikkelig bra pappa… Så jeg tenkte at han virker som en det kan være trygt å starte familie med i fremtiden. 

Jeg tenker ikke det nå lenger. Men igjen så er også barna i trass alderen, så det vil nok bli mye bedre. Eller? Dere med barn vet nok. Jeg ønsker pr dags dato å ikke ha barn i trass alder med han, det hadde blitt til at jeg måtte tatt all jobb med det selv 

ts

Anonymkode: f3369...e32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Han tok med barna til hans familie, han hadde de aldri alene. Jeg tenkte ikke noe over det da, det virket bare hyggelig og besteforeldrene vil gjerne møte barna enda mer enn de gjør 

Jeg trodde han hengte med kompiser ofte, men tydeligvis ikke. Første gang jeg møtte han så var han med kompisene sine, også tenkte jeg ikke så mye over det senere, for vi brukte mange helger på å gjøre leil klar. Før vi flyttet sammen så tror jeg at han holdt det litt skjult, for det er et veldig sårende tema for han:/ Det har blitt tydelig for meg etter vi flyttet sammen 

ts

Anonymkode: f3369...e32

Du skal da ikke være noe støttekontakt og koordinator for han. Han er vel en voksen mann som skal greie å omgås sine barn uten at du er tilstede.

Er vel på tide for han å ta tak i både det med barna og kompisene uten at du skal ordne for han.

Nei, reis som du vil.

Anonymkode: 24cfb...a46

[AnonymBruker]

Kjenner til en i 40 årene som er samme ulla. Ble alene for et år siden og får masse hjelp av både eksen og familien sin. Klarer ikke å være alene med barnet noen gang. Noen er det bare ikke håp for. Ikke få barn med han!

Anonymkode: 9d17b...fb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er så synd, for at han er pappa er noe jeg syntes var veldig sjarmerende med han i starten, for han fremstilte seg som at han tok styring, hadde kontroll og var en skikkelig bra pappa… Så jeg tenkte at han virker som en det kan være trygt å starte familie med i fremtiden. 

Jeg tenker ikke det nå lenger. Men igjen så er også barna i trass alderen, så det vil nok bli mye bedre. Eller? Dere med barn vet nok. Jeg ønsker pr dags dato å ikke ha barn i trass alder med han, det hadde blitt til at jeg måtte tatt all jobb med det selv 

ts

Anonymkode: f3369...e32

Barna er ikke skyld i at pappa ikke tar ansvar.

Anonymkode: b55d0...04e

[AnonymBruker]

Stakkars eks. Han er en taper. 

Anonymkode: 96da7...50a

[AnonymBruker]

Flaut, hvorfor er du sammen men en sånn tapermann? Det finnes ingenting mer turnoff enn menn som ikke klarer å ta vare på sine egne barn. Provide and protect du liksom. Jeg hadde aldri blitt i det forholdet der, kunne ikke tent seksuelt på en sånn type person. Men selvsagt, hvis du liker ubrukelige menn og ønsker å starte familie med en sånn så værsågod. Vi ser vel en tråd her fra deg om noen år der du klager over faren til dine barn som ikke bidrar eller hjelper til hjemme. 

Anonymkode: 6028d...5e8

[AnonymBruker]

En god pappa har mer kontakt med barna sine enn annenhver helg. Og han klarer å ha dem alene, uten å skylde på trassalder. 

Anonymkode: f936b...010

[AnonymBruker]

Når jeg leser dette, blir jeg veldig betenkt. Jeg kjenner ikke dere, og mener ikke å si at du skal dumpe han eller noe. Men bare kanskje ha i bakhodet at det kan være et faresignal om det han faktisk driver med, er å isolere deg fra venner og familie. Jeg fikk litt vondt i magen da jeg så at han motsetter seg disse (relativt sjeldne) hjemmebesøkene, hvor han spiller på dårllg samvittighet for å få igjennom viljen sin, og å holde deg i sin by hele tiden.

Jeg har ikke vært utsatt for sånt selv, men da jeg datet var det noe jeg var livredd for, og lette etter tegn på. Jeg har ei venninne dette har skjedd med. Det var veldig, veldig vanskelig for henne å se hva som foregikk, før det var gått altfor langt alt for lenge.

Som sagt. Jeg ser sikkert spøkelser på høylys dag, men hadde bare lyst å nevne det.

Anonymkode: be7ac...3a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har ei venninne dette har skjedd med. Det var veldig, veldig vanskelig for henne å se hva som foregikk, før det var gått altfor langt alt for lenge.

Han samboeren kunne forresten ikke passe egne barn alene han heller. Når venninna mi noen få ganger måtte gjøre noe (f.eks jobbe) og ikke kunne være hjemme med dem alene, så måtte moren eller søsteren hans ha dem. Hans "unnskyldning" var at han var "for gammel" for barn. 

Anonymkode: be7ac...3a5

[AnonymBruker]

Her ser jeg røde flagg. «Typen blir lei seg» når du drar for å besøke egen familie og venner. Han syns det er «urettferdig « at du er sammen med dine venner fordi han ikke har venner selv. Hva tenker du om det? 

Og han har barn, men klarer ikke å ta seg av dem selv annenhver helg engang? 
Ønsker du selv å få barn med denne mannen? 
 

 

Anonymkode: f26b1...418

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Det går bra når jeg er i hjembyen min, men så er det all tiden før jeg reiser som blir problemet 😩 Siden det er barn inne i bildet så pleier jeg gi beskjed i god tid

ts

Anonymkode: f3369...e32

Kvifor blir det eit problem i tida før du reiser? 

Og kvifor gir du "beskjed i god tid", når du absolutt ikkje har noko ansvar for barna hans? 

Anonymkode: 6b479...dfe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Når jeg leser dette, blir jeg veldig betenkt. Jeg kjenner ikke dere, og mener ikke å si at du skal dumpe han eller noe. Men bare kanskje ha i bakhodet at det kan være et faresignal om det han faktisk driver med, er å isolere deg fra venner og familie. Jeg fikk litt vondt i magen da jeg så at han motsetter seg disse (relativt sjeldne) hjemmebesøkene, hvor han spiller på dårllg samvittighet for å få igjennom viljen sin, og å holde deg i sin by hele tiden.

Jeg har ikke vært utsatt for sånt selv, men da jeg datet var det noe jeg var livredd for, og lette etter tegn på. Jeg har ei venninne dette har skjedd med. Det var veldig, veldig vanskelig for henne å se hva som foregikk, før det var gått altfor langt alt for lenge.

Som sagt. Jeg ser sikkert spøkelser på høylys dag, men hadde bare lyst å nevne det.

Anonymkode: be7ac...3a5

Jeg ser de samme faresignalene som deg. Og jeg har levd i et  slikt forhold i flere år. 
 

Min eks ble også «lei seg» når jeg «valgte» familien og vennene mine foran ham. Det var bare toppen av isfjellet. Å bli kontrollert og manipulert på den måten er veldig nedbrytende over tid. 
 

Vær forsiktig ts. Og husk at du ikke er ansvarlig for ham eller for barna hans. Han er voksen og må kunne ta ansvar for seg selv og egne barn. 

Anonymkode: f26b1...418

[AnonymBruker]

Du må ikke få barn med han. Han takler jo ikke å ha de han har allerede. Ut etter barnevakt i deg da? Nei, du må tenk over om du virkelig orker det der.

Anonymkode: c2dde...f8f