Krevende samvær

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvor langt unna hverandre bor dere? Er det praktisk mulig for far å kjøre så mye frem og tilbake?

jeg forstår i grunnen far. Om jeg kun hadde sett datteren min annenhver helg, så ville jeg hatt henne hos meg hele helgen for å ha kvalitetstid med henne. Om helgen hadde gått til at hun skulle være med klassekamerater osv, så ville VI sitte tid sammen. Denne tiden trengt for å bygge en god relasjon. De har knapp til sammen, så jeg forstår far godt i denne situasjonen. Det handler om at DE trenger tid SAMMEN, uavhengig av om barnet forstår det eller ikke. Barnet forstår ikke konsekvensene av at de ikke får denne tiden sammen

Anonymkode: ba842...9e8

Ts her

Ja jeg skjønner han godt jeg også, men det står ikke noe i veien for at han kan finne på noe med henne utenfor samværshelg heller. Det henner seg at han er i byen her, så han kunne jo hentet henne å tatt henne med på senteret for eksempel? 
 

problemet er jo at samværet på død å liv skal gjennomføres selv om det står i veien for hennes sosiale liv. Og ja samværet kan godt gjennomføres og han kan følge henne på bursdag og dugnad. Men da blir det mye fram og tilbake. 

Anonymkode: 18f46...19d

[Vera]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det er ikke irrelevant! Så du mener at hvis en mor tar barnet og flytter langt bort fra far, så har far seg selv å takke fordi han ikke klarer å følge opp barnet? Mener du da at far bare skal godta å miste kontakt, fordi mor har bestemt at de skal flytte langt fra far? Far får alltid skylden uansett, tydeligvis  

Anonymkode: a0227...b20

TS sier at det er far som valgte å flytte. Hva tenker du om det? Er det fortsatt slik at alle går inn for å ta far - eller er det faktisk slik at far opptrer egoistisk i denne saken?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ts her

Ja jeg skjønner han godt jeg også, men det står ikke noe i veien for at han kan finne på noe med henne utenfor samværshelg heller. Det henner seg at han er i byen her, så han kunne jo hentet henne å tatt henne med på senteret for eksempel? 

problemet er jo at samværet på død å liv skal gjennomføres selv om det står i veien for hennes sosiale liv. Og ja samværet kan godt gjennomføres og han kan følge henne på bursdag og dugnad. Men da blir det mye fram og tilbake. 

Anonymkode: 18f46...19d

Han skaper kun enda mer aversjon mot samværet ved å hindre barnets sosiale liv. Dessuten, tiden i bil sammen er en veldig god tid for å snakke og bli kjent med hverandre. 

Anonymkode: 29259...482

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han skaper kun enda mer aversjon mot samværet ved å hindre barnets sosiale liv. Dessuten, tiden i bil sammen er en veldig god tid for å snakke og bli kjent med hverandre. 

Anonymkode: 29259...482

Absolutt, problemet er bare at han ikke får vist henne fram til venner og bekjente fra bilen🤡 Det er viktig for han å bevise at han er involvert

Anonymkode: 18f46...19d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ts her

Ja jeg skjønner han godt jeg også, men det står ikke noe i veien for at han kan finne på noe med henne utenfor samværshelg heller. Det henner seg at han er i byen her, så han kunne jo hentet henne å tatt henne med på senteret for eksempel? 
 

problemet er jo at samværet på død å liv skal gjennomføres selv om det står i veien for hennes sosiale liv. Og ja samværet kan godt gjennomføres og han kan følge henne på bursdag og dugnad. Men da blir det mye fram og tilbake. 

Anonymkode: 18f46...19d

Jeg støtter deg fullt og helt her. Joda, jeg ser også den delen med at 2 timer er langt, men da finner man løsninger.

Det jeg ikke kan forstå er at far setter sine behov foran barnets behov.

Barnet vil få et mye bedre forhold med far selv om kvalitetstiden tilbringes 2 i bil eller ved bytte av samværshelg. Det barnet vil se da er at far bryr seg og er omtenksom.

Resultatet av å tvinge igjennom et samvær på denne måten er at barnet husker far som den som hindrer barnet i å drive med aktiviteter og sosial omgang.

Da vil man bare se at barnet vil sjeldnere og sjeldnere dit etterhvert.

 

Anonymkode: 41004...b81

[AnonymBruker]

Ts, faren tim mine barn kjører to timer for å få ungene i bursdag og tilbake igjen under sitt samvær.  Dette er ikke normalt. 

Anonymkode: cfacb...c2e

[AnonymBruker]

Altså jeg kan da skjønne at når han har henne så lite så vil han ha den helgen med henne og ikke kjøre 4 t t/r to ganger , klarer ikke folk skjønne det?😳

Anonymkode: 43478...ba8

[AnonymBruker]

Jeg har vært i helt liknende situasjon, og jeg vil bare si at det er en stor byrde du legger på skuldrene til barnet ditt når du ber henne om å ringe til far selv. Så små barn kan fort føle lojalitet til foreldre, og få dårlig samvittighet for å "velge den ene bort". De kan dermed bli overtalt til ting de ikke vil, som samvær med far.

Her hylte barnet i nesten 5 år fordi det ikke ville på samvær, og jeg prøvde hver gang å få far til å forstå hvor ille det var. Når barnet endelig ble 7 år kunne han ikke lenger tvinge samvær, og nå er hun hos meg 100 %. Det jeg prøver å si er at DU må ta "kampen" og samtalene med far, og hvis du ønsker at de skal fortsette det samværet de har hatt så er det du som må megle mellom dem. Tenk på at hvis dere presser henne til noe hun ikke vil kan det ende med at barnet ikke vil ha noe med far å gjøre i det hele tatt. 

Anonymkode: f34c7...4d3

[AnonymBruker]

Bursdag er en av de viktigste sosiale arenaene for barn i den alderen. Det er slemt av ham å nekte henne. Hva gjør de på hjemme hos ham da? Leker de, eller sitter hun med nettbrett og han med telefon?

Jeg ville prøvd å si at det er ikke bare hans helg. Det er barnets helg også. Som forelder så må han stille opp for det som er viktig for henne i hennes verden. Han er ikke en ferietur, han er del av dagliglivet hennes. Hvis han ikke orker, så får hun nesten bli hos deg på helger hvor hun har mye planer.

Anonymkode: 38a23...46c

[AnonymBruker]

Kan det ha skjedd noe hun ikke klarer å formidle?

Han virker jo ikke grei i det hele tatt kanskje han bare er kjip men hun klarer ikke påpeke hva det er men at det er små ting hele tiden. 

Hør på barnet. 

Anonymkode: 77e0b...957

[Chlypa]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Barnet blir 7 år nå etter sommeren og har vanlig annenhver helg samvær med sin far. 
 

Det har vært litt krevende i flere år, med at hun ikke ville dit men har fått overtalt henne. Dette har jeg ikke fortalt far om da jeg har tenkt at det sikkert bare er sånn fordi barnet ikke ser han så ofte. For jeg vet jo at hun har det fint og trygt der. 

Etter skolestart har det blitt verre, det har gått fra «jeg vil ikke til pappa» til «jeg skal ikke til pappa». Jeg har ikke lyktes med å motivere og har da sagt at «okei du får ringe pappa å snakke med han om det» (etter mislykket motivering og overtaling selvfølgelig) 

Jeg har prøvd å spørre hvorfor hun ikke vil og hva som er galt. Men hun sier ikke så mye, bare vil ikke. Etter flere runder har jeg klart å lappe sammen at det er på grunn av at han bor langt unna og at hun da går glipp av ting og hun ikke får lekt med vennene sine. 
 

Denne helgen har hun blitt invitert i to bursdager (lørdag og søndag) til klassekammerater og dugnad på fotballbanen. Hun ville ikke til faren og det endte med at hun ringte han, og han fikk overtalt henne til å komme. Så sa hun at hun skal i bursdag på lørdag og søndag, okei sa han. Så jeg sendte info om bursdagene på melding til han. Og info om dugnad (obligatorisk dugnad for spillere..). Da fikk jeg til svar at det blir verken bursdag eller dugnad fordi det var hans helg og han ville ha henne hjemme. 

Det ble litt fram og tilbake på melding og det ender med at det blir time på familievernkontoret, for dette går ikke lengre. Jeg syns det er så synd at hun må gå glipp av ting hun vil være med på pga samvær. Og at samværet blir mer for far, at han vil ha henne og at fokuset blir mindre på det hun vil. 
 

vet ikke helt hva jeg ville fram til med dette innlegget men kanksje noen har vært i lignende situasjon? Jeg vet ikkehelt hva jeg skal gjøre jeg

Anonymkode: 18f46...19d

Ja, jeg var ett slikt barn. 
problemet mitt var to-delt. I pappahelgene gikk jeg glipp av alt sosialt. Ingen venner eller andre ting. Forsåvidt ikke nie eget rom eller leker heller. Det andre var at jeg fikk ikke gå noen plasser og helga ble uuuuuuendelig lang. 
satte meg skikkelig på bakbeina hver pappahelg med hyling og ræmjing osv. Det er slett ikke gøy å dra avsted når man føler seg verken sett,hørt eller forstått. Det er mange som tror jeg ble sjalu da søstra mi ble født - sannheten er at jeg følte kun lettelse fordi disse pappahelgene ble skrinlagt. 
 

hva man kan gjøre? Vel - det sosiale livet må ivaretaes selv i pappahelger. Så han må nesten hive inn en bursdag og en dugnad. Sannheten er nok at han ikke gidder å styre med dette. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Altså jeg kan da skjønne at når han har henne så lite så vil han ha den helgen med henne og ikke kjøre 4 t t/r to ganger , klarer ikke folk skjønne det?😳

Anonymkode: 43478...ba8

Han ser henne mens de kjører... 

Anonymkode: 29259...482

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Barnet blir 7 år nå etter sommeren og har vanlig annenhver helg samvær med sin far. 
 

Det har vært litt krevende i flere år, med at hun ikke ville dit men har fått overtalt henne. Dette har jeg ikke fortalt far om da jeg har tenkt at det sikkert bare er sånn fordi barnet ikke ser han så ofte. For jeg vet jo at hun har det fint og trygt der. 

Etter skolestart har det blitt verre, det har gått fra «jeg vil ikke til pappa» til «jeg skal ikke til pappa». Jeg har ikke lyktes med å motivere og har da sagt at «okei du får ringe pappa å snakke med han om det» (etter mislykket motivering og overtaling selvfølgelig) 

Jeg har prøvd å spørre hvorfor hun ikke vil og hva som er galt. Men hun sier ikke så mye, bare vil ikke. Etter flere runder har jeg klart å lappe sammen at det er på grunn av at han bor langt unna og at hun da går glipp av ting og hun ikke får lekt med vennene sine. 
 

Denne helgen har hun blitt invitert i to bursdager (lørdag og søndag) til klassekammerater og dugnad på fotballbanen. Hun ville ikke til faren og det endte med at hun ringte han, og han fikk overtalt henne til å komme. Så sa hun at hun skal i bursdag på lørdag og søndag, okei sa han. Så jeg sendte info om bursdagene på melding til han. Og info om dugnad (obligatorisk dugnad for spillere..). Da fikk jeg til svar at det blir verken bursdag eller dugnad fordi det var hans helg og han ville ha henne hjemme. 

Det ble litt fram og tilbake på melding og det ender med at det blir time på familievernkontoret, for dette går ikke lengre. Jeg syns det er så synd at hun må gå glipp av ting hun vil være med på pga samvær. Og at samværet blir mer for far, at han vil ha henne og at fokuset blir mindre på det hun vil. 
 

vet ikke helt hva jeg ville fram til med dette innlegget men kanksje noen har vært i lignende situasjon? Jeg vet ikkehelt hva jeg skal gjøre jeg

Anonymkode: 18f46...19d

Det blir til at hun ikke vil dra til han. Vært i en lignende situasjon, her endte det opp med 100% samvær hos meg. Han nektet henne til og med fritidsaktiviteter (som var betalt). Barnevernet ble innblandet og advokat, så fikk vi endret på samvær. 

Anonymkode: 6ab45...706

[AnonymBruker]

Vera skrev (8 timer siden):

TS sier at det er far som valgte å flytte. Hva tenker du om det? Er det fortsatt slik at alle går inn for å ta far - eller er det faktisk slik at far opptrer egoistisk i denne saken?

Det kan jo ha med jobb, bolig eller andre ting å gjøre. Han flyttet neppe to timer unna bare for å være jævlig.

Anonymkode: 3914a...eff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Det kan jo ha med jobb, bolig eller andre ting å gjøre. Han flyttet neppe to timer unna bare for å være jævlig.

Anonymkode: 3914a...eff

men om ts hadde flyttet, så hadde hun gjort det for å være jævlig? 

Anonymkode: 29259...482

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Da fikk jeg til svar at det blir verken bursdag eller dugnad fordi det var hans helg og han ville ha henne hjemme. 

Det er faktisk ikke greit. Far har ansvar for å følge opp barnets aktiviteter i hans helg.

Ikke rart at jenta ikke vil til far. Han følger ikke opp og han sørger for at hun går glipp av ting som er viktig for henne. At far har et annet behov enn barnet er noe far må jobbe med i seg selv. Jenta kan ikke ta støyten for det 

Anonymkode: 58d0a...a0d

[fru Alving]

Stakkars barn. Foreldrene bor to timer fra hverandre, hun kan jo ikke pendle så langt for å dra i bursdag det er fire timer kjøring på en dag det.

Og så skal hun ringe far og selv si at hun ikke vil dit..

Det er faktisk ikke barnet som har valgt dette her.