Krevende samvær

[AnonymBruker]

Barnet blir 7 år nå etter sommeren og har vanlig annenhver helg samvær med sin far. 
 

Det har vært litt krevende i flere år, med at hun ikke ville dit men har fått overtalt henne. Dette har jeg ikke fortalt far om da jeg har tenkt at det sikkert bare er sånn fordi barnet ikke ser han så ofte. For jeg vet jo at hun har det fint og trygt der. 

Etter skolestart har det blitt verre, det har gått fra «jeg vil ikke til pappa» til «jeg skal ikke til pappa». Jeg har ikke lyktes med å motivere og har da sagt at «okei du får ringe pappa å snakke med han om det» (etter mislykket motivering og overtaling selvfølgelig) 

Jeg har prøvd å spørre hvorfor hun ikke vil og hva som er galt. Men hun sier ikke så mye, bare vil ikke. Etter flere runder har jeg klart å lappe sammen at det er på grunn av at han bor langt unna og at hun da går glipp av ting og hun ikke får lekt med vennene sine. 
 

Denne helgen har hun blitt invitert i to bursdager (lørdag og søndag) til klassekammerater og dugnad på fotballbanen. Hun ville ikke til faren og det endte med at hun ringte han, og han fikk overtalt henne til å komme. Så sa hun at hun skal i bursdag på lørdag og søndag, okei sa han. Så jeg sendte info om bursdagene på melding til han. Og info om dugnad (obligatorisk dugnad for spillere..). Da fikk jeg til svar at det blir verken bursdag eller dugnad fordi det var hans helg og han ville ha henne hjemme. 

Det ble litt fram og tilbake på melding og det ender med at det blir time på familievernkontoret, for dette går ikke lengre. Jeg syns det er så synd at hun må gå glipp av ting hun vil være med på pga samvær. Og at samværet blir mer for far, at han vil ha henne og at fokuset blir mindre på det hun vil. 
 

vet ikke helt hva jeg ville fram til med dette innlegget men kanksje noen har vært i lignende situasjon? Jeg vet ikkehelt hva jeg skal gjøre jeg

Anonymkode: 18f46...19d

[AnonymBruker]

Kutt ut samvær for barnets beste frem til far er villig til å delta i barnets liv. 

Anonymkode: cfe1b...1ff

[AnonymBruker]

Dette kan jeg forstå er krevende. I dette tilfellet hadde det vært mest ideelt om far hadde lagt til rette for at barnet kunne få deltatt på disse aktivitetene selv om det er hans helg.

Har stått i lignende situasjoner der den andre forelderen overhodet ikke tilrettela for slikt. Da ble løsningen at barnet ble hos meg for å kunne delta på disse tingene.

Nå skal det være sagt at denne forelderen støtt og stadig ofte avlyste samværet ellers også, så h*n var ikke vanskelig å be i slike situasjoner.

Anonymkode: 41004...b81

[AnonymBruker]

Huff. Jeg forstår henne godt.

Håper fvk får han til å innse at i hans helger må han følge opp hennes hobbyer og viktige ting i sosialt liv. Han vil få mer kvalitetstid med henne om han gjør det,  enn om han nekter. Da blir hun vel bare trist og sur og tverr, og vil enda mindre dit. Hun er og så stor at hun skal høres,  men ikke bestemme, det kan kanskje fvk og hjelpe med.

Det virker som om du gjør det meste du kan, men jeg ville kanskje ikke bedt henne ta hivedtyngden av samtalene med far siden han tydeligvis er en gjøk. Det er mye å legge på et ungt barn. 

Anonymkode: 00bee...013

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kutt ut samvær for barnets beste frem til far er villig til å delta i barnets liv. 

Anonymkode: cfe1b...1ff

Det er lett for noen utenfra å si, men er oftere lettere sagt enn gjort for de som står i det.

Anonymkode: 41004...b81

[AnonymBruker]

I slike tilfeller må det vel være mulig å bytte samværshelg?

Anonymkode: bf68a...314

[AnonymBruker]

Han vil ha henne hjemme...hva er det for noe tull å si. Samværet er da ikke for han, det er for barnet. Og å love at det blir bursdager, for så å trekke det tilbake er ren ondskap og psykisk mishandling, Det gjør man bare ikke.

Skriv til han: "Bursdagene er en viktig del av barnets liv og at hennes beste er viktigere enn våres ønsker om å være mest mulig sammen. Samvær er ikke bare for å se barnet, men også å følge opp aktiviteter i barnets liv. At hun nå er meldt på bursdagene og at hvis han ikke vil ta henne dit som lovet blir hun værende hos deg denne helgen slik at du kan gjøre det". 

Anonymkode: 6e4cb...f72

[Vera]

Det er alltid den voksne som har ansvar i en voksen-barn relasjon. Alltid. 
Om barnet ikke vil være hos far - må far finne ut hvorfor. Om far feiler i å høre på barnets behov, er det fars ansvar at barnet ikke ønsker samvær - ikke barnet. Her må far rett og slett lære hva det vil si å sette barnets behov foran eget behov. 
Barnet er nå i en alder hvor hun utforsker det sosiale, og det sosiale blir prioritert over mor og far. Det er viktig at barnet får delta på fritidsaktiviteter og sosiale sammenkomster med venner - det er nå hun posisjonerer seg i det sosiale. Hun må være en de andre venner kan regne med og stole på..et barn som er mye borte fra det sosiale risikerer å ikke bli invitert med i vennegjengen til slutt. Rett og slett fordi hun ofte ikke er der. 
 

Jeg skjønner datteren din godt. Hennes far må også skjønne henne - dette handler ikke hva han har behov for, men hva datteren hans har behov for - for å trives. 
Far bør flytte nærmere barnet om han ønsker mer samvær - slik at barnet får opprettholde sosialt nettverk. 

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke stanse samværet, eller stå i veien for det. Egoisten i meg liker godt barnefri annenhver helg. Og jeg vet jo at det er bra for henne å være med han litt og familien der. Men han gjør absolutt ingenting annet med henne utenom samværshelgene. Han har aldri spurt om å ta henne med på noe eller gjøre noe utenfor «hans helg». Han ringer henne heller aldri for å bare prate. Så jeg tror det er viktig at det blir litt sånn bestemt samvær en gang i blant, bare for å opprettholde det forholdet de har. 
 

men jeg ser jo at den avtalen vi har idag ikke funker opptimalt for henne. Og det er jo hennes følelser og meninger jeg bryr meg om, ikke hans. Men jeg vet liksom ikke  hvilke tiltak jeg skal foreslå? 

Anonymkode: 18f46...19d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Denne helgen har hun blitt invitert i to bursdager (lørdag og søndag) til klassekammerater og dugnad på fotballbanen. Hun ville ikke til faren og det endte med at hun ringte han, og han fikk overtalt henne til å komme. Så sa hun at hun skal i bursdag på lørdag og søndag, okei sa han. Så jeg sendte info om bursdagene på melding til han. Og info om dugnad (obligatorisk dugnad for spillere..). Da fikk jeg til svar at det blir verken bursdag eller dugnad fordi det var hans helg og han ville ha henne hjemme. 

Det ble litt fram og tilbake på melding og det ender med at det blir time på familievernkontoret, for dette går ikke lengre. Jeg syns det er så synd at hun må gå glipp av ting hun vil være med på pga samvær. Og at samværet blir mer for far, at han vil ha henne og at fokuset blir mindre på det hun vil. 

Han er en drittsekk! Hvorfor ønsker han å ødelegge barnets sosiale liv?? Barnet vil jo bare da under samværet tenke på bursdagene dens går glipp avm og det blir ikke noe hyggelig. Tenk så gøy det er å hente barnet etter en bursdag, når barnet kommer løpende ut og forteller hva som skjedde i bursdagen. Det er bonding!

Du gjør rett i å kalle inn til fvk. Jeg hadde også latt barne slippe dette samværet. Gå i bursdagene og deltatt på dugnaden selv!

Anonymkode: 29259...482

[AnonymBruker]

Hvem av dere er det som har flyttet vekk fra den andre?

Er eet han som har flyttet, så må han nesten takke seg selv. Er det derimot du som har flyttet, er du som har skapt dette problemet

Jeg skjønner barnet veldig godt, det å gå glipp av sosiale sammenkomster i denne alderen er ikke noe gøy.

Anonymkode: 1667d...0ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvem av dere er det som har flyttet vekk fra den andre?

Er eet han som har flyttet, så må han nesten takke seg selv. Er det derimot du som har flyttet, er du som har skapt dette problemet

Jeg skjønner barnet veldig godt, det å gå glipp av sosiale sammenkomster i denne alderen er ikke noe gøy.

Anonymkode: 1667d...0ef

Helt irrelevant hvem som har flyttet. Det er som det er. Barnet har sine venner og sin fritidsaktivitet, altså sitt eget liv som det individet som det er. Det forventes at foreldre lar ikke saboterer dette. 

Anonymkode: 29259...482

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Huff. Jeg forstår henne godt.

Håper fvk får han til å innse at i hans helger må han følge opp hennes hobbyer og viktige ting i sosialt liv. Han vil få mer kvalitetstid med henne om han gjør det,  enn om han nekter. Da blir hun vel bare trist og sur og tverr, og vil enda mindre dit. Hun er og så stor at hun skal høres,  men ikke bestemme, det kan kanskje fvk og hjelpe med.

Det virker som om du gjør det meste du kan, men jeg ville kanskje ikke bedt henne ta hivedtyngden av samtalene med far siden han tydeligvis er en gjøk. Det er mye å legge på et ungt barn. 

Anonymkode: 00bee...013

Hvordan vet du at han er en gjøk? Du vet vel ingenting om hvor langt unna han bor, om han har bil, om han har flere barn å ta hensyn til? Sjekk gjerne ut litt mer, før du forhåndsdømmer. Da blir det en bedre verden  

Anonymkode: a0227...b20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Han er en drittsekk! Hvorfor ønsker han å ødelegge barnets sosiale liv?? Barnet vil jo bare da under samværet tenke på bursdagene dens går glipp avm og det blir ikke noe hyggelig. Tenk så gøy det er å hente barnet etter en bursdag, når barnet kommer løpende ut og forteller hva som skjedde i bursdagen. Det er bonding!

Du gjør rett i å kalle inn til fvk. Jeg hadde også latt barne slippe dette samværet. Gå i bursdagene og deltatt på dugnaden selv!

Anonymkode: 29259...482

Er han? Hva vet du om han? Hva vet du om hvordan hans hverdag er osv? Tenk om det f.eks. er mor som er drittsekk, fordi hun har flyttet langt fra far??

Anonymkode: a0227...b20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Helt irrelevant hvem som har flyttet. Det er som det er. Barnet har sine venner og sin fritidsaktivitet, altså sitt eget liv som det individet som det er. Det forventes at foreldre lar ikke saboterer dette. 

Anonymkode: 29259...482

Det er ikke irrelevant! Så du mener at hvis en mor tar barnet og flytter langt bort fra far, så har far seg selv å takke fordi han ikke klarer å følge opp barnet? Mener du da at far bare skal godta å miste kontakt, fordi mor har bestemt at de skal flytte langt fra far? Far får alltid skylden uansett, tydeligvis  

Anonymkode: a0227...b20

[AnonymBruker]

Det er han som har flyttet, men det er urelevant spør du meg da livet hennes, skole og omgangskrets er her. Det tar ca to timer å kjøre, så det er jo et stykke. Så jeg skjønner jo at hun heller vil være hjemme, for om det hadde blitt bursdag så er det jo sinnsykt mye kjøring på henne også. 

Anonymkode: 18f46...19d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Helt irrelevant hvem som har flyttet. Det er som det er. Barnet har sine venner og sin fritidsaktivitet, altså sitt eget liv som det individet som det er. Det forventes at foreldre lar ikke saboterer dette. 

Anonymkode: 29259...482

Helt irrelevant hvem som har flyttet.

Selvfølgelig så er det relevant. Hvis mor har flyttet fra det de bodde i sammen, blir drt automatisk vanskelig for far å ha kunne ha samvær uten at det ødleger det sosiale for barnet. 

Det forventes at foreldre lar ikke saboterer dette.  

Akkurat. Nå vet vi ikke hvem som flyttet, men er det mor. Fører det til sabotering ovenfor far.

Anonymkode: 1667d...0ef

[AnonymBruker]

Hvor langt unna hverandre bor dere? Er det praktisk mulig for far å kjøre så mye frem og tilbake?

jeg forstår i grunnen far. Om jeg kun hadde sett datteren min annenhver helg, så ville jeg hatt henne hos meg hele helgen for å ha kvalitetstid med henne. Om helgen hadde gått til at hun skulle være med klassekamerater osv, så ville VI sitte tid sammen. Denne tiden trengt for å bygge en god relasjon. De har knapp til sammen, så jeg forstår far godt i denne situasjonen. Det handler om at DE trenger tid SAMMEN, uavhengig av om barnet forstår det eller ikke. Barnet forstår ikke konsekvensene av at de ikke får denne tiden sammen

Anonymkode: ba842...9e8

[AnonymBruker]

Far har flyttet. Han har valgt bort barnet.

Anonymkode: 770e8...a71

[Sirah]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er han som har flyttet, men det er urelevant spør du meg da livet hennes, skole og omgangskrets er her. Det tar ca to timer å kjøre, så det er jo et stykke. Så jeg skjønner jo at hun heller vil være hjemme, for om det hadde blitt bursdag så er det jo sinnsykt mye kjøring på henne også. 

Anonymkode: 18f46...19d

Kan du ikke foreslå at dere bytter helg? Blir jo sykt mye kjøring for alle sammen. En annen helg er det kanskje roligere?