Arbeidsgiver/syke foreldre

[AnonymBruker]

Min pappa lå på intensiven med sepsis og det var i følge legene 8% sjanse for at han skulle klare seg, Min mor og jeg var naturligvis redde ,angstfylte og hadde behov for å være der tilstede hos ham og for hverandre til det vi trodde var det siste (Han klarte seg mot alle odds)
Jeg var åpen med arbeidsgiver og ble sykemeldt av legen min i tre uker denne perioden. Underveis fikk jeg en telefon fra arbeidsgiver som stilte spørsmålstegn rundt om jeg  også var syk og hvis ikke så var det derfor ikke var grunnlag for sykemelding i mitt tilfelle .

Er det virkelig vanlig praksis for arbeidsgiver å tre frem sånn?

 

Anonymkode: 08a42...d72

[AnonymBruker]

Veldig dumt å oppgi grunnlaget for sykemelding når du ikke trenger å gjøre det, det er kun egen sykdom som er gyldig grunn for sykemelding, og arbeidsgiver kan bestride den med informasjonen du frivillig har gitt fra deg. 

Anonymkode: eb76a...7c7

[AnonymBruker]

Du var jo ikke syk, din far var syk. Skal alle pårørende ha flere uker sykemelding bryter i alle fall sykelønnsordningen sammen. Helt legitimt av arbeidsgiver p stille spørsmål med dette. 

Anonymkode: c91ff...3ac

[AnonymBruker]

Sjekk om du har rett på velferdspermisjon

Anonymkode: c2f09...005

[AnonymBruker]

Her burde du ha gjort noe annet. Helt enig med arbeidsgiver. Det er ikke grunnlag for sykmelding. Svært trist at din far var syk, men det må være grenser for hva fellesskapet skal dekke. Noe må man faktisk ta på egen kappe. Du får ta ut ferie elle velferdspermisjon. 

Anonymkode: 2f75e...52f

[AnonymBruker]

Dette er et stort problem hos oss.  Forrige mnd. var en sykemeldt fordi mannen var syk, en fordi mammaen var syk, en fordi hun ikke fikk pleiepenger for sin datter osv osv. Er du ikke syk så er du ikke det. Som regel kan man bruke noe velferdspermisjon, men ikke over lang tid. Veldig lett «å sykemelde seg» nå for tiden 😕 

Anonymkode: b63ac...9f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette er et stort problem hos oss.  Forrige mnd. var en sykemeldt fordi mannen var syk, en fordi mammaen var syk, en fordi hun ikke fikk pleiepenger for sin datter osv osv. Er du ikke syk så er du ikke det. Som regel kan man bruke noe velferdspermisjon, men ikke over lang tid. Veldig lett «å sykemelde seg» nå for tiden 😕 

Anonymkode: b63ac...9f8

Men det er vel også litt på fastlegene som skriver sykemeldingene? Selvsagt har man et ansvar selv, men legene bør vel egentlig ikke skrive ut når det ikke gjelder egen sykdom? Men de kan jo skrive ut hvis sykdommen hos mannen preger kona så mye psykisk og dermed er det jo da sykdom hos den ansatte, som konsekvens av sykdom hos øvrig familie?

Anonymkode: 5e188...6b0

[AnonymBruker]

Det er helt riktig at NAV kun godtar egen sykdom som grunnlag for sykemelding, men jeg har selv vært med på et avdelingsmøte på arbeidsplassen (så langt tilbake som 1999) der avdelingsleder konkluderte med at en ansatt med syk far som lå for døden, måtte sykemelde seg, og ingen så ut til å stusse på det. Det hører med til historien at den ansatte arbeidet i et annet land enn faren bodde i.

Selv fikk jeg velferdspermisjon da faren min svevde mellom liv og død på en annen kant av landet, men det var en annen arbeidsgiver med andre ordninger, og dessuten var det ikke snakk om like lenge. 

En kollega hos en tredje arbeidsgiver fikk beskjed av sjefen om å sykemelde seg da velferdspermisjonsdagene var brukt opp ifbm. morens dødsleie og begravelse, men vedkommende var også synlig preget og ute av stand til å arbeide.

Anonymkode: 602fe...fbe

[Me0987]

Arbeidsgiver har jo rett, du var ikke syk, og burde ikke blitt sykmeldt av legen din.  Veldferdspermisjon er ment for slike situasjoner, eventuelt aspasering, ferie og lignende. Du burde gått i dialog med arbeidsgiver og blitt enige om en løsning i denne situasjonen.

[AnonymBruker]

Dette spørsmålet er ikke svart-hvitt.

Det stemmer at man kun kan sykmeldes for egen sykdom, men dersom alvorlig sykdom i nær familie gjør en selv syk/ute av stand til å jobbe, så kan det være riktig med sykmelding. 

Husk at det ikke kun er fysisk sykdom begrepet «syk» dekker. Folk har både en kropp og en psyke.

Anonymkode: 2fc2a...218

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Dette er et stort problem hos oss.  Forrige mnd. var en sykemeldt fordi mannen var syk, en fordi mammaen var syk, en fordi hun ikke fikk pleiepenger for sin datter osv osv. Er du ikke syk så er du ikke det. Som regel kan man bruke noe velferdspermisjon, men ikke over lang tid. Veldig lett «å sykemelde seg» nå for tiden 😕 

Anonymkode: b63ac...9f8

 

Ærlig talt,man blir ikke sykemeldt med mindre legen mener det er grunnlag for det.

Vi mennesker er bygget  ulikt og sitter med ulik bagasje og genetikk. Dette er vanskelig for mange å forstå.
Psykologisk sykdom stiller seg likt som fysisk sykdom og er like mye sykmeldingsgrunnlag. En akutt traume grunnet sykdom hos familiemedlemmer kan slå deg ut helt likt som om det skulle gjelde deg selv. 

 I mitt tilfelle kollapset nervesystemet og jeg var ute av stand til å fungere normalt derfor ble jeg sykemeldt og brukte ikke velferdspermisjon. Uansett ville jeg vært fraværende på jobb. 

Jeg befant meg i en unntakstilstand og i full beredskap. Jeg sov ikke, spiste ikke og ble satt på sterke medisiner for å fungere . Samtidig forsøkte jeg å ivareta min mamma og pappa.
Telefonen fra arbeidsgiver var dråpen for kollaps og satte meg ut enda lenger….

Mener du at du vet tilstrekkelig nok om dine kolleger til å være i posisjon til å dømme dem for de valgene legen tar for og med dem?

 Det er absolutt ikke uvanlig at mennesker reagerer med en psykisk kollaps når noen man elsker er veldig syke eller ligger for døden. De trenger og vil være der for dem og vil definitivt gå på en smell ved en senere anledning  om de ikke får muligheten til det.
At andre igjen trenger et avbrekk og pusterom fra sykdom og er stabile nok til å møte på jobb er også helt greit.

En lege eller spesialist er den eneste som er i posisjon til å vurdere dette. IKKE en arbeidsgiver eller en kollega!

Man reagerer ulikt og man vet ikke hvordan før man står oppe i en vanskelig situasjon der man blir nødt til å sjonglere jobb, krise og privatliv.
Det er trist å se hvor uvitende og kalde noen mennesker og arbeidsgivere er. At så mange ikke er i stand til å tenke et steg videre å sette seg inn i situasjonen selv. 
Ja, som du sier kan det bli et problem på en arbeidsplass der og da men ringvirkningene blir så mye verre om standarden blir mistenkeliggjøring og evt baksnakking av kolleger. 

Som sagt så vet man aldri når man selv står i en krise og da er det godt å vite at man ikke skal ha dårlig samvittighet for å være borte fra jobb og at man møter forståelse og  empati fra arbeidsgiver fremfor fordømmelse og mistenkeliggjøring .
Det blir så mye lettere å komme tilbake raskere da.
Så døm aldri andre kolleger.
Du vet ikke alt de står og har stått i.

Aksepterer at det er slik situasjonen er nå og vær takknemlig for at du per dags dato ikke er i deres sko!

 

Anonymkode: 08a42...d72

[Summeer]

Det er et helt legitimt spørmål fra arbeidsgiver. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Du var jo ikke syk, din far var syk. Skal alle pårørende ha flere uker sykemelding bryter i alle fall sykelønnsordningen sammen. Helt legitimt av arbeidsgiver p stille spørsmål med dette. 

Anonymkode: c91ff...3ac

Jeg ble syk. Så syk at jeg ble satt på så sterke medisiner at jeg ikke var kompatibel til den jobben jeg har ,som er med barn. En akutt  psykisk kollaps jeg aldri kunne forutsett.
Hvorfor ellers skulle jeg få sykemelding? Årsaken til kollapsen er faktisk irrelevant.

Det er utallige grunner til at mennesker blir så syke at de må sykemeldes og det er kun leger og spesialister som er profesjonelle på dette området.
Når man velger å være totalt åpen og ærlig med arbeidsgiver i startfasen men allikevel får dette «innlærte standardspørsmålet» fra styrer så svekkes min tro på god ledelse. 

Anonymkode: 08a42...d72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.4.2026 den 19.40):

Ærlig talt,man blir ikke sykemeldt med mindre legen mener det er grunnlag for det.

Vi mennesker er bygget  ulikt og sitter med ulik bagasje og genetikk. Dette er vanskelig for mange å forstå.
Psykologisk sykdom stiller seg likt som fysisk sykdom og er like mye sykmeldingsgrunnlag. En akutt traume grunnet sykdom hos familiemedlemmer kan slå deg ut helt likt som om det skulle gjelde deg selv. 

 I mitt tilfelle kollapset nervesystemet og jeg var ute av stand til å fungere normalt derfor ble jeg sykemeldt og brukte ikke velferdspermisjon. Uansett ville jeg vært fraværende på jobb. 

Jeg befant meg i en unntakstilstand og i full beredskap. Jeg sov ikke, spiste ikke og ble satt på sterke medisiner for å fungere . Samtidig forsøkte jeg å ivareta min mamma og pappa.
Telefonen fra arbeidsgiver var dråpen for kollaps og satte meg ut enda lenger….

Mener du at du vet tilstrekkelig nok om dine kolleger til å være i posisjon til å dømme dem for de valgene legen tar for og med dem?

 Det er absolutt ikke uvanlig at mennesker reagerer med en psykisk kollaps når noen man elsker er veldig syke eller ligger for døden. De trenger og vil være der for dem og vil definitivt gå på en smell ved en senere anledning  om de ikke får muligheten til det.
At andre igjen trenger et avbrekk og pusterom fra sykdom og er stabile nok til å møte på jobb er også helt greit.

En lege eller spesialist er den eneste som er i posisjon til å vurdere dette. IKKE en arbeidsgiver eller en kollega!

Man reagerer ulikt og man vet ikke hvordan før man står oppe i en vanskelig situasjon der man blir nødt til å sjonglere jobb, krise og privatliv.
Det er trist å se hvor uvitende og kalde noen mennesker og arbeidsgivere er. At så mange ikke er i stand til å tenke et steg videre å sette seg inn i situasjonen selv. 
Ja, som du sier kan det bli et problem på en arbeidsplass der og da men ringvirkningene blir så mye verre om standarden blir mistenkeliggjøring og evt baksnakking av kolleger. 

Som sagt så vet man aldri når man selv står i en krise og da er det godt å vite at man ikke skal ha dårlig samvittighet for å være borte fra jobb og at man møter forståelse og  empati fra arbeidsgiver fremfor fordømmelse og mistenkeliggjøring .
Det blir så mye lettere å komme tilbake raskere da.
Så døm aldri andre kolleger.
Du vet ikke alt de står og har stått i.

Aksepterer at det er slik situasjonen er nå og vær takknemlig for at du per dags dato ikke er i deres sko!

 

Anonymkode: 08a42...d72

Selvsagt kan man bli syk selv også. Men folk er overraskende åpne om sine grunner for sykemelding. Konflikter på arbeidsplassen, frykt for belastning pga krevende prosesser som kommer, økonomi, fri for å være ledsager for nære, syke foreldre de vil være hjemme med osv. osv. Vi er jo sjakk-matt. Legen sykemelder og man KAN jo bli syke selv av alt og man kan alltids argumentere med at belastninger påvirker egen helse, enten den gjør det eller ikke. Men man kan jo i det minste late som om man er sykemeldt pga egen helse da tenker jeg….må si at jeg opplever at terskelen for sykemelding er senket i løpet av mine 20 år i arbeidslivet og også åpenheten folk har om at de bruker sykemelding for alle mulige greier…mulig det bare er hos oss da 🤷‍♀️

Anonymkode: b63ac...9f8

[AnonymBruker]

Manglende smertelindring fra helsevesenet traumatiserte meg til de grader, min mor hylte av smerte ofte og jeg prøvde febrilsk å sjonglere arbeid, oppfølging og telefoner på vei til jobb, i jobb tid ( pause ) og selvfølgelig hver dag etter jobb.

Jeg stod i alt alene, og det var ett levende mareritt, jeg er traumatisert for livet og jeg angrer veldig på at jeg ikke sykemeldte meg.

Det burde ikke være lov og utsette mennesker for slike påkjenninger, og så attpå til favorisere arbeidsgiver (!) de har selv tatt på seg ansvaret, det er en del av jobben deres og de visste hva de gikk til.

Enkelte sykdomsforløp er svært svært krevende, ondskapsfulle og smertetyngende, ha litt empati.

 

Anonymkode: 31b11...670

[AnonymBruker]

Har fått sykemelding ved alvorlig sykdom og død i nær familie. Grunnen var psykiske påkjenninger som gjorde at jeg ikke fungerte på jobb. 

Anonymkode: 02fff...143

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.4.2026 den 20.55):

Min pappa lå på intensiven med sepsis og det var i følge legene 8% sjanse for at han skulle klare seg, Min mor og jeg var naturligvis redde ,angstfylte og hadde behov for å være der tilstede hos ham og for hverandre til det vi trodde var det siste (Han klarte seg mot alle odds)
Jeg var åpen med arbeidsgiver og ble sykemeldt av legen min i tre uker denne perioden. Underveis fikk jeg en telefon fra arbeidsgiver som stilte spørsmålstegn rundt om jeg  også var syk og hvis ikke så var det derfor ikke var grunnlag for sykemelding i mitt tilfelle .

Er det virkelig vanlig praksis for arbeidsgiver å tre frem sånn?

 

Anonymkode: 08a42...d72

For å starte med det siste: ja.

Arbeidsgiver gjør sånn sett jobben sin fordi sykmelding handler om at velferdsstaten betaler for at du skal være syk uten å tape penger. Etter 16 dager er det staten som betaler, ikke arbeidsgiver (arbeidsgiversgiver betaler vel kanskje en mindre andel men ikke all sykepengene du får utbetalt)

Så ut ifra informasjonen du har oppgitt er det ikke feil av arbeidsgiver. 
 

Du har ikke opplysningsplikt til arbeidsgiver om hvorfor du er syk. Men du har plikt å opplyse om rest funksjon. Det betyr at hvis det er arbeidsoppgaver du er i stand til å utføre så utføre du disse.

Som flere nevner i tråden så kan alvorlige livshendelser gi psykiske problemer, det kan føre til sykdom som ikke gjør det arbeidsfør. Da kan det være opp til deg om du vil snakke med arbeidsgiver om det og forklare at dette hindret deg fra å være i stand til å komme på jobb og utføre arbeidsoppgavene dine. 

Anonymkode: 7619d...5fa

[AnonymBruker]

Legen vurderer kun om du er syk. Arbeidsgiver, og NAV, skal vurdere om du har rett på sykepenger. Det er ikke alle grunner til sykemelding som gir rett på sykepenger. Om arbeidsgiver og/eller NAV bestrider ditt grunnlag så kan det være at du ikke vil få sykepenger for perioden. 

Anonymkode: ed8e4...ded

[AnonymBruker]

Min mor døde nettopp,. Vi fikk beskjed et par uker før om at hun kom til å dø.

Vi var 3 nærmeste pårørende. Mitt søsken, min voksne sønn og meg. Vi delte opp dagene, slik at en av oss alltid var der, fra 9 om morgenen til 22 om kvelden. Det ble ikke nødvendig med nattevåk, siden vi bor 10 min unna, og kunne komme raskt. Mitt søsken og mitt voksne barn hadde mulighet til å jobbe litt fra rommet på sykehjemmet. Det var bra nok for arbeidsgivere. Jeg tok ettermiddag/kveld. Da hun døde, var vi alle der. Ingen av oss trengte sykemelding.

Jeg skjønner at ikke alle kan gjøre det sånn. Noen bor for langt unna, eller er alene som pårørende.

Mitt søsken og jeg tok en uke ferie/avspasering etter dødsfallet. Mye å gjøre med begravelse, pluss at man gjerne er veldig sliten fysisk og psykisk etter langvarig sykdom hos en man er glad i. Etter det, var det godt å komme i gang med et normalt liv igjen. Vi hadde tatt oss av/hatt ansvar for min mor i flere år hjemme hos henne, så for oss ble livet mye roligere etter dødsfallet. Bortsett fra at vi måtte tømme og selge huset hennes osv. Tok oss god tid med det.

Anonymkode: 9c2c6...8b7

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler alle å sette av midler til ubetalt velferdspermisjon for sånne tilfeller. 
 

Jeg måtte bruke det en gang, og er sjeleglad for at jeg kunne være med faren min på slutten selv om jeg i teorien var frisk nok til å være på jobb. Noen ganger skal man velge familien selv om man ikke er syk.

Anonymkode: df829...2e3